Gå til innhold
Hundesonen.no

Korrigering - hva betyr egentlig det?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg trnker at korrigering er nettopp det - korrigering av atferd.

Jeg ville aldri funnet på å være fysisk hard mot hunden eller straffe den for at den ikke skjønner hva jeg mener, men jeg kan godt bruke streng stemme og kroppspråk (si nei) hvis hunden tuller og er dust, drar i buksa mi, eller går opp i sofaen når den utmerket godt vet at den ikke har lov. Så får den heller få noe annet å drive med enn å bite i buksa mi, eller få kosen på gulvet og ikke i sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

"Å korrigere" betyr for meg å rette opp noe til det bedre. Jeg driver et infosenter, og kan feks korrigere de jeg er leder for når vi diskuterer saker og de kommer forslag til svar som kan spisses ytt

DU føler et kanskje sånn med den erfaringen du har med dine hunder. For andre er stemmebruk den viktigste forsterkeren føreren kan ha. Mange raser er avlet veldig myke og sensitive og et "ja! Bra det!

Så svart hvitt er det da aldeles ikke. Ros betyr ikke "yes der slapp jeg sur fører", det betyr "yes, der satt den!". Stolt kroppsholdning og logring med hele kroppen er ganske tydelig språk.

En av mine unge hanner begynte å gnage på hushjørnet. Jeg satt ca. 40 - 50 m unna. Jeg brummet strengt, hadde streng mimikk samtidig som jeg pekte på hunden med en "streng" pekefinger. Hunden stoppet umiddelbart med å gnage på hushjørnet. Litt etterpå forsøkte han seg igjen, dog noe nølende. Jeg kremtet, og hunden gikk bort fra hushjørnet. Han har aldri gnagd på hjørnet igjen. Hunden har heller aldri blitt tatt fysisk av meg på noen som helst måte.

Positiv straff?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine unge hanner begynte å gnage på hushjørnet. Jeg satt ca. 40 - 50 m unna. Jeg brummet strengt, hadde streng mimikk samtidig som jeg pekte på hunden med en "streng" pekefinger. Hunden stoppet umiddelbart med å gnage på hushjørnet. Litt etterpå forsøkte han seg igjen, dog noe nølende. Jeg kremtet, og hunden gikk bort fra hushjørnet. Han har aldri gnagd på hjørnet igjen. Hunden har heller aldri blitt tatt fysisk av meg på noen som helst måte.

Positiv straff?

Tja.

Hvorfor har hunden sluttet å gnage på hushjørnet? Når du spør om dette er PS, har du kanskje tanker om hva det ellers kan være, i en adferdsanalytisk forklaring. Hvorfor tolker hunden brummingen, mimikken og pekefingeren som "streng"? på 40-50m avstand?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.

Hvorfor har hunden sluttet å gnage på hushjørnet? Når du spør om dette er PS, har du kanskje tanker om hva det ellers kan være, i en adferdsanalytisk forklaring. Hvorfor tolker hunden brummingen, mimikken og pekefingeren som "streng"? på 40-50m avstand?

Fordi den leser kroppsspråket vil jeg absolutt tro

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine unge hanner begynte å gnage på hushjørnet. Jeg satt ca. 40 - 50 m unna. Jeg brummet strengt, hadde streng mimikk samtidig som jeg pekte på hunden med en "streng" pekefinger. Hunden stoppet umiddelbart med å gnage på hushjørnet. Litt etterpå forsøkte han seg igjen, dog noe nølende. Jeg kremtet, og hunden gikk bort fra hushjørnet. Han har aldri gnagd på hjørnet igjen. Hunden har heller aldri blitt tatt fysisk av meg på noen som helst måte.

Positiv straff?

Det er hvert fall ikke positiv forsterkning eller negativ straff, og ikke negativ forsterkning heller, i og med at han slutta med det. Så da er det ikke så mange operanter igjen å velge mellom.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det er hvert fall ikke positiv forsterkning eller negativ straff,  og ikke negativ forsterkning heller, i og med at han slutta med det. Så da er det ikke så mange operanter igjen å velge mellom.

Da står man igjen med god gammeldags sunn fornuft, i en hverdagssetting :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er klikking på en måte hobbyen for de som driver med dette?

Akkurat som at noen har utstilling som hobby, andre driver med jakt, noen med kjøring osv. Da er dette primærbruken, og veien til målet er sekundært.

For de som driver med klikking, er klikkertreningen primærbruken, og sluttresultatet sekundært?

Er det derfor det er så mye motstand i leirene, fordi klikkingen ER hundeholdet for den ene gruppen, mens for de som ikke driver med dette som en "greie", så er type treningsmetode sekundært.

Hmmmm, tanker som surrer i natten, noen som følger logikken min her?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er klikking på en måte hobbyen for de som driver med dette? Akkurat som at noen har utstilling som hobby, andre driver med jakt, noen med kjøring osv. Da er dette primærbruken, og veien til målet er sekundært. For de som driver med klikking, er klikkertreningen primærbruken, og sluttresultatet sekundært? Er det derfor det er så mye motstand i leirene, fordi klikkingen ER hundeholdet for den ene gruppen, mens for de som ikke driver med dette som en "greie", så er type treningsmetode sekundært. Hmmmm, tanker som surrer i natten, noen som følger logikken min her?
Hæ? Det skjønte jeg ingen ting av. Men jeg klikkertrener og det er hundetrening som er hobbyen og klikkertrening en metode å trene hund på. Det er ikke det å stå å trykke på en boks som er hobbyen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt eksempel er et godt eksempel på at positiv straff slettes ikke trenger å være noe "voldsomme greier" som en del folk synes å tro. Positiv straff kan være f eks et kremt, et nei osv., ja til og med kun et strengt blikk.

Spørsmålet til Labb synes jeg er litt pussig. Hvorfor skulle ikke hunden tolket min atferd som "streng" på 40 - 50 m avstand?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt eksempel er et godt eksempel på at positiv straff slettes ikke trenger å være noe "voldsomme greier" som en del folk synes å tro. Positiv straff kan være f eks et kremt, et nei osv., ja til og med kun et strengt blikk.

Spørsmålet til Labb synes jeg er litt pussig. Hvorfor skulle ikke hunden tolket min atferd som "streng" på 40 - 50 m avstand?

Poenget med begrepet positiv straff er at det "funker". "Funker" det ikke, så er det per definisjon ikke positiv straff. Og det spiller ingen rolle hva straffen er - Hvis det er noe hunden "påføres" og som får den til å slutte (om enn midlertidig), så er det positiv straff. Så jeg har ikke noe problem med å akseptere at positiv straff ikke trenger å være smertefullt eller innebære voldsomme saker. Men, hvis det man gjør (straffen) er alvorlig nok til at hunden slutter, så sier det jo en del om hvordan hunden oppfatter det (og også en del om hvor viktig atferden som blir straffet var for hunden).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selvsagt helt enig med deg i dette, Helianthus. Og den gjengse hundeeier, enten man bekjenner seg til såkalt positiv hundetrening eller ei, bruker nok mer ps enn det mange vil innrømme. Både bevisst, og ikke minst ubevisst.

(Her bruker jeg 'straff' og 'belønning' i dagligtale-betydning)

Det er helt sant. Og jeg tror ikke de/vi som kaller seg "positive trenere" egentlig mener at de aldri glemmer seg eller tyr til straff. Men det handler kanskje mer om innstilling. En ting som stadig nevnes i forbindelse med treningsfilosofier og forskjeller på disse, er hvorvidt man bruker krav i trening og samspill med hunden.

En av de tingene jeg synes kjennetegner "positiv trening" er at man ikke ønsker å kreve noe fra eller tvinge hunden til noe - i trening skal hunden alltid gjøre ting fordi den ønsker å oppnå en belønning. Hunden skal aldri gjøre noe for å unngå en straff. I trening så har jeg god kontroll på belønning og straff, så her vil jeg si at jeg så godt som aldri straffer hunden, spesielt ikke bevisst. Men det betyr ikke at det aldri skjer i hverdagstrening - ikke fordi jeg mener at det må til for å lære hunden det nødvendige, men fordi av og til så er det enklere for begge parter å bare gjøre det. Feks kloklipp, tørke hunden etter tur, rense ører, osv. er ting jeg bare gjør. Jeg kan også finne på å kremte eller rope ut hvis jeg ser at hunden skal til å ta maten fra bordet.

Det at jeg mener som jeg skriver over, betyr ikke at jeg synes de som krever eller "korrigerer" er noen fælinger, men det illustrerer det som er viktige forskjeller på innstillingene/filosofiene våre. Samtidig har vi har nok mer til felles enn det som er forskjellig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine unge hanner begynte å gnage på hushjørnet. Jeg satt ca. 40 - 50 m unna. Jeg brummet strengt, hadde streng mimikk samtidig som jeg pekte på hunden med en "streng" pekefinger. Hunden stoppet umiddelbart med å gnage på hushjørnet. Litt etterpå forsøkte han seg igjen, dog noe nølende. Jeg kremtet, og hunden gikk bort fra hushjørnet. Han har aldri gnagd på hjørnet igjen. Hunden har heller aldri blitt tatt fysisk av meg på noen som helst måte.

Positiv straff?

Eller bare kommunikasjon? Disse bikkjene er da tross alt avlet på i noen tusen år for å fungere sammen med mennesker. Hvorfor skulle de ikke da forstå enkle beskjeder, uten at de inneholder hverken straff eller belønning? Eller er det slik at absolutt alt må inneholde noe av dette? Hvis naboen ber deg slutte å klippe plenen på søndager, har du blitt straffet?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller bare kommunikasjon? Disse bikkjene er da tross alt avlet på i noen tusen år for å fungere sammen med mennesker. Hvorfor skulle de ikke da forstå enkle beskjeder, uten at de inneholder hverken straff eller belønning? Eller er det slik at absolutt alt må inneholde noe av dette? Hvis naboen ber deg slutte å klippe plenen på søndager, har du blitt straffet?

For at det skal være læring, så tror jeg at det må inneholde en eller annen form for forsterkning eller straff. Hunder kan jo ikke norsk, ei heller har de noen forutsetning for å forstå at vi synes det er feil at de gnager på møbler. De gjør jo ikke noe fordi vi ønsker det, de gjør det fordi det enten lønner seg for dem å gjøre det, eller lønner seg for dem å la være å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng, Pringlen!

Men nå har jo en del hundeeiere blitt så opptatt av teorien, og ut i fra læringspsykologien så mener jeg dette er ps.

Men for meg kan det for så vidt være ett fett så lenge hunden ikke gnager mer på huset. Jeg gjør dette med hund ganske enkelt; belønner det jeg ønsker, og straffer, eller korrigerer om man vil, det jeg ikke vil ha.

Og hundene ser ut til å trives helt utmerket!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis naboen ber deg slutte å klippe plenen på søndager, har du blitt straffet?

Vi mennesker har jo mulighet for å kommunisere verbalt med hverandre (i hvert fall om vi snakker samme språk) noe som ikke er like enkelt mellom eier og hund . Om naboen ber deg slutte å bruke gressklipperen fordi svigermor ligger i sengen med migrene, kona sover etter sen nattevakt eller lignende så er det noe man forstår og kan velge å etterkomme om man vil. Men dersom jeg har valgt søndagen som "klippe-plenen-dag" fordi å klippe plenen på søndag er det morsomste jeg vet , ville jeg utvilsom finne det ubehagelig og kanskje som straff om naboen sto og brølte "SLUTT OG KLIPP PLENEN FOR F.... ELLERS" Naboens ordvalg, stemmebruk og mimikk ville nok være avgjørende for valget mitt.

Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at det skal være læring, så tror jeg at det må inneholde en eller annen form for forsterkning eller straff. Hunder kan jo ikke norsk, ei heller har de noen forutsetning for å forstå at vi synes det er feil at de gnager på møbler. De gjør jo ikke noe fordi vi ønsker det, de gjør det fordi det enten lønner seg for dem å gjøre det, eller lønner seg for dem å la være å gjøre det.

Nei, men de er unektelig svært gode til å lese oss. Og forstå hva vi mener. Det blir jo også bekreftet av nyere forskning. Jeg er enig i at om man koker ned alt et levende vesen gjør, så ligger det en fordel eller ulempe i bunn. (Det vil være en fordel å slutte å klippe plenen på søndager når naboen ber om det, for da bevarer man et godt naboforhold?) Sånn sett kan jo straff og belønning være så mangt. Men det vil vel være helt feil å slutte med all kommunikasjon med hundene, tilfelle det skulle koke ned til at det ligger en slags straff i bunn?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn sett kan jo straff og belønning være så mangt. Men det vil vel være helt feil å slutte med all kommunikasjon med hundene, tilfelle det skulle koke ned til at det ligger en slags straff i bunn?

Da jeg var barnsben forsto jeg veldig fort at stemmebruk (og oppførsel) kanskje er den viktigste forsterkeren vi har.. Lys stemme = logrende hale og mørk stemme = langt fra logrende. Opp gjennom årene i tradisjonell trening har stemmebruk og kroppsspråk kanskje vært noen av de viktigste hjelpemidlene i min hundetrening. Derfor ble jeg ganske så overrasket da jeg oppfattet klikkertrening som veldig mekanisk og med lite "gi-av-selv" belønning som jeg var vant med. I tradisjonell trening var stemmebruk og kroppsbruk det viktigste hjelpemidlet - i tillegg til andre motivasjonskilder da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er uenig i at stemmebruk er en viktig forsterker. Dvs, stemmebruk er en veldig god betinget forsterker, men ros alene er ikke noe som gir de fleste hunder spesielt mye. Hvorfor skulle det det? Men ros funker flott som en betinget forsterker, som en klikker. Fordi vi ofte roser i det vi gir godbit, og dermed vil hunden få forventning om belønning når den får ros.

Dette er uansett litt off topic, og dette er ikke en tråd for å kritisere verken klikkertrening eller bruk av positiv straff. Det er en tråd om begrepet korrigering, så jeg håper vi kan komme tilbake til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er uenig i at stemmebruk er en viktig forsterker. Dvs, stemmebruk er en veldig god betinget forsterker, men ros alene er ikke noe som gir de fleste hunder spesielt mye. Hvorfor skulle det det? Men ros funker flott som en betinget forsterker, som en klikker. Fordi vi ofte roser i det vi gir godbit, og dermed vil hunden få forventning om belønning når den får ros. 

Det er jeg helt enig i, og har selv bevisst "forsterket" ordene -bra- og -dyktig- ovenfor hestene ved bruk av godbiter tidligere, slik at de nå får en god følelse i kroppen når de hører ordene, så blir det godbiter når økta er ferdig og vi er kommet tilbake til stallen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er uenig i at stemmebruk er en viktig forsterker. Dvs, stemmebruk er en veldig god betinget forsterker, men ros alene er ikke noe som gir de fleste hunder spesielt mye. Hvorfor skulle det det? Men ros funker flott som en betinget forsterker, som en klikker. Fordi vi ofte roser i det vi gir godbit, og dermed vil hunden få forventning om belønning når den får ros.

Jeg er ikke enig. I min verden kan hunder belønnes av ros. Et brrrra, flink gutt/jente eller "duktig" som Roger Abrantes engang sa på et seminar. Abrantes som bl a underviser hundetrenere for politi og forsvar bruker klikkeren som en betinget forsterker og så bruker han "duktig" som belønningsord og ingen ting utover det.

At man under trening også kan benytte andre forsterkere er etter min mening en selvfølge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er uenig i at stemmebruk er en viktig forsterker. Dvs, stemmebruk er en veldig god betinget forsterker, men ros alene er ikke noe som gir de fleste hunder spesielt mye. Hvorfor skulle det det? Men ros funker flott som en betinget forsterker, som en klikker. Fordi vi ofte roser i det vi gir godbit, og dermed vil hunden få forventning om belønning når den får ros.

Dette er uansett litt off topic, og dette er ikke en tråd for å kritisere verken klikkertrening eller bruk av positiv straff. Det er en tråd om begrepet korrigering, så jeg håper vi kan komme tilbake til det.

DU føler et kanskje sånn med den erfaringen du har med dine hunder. For andre er stemmebruk den viktigste forsterkeren føreren kan ha. Mange raser er avlet veldig myke og sensitive og et "ja! Bra det!" kan ha alt å si.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ros kan være en god nok forsterker i noen tilfeller tror jeg. Det kommer veldig an på hva hunden ser på som en forsterker å jobbe for. Man kan ikke si at ros alltid eller aldri er en forsterker, for det er hunden som bestemmer hva som er forsterker og hva som er straff.

Jeg mener jo at vi mennesker også jobber under enten forsterker eller straff, sånn i bunn og grunn. Jeg gir penger til en god sak fordi det gir meg en god følelse. Jeg hadde ikke gitt de pengene om det ikke hadde gitt meg noe tilbake. Jeg går på jobb fordi jeg trenger penger. Det betyr ikke at jeg ikke kan trives i jobben, men jeg hadde antagelig ikke dratt på den jobben om jeg ikke hadde fått lønn for det. Jeg kan jobbe frivillig, men da jobber jeg fordi JEG får en god følelse av å hjelpe til og det er en slags lønn det også.

Men om noen mener at vi mennesker ikke jobber under de samme operantene, hvilke situasjoner er det da vi IKKE jobber for å oppnå et gode eller unngå et ubehag? I hvilke situasjoner er ikke et rent egoistisk grunnlag lagt til grunn i de handlingene vi gjør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...