Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere noen forslag til rase?


ebmille
 Share

Recommended Posts

Jeg skal skaffe min første hund neste år, men har enda ikke bestemt meg helt for rase. Derfor trenger jeg litt hjelp fra andre med erfaringer. Jeg kan fortelle litt om meg og hva jeg ser etter i en hund :)

Jeg er 20 år og student. Jeg bor midt i byen, i en leilighet på 50kvm sammen med kjæresten min. Vi ønsker en liten/mellomstor hund. Maks 40cm i mankehøyde. Vi ønsker en hund som skal være en del av "familien". Vi ønsker at den skal være rolig innendørs, men livlig ute og liker å være med på turer. Det er ikke langt å gå til skogen, så skogturer vil det bli endel av. Vi vil at hunden skal være avbalansert, snill med andre mennesker og hunder. Den kan godt bli knyttet spesielt til oss, men den må allikevel være snill og glad mot andre. Jeg vil at den skal være lettlært, lydig og morsom å ha med å gjøre og i tillegg ikke ha noe imot en kosestund på sofaen. Jeg kunne tenke meg å prøve både agility og lydighet etterhvert. Hunden kan ikke kreve mye pelsstell. Helst så lite som mulig. Den må også tåle å være alene hjemme noen timer noen dager. Jeg er student, og det er derfor en fin periode å skaffe valp på, siden jeg kan være hjemme så mye jeg vil i starten, men vil jo kunne være på skolen de 3 dagene i uken vi har forelesninger etterhvert.

Jeg har vært inne på tanken om Dansk Svensk Gårdshund. Men jeg tar imot andre forslag med stor takk også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte faktisk DSG når jeg leste innlegget ditt, før jeg kom til siste setning. :)

Det var morsomt å høre :) Jeg har vært i kontakt med mange dsg-oppdrettere, og har nå funnet en jeg liker godt som snart skal parre opp ei tispe slik at valpene er leveringsklare i februar ca., men før jeg bestemte meg 100% ville jeg høre om det er andre raser jeg også burde innom for å vurdere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte også med en gang på DSG når jeg leste innlegget ditt.

Har 2 stk selv, og det er herlige hunder.

Friske, raske, vennlige hunder som liker aktivitet, men også fint tåler en dag uten særlig mye tur innimellom.

Begge mine er enkle å dressere, de går fint løse, og begge er ganske så konfliktsky og går veldig godt over ens med de fleste hunder.

Med dine kriterier, synes jeg du skal tenke enda mer på DSG.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode forslag! Og så morsomt at gårdshunden nevnes igjen, for det er en rase jeg er veldig glad i :)

MarieR: Skal ta en titt på disse :) Jeg tåler litt lyd som varsling når det kommer fremmede osv., men det finnes jo grenser, hehe. Dette er jo såklart også noe man kan kontrollere litt selv hvor mye man vil de skal få lov til å bråke. Jeg er forsåvidt vandt til hund som bjeffer litt når det kommer besøk, men blir stille med en gang hun får hilst på de som kommer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie kan også være noe å kikke på. Disse er det lyd i, men hvor mye avhenger selvfølgelig av individet og hvilken trening man legger i det, selv om det alltid vil være noe lyd. Ellers er det litt pelsstell, men ikke verre enn børsting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie kan også være noe å kikke på. Disse er det lyd i, men hvor mye avhenger selvfølgelig av individet og hvilken trening man legger i det, selv om det alltid vil være noe lyd. Ellers er det litt pelsstell, men ikke verre enn børsting.

Takk :) Kjenner til en Sheltie, og hun bjeffer irriterende mye. Også er hun veldig masete. Hun kommer alltid bort med en småstein i munnen, legger den foran deg og bjeffer til du kaster den avgårde og hun kan hente den. Så det jeg har fått inntrykk av er at Sheltien er en bråkmaker, masete, men en veldig glad og livlig hund i gjengjeld :) Skal ta en nærmere titt på rasen og snakke med forskjellige oppdrettere. Dette med børsting er et minus for min del da jeg hater når det blir floker i pels osv., men litt går jo ann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke om Sheltier er generelt bjeffete. Jeg har som sagt bare erfaring med en, og den var veldig bråkete og høylytt om den ikke fikk oppmerksomhet. Men det betyr selvfølgelig ikke at alle er slik :)

Men takk for mange gode tips, folkens! Jeg har nå bestemt meg, etter å ha sett på mange aktuelle raser. Det blir dsg! Jeg har hatt mye kontakt med en oppdretter jeg har fått et veldig godt inntrykk av, som svarer på alt jeg lurer på og er veldig seriøs og flink med hundene sine. Jeg har bestilt valp fra et kull de venter i juni, så nå er det bare å glede seg :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...