Gå til innhold
Hundesonen.no

Mannen min og valpen kommer ikke overens!


Recommended Posts

Skrevet

Det har seg slik at valpen vår og mannen min ikke kommer overens. Vargh biter han i alt av bukseben, jakker, hender, alt som biten kan. Selv når han skal tørke Vargh etter en regnværs tur glefser Vargh etter han og biter til blods. Han hører heller ikke på han når han sier slutt/nei når han er i gang med biting. Dette tærer mye på han, han blir sutrete, irritabel og klager på at ingenting funker. Jeg prøver gi han råd på hva som funket for meg. Vargh hører så mye en valp vil høre når jeg snakker til han, han glefser/biter meg sjeldent i det jeg har jobbet hardt for det. I mitt vokabular finnes ikke ordene "jeg gir opp" og "jeg gidder ikke" når det gjelder Vargh. Mens mannen min kommer ut med disse ordene oftere og oftere, som ser ut til å gjøre saken vondt verre. Vi har hatt adferdskonsulent på besøk 2 ganger, ene gangen var mannen min på jobb. Men han fikk referat til hvordan han skulle arbeide med Valpen. Men planen funker ikke for han. Noen som har noen gode råd? Vil så gjerne de skal få ett bedre forhold. Vi bor tross alt sammen alle tre! Og jeg begynner bli lei av at vi må diskutere dette tema hver dag. Hyling og skriking oss imellom hjelper ikke på valpetreningen. ;)

Skrevet

Mest sannsynlig så er det jo noe din mann gjør eller ikke gjør som påvirker valpen annerledes enn deg. Hunder er gjerne litt sånn, de "speiler" den de er sammen med uavhengig av hva andre har lært dem tidligere osv, spesielt da yngre hunder. For meg virker det som at det ikke er hva dere skal gjøre som er problemet, men at din mann ikke er interessert i og gjennomføre? og da spiller det jo ingen rolle hva andre sier? Det finnes jo somregel ingen quick fix, ting må jobbes med og det kan kreve innsats, tid og tålmodighet, men uten det så kommer det ikke til å skje noen endring heller.

  • Like 6
Skrevet

4mnd og 2uker

At en 4 mnd gammel valp biter er ganske naturlig. Det samme er det at den verken hører på nei, stopp eller fy. Dette er helt normalt. Hvis man ikke er forberedt på det, så kan man nesten ikke ha valp... Og hvis man går inn med en negativ attitude, og allerede har hatt atferdskonsulent inne i bildet, så ser jeg ikke så veldig mange løsninger, for mannen din VIL JO IKKE.

Hvis han har bestemt seg for at han ikke liker den lille valpen nå, hvordan blir det da når hunden blir kjønnsmoden? En valp på 4 mnd er tross alt bare en liten unge i hodet sitt.

  • Like 9
Skrevet

Enig med dei over.

Men det er mannen som har problem altså, ikkje kvalpen. Kvalpen er bitteliten enno, og å ha hatt adferdskonsulent til han to gonger allereie skapar for meg meir problemer enn om de ikkje hadde hatt, for det er ikkje kvalpen si adferd som skapar problemer egentlig.

Dersom det ikkje er mogleg å få mannen til å høyre etter kva som har fungert for deg, så ville eg ha forsøkt å kun la han gjere ting han tykkjer er gøy med kvalpen i ein periode, for å betre forholdet deira slik at kvalpen ikkje tykkjer mannen din kun er ein sur fyr. Og forhåpentligvis vil då mannen din ha meir glede av hundehaldet og få betre mestringsfølelse, slik at han etterkvart kan klare å gjere dei litt meir innvikla tinga etterkvart, som for eksempel å tørke av ein motvillig blaut kvalp, eller når kvalpen vert eldre og bøllefjortis.

Edit: Fjerna quote eg ikkje meinte å ha med. :)

  • Like 2
Skrevet

Vi hadde adferdskonsulent I det dette er min første valp, det er da div ting jeg ikke visste hvordan jeg skulle forholde meg til. Ikke grunnet at det er noe galt med valpen. Jeg ville gå riktig frem i forhold til trafikk, gå forbi andre hunder og hvordan gå frem når han er ressurs aggressiv. Adferdskonsulent var for meg selv, fordi jeg trengte det. :ahappy:

Og takk for gode råd! Han åpnet øynene litt når jeg leste dette opp. Er sikkert greit å høre detta fra andre enn meg. Skal også la han få gjøre de tingene som er "gøy" som plutte sier. La han få mestringsfølelsen tilbake. Tror det vil hjelpe mye!

  • Like 2
Skrevet

At en 4 mnd gammel valp biter er ganske naturlig. Det samme er det at den verken hører på nei, stopp eller fy. Dette er helt normalt. Hvis man ikke er forberedt på det, så kan man nesten ikke ha valp... Og hvis man går inn med en negativ attitude, og allerede har hatt atferdskonsulent inne i bildet, så ser jeg ikke så veldig mange løsninger, for mannen din VIL JO IKKE.

For å spinne videre ... tannfellingsperioden var den verste bitemessig her i huset, og den startet vel rundt 4,5-5 måneder. Det var masse biting, ungene har hull bak på alle kjolene sine, og hun var generelt ganske plagsom. Jeg har forberedt mannen godt da... han visste at det å ha denne valpen kom til å bli mye verre enn forrige (som nærmest oppdro seg selv og aldri bet), og jeg beroliger han med at hunden kommer til å bli en engel etter 2. løpetid (eller ved ca 2-2,5 år for hanner ;) ). Nå ved 7 mnd har bitingen roet seg betraktelig og hun har hatt bra bitehemning en stund. Hun tar gjerne tak i oss, men forsiktig. Det verste er egentlig styrtkyssene og slikkingen, men det må vi sikkert leve med.

Ting som absolutt ikke hjalp og som bare gjør ting MYE verre med ville og gale valper, er å kjefte eller ta tak i dem. Noen valper blir kanskje spake av det, men mange valper girer seg bare enda mer opp og blir til små, ville, glefsende raketter som er umulige å få tak i. Så kjefte og hisse meg opp unngår jeg så godt jeg kan... og det føles jo bra :) Faktisk så er hun så vanvittig morsom og søt at ingen i familien klarer å bli sinte på henne, og flaks er det siden det ikke funker :icon_redface:

Istedet så prøver jeg (eller de andre i familien) å gjøre en av følgende: overse, gå vekk (siden "sånn" oppførsel ofte er knyttet til et menneske), tenke etter om hunden trenger mat eller aktivitet (og det hender faktisk at det sammenfaller med at hun er sulten eller understimulert) - hvis hun gjør det så venter jeg til verste raptus har gitt seg før hun får mat/aktivitet, setter henne i valpegrinda, eller kaster henne ut. (Også passer jeg på å si til mannen at dette er helt normal oppførsel hos mange valper :D )

Jeg forebygger en del ved å fryse ned konger ol. fylt med hundepølse som hun får som frokost og middag, godbitsøk er også en fin måte å få litt fri fra valpen (og valpen får brukt hodet og nesa), tur er selvfølgelig en fin måte å gjøre noe hyggelig med valpen på.

Hvis mannen til TS klarer å godta at det er sånn valper er og justere holdningen sin og oppførselen sin deretter så er det håp. Hvis ikke ville jeg kastet inn håndkleet og levert tilbake enten hunden eller mannen :icon_confused:

Og avslutningsvis så ville jeg ha fått med mannen på et bra valpekurs. Det tror jeg er mye mer konstruktivt og relasjonsbyggende (for å bruke et ord jeg aldri bruker) enn å ha besøk av en atferdskonsulent (uten at mannen er tilstede).

  • Like 9
Skrevet

Vi meldte oss på valpekurs rett etter du postet Helianthus! Takk for gode råd! :)

Kan jeg spørre hvor? Stadig nysgjerrig på hundeskoler jeg ikke har gått kurs hos. :)

  • Like 1
Skrevet

Vi meldte oss på valpekurs rett etter du postet Helianthus! Takk for gode råd! :)

Så bra! Du må holde oss oppdatert!

Og forresten: ved 7,5 mnd så har vi kommet inn i en ny fase - det er gøy å bite i stykker masse! Det er artig med valp :P

Jeg er også nysgjerrig på hvor dere skal på kurs. Vi vurderer "Familiehunden" i Buskerud.

Skrevet

Og forresten: ved 7,5 mnd så har vi kommet inn i en ny fase - det er gøy å bite i stykker masse! Det er artig med valp :P

Det er nesten ikke til å tro hvor mye plass en dorull tar når den er revet opp i en tusen (antageligvis en underdrivelse) biter :blink:

  • Like 3
Skrevet

Hvis mannen din synes det er vanskelig å gjøre ting med valpen, så la han slippe å drive så mye med den? Ta jobben selv, så han ikke behøver å gå i konfrontasjon med den? Lær inn en grei "gå og legg deg" kommando (etter min mening noe av det nyttigste man lærer valpen) Så du kan legge valpen når den maser seg opp. Slipper han å ha bikkja hengende i leggen, så blir han kanskje mer positiv til den etterhvert...

  • Like 6
Skrevet

Jeg er faktisk ganske enig med Pringlen. Hadde samma greia med min daværende samboer da den eldste bikkja mi kom i hus. Nå var ikke Aiko spesielt grusom som valp, men det blei tidlig tydelig at det beste var å bare ta alt sjøl. Han ville kose med henne, det var alt.

Skrevet

Er det deres felles valp eller er det du som har mest interesse i hundeholdet? Hva hadde dere avtalt på forhånd ang arbeidsfordeling og oppdragelse?

Her i huset er det vår hund, men mitt ansvar. Jeg står også som eier.

Skrevet

Kan jeg spørre hvor? Stadig nysgjerrig på hundeskoler jeg ikke har gått kurs hos. :)

Vi har meldt oss på HundeAkademiet! Starter den 3.nov

Vi skal også på Atferdsseminar med Chirag Patel Fiac fra Domesticated Manners.

I det vi ble spurt av Hund i Fokus om vi hadde lyst til å ta med Vargh dit. :)

Er det deres felles valp eller er det du som har mest interesse i hundeholdet? Hva hadde dere avtalt på forhånd ang arbeidsfordeling og oppdragelse?

Her i huset er det vår hund, men mitt ansvar. Jeg står også som eier.

Vi begge ønsket sterkt hund, jeg kanskje mer enn andre. Men han sa godt ifra om at om vi skaffet oss hund skulle det være vår hund, ikke min. ;) Jeg jobber hjemmefra, så jeg tar meg selvfølgelig av meg bikkja de ni timene han er på jobb. Om bikkja blir vrang med han, så tar jeg det også. Med mindre han sier han vil gjøre det selv. Har blitt mye forbedringer her etter at Helianthus ga oss sine råd. Både med hund og mann. ;)

  • Like 1
Skrevet

Vurderte også Chirag Patel, men passet ikke dessverre. Håper dere får en bra instruktør på Hundeakademiet! Jeg har gått flere kurs der og er fornøyd, men vet at andre har vært mindre fornøyde, og at det har vært litt utskiftning der (forhåpentligvis til det enda bedre). :)

  • Like 2
Skrevet

Vi begge ønsket sterkt hund, jeg kanskje mer enn andre. Men han sa godt ifra om at om vi skaffet oss hund skulle det være vår hund, ikke min. ;) Jeg jobber hjemmefra, så jeg tar meg selvfølgelig av meg bikkja de ni timene han er på jobb. Om bikkja blir vrang med han, så tar jeg det også. Med mindre han sier han vil gjøre det selv. Har blitt mye forbedringer her etter at Helianthus ga oss sine råd. Både med hund og mann. ;)

Jeg spurte fordi om det er deres hund, så er det litt "barnslig" å gi opp før valpen er et halvt år, da må man si skjerpings, dette har vi tatt på oss sammen. Men alle har jo lov å bli litt frustrerte innimellom! ;) Men så bra at det går bedre! Lykke til på kurs! :)

  • Like 2
Skrevet

Valpen min var også sånn med min samboer når han begynte å teste grenser. Valpen er nå 4mnd. han beit og knurret på min samboer og gadd ikk høre etter når han sa nei. Mens meg "turte" han aldri å gjøre det samme. Nå er det blitt mye bedre fordi min samboer har blitt mye mer konsekvent og også har begynt å trene mer med han (på kommandoer). Nå vet jeg jo ikke helt hva som er problemet med din mann og valpen, men det å være konsekvent og tydelig er veldig viktig!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...