Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor gammel var hunden din da spøkelsesalderen kom? Hvor lenge varte den? Hvordan var hunden din før, under og etter? Hvordan var hunden i forhold til mennesker og hunder på tur denne perioden?

Guest lijenta
Skrevet

Husker i grunnen ikke. Det har variert fra individ til individ og i styrke og varighet.

Skrevet

Sistemann hadde vel noen runder innimellom fra han var 7-8mnd til ca halvannet. Plutselig var joggere skummelt, eller en plastpose i grøftekanten skulle spise han opp. Ingen store diller :) Valpen før var værre, fra 5-6mnd var alt av mannfolk skummelt. Det holdt han på med til han var ca 2 år, da hadde han lært at folk var greit. Første hunden hadde vel ingen sånne diller (la ikke merke til noe i vert fall), hun var trygg og grei hele veien.

Skrevet

Vet ikke om det har med spøkelsealder å gjøre, men Sansa har aldri likt statuer! Hun er ett år nå. Om statuen er et 50 cm høyt troll, eller en 3 meter høy person, så blir hun skikkelig stresset og bjeffer og blåser seg opp på den :P Litt komisk også ^^

Ellers litt mørkeredd, om vi går kveldstur forbi en mørk busk som beveger seg litt for eksempel, eller en presenning som blafrer, da fryser hun til og må finne ut om det er trygt før hun går videre... Så ikke store greierne her foreløbig altså ;)

Skrevet

valpen er nå 6,5 mnd gammel og spøkelsesalderen kom for fullt rundt 5 mnd gammel :)

Er inne i en nok så rolig periode akkurat nå. Ingen endring i forhold til mennesker, men litt mer frampå når det gjelder hunder som kommer for brått på. Ellers de mer klassiske tingene som boffing og busting på ting ute i mørket, refleksjoner i glass o.l., og litt mer vár på lyd. :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Sistemann hadde vel noen runder innimellom fra han var 7-8mnd til ca halvannet. Plutselig var joggere skummelt, eller en plastpose i grøftekanten skulle spise han opp. Ingen store diller :) Valpen før var værre, fra 5-6mnd var alt av mannfolk skummelt. Det holdt han på med til han var ca 2 år, da hadde han lært at folk var greit. Første hunden hadde vel ingen sånne diller (la ikke merke til noe i vert fall), hun var trygg og grei hele veien.

Vet ikke om det har med spøkelsealder å gjøre, men Sansa har aldri likt statuer! Hun er ett år nå. Om statuen er et 50 cm høyt troll, eller en 3 meter høy person, så blir hun skikkelig stresset og bjeffer og blåser seg opp på den :P Litt komisk også ^^

Ellers litt mørkeredd, om vi går kveldstur forbi en mørk busk som beveger seg litt for eksempel, eller en presenning som blafrer, da fryser hun til og må finne ut om det er trygt før hun går videre... Så ikke store greierne her foreløbig altså ;)

Men er disse to eksemplene spøkelsesalder, eller hunder som generelt er litt usikre av seg? En hund som er redd statuer og mørkeredd i ett helt år syns jeg er en generelt litt usikker hund, ikke bare spøkelsesalder (ikke at det trenger å være en dårlig hund forde). Samme med en hund som er redd menn til han er 2 år. Da er det en hund som har en irrasjonell usikkerhet mot menn, men når den er blitt to år har fått nok erfaring eller selvtillit til å komme over det.

Spøkelsesalder er vel bare enkeltstående tullete innfall hvor en ellers trygg unghund plutselig reagerer på noe den aldri har reagert på før og aldri reagerer på igjen? Ett plutselig tullete innfall av usikkerhet?

Skrevet

Frøkna hadde en liten spøkelsesalder når jeg overtok henne, som en del av innkjøringa i nytt miljø.

Alt var fint og flott i noen uker, så skvatt hun av sin egen skygge i ett par dager (og endel andre småting), også var vi tilbake til normalen.

Skrevet

Men er disse to eksemplene spøkelsesalder, eller hunder som generelt er litt usikre av seg? En hund som er redd statuer og mørkeredd i ett helt år syns jeg er en generelt litt usikker hund, ikke bare spøkelsesalder (ikke at det trenger å være en dårlig hund forde). Samme med en hund som er redd menn til han er 2 år. Da er det en hund som har en irrasjonell usikkerhet mot menn, men når den er blitt to år har fått nok erfaring eller selvtillit til å komme over det.

Spøkelsesalder er vel bare enkeltstående tullete innfall hvor en ellers trygg unghund plutselig reagerer på noe den aldri har reagert på før og aldri reagerer på igjen? Ett plutselig tullete innfall av usikkerhet?

Nr to (eurasier) vil eg nok si generelt var en usikker hund, frem til alder og erfaring gjorde han relativt trygg. Dermed ble også smådiller en god del forsterket, mer enn de ville ha vert med en "normal" hund.

Nr 1 (gronnis) hadde bare noen små tulltak innimellom, og der vil eg si at han så spøkelser.

Skrevet

Aldri opplevd det her heller :) Den som kanskje virket som han hadde noe sånt når han var ung, er generelt nervøs. Han blir usikker om det feks plutselig står en gravemaskin i gata og den ikke sto der i går, han blir plutselig redd statuer etc. Og han er 11 år :P

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nr to (eurasier) vil eg nok si generelt var en usikker hund, frem til alder og erfaring gjorde han relativt trygg. Dermed ble også smådiller en god del forsterket, mer enn de ville ha vert med en "normal" hund.

Nr 1 (gronnis) hadde bare noen små tulltak innimellom, og der vil eg si at han så spøkelser.

Ja, det var nr 2 jeg sikta til som jeg mener beskriver en generelt usikker hund og ikke bare tullete spøkelsesalder :)

Skrevet

Jeg trodde kanskje Nico hadde spøkelsesalder når hun boffet på en med rulleski, men når hun bare kikket nysgjerrig på en ødelagt paraply som kom flagrende mot henne i mørket innså jeg at den enda ikke var ankommet.

Jeg har hatt en valp som jeg har trodd hadde spøkelsesalder, men den gikk aldri over :P

Det hadde egentlig vært litt interessant å oppleve, men tøtta her hadde vel hatt så mye lydeffekter at jeg hadde klikket til slutt. Så kanskje greit å slippe. .

Skrevet

Phoebe er i spøkelsesalderen nå :P

Kjempefestlig,avogtil..

Hun skvetter om man kommer for brått på.. om hun går nye plasser, er alt skummelt og hun kryper mer enn hun går :P

Ser helt teit ut.. blafrende klær utenfor butikken må man ikke finne på!!! å passere :P

Postkassestativet til naboen er dritskummelt og.. :P

Også er hun plutselig blitt mørkredd.. :P

Digre mastiffen på snart 50kg.. største pingla i hele dalen, her :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...