Gå til innhold
Hundesonen.no

Korrigering - hva betyr egentlig det?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg legger denne tråden i finstuen, ikke fordi jeg ikke ønsker diskusjon og ulike meninger, men fordi jeg vet at dette fort kan bli et hett tema så jeg håper vi kan ha en fin og saklig diskusjon.

Jeg for min del har litt problemer med begrepet "korrigering". Ordet i seg selv betyr egentlig bare å "rette på" eller endre, noe som fint kan gjøres på en positiv måte. Man kan kanskje til og med si at jeg korrigerer min hund når han setter seg skjevt i utgangsstilling, jeg ikke belønner og flytter meg slik at han må komme inn på ny - jeg retter jo på ham. Så sånn sett er det ikke noe galt med ordet i seg selv.

Men min påstand er at mange (jeg sier ikke alle) bruker ordet som et kamufleringsord for bruk av (positiv) straff. Ordet "straff" kan høres ganske strengt og ille ut, spesielt i disse tider hvor det er mer fokus på positiv hundetrening. Man kamuflerer derfor ordet og bruker "korrigering" i stedet for. (Jeg har til og med sett det brukt i hermetegn).

Dette gjelder ikke alle, og det er det som gjør ordet enda vanskeligere å bruke. Både fordi det er et kamufleringsord og fordi det er så uklart og tåkete siden det har så mange ulike betydninger. Så når da noen får et råd om å "korrigere hunden", så er det veldig vanskelig å vite nøyaktig hva som menes. Det kan være alt fra et hardt rykk i båndet til bare å flytte seg slik at hunden kommer i riktig posisjon.

Noen artikler og lenker:

http://petpronews.com/are-punishment-and-corrections-the-same-thing/

https://snl.no/korrigere

http://andershallgren.blogg.se/2014/january/straff-korrigering-och-tillrattavisning.html

Så da lurer jeg på:

Hva, helt konkret, legger du i å korrigere en hund? Når du sier at du korrigerer, eller råder andre til å korrigere, helt konkret hva er det da du mener? (Hvis det varierer alt etter situasjonen, så kom gjerne med eksempel på en situasjon og hva slags korrigering du ville gjort).

Edit: Dette er ikke en diskusjon som er ment å være "for eller mot" bruk av positiv straff. Jeg er mer interessert i å diskutere hva som ligger bak ordet korrigering og hvorvidt det er et nyttig ord å bruke med tanke på hvor mye forskjellig det rommer.

  • Like 2
  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

"Å korrigere" betyr for meg å rette opp noe til det bedre. Jeg driver et infosenter, og kan feks korrigere de jeg er leder for når vi diskuterer saker og de kommer forslag til svar som kan spisses ytt

DU føler et kanskje sånn med den erfaringen du har med dine hunder. For andre er stemmebruk den viktigste forsterkeren føreren kan ha. Mange raser er avlet veldig myke og sensitive og et "ja! Bra det!

Så svart hvitt er det da aldeles ikke. Ros betyr ikke "yes der slapp jeg sur fører", det betyr "yes, der satt den!". Stolt kroppsholdning og logring med hele kroppen er ganske tydelig språk.

Skrevet

Jeg bruker ordet korrigering om nettopp det det betyr, "rette opp/justere". Hvordan man korrigerer kan jo være forskjellig, så da bør man kanskje bli flinkere til å presisere det i tråder hvor man prøver å gi råd?

Skrevet

Jeg har samme "problem" med det ordet. For min del er korrigering det samme som å "justere adferd". I betydningen - "gi hunden beskjed om at det du gjorde nå, som jeg vet du kan, det gjorde du feil/ikke rett". I prakis kan det være det samme som å ikke gi belønning, ta hunden tilbake til start (om det er under moment-trening), ta hunden tilbake til bilen og asvlutte trening (om hun ikke vil konsentrere seg nok til å få utbytte av treningen). I hverdagslivet kan det også bety å ta hunden i halsbåndet om hun prøver å hoppe på besøkende, og ta henne ned (mens jeg er strengi stemmen) og tilbake på plassen hennes.
"Straff", i betydningen "påføre smerte" hører ikke inn under mitt "repetoar" ;) , verken i oppdragelse av hund eller barn.

Nytteverdien av ordet? vel - det må vel være t man komminiserer at hunden har gjort noe "feil" (sett med våre øyne), og ev hvordan vi endrer den adferden. Jeg henger meg ikke opp i hva andre ev legger i ordet når de bruker det - men tar det som et uttrykk for nødvendigheten av å gi tilbakemelding til hunden om at den har gjort noe som må endres.

Skrevet

For det første råder jeg aldri andre til å korrigere, til det kan jeg for lite om hund. Jeg har en skikkelig bestemt herrremann og noen ganger er vi ikke enige om hva som må gjøres, hunden min bruker knurring for å si i fra og prøve å få vilja si. Mye sitter igjen fra da han var valp og jeg aldri sa nei fordi de hadde sagt på valpekurset at man bare skulle avlede. Men med en så tøff valp som Oscar blei det helt texas her. Jeg korrigerer nå når han er helt umulius ved at jeg tar han i skjegget og ser han rolig inn i øynene. Det har blitt min måte å si at nå er "diskusjonen" over på. Nå er det stortsett bare nødvendig ved kloklipping, men i begynnelsen når han skulle lære at det var jeg som egentlig bestemte var det ved hver eneste håndtering som ikke var kos.

Jeg tror mye også handler om hvor terskelen for korrigering er; det er alltid siste utvei for meg. Jeg lokker og lurer i det lengste og prøver å legge til rette for at han selv skal gi seg eller ta det rette valget, men hvis det ikke går må jeg skjære gjennom.

Jeg korrigerer ikke for at han avbryter en sitt eller for at han ikke kommer på innkalling. Men noen ganger må jeg bestemme.

EDIT: jeg legger i det å korrigere å rettlede hunden og justere adferden til hunden.

Skrevet

@TullBull - Jeg er helt enig, jeg mener selv det er mye bedre om man gir en helt konkret tilbakemelding når man gir råd i stedet for å si "Du bør korrigere hunden." Det sier så lite, nettopp fordi folk legger så mye forskjellig i det.

@ - som du antagelig vet selv, så er jo definisjonen av straff at man ønsker å redusere en atferd. Så alle bruker straff, spørsmålet er bare om det er negativ straff (ignorere, holde tilbake noe hunden ønsker) eller positiv straff (påføre hunden en form for ubehag). Jeg tror noen tolker straff som veldig kraftig, dvs direkte smertefullt, mens korrigering "bare" er et lettere ubehag. Men begge deler faller inn under betegnelsen "positiv straff". Det er derfor jeg mener korrigering er et ord som ofte brukes som et kamufleringsord. (Ikke at jeg sier du gjør det, det er lite av eksemplene du nevner som vil gå under positiv straff, det var mer enn generell betraktning).

  • Like 1
Skrevet

..

Jeg for min del har litt problemer med begrepet "korrigering". Ordet i seg selv betyr egentlig bare å "rette på" eller endre, noe som fint kan gjøres på en positiv måte. Man kan kanskje til og med si at jeg korrigerer min hund når han setter seg skjevt i utgangsstilling, jeg ikke belønner og flytter meg slik at han må komme inn på ny - jeg retter jo på ham. Så sånn sett er det ikke noe galt med ordet i seg selv.

Men min påstand er at mange (jeg sier ikke alle) bruker ordet som et kamufleringsord for bruk av (positiv) straff. Ordet "straff" kan høres ganske strengt og ille ut, spesielt i disse tider hvor det er mer fokus på positiv hundetrening. Man kamuflerer derfor ordet og bruker "korrigering" i stedet for. (Jeg har til og med sett det brukt i hermetegn).

...

Så da lurer jeg på:

Hva, helt konkret, legger du i å korrigere en hund? Når du sier at du korrigerer, eller råder andre til å korrigere, helt konkret hva er det da du mener? (Hvis det varierer alt etter situasjonen, så kom gjerne med eksempel på en situasjon og hva slags korrigering du ville gjort).

...

Jeg bruker ikke ordet selv, fordi ordet kan bety alt mulig. Det er jo som du skriver at man kan si at man korrigerer også bare ved at belønning uteblir, og da kan man etter min mening like gjerne si at belønning uteblir eller hva annet man konkret gjør eller la være å gjøre. Er det å gi hunden en dult ("påminnelse") i siden, så kan man vel si det. Er det å rykke i båndet, ja, så kan man vel si det...Det gir rom for færre misforståelser og er mer ærlig, etter min mening.

Korreksjon/korrigering er rett og slett et upresist begrep som kan bety hva som helst slik jeg ser det, men er styrke en faktor? En korrigering betegnes ofte som noe bagatellmessig. Det handler ikke akkurat om å slenge hunden i veggen ... det er mer i gata mild til kraftig "påminnelse" til hunden, er det ikke?

Hvis man absolutt skal bruke uttrykket så er det strengt tatt mest korrekt å si at man korrigerer en atferd ved å straffe eller belønne hunden, mens jeg har inntrykk av at de mange bruker det i betydningen "korrigere hunden" ved å straffe den bittelitt.

  • Like 3
Skrevet

Er ikke læringspsykologi underholdende om man bruker vitenskapelige briller? :D

Korrigeringer faller inn under både negativ forsterkning, positiv forsterkning, positiv straff og negativ straff. De fleste er ikke selv klar over hvilken sti man er på heller, derav forvirringen. Læringspsykologi kan ha endel godt for seg, men ikke alt er reell vitenskap. *OT*

Skrevet

Fenomenet med ekstinksjon fungerer f eks særs dårlig. Si at jeg har et stort problem med å avstå fra sjokolade. Da sier teorien at jeg skal tilbys så mye sjokolade jeg bare kan drømme om, da vil jeg etterhvert gå så lei at mine behov for sjokolade vil avta. Kjenner jeg både meg selv, mastiffen og labradoren rett, vil dette vare i ca maks 2 døgn (2 timer når det gjelder dem).

Det er ikke dette ekstinksjon betyr. Ekstinksjon betyr at en atferd som tidligere har blitt belønnet ikke lenger blir belønnet. :)

Skrevet

@Tabris

Nei, det er når konsekvensene som opprettholder responsen/adferden blir borte. Det kan være både straff og forsterkning/belønning.

Dette, sammen med stimuluskontroll, brukes heftig i psykiatrien og ellers i behandlingsapparatet. Teorien er at adferden skal sloknes ut av seg selv, det fungerer dog i 1/20 tilfeller.

/OT

Skrevet

@Tabris

Nei, det er når konsekvensene som opprettholder responsen/adferden blir borte. Det kan være både straff og forsterkning/belønning.

Dette, sammen med stimuluskontroll, brukes heftig i psykiatrien og ellers i behandlingsapparatet. Teorien er at adferden skal sloknes ut av seg selv, det fungerer dog i 1/20 tilfeller.

Dette blir litt utenfor trådens tema, så tror ikke jeg tar denne noe videre. :)

Skrevet

"Å korrigere" betyr for meg å rette opp noe til det bedre. Jeg driver et infosenter, og kan feks korrigere de jeg er leder for når vi diskuterer saker og de kommer forslag til svar som kan spisses ytterligere. Jeg korrigerer også hvordan studenter blir møtt i skranken dersom jeg ikke synes at servicenivået er høyt nok, ved å helt konkret å feks si at "det er fint om vi passer på å se alle som kommer inn med en gang".

Når det gjelder hundetrening gjelder det samme. Jeg korrigerer atferd ved å avbryte med stemme eller berøring, og på trening korrigerer jeg ved å fortelle bikkja når den gjør feil, enten med stemmen min, berøring (dytte) eller som deg @Tabris, å flytte meg så hun får prøve på nytt. Korrigering er veldig udramatisk i min verden, og jeg mener aldri noe mer med det enn at en feks fysisk flytter en hund ned fra et bord (om en har problemer med at den vandrer på bordet). Dersom en har forsøkt dette veldig mange ganger (og opplever det som et problem), så ville jeg foreslått "å si fra ordentlig", og ville da ment en eskalering i form av feks brøling og klasking i ei flate (for lyd), som et overraskelsesmoment. Jeg ville aldri tatt fysisk smertefullt i hunden for noe sånt, eller fordi den feks ikke blir liggende på plassen sin. Da leder jeg tilbake så mange ganger det kreves. Jeg ville heller aldri tatt fysisk smertefullt i en hund på trening, og begynte feks å grine på kurs en gang fordi instruktøren nappa i kobbelet på bikkja mi så hun kvapp. :P

De gangen jeg anser det for innafor å "ta" bikkja, er om den forsøker å banke en annen hund (eller går etter et menneske, men her er det også svært mange gråsoner). Jeg har "tatt" begge mine hunder når de går på andre bikkjer, og gjør det da ved å røske tak i nakken/det jeg får tak i på dem og dra dem unna, og holde dem fast/riste mens jeg ser dem inn i øynene og er sinna i stemmen. Jeg slipper idet kroppen deres liksom "slipper taket" og blikket viser at jeg får kontakt. Jeg kan også "snakke til dem", som er en annen form for korrigering: Da holder jeg i feks halsbånd eller sele og ser dem inn i øynene mens jeg med rolig stemme sier at det er nok. Det skjer ganske ofte med Aiko, min eldste hund, som blir veldig "høy" og voldelig i leken sin, og som får tilsnakk på en sånn måte for at hun skal lande igjen. Det er ikke noe fysisk ubehag involvert, utover at det nok føles veldig intens å ha meg oppi trynet, sjøl om de begge er øyekontakthunder. Idet jeg er ferdig får hun er suss på nesa. Jeg har lært inn dekkmarkering på henne for å kunne rose i stedet for å kjefte, nettopp fordi jeg synes det er hyggelig enn å være streng. En eneste gang har jeg klemt Aiko i bakken og rista henne kraftig for å nå inn, i rein desperasjon. Men jeg har ingen erfaring med det å håndtere hunder som går på folk. Men jeg tenker nok at passifisering er det viktige her også, ved å holde fast til ro oppnås, dersom mulig. Det å liksom "slåss" med bikkja er ikke akkurat en god strategi.

Nå skriver jeg veldig detaljert fordi dette er et ullent område, men jeg kjenner at jeg blir veldig bevisst hvordan jeg håndterer ting og ikke minst hvordan jeg ønsker å håndtere ting ved å gå gjennom det på denne måten. Korrigering er for meg noe en gjør kalkulert og som fungerer som en veiledning, mens det jeg beskriver i siste avsnitt er mer brannslukking der og da. Det er jo en form for korrigering reint semantisk, men jeg synes det blir unyansert å kalle all form for inngripen i hundens atferd for korrigering.

  • Like 8
Skrevet

"Å korrigere" betyr for meg å rette opp noe til det bedre. Jeg driver et infosenter, og kan feks korrigere de jeg er leder for når vi diskuterer saker og de kommer forslag til svar som kan spisses ytterligere. Jeg korrigerer også hvordan studenter blir møtt i skranken dersom jeg ikke synes at servicenivået er høyt nok, ved å helt konkret å feks si at "det er fint om vi passer på å se alle som kommer inn med en gang".

Når det gjelder hundetrening gjelder det samme. Jeg korrigerer atferd ved å avbryte med stemme eller berøring, og på trening korrigerer jeg ved å fortelle bikkja når den gjør feil, enten med stemmen min, berøring (dytte) eller som deg @Tabris, å flytte meg så hun får prøve på nytt. Korrigering er veldig udramatisk i min verden, og jeg mener aldri noe mer med det enn at en feks fysisk flytter en hund ned fra et bord (om en har problemer med at den vandrer på bordet). Dersom en har forsøkt dette veldig mange ganger (og opplever det som et problem), så ville jeg foreslått "å si fra ordentlig", og ville da ment en eskalering i form av feks brøling og klasking i ei flate (for lyd), som et overraskelsesmoment. Jeg ville aldri tatt fysisk smertefullt i hunden for noe sånt, eller fordi den feks ikke blir liggende på plassen sin. Da leder jeg tilbake så mange ganger det kreves. Jeg ville heller aldri tatt fysisk smertefullt i en hund på trening, og begynte feks å grine på kurs en gang fordi instruktøren nappa i kobbelet på bikkja mi så hun kvapp. :P

De gangen jeg anser det for innafor å "ta" bikkja, er om den forsøker å banke en annen hund (eller går etter et menneske, men her er det også svært mange gråsoner). Jeg har "tatt" begge mine hunder når de går på andre bikkjer, og gjør det da ved å røske tak i nakken/det jeg får tak i på dem og dra dem unna, og holde dem fast/riste mens jeg ser dem inn i øynene og er sinna i stemmen. Jeg slipper idet kroppen deres liksom "slipper taket" og blikket viser at jeg får kontakt. Jeg kan også "snakke til dem", som er en annen form for korrigering: Da holder jeg i feks halsbånd eller sele og ser dem inn i øynene mens jeg med rolig stemme sier at det er nok. Det skjer ganske ofte med Aiko, min eldste hund, som blir veldig "høy" og voldelig i leken sin, og som får tilsnakk på en sånn måte for at hun skal lande igjen. Det er ikke noe fysisk ubehag involvert, utover at det nok føles veldig intens å ha meg oppi trynet, sjøl om de begge er øyekontakthunder. Idet jeg er ferdig får hun er suss på nesa. Jeg har lært inn dekkmarkering på henne for å kunne rose i stedet for å kjefte, nettopp fordi jeg synes det er hyggelig enn å være streng. En eneste gang har jeg klemt Aiko i bakken og rista henne kraftig for å nå inn, i rein desperasjon. Men jeg har ingen erfaring med det å håndtere hunder som går på folk. Men jeg tenker nok at passifisering er det viktige her også, ved å holde fast til ro oppnås, dersom mulig. Det å liksom "slåss" med bikkja er ikke akkurat en god strategi.

Nå skriver jeg veldig detaljert fordi dette er et ullent område, men jeg kjenner at jeg blir veldig bevisst hvordan jeg håndterer ting og ikke minst hvordan jeg ønsker å håndtere ting ved å gå gjennom det på denne måten. Korrigering er for meg noe en gjør kalkulert og som fungerer som en veiledning, mens det jeg beskriver i siste avsnitt er mer brannslukking der og da. Det er jo en form for korrigering reint semantisk, men jeg synes det blir unyansert å kalle all form for inngripen i hundens atferd for korrigering.

Dette :yes:

Skrevet

For meg er korrigering, nettopp det, en korrigering av noe. Akkurat hvordan jeg korrigerer kan variere både i metode og styrke, men jeg er helt enig i at mange (slik jeg ser det) missforstår/blander korrigering med "juling". Jeg kan bruke både positiv og negativ straff og kalle det korrigering, men om jeg bruker positiv straff så har det en grense for hvor hardt jeg går inn. Positiv straff trenger ikke være noe værre for hunden en negativ straff så lenge man lar vær å påføre hunden smerte eller redsler, for meg så er PS/korigering i hovedsak bare en beskjed om at dette var feil også gi den en ny sjanse til å gjøre rett og dermed også få belønning for rett adferd, PS er i mitt bruk ikke for å skremme eller true hunden til å gjøre det jeg vil, bare for å meddele feil/"missnøye".

Skrevet

Men dere som bruker ordet korrigering feks når dere beskriver hvordan dere ville lært hunden å gjøre noe eller råde andre til hvordan de skal lære hunden noe, blir ikke korrigere-delen bare en svart ugjennomsiktig boks for den/de dere beskriver for?

Når noen spør om hvordan de skal få hunden til å gå pent fri ved foten istedet for å henge eller miste fokus, og de får til svar at de bør "korrigere" hunden, hva betyr det konkret? Er det bestemte typer korreksjoner for forskjellige øvelser, eller hvordan skal den som ber om råd forholde seg til forslag om å "korrigere hunden" når den henger eller mister fokus?

***************

En annen ting med korrigere-ordet er at jeg prøver å ikke tenke at hunden gjør feil. Dersom noe blir feil så faller ansvaret på meg og ikke på hunden. Det er altså min oppførsel som må justeres eller korrigeres, ikke hundens :)

  • Like 1
Skrevet (endret)

For meg er korrigering, nettopp det, en korrigering av noe. Akkurat hvordan jeg korrigerer kan variere både i metode og styrke, men jeg er helt enig i at mange (slik jeg ser det) missforstår/blander korrigering med "juling". Jeg kan bruke både positiv og negativ straff og kalle det korrigering, men om jeg bruker positiv straff så har det en grense for hvor hardt jeg går inn.

Dette synes jeg er en interessant formulering som brukes mye. Mange sier at de må "gå inn hardt" for å feks få en hund til å slutte å gjete, eller gjøre ting riktig på rundering osv osv. Jeg klarer å se for meg hva "gå inn hardt" betyr når en skal få en gjeterhund til å slutte å gjete biler (og forstår det også, fordi det kan ha et potensielt dødelig utfall om ikke atferden brytes), men forstår ikke hvordan folk "går inn hardt" når de feks skal få en hund til å gjøre noe annet på trening. Er det snakk om juling da, eller? Det har jeg i så fall ingen forståelse for at folk orker å drive med.

Men dere som bruker ordet korrigering feks når dere beskriver hvordan dere ville lært hunden å gjøre noe eller råde andre til hvordan de skal lære hunden noe, blir ikke korrigere-delen bare en svart ugjennomsiktig boks for den/de dere beskriver for?

Når noen spør om hvordan de skal få hunden til å gå pent fri ved foten istedet for å henge eller miste fokus, og de får til svar at de bør "korrigere" hunden, hva betyr det konkret? Er det bestemte typer korreksjoner for forskjellige øvelser, eller hvordan skal den som ber om råd forholde seg til forslag om å "korrigere hunden" når den henger eller mister fokus?

***************

En annen ting med korrigere-ordet er at jeg prøver å ikke tenke at hunden gjør feil. Dersom noe blir feil så faller ansvaret på meg og ikke på hunden. Det er altså min oppførsel som må justeres eller korrigeres, ikke hundens :)

Jeg bruker ikke ordet "korrigere" når folk snakker om trening, nettopp fordi jeg synes at det blir ullent, og høres ut som juling. Jeg ville heller kommet med konkrete forslag om hva en kan gjøre, framfor å foreslå at en person skal "korrigere" bikkja. Jeg kan derimot godt si til venninna mi som har ei bikkje som går på bordet at hun kanskje bør vurdere å korrigere det, men hun veit jo hva jeg mener, sant.

Jeg liker forøvrig det nederste avsnittet ditt, det avdramatiserer også "korrigering", og understreker avstanden til fysisk avstraffelse.

Edit: Siterte Malamuten for å diskutere begrepsbruk.

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 1
Skrevet

Tror ordet korrigering har en mer negativ betyning i hundemiljøet enn i hestemiljøet.

Jeg er vant til å korrigere en skulder som flyter ut på hesten, eller korrigere en tverring som er for stor eller liten f.eks

Dette gjør jeg ikke med straff, men ved å bruke hjelperne (sete,sjenkel,hånd). Ofte så gjør hesten feil fordi jeg ikke hadde korrekt samspill mellom hjelperne underveis.

På samme måte bruker jeg ordet korrigering på hund: f.eks at man korrigerer øvelser under trening.

Skrevet

Tror ordet korrigering har en mer negativ betyning i hundemiljøet enn i hestemiljøet.

Jeg er vant til å korrigere en skulder som flyter ut på hesten, eller korrigere en tverring som er for stor eller liten f.eks

Dette gjør jeg ikke med straff, men ved å bruke hjelperne (sete,sjenkel,hånd). Ofte så gjør hesten feil fordi jeg ikke hadde korrekt samspill mellom hjelperne underveis.

På samme måte bruker jeg ordet korrigering på hund: f.eks at man korrigerer øvelser under trening.

Hvordan korrigerer du en hund under øvelse på trening? Jeg spør fordi jeg er interessert i hva folk legger i begrepet da ordet er så ullent for meg at det alene ikke sier meg noe.

Skrevet

Hvorfor er det så negativt og ullent? For å komme med konkret eksempel da, så kan jeg holde hendene på halsen til hunden og si NEI. Da er det er hard korrigering for mine hunder. En lettere korrigering er stemmebruk "kutt ut", eller at jeg klapper på låret og ber hunden plassere seg riktig ved fot, eller at jeg knipser med fingrene hvis hunden reiser seg fra sitt eller trekker litt frem. Håper det er unødvendig å si at jeg også roser hundene masse.

  • Like 2
Skrevet

Hvordan korrigerer du en hund under øvelse på trening? Jeg spør fordi jeg er interessert i hva folk legger i begrepet da ordet er så ullent for meg at det alene ikke sier meg noe.

Når korrigering omtales, kan man lytte til språket som brukes og dermed forstå hva vedkommende legger i korrigering, noe på vei. Det jeg tenker på er om det er hunden som korrigeres eller om det er en adferd som korrigeres. Jeg husker en instruktør som hadde en standard kommentar: "Ja, og så korrigerer du han der!" Når hunden gjorde en skjev sitt e.l.

Skrevet

Edit: Dette er ikke en diskusjon som er ment å være "for eller mot" bruk av positiv straff. Jeg er mer interessert i å diskutere hva som ligger bak ordet korrigering og hvorvidt det er et nyttig ord å bruke med tanke på hvor mye forskjellig det rommer.

Man pleier vel å si at straff er definert i læringspsykologien og at det er hundens reaksjon som avgjør om straffen er straff eller ikke. I praksis er det vel gjerne slik at det er hundeeieren som både straffer og som avgjør om hva som er er nok straff. Så velger noen å si at et påført ubehag ikke er straff men brannslukking - et begrep som vel heller ikke er definert i læringspsykologien men brukes fordi det høres "snillere" ut enn straff mens korrigering ofte blir forstått som straff - selv om korrigeringen ikke har noen straffende elementer i seg.

Skrevet

Man pleier vel å si at straff er definert i læringspsykologien og at det er hundens reaksjon som avgjør om straffen er straff eller ikke. I praksis er det vel gjerne slik at det er hundeeieren som både straffer og som avgjør om hva som er er nok straff. Så velger noen å si at et påført ubehag ikke er straff men brannslukking - et begrep som vel heller ikke er definert i læringspsykologien men brukes fordi det høres "snillere" ut enn straff mens korrigering ofte blir forstått som straff - selv om korrigeringen ikke har noen straffende elementer i seg.

Korrigering har ofte et element av positiv straff i seg, et begrep som brukes nettopp fordi det høres snillere ut. Men, som jeg skrev i startinnlegget, ikke alltid. Folk legger mye forskjellig i det. Korrigering er ikke (positiv) straff hvis det ikke inneholder noe ubehag for hunden.

For at noe skal være straff, så må det også inneholde læring. Brannslukking brukes for å stoppe en nødsituasjon der og da, det er ikke ment å være en fast metode for læring og trening. Men, ja, hvis man rykker hunden i båndet for å hindre den fra å bli påkjørt, og hunden synes det er så ubehagelig at den ikke går ut i veien så ofte etter det, så vil det per definisjon være å regne som positiv straff.

For min del bruker jeg ikke ordet brannslukking fordi det høres snillere ut, men for å skille det fra bevisst og planlagt trening. Ved brannslukking påfører jeg hunden et ubehag fordi jeg MÅ, fordi det er en akuttsituasjon jeg må stoppe der og da. Men den måten jeg brannslukker på er ikke den måten jeg trener på. (Jeg kan f.eks bryte opp munnen på hunden med makt hvis jeg må fordi han spiser på noe som er giftig/farlig, men jeg trener ikke slipp-kommando ved å bryte opp munnen på hunden min - da trener jeg bytteleken).

Men du har rett i at det ikke er et begrep fra lærinsteorien.

Skrevet

Jeg bruker ordet korrigering uavhengig hva jeg gjør jeg. Feiler jeg Nix ved å snu hodet vekk, så korrigerer jeg. Når Asti er dust og må holdes fast korrigerer jeg, når han er dust+ så får han en fysisk korreksjon. For meg betyr korreksjon alt som kan rette opp feil atferd :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...