Hunden min er ikke i form

[madam mim]

Begynner med kalde fakta, stryk det som ikke er interessant:

Hannhund, kastrert, 9 år, rase Lhasa Apso, aldri vært syk, en glad, stødig og omgjengelig hund på alle måter. Han har greit temperament, übersosial med folk, veldig glad i andre hunder, kan ikke gå i bånd og er "formann i trekkhundklubben." Han har blitt foret med Vom og hundemat i "alle år," er godt muskelsatt, har god kondis og er i generelt god form og glad i å gå turer. Han er ikke lynkjapp og veldig glad i de små repotasjene i avisa, men tøffer i vei når jeg bestemmer at nå går vi. NÅ! Aldri blitt båret, mestrer verden på sine egne ben, aldri vært i klammeri med andre hunder, det eneste han er redd for er lyn&torden og raketter. Bor sammen med meg og en hund av samme rase og kjønn. 100% fred og fordragelighet i heimen og alt funker som bare det. Alltid vært glad i å tygge tyggebein og matlysten har vært upåklagelig, men har aldri vært matvrak.

Så skjedde det noe:

Vanskelig å si akkurat når "det" begynte, men la oss si for sånn ca fire uker siden. Matt i pelsen, blitt et matvrak (men får ikke mer mat enn vanlig), veldig "tam," og temperamentet er borte, har lagt på seg en del, men ikke sånn feit og valkete, mer sprengt/tønnefasong. Virker som noe av muskelmassen er borte. Begynt å sikle som en st. bernhardshund (skikkelige tråder) når vi er ute. Når vi går tur i bånd og har gått sånn omtrent 10 minutter eller noe sånt så henger han bak i båndet både i byen og på gangveier. Når han går løs i skogen så går det bedre, han tusler etter. Som regel et stykke etter. Jeg må lokke og lure og han kommer jo, men det er liksom som om han har mistet energi. Det virker som om han ikke vil være med ut å gå tur. Han er jo litt sprekere også, men det holder ikke lenge. Gjør det han skal med det samme vi kommer ut og har lyst til å gå inn igjen. Ofte må jeg bære ham også når vi er ute på båndtur og sånn har det aldri vært før. Men han peser ikke og han blir ikke andpusten verken når vi er på turer i skogen eller på båndtur.

Halen som før alltid har ligget kjekt oppå ryggen hans henger nå slapt ned. Han drikker normalt, har normal avføring og normal urin. Aldri oppkast, aldri diare.

Bikkja er jo ikke "sjuksjuk" og det er ikke sånn at han har dårlig livskvalitet og at jeg maler fanden på veggen, men noe gæernt er det så vi var hos veterinær for en uke siden og tok blodprøve og i dag tok vi røntgen.

Han har ikke vondt noen steder. Han halter ikke. Det er ingenting galt med stoffskiftet, ikke cushing, ingen fremmedlegemer og ingen svulster. Har startet opp med en kur med Rimadyl nå i kveld sånn i tilfelle han har smerter og/eller betennelse. Han har aldri tidligere fått smertestillende tabletter. For å uttrykke meg litt rævva så har han litt trege reflekser og han virker litt stein

Såehhh.... Janeidaså. Hva kan dette være, mon tro?

Muskler/nerver i klem? Noe med nakken? Bør jeg oppsøke kiropraktor? Fysiterapeut?

[Gjest]

Hatt et lite hjerneslag/drypp ev en cardial hendelse (infarkt - lite) el. Ville jeg ha tenkt. Han er 9 år. Gammel. Det er alderen da "ting skjer", også de ting som har med alder å gjøre og som man ikke kan påvise med blodprøver. (hos tobente vil CT av hodet, stress-ekko av hjertet osv gi diagnose, men de færreste vetrinærer tilbyr denslags utredning/undersøkelser).

[madam mim]

Hatt et lite hjerneslag/drypp ev en cardial hendelse (infarkt - lite) el. Ville jeg ha tenkt. Han er 9 år. Gammel. Det er alderen da "ting skjer", også de ting som har med alder å gjøre og som man ikke kan påvise med blodprøver. (hos tobente vil CT av hodet, stress-ekko av hjertet osv gi diagnose, men de færreste vetrinærer tilbyr denslags utredning/undersøkelser).

Ah, det var jomen en tanke. Nå ble jeg glad! Selv om 9 år på en Lhasa bare er litt over middelaldreren (de blir kjapt 14-15-16 år de små krapylene). Tusen takk, det skal jeg nevne for veteriæren.

Men du, er det noe som han "kommer seg" etter bare det får gått en tid?

[Anki]

Hatt et lite hjerneslag/drypp ev en cardial hendelse (infarkt - lite) el. Ville jeg ha tenkt. Han er 9 år. Gammel. Det er alderen da "ting skjer", også de ting som har med alder å gjøre og som man ikke kan påvise med blodprøver. (hos tobente vil CT av hodet, stress-ekko av hjertet osv gi diagnose, men de færreste vetrinærer tilbyr denslags utredning/undersøkelser).

De færreste veterinærer har CT/MR på klinikken ja, men de fleste veterinærer henviser deg og hunden din til noen som har, hvis det er indikasjoner på at det er nødvendig med et slikt røntgen

[Malamuten]

Et lite slag som nesevis sier. Eller noe magetrøbbel? Sikkel kan jo værr tegn på kvalme. Er han kvalm så er det naturlig at han også blir litt puslette i oppførsel. Mage/fordøyelsestrøbbel kan jo også ha innvirkning på både pels og om de blir oppblåste e.l.

[Gjest]

Ah, det var jomen en tanke. Nå ble jeg glad! Selv om 9 år på en Lhasa bare er litt over middelaldreren (de blir kjapt 14-15-16 år de små krapylene). Tusen takk, det skal jeg nevne for veteriæren.

Men du, er det noe som han "kommer seg" etter bare det får gått en tid?

Er det TIA/slag, så vil ofte dette med trettbarhet vedvare. Lite infarkt - da vil han kunne komme seg en del så sant han ikke utvikler hjertesvikt.

[madam mim]

Takker for svar!

[Artemis]

Har veterinæren testet for Cushings?

[madam mim]

Ja, for Cushings også.

Og alt så normalt ut på røntgen.

[Guest Belgerpia]

Jeg tenker ører/svelg jeg - i og med at han sikler og tydelig synes det er ubehagelig å gå tur. Det der med å være stappa i kroppen tror jeg har mer med alderen å gjøre. Alderstillegg - min groenendael ble sånn "stappa" når hun rundet 7, og hun fikk ikke mer mat da *ler* - ikke fleskete men tettpakka.

Det kan for øvrig kanskje være at han har fått mer mavesyre, sånn at han har halsbrann når han beveger seg og dermed synes ting er ubehagelig (i så fall er rimadyhl ikke så bra kanskje). Prøv et par dager med kokt kylling og ris i flere små porsjoner?

[madam mim]

Det sikkelet starter når vi har vært ute og gått sånn ca 20 minutter og kun når vi er ute og går. Aldri inne.

Han har ikke kvalme og oppkast og har ikke spist gress siden *ja hvor lenge siden? I vår?* Men det med rimadyl skal jeg ta opp med vetten.

Jeg er veldig glad for svar og innspill!

[SandyEyeCandy]

Håper dere finner ut av det! Ikke noe stas når de liksom detter sammen...

[Siri]

Henger meg egentlig bare på SEC her, for jeg har egentlig null formening om hva det faktisk kan være

[madam mim]

Tusen takk, jenter.

Det er jo greit å vite at det ikke er noe galt med innvoller og blod og greier og jeg får jo heldigvis trimma yngstemann i og med at det ikke er båndtvang da.

[madam mim]

Da har jeg hatt en lengre samtale med den veldig hyggelige veterinæren (Monica på Romsås) og la fram teorien til @. Og den ble ikke utelukket.

Hun har også lagt fram problemstillingen på "veterinærforum" og vil sjekke med andre veterinærer når hun skal på seminar om et par dager.

[SandyEyeCandy]

Det er veldig ålreit med veterinærer som faktisk følger opp! Høres ut som du er i gode hender.

[Kaja]

Så flott at vetrinæren følger opp! Hold oss gjerne oppdatert

[madam mim]

Ja, jeg har hørt mye bra om henne i flere år og da jeg oppsøkte henne for første gang fikk jeg veldig godt inntrykk av henne både som fagperson, menneskekjenner og dyrekjenner. Skal forsøke å komme med oppdateringer.

Vi var forøvrig helt enige om at bikkja virka stein.....

[Mud]

Jeg har heller ingenting fornuftig å komme med utover et god bedring ønske til StoreLille

[jaktlykke]

Hva med hjertesvikt? Han er gammel eller i alle fall blitt en eldre herremann Hjertet pumper ikke like godt som tidligere og blod stuffer seg bak i lungene. Bare en tanke.

Og jeg tenkte også på TIA/hjerneslag.

[Lola Pagola]

Har ikke noe annet å komme med jeg heller enn god bedring, håper dere finner ut av det og at han blir mindre stein etterhvert! (hvis ikke så får du kjøpe noe sånt:

[Rhavina]

Kan ikke ha hatt noe epileptisk anfall eller noe slik? Rottisen vi hadde oppførte seg også rart både før anfall og i en periode etter. Noe av det samme som du beskriver.

Det virker uansett som både du og veterinæren gjør det dere kan!

[madam mim]

Livets store mysterier eller noe sånt og det er skikkelig fint at dere deler tanker og ideer!

Nå har monsteret fått tre rimadyl. I går ettermiddag, i dag morges og i ettermiddag, og så gikk vi en tur og var ute i 1.5 time. Han gikk/løp stort sett foran meg hele tiden på stier og i kratt i skogen. Etter skogsturen ville han ikke rett hjem, men vi måtte ta en liten runde til i siviliserte asfaltstrøk for at de skulle få med seg siste nytt i sladderpressen i nabolaget. Jeg så kun bittelittegranne sikkel da jeg skulle tørke kropp og bein før de fikk gå inn i kåken.

Det er fart og energi i dag og om det skyldes rimadyl eller ei har jeg ikke snøring på, men det er veldig fint åkkesom.

Edit:

Kan ikke ha hatt noe epileptisk anfall eller noe slik? Rottisen vi hadde oppførte seg også rart både før anfall og i en periode etter. Noe av det samme som du beskriver.

Det er mulig og jeg skal si det til veterinæren. Men jeg kan ikke huske konkret om eller når "noe ett eller annet" har skjedd.

Og Lola - det der var jo skikkelig passende da.

[madam mim]

Her er gutta, "sjuklingen" til venstre.

[madam mim]

Jeg hopper i det og skriver mens flokken enda teller like mange. Sånn er det ikke i morgen formiddag.

Han har blitt slappere og slappere, men det har jo gått på et vis da. Man venner seg til det mest utrolige for livslysten har han jo hatt. Og matlyst. Og han har tygd tyggebein til den store gullmedalje. Jeg har båret han når han har blitt ordentlig sliten, tatt turen i hans tempo, lokket han med meg når det har vært nødvendig. Heldigvis er yngstemann en utrolig fysisk og selvmosjonerende hund, tålmodig til tusen og og løper som **** på egen hånd når vi er på skogstur så dette har gått. På et vis. Men jeg ser det på den måten at nå har vi tatt trappa steg for steg ned i kjelleren og der er vi nå for på fredag kveld oppdaget jeg at synet hans var, om ikke borte så ihvertfall veldig redusert. Han fulgte ikke finger frem og tilbake foran øynene og måtte lete seg fram til godbit som jeg holdt 15 cm foran snuta hans. Og iløpet av helga ble det verre og nå ser han virkelig så og si ingenting og dulter inni alt mulig og jeg tør ikke å ha han løs. Og han tygger ikke tyggebein. Da er det tid for å si hade etter 9 års samliv.

Så jeg brukte helga til å forberede meg, dro til veterinæren i går med den gamle, skrantne hunden uten syn og som jeg måtte bære, men opplevde faktisk at veterinæren ikke ville . Hun tok blodprøve (som hun fikk svar på i dag og som ikke viser noen verdens ting) og jeg bar bikkja ut igjen... tja, jeg tenker at det får være kortversjonen av gårsdagens og dagens samtaler mellom Madam Mim og veterinæren....

Det eneste som ikke er sjekket ut er hodet. Tenker da på evt svulst som trykker på vitale deler og som nå trykker på synsnerven (som leseren kan observere så er jeg ikke veterinær og dette er virkelig ikke mitt bord).