Gå til innhold
Hundesonen.no

Korrigering - hva betyr egentlig det?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg trnker at korrigering er nettopp det - korrigering av atferd.

Jeg ville aldri funnet på å være fysisk hard mot hunden eller straffe den for at den ikke skjønner hva jeg mener, men jeg kan godt bruke streng stemme og kroppspråk (si nei) hvis hunden tuller og er dust, drar i buksa mi, eller går opp i sofaen når den utmerket godt vet at den ikke har lov. Så får den heller få noe annet å drive med enn å bite i buksa mi, eller få kosen på gulvet og ikke i sofaen.

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

"Å korrigere" betyr for meg å rette opp noe til det bedre. Jeg driver et infosenter, og kan feks korrigere de jeg er leder for når vi diskuterer saker og de kommer forslag til svar som kan spisses ytt

DU føler et kanskje sånn med den erfaringen du har med dine hunder. For andre er stemmebruk den viktigste forsterkeren føreren kan ha. Mange raser er avlet veldig myke og sensitive og et "ja! Bra det!

Så svart hvitt er det da aldeles ikke. Ros betyr ikke "yes der slapp jeg sur fører", det betyr "yes, der satt den!". Stolt kroppsholdning og logring med hele kroppen er ganske tydelig språk.

Skrevet

En av mine unge hanner begynte å gnage på hushjørnet. Jeg satt ca. 40 - 50 m unna. Jeg brummet strengt, hadde streng mimikk samtidig som jeg pekte på hunden med en "streng" pekefinger. Hunden stoppet umiddelbart med å gnage på hushjørnet. Litt etterpå forsøkte han seg igjen, dog noe nølende. Jeg kremtet, og hunden gikk bort fra hushjørnet. Han har aldri gnagd på hjørnet igjen. Hunden har heller aldri blitt tatt fysisk av meg på noen som helst måte.

Positiv straff?

Skrevet

En av mine unge hanner begynte å gnage på hushjørnet. Jeg satt ca. 40 - 50 m unna. Jeg brummet strengt, hadde streng mimikk samtidig som jeg pekte på hunden med en "streng" pekefinger. Hunden stoppet umiddelbart med å gnage på hushjørnet. Litt etterpå forsøkte han seg igjen, dog noe nølende. Jeg kremtet, og hunden gikk bort fra hushjørnet. Han har aldri gnagd på hjørnet igjen. Hunden har heller aldri blitt tatt fysisk av meg på noen som helst måte.

Positiv straff?

Tja.

Hvorfor har hunden sluttet å gnage på hushjørnet? Når du spør om dette er PS, har du kanskje tanker om hva det ellers kan være, i en adferdsanalytisk forklaring. Hvorfor tolker hunden brummingen, mimikken og pekefingeren som "streng"? på 40-50m avstand?

  • Like 1
Skrevet

Tja.

Hvorfor har hunden sluttet å gnage på hushjørnet? Når du spør om dette er PS, har du kanskje tanker om hva det ellers kan være, i en adferdsanalytisk forklaring. Hvorfor tolker hunden brummingen, mimikken og pekefingeren som "streng"? på 40-50m avstand?

Fordi den leser kroppsspråket vil jeg absolutt tro

  • Like 3
Skrevet

En av mine unge hanner begynte å gnage på hushjørnet. Jeg satt ca. 40 - 50 m unna. Jeg brummet strengt, hadde streng mimikk samtidig som jeg pekte på hunden med en "streng" pekefinger. Hunden stoppet umiddelbart med å gnage på hushjørnet. Litt etterpå forsøkte han seg igjen, dog noe nølende. Jeg kremtet, og hunden gikk bort fra hushjørnet. Han har aldri gnagd på hjørnet igjen. Hunden har heller aldri blitt tatt fysisk av meg på noen som helst måte.

Positiv straff?

Det er hvert fall ikke positiv forsterkning eller negativ straff, og ikke negativ forsterkning heller, i og med at han slutta med det. Så da er det ikke så mange operanter igjen å velge mellom.

  • Like 2
Skrevet

 

Det er hvert fall ikke positiv forsterkning eller negativ straff,  og ikke negativ forsterkning heller, i og med at han slutta med det. Så da er det ikke så mange operanter igjen å velge mellom.

Da står man igjen med god gammeldags sunn fornuft, i en hverdagssetting :D

  • Like 2
Skrevet

Er klikking på en måte hobbyen for de som driver med dette?

Akkurat som at noen har utstilling som hobby, andre driver med jakt, noen med kjøring osv. Da er dette primærbruken, og veien til målet er sekundært.

For de som driver med klikking, er klikkertreningen primærbruken, og sluttresultatet sekundært?

Er det derfor det er så mye motstand i leirene, fordi klikkingen ER hundeholdet for den ene gruppen, mens for de som ikke driver med dette som en "greie", så er type treningsmetode sekundært.

Hmmmm, tanker som surrer i natten, noen som følger logikken min her?

  • Like 1
Skrevet
Er klikking på en måte hobbyen for de som driver med dette? Akkurat som at noen har utstilling som hobby, andre driver med jakt, noen med kjøring osv. Da er dette primærbruken, og veien til målet er sekundært. For de som driver med klikking, er klikkertreningen primærbruken, og sluttresultatet sekundært? Er det derfor det er så mye motstand i leirene, fordi klikkingen ER hundeholdet for den ene gruppen, mens for de som ikke driver med dette som en "greie", så er type treningsmetode sekundært. Hmmmm, tanker som surrer i natten, noen som følger logikken min her?
Hæ? Det skjønte jeg ingen ting av. Men jeg klikkertrener og det er hundetrening som er hobbyen og klikkertrening en metode å trene hund på. Det er ikke det å stå å trykke på en boks som er hobbyen.
Skrevet

Mitt eksempel er et godt eksempel på at positiv straff slettes ikke trenger å være noe "voldsomme greier" som en del folk synes å tro. Positiv straff kan være f eks et kremt, et nei osv., ja til og med kun et strengt blikk.

Spørsmålet til Labb synes jeg er litt pussig. Hvorfor skulle ikke hunden tolket min atferd som "streng" på 40 - 50 m avstand?

Skrevet

Denne tråden handler om korrigering, ikke hvilke antagelser man selv gjør seg om klikkertrenere eller antagelser om hvordan andre oppfatter positiv straff. :)

Skrevet

Mitt eksempel er et godt eksempel på at positiv straff slettes ikke trenger å være noe "voldsomme greier" som en del folk synes å tro. Positiv straff kan være f eks et kremt, et nei osv., ja til og med kun et strengt blikk.

Spørsmålet til Labb synes jeg er litt pussig. Hvorfor skulle ikke hunden tolket min atferd som "streng" på 40 - 50 m avstand?

Poenget med begrepet positiv straff er at det "funker". "Funker" det ikke, så er det per definisjon ikke positiv straff. Og det spiller ingen rolle hva straffen er - Hvis det er noe hunden "påføres" og som får den til å slutte (om enn midlertidig), så er det positiv straff. Så jeg har ikke noe problem med å akseptere at positiv straff ikke trenger å være smertefullt eller innebære voldsomme saker. Men, hvis det man gjør (straffen) er alvorlig nok til at hunden slutter, så sier det jo en del om hvordan hunden oppfatter det (og også en del om hvor viktig atferden som blir straffet var for hunden).

  • Like 3
Skrevet

Jeg er selvsagt helt enig med deg i dette, Helianthus. Og den gjengse hundeeier, enten man bekjenner seg til såkalt positiv hundetrening eller ei, bruker nok mer ps enn det mange vil innrømme. Både bevisst, og ikke minst ubevisst.

Skrevet

Jeg er selvsagt helt enig med deg i dette, Helianthus. Og den gjengse hundeeier, enten man bekjenner seg til såkalt positiv hundetrening eller ei, bruker nok mer ps enn det mange vil innrømme. Både bevisst, og ikke minst ubevisst.

(Her bruker jeg 'straff' og 'belønning' i dagligtale-betydning)

Det er helt sant. Og jeg tror ikke de/vi som kaller seg "positive trenere" egentlig mener at de aldri glemmer seg eller tyr til straff. Men det handler kanskje mer om innstilling. En ting som stadig nevnes i forbindelse med treningsfilosofier og forskjeller på disse, er hvorvidt man bruker krav i trening og samspill med hunden.

En av de tingene jeg synes kjennetegner "positiv trening" er at man ikke ønsker å kreve noe fra eller tvinge hunden til noe - i trening skal hunden alltid gjøre ting fordi den ønsker å oppnå en belønning. Hunden skal aldri gjøre noe for å unngå en straff. I trening så har jeg god kontroll på belønning og straff, så her vil jeg si at jeg så godt som aldri straffer hunden, spesielt ikke bevisst. Men det betyr ikke at det aldri skjer i hverdagstrening - ikke fordi jeg mener at det må til for å lære hunden det nødvendige, men fordi av og til så er det enklere for begge parter å bare gjøre det. Feks kloklipp, tørke hunden etter tur, rense ører, osv. er ting jeg bare gjør. Jeg kan også finne på å kremte eller rope ut hvis jeg ser at hunden skal til å ta maten fra bordet.

Det at jeg mener som jeg skriver over, betyr ikke at jeg synes de som krever eller "korrigerer" er noen fælinger, men det illustrerer det som er viktige forskjeller på innstillingene/filosofiene våre. Samtidig har vi har nok mer til felles enn det som er forskjellig :)

  • Like 1
Skrevet

Greia med oss som sier vi trener utelukkende positivt er at vi prøver å unngå positiv straff. Det skal gjøre litt "vondt" når vi glemmer oss og prøve å unngå det i framtiden med forebyggende tiltak.

  • Like 1
Skrevet

En av mine unge hanner begynte å gnage på hushjørnet. Jeg satt ca. 40 - 50 m unna. Jeg brummet strengt, hadde streng mimikk samtidig som jeg pekte på hunden med en "streng" pekefinger. Hunden stoppet umiddelbart med å gnage på hushjørnet. Litt etterpå forsøkte han seg igjen, dog noe nølende. Jeg kremtet, og hunden gikk bort fra hushjørnet. Han har aldri gnagd på hjørnet igjen. Hunden har heller aldri blitt tatt fysisk av meg på noen som helst måte.

Positiv straff?

Eller bare kommunikasjon? Disse bikkjene er da tross alt avlet på i noen tusen år for å fungere sammen med mennesker. Hvorfor skulle de ikke da forstå enkle beskjeder, uten at de inneholder hverken straff eller belønning? Eller er det slik at absolutt alt må inneholde noe av dette? Hvis naboen ber deg slutte å klippe plenen på søndager, har du blitt straffet?

  • Like 3
Skrevet

Eller bare kommunikasjon? Disse bikkjene er da tross alt avlet på i noen tusen år for å fungere sammen med mennesker. Hvorfor skulle de ikke da forstå enkle beskjeder, uten at de inneholder hverken straff eller belønning? Eller er det slik at absolutt alt må inneholde noe av dette? Hvis naboen ber deg slutte å klippe plenen på søndager, har du blitt straffet?

For at det skal være læring, så tror jeg at det må inneholde en eller annen form for forsterkning eller straff. Hunder kan jo ikke norsk, ei heller har de noen forutsetning for å forstå at vi synes det er feil at de gnager på møbler. De gjør jo ikke noe fordi vi ønsker det, de gjør det fordi det enten lønner seg for dem å gjøre det, eller lønner seg for dem å la være å gjøre det.

Skrevet

Godt poeng, Pringlen!

Men nå har jo en del hundeeiere blitt så opptatt av teorien, og ut i fra læringspsykologien så mener jeg dette er ps.

Men for meg kan det for så vidt være ett fett så lenge hunden ikke gnager mer på huset. Jeg gjør dette med hund ganske enkelt; belønner det jeg ønsker, og straffer, eller korrigerer om man vil, det jeg ikke vil ha.

Og hundene ser ut til å trives helt utmerket!

  • Like 1
Skrevet

Hvis naboen ber deg slutte å klippe plenen på søndager, har du blitt straffet?

Vi mennesker har jo mulighet for å kommunisere verbalt med hverandre (i hvert fall om vi snakker samme språk) noe som ikke er like enkelt mellom eier og hund . Om naboen ber deg slutte å bruke gressklipperen fordi svigermor ligger i sengen med migrene, kona sover etter sen nattevakt eller lignende så er det noe man forstår og kan velge å etterkomme om man vil. Men dersom jeg har valgt søndagen som "klippe-plenen-dag" fordi å klippe plenen på søndag er det morsomste jeg vet , ville jeg utvilsom finne det ubehagelig og kanskje som straff om naboen sto og brølte "SLUTT OG KLIPP PLENEN FOR F.... ELLERS" Naboens ordvalg, stemmebruk og mimikk ville nok være avgjørende for valget mitt.

Eller?

Skrevet

For at det skal være læring, så tror jeg at det må inneholde en eller annen form for forsterkning eller straff. Hunder kan jo ikke norsk, ei heller har de noen forutsetning for å forstå at vi synes det er feil at de gnager på møbler. De gjør jo ikke noe fordi vi ønsker det, de gjør det fordi det enten lønner seg for dem å gjøre det, eller lønner seg for dem å la være å gjøre det.

Nei, men de er unektelig svært gode til å lese oss. Og forstå hva vi mener. Det blir jo også bekreftet av nyere forskning. Jeg er enig i at om man koker ned alt et levende vesen gjør, så ligger det en fordel eller ulempe i bunn. (Det vil være en fordel å slutte å klippe plenen på søndager når naboen ber om det, for da bevarer man et godt naboforhold?) Sånn sett kan jo straff og belønning være så mangt. Men det vil vel være helt feil å slutte med all kommunikasjon med hundene, tilfelle det skulle koke ned til at det ligger en slags straff i bunn?

  • Like 1
Skrevet

Sånn sett kan jo straff og belønning være så mangt. Men det vil vel være helt feil å slutte med all kommunikasjon med hundene, tilfelle det skulle koke ned til at det ligger en slags straff i bunn?

Da jeg var barnsben forsto jeg veldig fort at stemmebruk (og oppførsel) kanskje er den viktigste forsterkeren vi har.. Lys stemme = logrende hale og mørk stemme = langt fra logrende. Opp gjennom årene i tradisjonell trening har stemmebruk og kroppsspråk kanskje vært noen av de viktigste hjelpemidlene i min hundetrening. Derfor ble jeg ganske så overrasket da jeg oppfattet klikkertrening som veldig mekanisk og med lite "gi-av-selv" belønning som jeg var vant med. I tradisjonell trening var stemmebruk og kroppsbruk det viktigste hjelpemidlet - i tillegg til andre motivasjonskilder da :)

Skrevet

Jeg er uenig i at stemmebruk er en viktig forsterker. Dvs, stemmebruk er en veldig god betinget forsterker, men ros alene er ikke noe som gir de fleste hunder spesielt mye. Hvorfor skulle det det? Men ros funker flott som en betinget forsterker, som en klikker. Fordi vi ofte roser i det vi gir godbit, og dermed vil hunden få forventning om belønning når den får ros.

Dette er uansett litt off topic, og dette er ikke en tråd for å kritisere verken klikkertrening eller bruk av positiv straff. Det er en tråd om begrepet korrigering, så jeg håper vi kan komme tilbake til det.

Skrevet

Jeg er uenig i at stemmebruk er en viktig forsterker. Dvs, stemmebruk er en veldig god betinget forsterker, men ros alene er ikke noe som gir de fleste hunder spesielt mye. Hvorfor skulle det det? Men ros funker flott som en betinget forsterker, som en klikker. Fordi vi ofte roser i det vi gir godbit, og dermed vil hunden få forventning om belønning når den får ros. 

Det er jeg helt enig i, og har selv bevisst "forsterket" ordene -bra- og -dyktig- ovenfor hestene ved bruk av godbiter tidligere, slik at de nå får en god følelse i kroppen når de hører ordene, så blir det godbiter når økta er ferdig og vi er kommet tilbake til stallen

Skrevet

Jeg er uenig i at stemmebruk er en viktig forsterker. Dvs, stemmebruk er en veldig god betinget forsterker, men ros alene er ikke noe som gir de fleste hunder spesielt mye. Hvorfor skulle det det? Men ros funker flott som en betinget forsterker, som en klikker. Fordi vi ofte roser i det vi gir godbit, og dermed vil hunden få forventning om belønning når den får ros.

Jeg er ikke enig. I min verden kan hunder belønnes av ros. Et brrrra, flink gutt/jente eller "duktig" som Roger Abrantes engang sa på et seminar. Abrantes som bl a underviser hundetrenere for politi og forsvar bruker klikkeren som en betinget forsterker og så bruker han "duktig" som belønningsord og ingen ting utover det.

At man under trening også kan benytte andre forsterkere er etter min mening en selvfølge :)

Skrevet

Jeg er uenig i at stemmebruk er en viktig forsterker. Dvs, stemmebruk er en veldig god betinget forsterker, men ros alene er ikke noe som gir de fleste hunder spesielt mye. Hvorfor skulle det det? Men ros funker flott som en betinget forsterker, som en klikker. Fordi vi ofte roser i det vi gir godbit, og dermed vil hunden få forventning om belønning når den får ros.

Dette er uansett litt off topic, og dette er ikke en tråd for å kritisere verken klikkertrening eller bruk av positiv straff. Det er en tråd om begrepet korrigering, så jeg håper vi kan komme tilbake til det.

DU føler et kanskje sånn med den erfaringen du har med dine hunder. For andre er stemmebruk den viktigste forsterkeren føreren kan ha. Mange raser er avlet veldig myke og sensitive og et "ja! Bra det!" kan ha alt å si.

  • Like 7
Skrevet

Ros kan være en god nok forsterker i noen tilfeller tror jeg. Det kommer veldig an på hva hunden ser på som en forsterker å jobbe for. Man kan ikke si at ros alltid eller aldri er en forsterker, for det er hunden som bestemmer hva som er forsterker og hva som er straff.

Jeg mener jo at vi mennesker også jobber under enten forsterker eller straff, sånn i bunn og grunn. Jeg gir penger til en god sak fordi det gir meg en god følelse. Jeg hadde ikke gitt de pengene om det ikke hadde gitt meg noe tilbake. Jeg går på jobb fordi jeg trenger penger. Det betyr ikke at jeg ikke kan trives i jobben, men jeg hadde antagelig ikke dratt på den jobben om jeg ikke hadde fått lønn for det. Jeg kan jobbe frivillig, men da jobber jeg fordi JEG får en god følelse av å hjelpe til og det er en slags lønn det også.

Men om noen mener at vi mennesker ikke jobber under de samme operantene, hvilke situasjoner er det da vi IKKE jobber for å oppnå et gode eller unngå et ubehag? I hvilke situasjoner er ikke et rent egoistisk grunnlag lagt til grunn i de handlingene vi gjør?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...