Gå til innhold
Hundesonen.no

Ser etter katt(er) som omplasseres (Osloområdet).


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Eller selges, ikke mer enn noen få timer kjøring fra Oslo.

Er litt på utkikk etter en kattefrøken som jeg kan anbefale til min mor som planlegger å få et nytt familiemedlem.

Men ønsker ikke hva som helst, en ung hunn (ikke nødvendigvis liten kattunge) som helst er ferdig kastert og som er vant med hund fra før av. Er det to pusefrøkner som selges sammen, som går godt overens som følger beskrivelsen kan det muligens også være av interesse. Ellers må det være snakk om katt(er) som har hatt god helse, som er kostete og tam(me).

Hun liker best rød av farge, skilpaddefaret og sort/annen farge med litt hvite tegninger, i motsetning til meg er hun ikke begeistret for helhvitt eller veldig mye hvitt. Både kort- og langhår er av interesse.

Rop ut om du skulle vite om noe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kikket, men ikke kommet over beskrivelse vant til hund, ung frøken og ordentlig tam enda. :)

Ikke sett noe på de sidene om hund, vel fordi de i de fleste tilfeller ikke vet, men er jo mulig fosterhjem har hund og de isåfall burde skrevet hvordan det går med katten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje sendt dem en mail og spurt om de har en som kunne passe. Det er ikke sikkert at alt kommer med i beskrivelsene på nettsiden, og jeg tror ikke de legger ut alle dyrene de har til omplassering, på nettet. Det var i hvert fall det jeg fikk beskjed om for et par år siden da jeg vurderte å adoptere en hund derfra :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spurte @Nowisclee da hun av og til vet om noe. Nå gjorde hun ikke det, men hun sier:

Vet SPCA Buskerud og DOOA osv har en del katter da. Er nok der jeg hadde lett først, for å finne en ferdig kastrert en. Og mange har i fosterhjem med hund. :) er jo bare å ringe dem og spørre om de har noen katter som oppfyller de kriteriene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rød hunnkatt? Lykke til. XD

Må nok finne seg i en skilpadde da. ^_^

Selvom sjansen er større for at en hunnkatt blir skilpadde enn rød, så er det ikke sjeldent ;) Dyrebeskyttelsen Ringerike og Omegn har en rød hunnkatt inne nå, må melde seg inn i gruppen for å se bilder :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rød er ikke vanlig på hunnkatter, nei, men sett noen tilfeller av det av den grunn. :)

Ikke noe hast forresten, hun har ønsket seg katt en stund, men ikke før nå det virker som om gubben er på gli. Tar seg nok tid til å finne riktig katt hvertfall. :)

Og det med vant til hund fra før av er veldig viktig pga. min egen hund som hun bare passer innimellom, og det da ikke vil bli enkelt å venne katt til hund på den måten, men hadde hun vært oppvokst med hund hadde det dermed sikkert ikke bydd på noe stort problem.

@busann

Dåån til bilder av en liten, gråstripete pus med mye hvitt. Fikk nesten lyst på selv nå altså, må virkelig være den søteste kattungen jeg noen gang har sett. :wub:

Skal ha denne siden i baklomma. :)

Et av bildene den var med: https://www.facebook.com/131147960303949/photos/pb.131147960303949.-2207520000.1412981212./736342726451133/?type=1&permPage=1

Vet mamma hadde falt for utseendet på den rødstripede, så bare sender over den linken selvom pusen nok ikke passer inn. :teehe: Kanskje hun får pushet letingen litt i det minste selv med så søte puser og beskrivelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper du får spamme oss med bilder etterhvert da :) Ang. rød hunkatt så har jeg creme hankatt etter rød og hvit mor, og han hadde en heøt rød søster og en rød og hvit søster.

Ønsker meg rød hunkatt selv nestegang vi skal ha katt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha

Creme liker jeg veldig godt! Har du et bilde? :)

Vet som sagt ikke når dette blir, men nå virker det hvertfall som om det blir realitet etterhvert. Da slipper hun kanskje å mase så mye om hundepass også (på en eier med sep.angst som aldri låner vekk uten grunn, selvom han har det veldig godt der). :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har desverre få gode bilder av han ser jeg. :\ Og han er blitt borte for oss igjen, krysser fingre for at han dukker opp snart - men han ser omtrent sånn ut

1524976_10154753155050171_22347786594141

Hvit og creme da, fargen lyver nok litt på bildet , han ser litt mer rød ut enn han er. Pleier å si han er utvaska - hence Milo-navnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Male kittens always obtain both color genes from the dam. The male offspring in a litter will always be either the color of the dam (or one of the colors in the case of parti-colors) or the dilute form of the dam's color. See the statement on dilutes for more information (see #21 & #24).

To obtain any of the red or cream color/patterns in female kittens, the sire must be one of the red or cream color/patterns PLUS the dam must in some form demonstrate red or cream (see #21).

http://www.cfainc.org/breeders/catcolorsgenetics/basicfelinegenetics.aspx

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*OT*

attachicon.gifIMG_3551.jpg

Mine foreldres røde hunnkatt. Er det virkelig så uvanlig? :icon_confused: Kattegenetikk er ikke noe jeg har inngående kunnskaper om akkurat. :P

Ikke såååå uvanlig nei, men de aller fleste røde katter er hanner. :)

Mulig jeg har misforstått. Trodde det bare var hanner som kunne bli røde, akkurat som at det bare er hukatter som kan bli skilpaddetri. :)

Som du linket til må hunkatter få genet for rød av begge foreldrene, mens hannkatter kun trenger fra en av foreldrene(mor). Det som "ikke går" er at hannkatter "ikke kan" være tricolor/calico, dukker de opp så er de med all sannsynlighet sterile, er de fertile er de mest sannsynlig chimera eller et eller annet annet som jeg har glemt navnet på :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Dytter opp denne igjen.

Rop ut om du skulle vite om en hunnkattunge som behøver et hjem, som er trygg og vant til å omgås hund. :)

Ikke mer enn etpar timer kjøring fra Osloområdet.

Fra DB eller annen organisasjon og ferdig kastrert er et pluss, men ikke must.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...