Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg og kjæresten min er på jakt etter en familiehund. Vi har vært innom mange raser, men klarer ikke helt å bestemme oss, derfor trenger vi litt hjelp til valg av rase :) Vi er også redde for å velge en rase som for eksempel er for mye for oss. Ønsker at både hund og eiere skal bli fornøyde og trives :) Dette er jo et utrolig stort ansvar og livslang investering :wub:

Vi bor i et stort rekkehus med en middelsstor hage, 10 minutter utenfor byen. Gode turområder og skog like utenfor døren.

Kriteriene våre er :

- God familiehund, vi kommer til å få barn innen 5 år og har nettopp fått en liten nevø. Tenker at den ikke må være for voldsom og ha en fin av-knapp inne. Vet at dette kan til en viss grad trenes.

- Kan kreve middels til mye mosjon, Tenker at den skal få 3 hovedturer på fra 20 min til 1,5 timer. Mindre tisseturer kommer i tillegg og lengre turer i helgene.

- Kan læres opp til å være alene hjemme i hverdagen.

- Jeg har vokst opp med en Bichon frise hjemme og mine besteforeldre hadde vorstehhund. Kjæresten har ingen erfaring. Tenker at vi kanskje bør ha en "nybegynner-hund" eller en førerorientert (sikkert feil ord :P )hund.

- Ønsker å drive med noe sammen med hunden som hobby. Har sett litt på agility, lydighet og freestyle.

- Først og fremst kommer hunden til å være en del av familien og være med på det som skjer.

- Bør helst være en relativt frisk rase og ikke være kjent for aggresjon og lignende, men vet at dette kan variere.

- Som skrevet litt lenger opp ønsker vi at den skal være føreorientert hund og ikke en selvstendig og veldig sta hund.

- Størrelse har egentlig ikke noe å si, men jeg føler meg mest trygg med mindre/middelsstore hunder. Føler ofte større hunder er vanskelig å holde styr på, men tror det blir annerledes hvis vi har en valp og oppdrar den og så vokser den seg stor. Tror da vil overgang bli bedre enn "her har du en stor hund" :P

Det var det jeg kom på nå :) Takk for all hjelp :)

Skrevet

Min første tanke er collie. Jeg har ikke så mye erfaring med den selv, men de har en del til felles med min rase, Shetland Sheepdog - som for så vidt også kunne passet kriteriene dine.

Når det kommer til collie er det flere her inne som kan svare deg bedre på ting du lurer på enn jeg kan, @ f.eks :ahappy:

Angående sheltien så passer den egentlig alle kriteriene dine. Den er en liten til middels hund, hvor tispene ligger rundt 35 cm og hannene rundt 37. Jeg er veldig komfortabel med den størrelsen da den ikke er så liten at man får inntrykk av at beina knekker bare man ser på den, samtidig som at den er liten nok til å enkelt kunne tas med overalt.
Sheltien er alltid godt representert i agilityringen, fordi den er liten, lett, rask og veldig førerorientert. Fordi den generelt er så førerorientert blir den oppfattet som lettlært og lydighet og freestyle er også noe en sheltie hadde hatt gode forutsetninger for å gjøre det bra i. Det er ikke sjelden jeg ser den blir anbefalt som førstegangshund, det var faktisk det som var min første hund også. Jeg kunne ikke valgt bedre, og jeg venter faktisk på å hente hjem en sheltievalp akkurat nå, den flytter hit rundt juletider :ahappy:

Det du beskriver i forhold til hva hunden vil få av mosjon høres perfekt ut for en sheltie. Min fikk noe lignende, hadde jeg en stor prøve og turen ble kuttet ned på eller til og med droppet på dager hvor jeg var syk, merket jeg ikke det på henne. Hun var alltid en kjemperolig hund inne som man ikke merket så mye til med mindre hun ville på fanget å få kos eller diltet etter deg for å ikke miste deg. Det er en ting du bør være obs på. Liker du ikke sånn dilting etter så kan det bli en utfordring å ha sheltie. Som tidligere gjeterhund har de fortsatt den egenskapen i seg i større eller mindre grad at de vil holde "flokken" samlet eller i syne. Min var ikke slitsom sånn i det hele tatt syns jeg, hun var bare sånn at hun gjerne ville bli med dersom jeg gikk fra stuen til soverommet - med mindre hun lå for godt til å flytte på seg ;) Uansett - samtidig som hun fint tålte rolige dager, var hun også full av fart og morro ute, hvis hun fikk lov til å være løs og/eller leke med andre hunder. Hun klarte også lange turer uten problem, der kan jeg ta fjellturer på Hardangervidda som eksempel. Ei uke med dagslange turer, og hun møtte sjeldent løftes eller hjelpes over noenting.

Det er jo en del andre raser som typisk blir anbefalt når man er ute etter en "familiehund", gjerne golden retriever osv.. Sannheten er vel det at de aller, aller fleste raser er gode familiehunder - eller kan være det. Det spørs bare på hvilken familie det er snakk om ;) Det viktigste er at hunden er glad i barn, eller i det minste ikke har noe i mot dem. Hovedvekten av både collie og sheltier jeg vet om er sosiale og glade hunder, men som med hvilken som helst rase må du være nøye i valg av oppdretter og kombinasjon du velger. Jeg har møtt sheltier som ikke liker mennesker (jeg har eid en), og jeg har møtt sheltier som eeeelsker mennesker. Jeg vet også om de som er så sosiale og har et så godt gemytt at de blir brukt som terapihund - akkurat sånn jeg har langsiktige planer om å få til med min kommende valp, i tillegg til å prøve oss på både agility, lydighet og enda litt til :)

Sheltien er en ganske frisk rase, men du må likevel passe på at avlsdyr har blitt øyelyst og helst HD-røngtet. Sistnevnte er ikke påkrevd men det bør det være.. Heldigvis er det mange oppdrettere som etterhvert mener det samme, så det bør være fint mulig å finne noen som røngter dyrene sine og samtidig har et mål med avlen sin som du kan kjenne deg igjen i.

Sheltien kan fint være alene hjemme i en vanlig arbeidsdag (som de fleste/alle raser kan med trening), men setter som alle andre hunder stor pris på å få litt større boltringsplass enn et bur :) Da er det ikke noe problem, såfremt man har fokusert på å venne den til å være alene gradvis.

Oops, noen putta visst på en femmer... Altså, jeg kunne snakket om sheltien i evigheter, men det er kanskje bedre om du gjør deg opp en mening om den i det hele tatt kan være aktuell for deg, så kan du heller spørre om det er andre ting du lurer på :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenkte også på finsk lapphund.

Passet en for et år siden og han var så trivelig og god at ungen babler om han enda.

Middels til lavt aktivitetsnivå og veldig rolig inne.

Men han likte veldig godt å oppholde seg ute i hagen, og var ikke overvettes opptatt av flokken.

Litt behagelig, men noen synes kanskje det er Kjipt med ei bikkje som helst vil ligge ute .

De er jo individer, men jeg fikk inntrykk av at han var rasetypisk.

  • Like 1
Skrevet

Min første tanke er collie. Jeg har ikke så mye erfaring med den selv, men de har en del til felles med min rase, Shetland Sheepdog - som for så vidt også kunne passet kriteriene dine.

Når det kommer til collie er det flere her inne som kan svare deg bedre på ting du lurer på enn jeg kan, @ f.eks :ahappy:

Angående sheltien så passer den egentlig alle kriteriene dine. Den er en liten til middels hund, hvor tispene ligger rundt 35 cm og hannene rundt 37. Jeg er veldig komfortabel med den størrelsen da den ikke er så liten at man får inntrykk av at beina knekker bare man ser på den, samtidig som at den er liten nok til å enkelt kunne tas med overalt.

Sheltien er alltid godt representert i agilityringen, fordi den er liten, lett, rask og veldig førerorientert. Fordi den generelt er så førerorientert blir den oppfattet som lettlært og lydighet og freestyle er også noe en sheltie hadde hatt gode forutsetninger for å gjøre det bra i. Det er ikke sjelden jeg ser den blir anbefalt som førstegangshund, det var faktisk det som var min første hund også. Jeg kunne ikke valgt bedre, og jeg venter faktisk på å hente hjem en sheltievalp akkurat nå, den flytter hit rundt juletider :ahappy:

Det du beskriver i forhold til hva hunden vil få av mosjon høres perfekt ut for en sheltie. Min fikk noe lignende, hadde jeg en stor prøve og turen ble kuttet ned på eller til og med droppet på dager hvor jeg var syk, merket jeg ikke det på henne. Hun var alltid en kjemperolig hund inne som man ikke merket så mye til med mindre hun ville på fanget å få kos eller diltet etter deg for å ikke miste deg. Det er en ting du bør være obs på. Liker du ikke sånn dilting etter så kan det bli en utfordring å ha sheltie. Som tidligere gjeterhund har de fortsatt den egenskapen i seg i større eller mindre grad at de vil holde "flokken" samlet eller i syne. Min var ikke slitsom sånn i det hele tatt syns jeg, hun var bare sånn at hun gjerne ville bli med dersom jeg gikk fra stuen til soverommet - med mindre hun lå for godt til å flytte på seg ;) Uansett - samtidig som hun fint tålte rolige dager, var hun også full av fart og morro ute, hvis hun fikk lov til å være løs og/eller leke med andre hunder. Hun klarte også lange turer uten problem, der kan jeg ta fjellturer på Hardangervidda som eksempel. Ei uke med dagslange turer, og hun møtte sjeldent løftes eller hjelpes over noenting.

Det er jo en del andre raser som typisk blir anbefalt når man er ute etter en "familiehund", gjerne golden retriever osv.. Sannheten er vel det at de aller, aller fleste raser er gode familiehunder - eller kan være det. Det spørs bare på hvilken familie det er snakk om ;) Det viktigste er at hunden er glad i barn, eller i det minste ikke har noe i mot dem. Hovedvekten av både collie og sheltier jeg vet om er sosiale og glade hunder, men som med hvilken som helst rase må du være nøye i valg av oppdretter og kombinasjon du velger. Jeg har møtt sheltier som ikke liker mennesker (jeg har eid en), og jeg har møtt sheltier som eeeelsker mennesker. Jeg vet også om de som er så sosiale og har et så godt gemytt at de blir brukt som terapihund - akkurat sånn jeg har langsiktige planer om å få til med min kommende valp, i tillegg til å prøve oss på både agility, lydighet og enda litt til :)

Sheltien er en ganske frisk rase, men du må likevel passe på at avlsdyr har blitt øyelyst og helst HD-røngtet. Sistnevnte er ikke påkrevd men det bør det være.. Heldigvis er det mange oppdrettere som etterhvert mener det samme, så det bør være fint mulig å finne noen som røngter dyrene sine og samtidig har et mål med avlen sin som du kan kjenne deg igjen i.

Sheltien kan fint være alene hjemme i en vanlig arbeidsdag (som de fleste/alle raser kan med trening), men setter som alle andre hunder stor pris på å få litt større boltringsplass enn et bur :) Da er det ikke noe problem, såfremt man har fokusert på å venne den til å være alene gradvis.

Oops, noen putta visst på en femmer... Altså, jeg kunne snakket om sheltien i evigheter, men det er kanskje bedre om du gjør deg opp en mening om den i det hele tatt kan være aktuell for deg, så kan du heller spørre om det er andre ting du lurer på :)

Tusen takk for et utrolig utfyllende svar :) Sheltien er fantastisk! En venninne har en flott sheltiegutt og han har et utrolig godt gemytt! Blir forelsket hver gang jeg ser han :wub:

Tror kjæresten min liker Collien litt bedre pga størrelse, men begge er utrolig fine hunder. Kan se for meg begge vil passe fint inn hos oss og vår familie :lol: Må si jeg har en liten forkjærlighet for collien gjennom alle Lassie filmene jeg så når jeg var liten :wub:

Har også sett litt på Golden retriever som du nevner, men har lest at det er så mye variasjon i helsen dens. Er redd for å ende opp med en senere syk voksen hund!

Skrevet

Jeg tenker også puddel, den tror jeg hadde passet perfekt til det du beskriver :)

Ja, de er nydelige! Vi har vært hos en oppdretter og besøkt noen storpuddler. De var supre og hadde morsomme personligheter! :P Liker de utrolig godt, det eneste er pelsstellet. Jeg synes pelsstell er bare kos og har ingen problemer med å gjøre litt pelsstell hver dag. Virket som det var utrolig mye mer på puddelen. men kan være det jeg husker om pelsstell gjaldt utstillings-pelsen og ikke hverdags-familie pelsen? :ahappy:

Skrevet

Pelsstell? Bjeffing?

Dansk/svensk gårdshund og finsk lapphund kan kanskje være alternativer?

Takk for svar :ahappy: Synes pelsstell er bare kos! kan godt gjøre litt pelsstell hverdag, ser på det som en hyggelig "kosestund" :) Men det kan selvfølgelig bli for mye også, tenker jo at det ikke burde være et problem hvis det ikke blir gjort på en dag eller to :ahappy:

Når det kommer til bjeffing har jeg ikke tenkt så mye, men at det er normalt med bjeffing. Min Bichon frise var veldig bjeffete for alt mulig så det er noe jeg kommer til å jobbe med ganske tidlig hvis det blir tilfelle. Men burde kanskje ikke se på raser som egentlig er avlet frem til å bjeffe! Finsk lapphund er vel avlet frem til det? Leste det et sted hvis jeg ikke husker feil :) Bortsett fra bjeffing så er finsk lapphund virkelig en fin rase, tror den hadde passet oss fint :) Har faktisk hatt den i hodet siden jeg leste en hunderasebok da jeg var 15 :ahappy:

Dansk/svensk gårdshund tror jeg også ville passet oss kjempe bra! Det eneste er at jeg ikke er så glad i utseende på hunden. Selv om det ikke burde ha noe så si! :icon_redface:

Skrevet

Jeg tenkte også på finsk lapphund.

Passet en for et år siden og han var så trivelig og god at ungen babler om han enda.

Middels til lavt aktivitetsnivå og veldig rolig inne.

Men han likte veldig godt å oppholde seg ute i hagen, og var ikke overvettes opptatt av flokken.

Litt behagelig, men noen synes kanskje det er Kjipt med ei bikkje som helst vil ligge ute .

De er jo individer, men jeg fikk inntrykk av at han var rasetypisk.

Ok, takk for svar :) Ja, tror vi hadde syntes det hadde vært kjedelig hvis hunden liker seg best ute i hagen. Vi ønsker jo at hunden skal være en del av familien, være der det skjer og være med på det vi gjør :ahappy:

Skrevet

Får ikke quotet, men pelsstell er jo pelsstell på en måte, man slipper ikke unna pelsstell selv om man ikke skal stille ut dyret. Noe blir det åkkesom. Altså barbere snute og labber og nappe ører osv er jo likt uansett om du skal stille dyret eller ikke. Og bade og føne må du jo også gjøre uansett (ikke at du ikke vet dette - du har jo hatt bichon), men forskjellen er jo lengden på pelsen, frisyren du velger å ha og hvor ofte du skal bade og føne, hvor grundig du skal være med føningen osv osv.

Jeg har hatt fra a-å, alt fra "badefrisyre" til fullpelset utstillingsfrisyre og jeg synes forskjellen var størst mht føning jeg. Er vel ikke så fryktelig begeistret for å føne i to timer for at pelsen skal bli 100% flokefri.

Takk for svar :) Ja, det sant som du sier. Vi holdt vår Bichon Frise i en kort klipp og pelsstellet som kom med det synes jeg var overkommelig :ahappy:

Skrevet

Jeg tenkte litt på spanieler eller retrievere av noe slag jeg? I og med at du synes pelsstellet på en kortklipt bichon var overkommelig, så er jo ikke spanielpels så ille ;)
Tenkte først og fremst på den amerikanske cockeren(som jeg sjelden anbefaler til noen). Når den er kortklipt så er pelsstellet på linje med bichonen. Amerikaneren er en god familiehund som blir veldig glad i flokken sin, og jo større flokken er, jo bedre er det :) Det er en del liv i den ute, men inne har den en god av-knapp. Min ligger og sover hele dagen, og tar livet med helt ro. De fleste hundesporter kan fint passe en amerikaner da de aller helst bare vil være med på det som skjer. Rasen er relativt frisk, litt problemer med tette tårekanaler, men det er ikke noe som påvirker dagliglivet. HD er veldig lite utbredt, og amerikaneren er den eneste av spanielene som ikke krever kjent HD-status. De kan være litt sta, men jobber veldig villig for godteri og belønning. Finner man riktig måte å belønne på så er hunden veldig samarbeidsvillig!

De er heller ikke så veldig store. Gjennomsnittshøyden er 38 cm og de veier rundt 10-11 kg.

Om dere vil ha noe som er litt større så kan springere være noe å ta en titt på, både den engelske og welshen. Evt også engelsk cocker, men da må du være obs på gemyttet på foreldrene. Av retrieverne kan du ta en titt på golden :) Finner man en oppdretter som avler på friske dyr, uten kjente sykdommer så har man kommet langt på vei til å få en frisk hund.

  • Like 1
Skrevet

Synes det høres ut som dere har tenkt godt gjennom hva dere vil ha - og ikke minst, dere har ikke urealistiske forventninger, men vet at en hund er en hund. De synes, høres og merkes. Det liker jeg at dere er bevisst! Det er endel som skriver inn her som høres ut som de egentlig ønsker seg en slags hamstersak som kan tas frem når det passer.

Jeg har sheltie selv, og den passer jo absolutt inn i kriteriene deres. Det eneste er at det er endel "veike" sheltier der ute, og det er viktig å være nøye med oppdrettere og møte foreldredyrene. Det er lettere å dempe en hund som naturlig er sosial og trygg og heller litt overglad i mennesker, enn en som må "heies frem", hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg synes kanskje mange sheltier er litt lite robuste, selv om jeg har møtt en overvekt av de som ikke er det, og som er trygge gode familiehunder. Det er bare viktig å få riktig individ!

Ellers kan både langhåret og korthåret collie passe dere tror jeg. Det samme med finsk lapphund, det er ikke noe mer bjeffing i de enn det er i f.eks. sheltie - og bjeffing ER i aller høyeste grad trenbart. Hvis dere er ok med en hund som varsler når det kommer noen på døren, men ikke noe mer, så er absolutt både sheltie og finsk lapphund mulige raser for dere.

Men det er mange raser som kan passe deres beskrivelse! Hva med Springer Spaniel? Labrador (men, vær klar over at mange kan være en håndfull i valpe- og unghundtiden)? Puddel er også suverent fine hunder!

  • Like 2
Skrevet

Finner man en hund som man digger og alt annet stemmer så er det jo ikke så innmari nøye med røyting/lukt. :ahappy:

(...hører jeg de sier... :icon_redface::x:lol:)

Elsker man dem høyt nok, så synes man til og med det bare er sjarmerende når bikkja kommer og gir våte kyss med et skjegg som lukter kvalmt av litt ymse saker og ting... :aww:.

  • Like 2
Skrevet

To av fordelene med puddelen er at den ikke lukter høgg (når den blir stelt sånn noenlunde jevnlig) og den røyter ikke. Vet ikke hvordan det er med spaniel, labrador, cocker osv mht til dette (bortsett fra at de røyter da), men det er jo bare en liten bit av hele pakka. Finner man en hund som man digger og alt annet stemmer så er det jo ikke så innmari nøye med røyting/lukt. :ahappy:

(...hører jeg de sier... :icon_redface::x:lol:)

Labradoren lukter ihvertfall mer våt hund enn spanielene ;) tror ganske mange hunder med kort pels lukter mer enn de med litt lengre. Vet ikke hvorfor, men de korthårshundene vi har hatt i hus lukter høgg i forhold til de med lang pels :P
Skrevet

Puddel var det første jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt :)

Det er flere av selskapshundene som kan passe inn hos dere. Retrieverne også gjerne, men de blir store igjen, og helsen er gjerne så som så på en del av dem.

Engelsk springer spaniel kanskje?

Labradoren lukter ihvertfall mer våt hund enn spanielene ;) tror ganske mange hunder med kort pels lukter mer enn de med litt lengre. Vet ikke hvorfor, men de korthårshundene vi har hatt i hus lukter høgg i forhold til de med lang pels :P

Hvilke korthårsraser har det vært? Labrador er ikke noen korthåret hund i mine øyne :P

Jeg takler ikke hundelukt, så for meg er det kun røytefrie raser, eller korthårshunder (meget kort pels uten underull) som skal i hus.

  • Like 1
Skrevet

Hadde ganske likt utgangspunkt som deg da vi fikk vår første hund, og endte opp med Springer Spaniel. (Welsh.)
Men anbefaler deg hvertfall å sjekke opp de forskjellige spanieltypene, samt noen av retrieverne. Shelte og puddel er også gode forslag du har fått. :)

Skrevet

Puddel! Er på min andre storpuddel og nøler ikke med å anbefale rasen!

Hold den kortklippet, så er det minimalt med pelsstell utenom den klippen og et bad i ny og ne! Fantastiske hunder!

  • Like 1
Skrevet

Finsk lapphund trives ute altså men vår kar elsker flokken sin og er veldig glad i å være inne sammen med oss! Så ikke velg bort lapphunden av den grunn at du er redd den helst vil være ute. :)

  • Like 1
Skrevet

Hvilke korthårsraser har det vært? Labrador er ikke noen korthåret hund i mine øyne :P

Jeg takler ikke hundelukt, så for meg er det kun røytefrie raser, eller korthårshunder (meget kort pels uten underull) som skal i hus.

Kortere enn amerikaneren :P labrador, rottweiler osv går under korthåret hos meg, for de er i hvert fall ikke langhåret ;)
Skrevet

Jeg tenkte litt på spanieler eller retrievere av noe slag jeg? I og med at du synes pelsstellet på en kortklipt bichon var overkommelig, så er jo ikke spanielpels så ille ;)

Tenkte først og fremst på den amerikanske cockeren(som jeg sjelden anbefaler til noen). Når den er kortklipt så er pelsstellet på linje med bichonen. Amerikaneren er en god familiehund som blir veldig glad i flokken sin, og jo større flokken er, jo bedre er det :) Det er en del liv i den ute, men inne har den en god av-knapp. Min ligger og sover hele dagen, og tar livet med helt ro. De fleste hundesporter kan fint passe en amerikaner da de aller helst bare vil være med på det som skjer. Rasen er relativt frisk, litt problemer med tette tårekanaler, men det er ikke noe som påvirker dagliglivet. HD er veldig lite utbredt, og amerikaneren er den eneste av spanielene som ikke krever kjent HD-status. De kan være litt sta, men jobber veldig villig for godteri og belønning. Finner man riktig måte å belønne på så er hunden veldig samarbeidsvillig!

De er heller ikke så veldig store. Gjennomsnittshøyden er 38 cm og de veier rundt 10-11 kg.

Om dere vil ha noe som er litt større så kan springere være noe å ta en titt på, både den engelske og welshen. Evt også engelsk cocker, men da må du være obs på gemyttet på foreldrene. Av retrieverne kan du ta en titt på golden :) Finner man en oppdretter som avler på friske dyr, uten kjente sykdommer så har man kommet langt på vei til å få en frisk hund.

Takk for svar :) Amerikansk cockerspaniel er utrolig vakre :wub: Elsker virkelig den rasen og føler den hadde passet oss utrolig bra! men kjæresten synes den blir for "jentete" hvis det gir noen mening :getlost::P Kan være han endrer mening hvis vi får truffet noen individer! :) Hadde bare vært mitt valg ville denne værtfall vært høyt opp på listen min, de virker så glade og menneskekjære :ahappy: Springerne har vi ikke sett på, så det er notert :D Jeg har sett litt mer på golden, og den faller mer og mer i smak, tross størrelsen. Men synes det er vanskelig å se hvilke oppdrettere som er seriøse og hvilke som ikke er det :icon_redface:

Skrevet

Hvis golden ikke er for stor så ta en titt på labradoren?

Labradoren hadde passet oss godt :) En venn av meg har verdens snilleste sjokoladebrune labradoren, virkelig skjønn :ahappy: Eneste er at jeg har det inntrykket at labradoren er litt mer vill og voldsom enn Golden og kanskje er enda mer krevende? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...