Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosial og arbeidsvillig brukshund!


SandraNH
 Share

Recommended Posts

Hei!

Nå er det påtide å planlegge neste valp.

Jeg har lenge hatt øye for Aussien, og var i grunn veldig bestemt på å kjøpe meg en slik av brukslinjer. Men jeg har fått mange meninger servert om hvor forsiktig man skal være i valg av aussieoppdrettere, og at man ofte får en vanskelig og "ubrukelig" arbeidshund. Jeg har begynt å la tankene fare, om det kanskje er en annen rase som kunne passet meg like godt.. selvom det blir litt vanskelig å gi slipp på aussiedrømmen..

Jeg vil ha en sosial, lættlært og førerorientert hund, som mer enn gjerne jobber for slikk og ingenting - en skikkelig happy-go-lucky hund! En hund som er kjapp og smidig, lett på foten og glad i å leke :D Hunden skal trenes i NRH, konkurrere lydighet (satse på champion) og ellers andre aktiviteter. Blir nok litt utstillinger på si, spørs hvor rasetypisk hunden er.. Jeg vil ha en mellomstor/stor hund. Jeg har allerede toller, og tenkte å ha noe annet denne gangen.

Raser jeg har vært innom tanken på;

Border Collie. Liker at de er et arbeidsjern, lettlært og sosiale. Jeg synes dog at de utseendemessig er kjedelige...

Aussie. Liker utseendet godt! og har sett noen videoer av aussier som har et stort fokus på fører og jobber som fy! Men jeg er livredd for å velge feil oppdretter, og få en hund jeg ikke er fornøyd med. Vokt/lyd er noe jeg kan godta i mindre mengder, men alt har sine grenser!

Schæfer. Er ikke helt fornøyd med den generelle helsa til schæferen. Liker godt at de bruksavlede har godt driv, er kjapp og arbeidsvillige. Jeg synes dog ikke at schæferen er like smidig som jeg ville hatt det..

Malle. Liker arbeidskapasiteten, og viljen. De har dog ikke et utseende som tiltaler meg noe særlig - det gjør forsåvidt ingen av belgeran...

Kelpie. De blir for små.. Vil ha noe større enn tolleren, i allefall ikke mindre..

Jaktgolden. De er i allefall gode til lydighet, men vet ikke om hvordan de fungerer i NRH arbeid. Litt kjedelig utseende - og vil ikke ha de hengeøynene som noen har.

Jaktlabbe. Hmm har ikke møtt noen som har gjort inntrykk enda..

Kan vel egentlig fortsette listen over hva jeg har vært innom, men må bare stoppe der..

Det jeg egentlig lurer på er, hvordan raser er ofte "happy-go-lucky", sosial, arbeidsvillig til tusen og førerorientert? Og lettlært? ... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle ikke en jaktgolden fungere til NRH-arbeid? :) Det er ikke så ofte jeg hiver meg inn i sånne tråder, men golden etter jaktlinjer høres jo absolutt ut som det du beskriver :-)

Har noen jeg kjenner som driver et lite oppdrett av jaktgolden, og gurimeg hvor de hundene jobber på lydighetsbanen! Helt sinnsykt å se på... så arbeidsviljen er det ingenting å si på i allefall :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har BC og trener både redning og lydighet med henne. De første månedene prioriterte jeg å leke med henne men hun har samtidig såpass mye lek inne i seg så vi trengte ikke å leke det opp så mye som belønning kan jeg bruke alt på henne fra et lite blad til en skikkelig dra leke kamp. Hun er 18 måneder og vi har klart appellen i NRH og vi har vært med i 3 LP konkurranser. Hun elsker å jobbe og har arbeidsjern til tusen og tar nye ting utrolig fort figuranter i rundering er luksus. Problemet mitt er at hun er utrolig sosial og glad i alt som beveger seg av både stort og smått og skal bort og hilse på alle hvis hun får lov. Jobbet mye med det i rundering for hun har hatt utrolig sterk driv kraft ut mot figuranter og avleveringen sitte rolig og holde har vi jobbet mye med. Men nå har avlevering hos mor blitt bra:) Når jeg begynte med blindslag gikk det også utrolig bra for drivkraften var så sterk og det er aldri noe tvil på hva hun skal gjøre hos figuranten melde og ut i påvisning og flying har vi startet med. Spor tok hun også kjapt og det å appotere gjenstander i sporet og spor oppsøk gikk ganske fort. Jeg kunne vel egentlig gått opp til B med henne nå i høst men jeg har valgt å bremse litt. Hun er også veldig fokusert og konsentrert når hun jobber. Lydighet er hun veldig førerorientert på meg og vi har gjort det ganske bra her også. 152 poeng på debuten vår i LP og 174 poeng på de 2 første uofisielle LP konkurransene vi deltok på. Lydighet som i rundering jobber vi mye med meg som fører at jeg skal være bestemt nok er jeg det gjør hun alt for meg. Kull søsteren hennes har allerede fått opprykket til elite i lydighet. Hun har utrolig kjappe vendinger og rask det er ikke så fryktelig mange som klarer å holde følge med henne.

Ellers i fritiden går hun mye løs og følger meg og hun er aldri langt unna og hun vet bestandig hvor jeg er hun følger med i all slags bevegelser som jeg tar. I NRH laget mitt er det også en jakt golden og den er også veldig lett lekt, flink og tar nye ting fort. Glad den er kanskje litt mer byksete i forhold til min.

Men du har ikke tenkt på eventuelt flat da?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Nå er det påtide å planlegge neste valp.

Jeg har lenge hatt øye for Aussien, og var i grunn veldig bestemt på å kjøpe meg en slik av brukslinjer. Men jeg har fått mange meninger servert om hvor forsiktig man skal være i valg av aussieoppdrettere, og at man ofte får en vanskelig og "ubrukelig" arbeidshund. Jeg har begynt å la tankene fare, om det kanskje er en annen rase som kunne passet meg like godt.. selvom det blir litt vanskelig å gi slipp på aussiedrømmen..

Jeg vil ha en sosial, lættlært og førerorientert hund, som mer enn gjerne jobber for slikk og ingenting - en skikkelig happy-go-lucky hund! En hund som er kjapp og smidig, lett på foten og glad i å leke :D Hunden skal trenes i NRH, konkurrere lydighet (satse på champion) og ellers andre aktiviteter. Blir nok litt utstillinger på si, spørs hvor rasetypisk hunden er.. Jeg vil ha en mellomstor/stor hund. Jeg har allerede toller, og tenkte å ha noe annet denne gangen.

Aussie. Liker utseendet godt! og har sett noen videoer av aussier som har et stort fokus på fører og jobber som fy! Men jeg er livredd for å velge feil oppdretter, og få en hund jeg ikke er fornøyd med. Vokt/lyd er noe jeg kan godta i mindre mengder, men alt har sine grenser!

Ikke la søppel oppdrettere og søpple linjer ødelegge drømmen din!

De fleste aussier er nok noe seige, om man sammenlikner med f.eks Border Collie, men de er langt mer lettlærte enn mange andre raser. De fleste er normalt sosiale, ingen problemer med å omgås folk, men buser heller ikke bort til fremmende på tur og trening. Og de er meget førerorienterte. De er enormt smidige, snur på femøringen, kjappe og eksplosive. Har tilgode å møte en aussie som overhodet ikke er leken på noen måte.

Hvis du kikker over grensa, og mot Sverige, vil du nok finne det du leter etter. Dog er det vrient å nå langt i utstillingsringen med en arbeids aussie, men en VG er nok ikke så vrient å oppnå om man stiller ut mer enn et par ganger. I Norge ville jeg kikket på denne oppdretteren, og denne, og definitivt denne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke ha flat nei, selvom jeg vet at de er veldig happy-go-lucky hunder :P

Ikke la søppel oppdrettere og søpple linjer ødelegge drømmen din!

De fleste aussier er nok noe seige, om man sammenlikner med f.eks Border Collie, men de er langt mer lettlærte enn mange andre raser. De fleste er normalt sosiale, ingen problemer med å omgås folk, men buser heller ikke bort til fremmende på tur og trening. Og de er meget førerorienterte. De er enormt smidige, snur på femøringen, kjappe og eksplosive. Har tilgode å møte en aussie som overhodet ikke er leken på noen måte.

Hvis du kikker over grensa, og mot Sverige, vil du nok finne det du leter etter. Dog er det vrient å nå langt i utstillingsringen med en arbeids aussie, men en VG er nok ikke så vrient å oppnå om man stiller ut mer enn et par ganger. I Norge ville jeg kikket på denne oppdretteren, og denne, og definitivt denne.

Ja har sett på de oppdretterne, har kontaktet den ene - men fikk aldri svar.

Jeg har sett en del på oppdrettere i sverige og Danmark. Sverige er vel mest aktuell siden jeg kan hente valpen når den er 2 mnd kontra 3 mnd i danmark.. har noen erfaring med denne oppdrettern og deres linjer? De planlegger visstnok kull på "Roda" neste år. Ellers, har dere forslag til andre svenske oppdrettere?

Det verst tenkelige er at jeg får en hund som enten har helseproblemer, eller en hund som hele tiden draas i gang. Ingen arbeidslyst og tung/dvask i kroppen.. Og selvfølgelig, så vil jeg ikke ha en hund som har store tendenser til å stikke av.. Det skal lønne seg å være hos mor :thumbsup: Dette må jo læres inn, men det er vel noen hunder som det faller seg mer naturlig å være i nærheten av eier - i påvente av nye arbeidsoppgaver å utføre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første rådet mitt er at skal du ha en hund til NRH e.l. så se etter kull hvor enten mor/far har tilsvarende meritter: bruks/arbeidsmeritter o.l. i litt høyere klasser eller linjer som har flere individ/søsken som kan vise til dette. At de faktisk har startet flere ganger med jevnt gode resultater (for meg personlig er det viktigere enn at de nuller fjorten ganger og går over gjennomsnittet ett par ganger. Det er det jevne resultatet som sier noe om hunden sin evne i nye miljøer og konsentrasjon)

Ett opprykk til kl.2 eller til C-bruks viser ikke enda om en hund har evne til å konsentrere seg over lengre tid.

Om du er ute etter en hund som skal godkjennes til NRH så ser du etter linjer/foreldre/kull med tilsvarende meritter. Med mindre du har stor kunnskap om linjer og vet hva du kjøper.

Se om oppdretterene har avkom fra tidligere med meritter som har vært tilsvarende osv osv.

Det er vel å bra med MH/korad, det kan si mye om hundens mentaleegenskaper, men sier ikke så mye om konsentrasjon og evne til å jobbe over lengre tid.

Alle kan si de har en arbeidshund, men få dokumentasjon på det når det kommer til linjer og søsken også. En stjerne er ikke nødvendigvis en god avlshund.

*Just my 50 cent*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen erfaring med denne oppdrettern og deres linjer? De planlegger visstnok kull på "Roda" neste år. Ellers, har dere forslag til andre svenske oppdrettere?

Helt klart en kennel å ta kontakt m

Ja har sett på de oppdretterne, har kontaktet den ene - men fikk aldri svar.

Jeg har sett en del på oppdrettere i sverige og Danmark. Sverige er vel mest aktuell siden jeg kan hente valpen når den er 2 mnd kontra 3 mnd i danmark.. har noen erfaring med denne oppdrettern og deres linjer? De planlegger visstnok kull på "Roda" neste år. Ellers, har dere forslag til andre svenske oppdrettere?

Kan du sende meg PM på den som ikke svarte?

Kennelen du referer til er helt klart vert å se på, jeg kjenner iallefall til en hund derfra som er helt fantastisk. Han går agility og lp, utrolig allsidig, sosial og snill hannhund :). Så vidt jeg vet er disse linjene gode arbeidshunder, men også gode utstillingshunder. De er nok ikke veldig hardcore, men heller ikke for myke av seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart en kennel å ta kontakt m

Kan du sende meg PM på den som ikke svarte?

Kennelen du referer til er helt klart vert å se på, jeg kjenner iallefall til en hund derfra som er helt fantastisk. Han går agility og lp, utrolig allsidig, sosial og snill hannhund :). Så vidt jeg vet er disse linjene gode arbeidshunder, men også gode utstillingshunder. De er nok ikke veldig hardcore, men heller ikke for myke av seg.

Når du sier at hunden ikke er veldig hardcore, hva legger du i det?

Skal sende deg PM :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Red Merle. Ikke gi opp drømmen :) Hvis det er aussie du vil ha, så må du bare legge ned en skikkelig god jobb i å finne en god oppdretter. Man er aldri garantert en frisk hund, verken fysisk eller mentalt. Selv om hele slekten er testet for det mest vanlige, så kan det alltid dukke opp noe.

Dra på besøk til oppdrettere, hils på mange aussier, finn ut hvilken type du liker, og sjekk linjene skikkelig :)

Jeg kjenner forresten en som har en aussie herfra som hun trener i NRH.

http://home.online.no/~akritama/start.htm

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sjelden jeg kommenterer rasevalg, men synes jaktavlet labrador hørtes ut som rett rase. De er hakket "hardere" enn jaktgolden, men er ikke så spennende i utseende kanskje? Jaktlabrador blir i all hovedsak solgt til jaktfolk så de er ikke like godt representert i LP og bruks. Men kjenner mange som er lydighets CH, konkurrerer på NM i bruks, godkjente redningshunder etc. Om noen ønsker å selge til ikke-jeger er en annen historie.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...