Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor gammel var hunden din da spøkelsesalderen kom? Hvor lenge varte den? Hvordan var hunden din før, under og etter? Hvordan var hunden i forhold til mennesker og hunder på tur denne perioden?

Guest lijenta
Skrevet

Husker i grunnen ikke. Det har variert fra individ til individ og i styrke og varighet.

Skrevet

Sistemann hadde vel noen runder innimellom fra han var 7-8mnd til ca halvannet. Plutselig var joggere skummelt, eller en plastpose i grøftekanten skulle spise han opp. Ingen store diller :) Valpen før var værre, fra 5-6mnd var alt av mannfolk skummelt. Det holdt han på med til han var ca 2 år, da hadde han lært at folk var greit. Første hunden hadde vel ingen sånne diller (la ikke merke til noe i vert fall), hun var trygg og grei hele veien.

Skrevet

Vet ikke om det har med spøkelsealder å gjøre, men Sansa har aldri likt statuer! Hun er ett år nå. Om statuen er et 50 cm høyt troll, eller en 3 meter høy person, så blir hun skikkelig stresset og bjeffer og blåser seg opp på den :P Litt komisk også ^^

Ellers litt mørkeredd, om vi går kveldstur forbi en mørk busk som beveger seg litt for eksempel, eller en presenning som blafrer, da fryser hun til og må finne ut om det er trygt før hun går videre... Så ikke store greierne her foreløbig altså ;)

Skrevet

valpen er nå 6,5 mnd gammel og spøkelsesalderen kom for fullt rundt 5 mnd gammel :)

Er inne i en nok så rolig periode akkurat nå. Ingen endring i forhold til mennesker, men litt mer frampå når det gjelder hunder som kommer for brått på. Ellers de mer klassiske tingene som boffing og busting på ting ute i mørket, refleksjoner i glass o.l., og litt mer vár på lyd. :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Sistemann hadde vel noen runder innimellom fra han var 7-8mnd til ca halvannet. Plutselig var joggere skummelt, eller en plastpose i grøftekanten skulle spise han opp. Ingen store diller :) Valpen før var værre, fra 5-6mnd var alt av mannfolk skummelt. Det holdt han på med til han var ca 2 år, da hadde han lært at folk var greit. Første hunden hadde vel ingen sånne diller (la ikke merke til noe i vert fall), hun var trygg og grei hele veien.

Vet ikke om det har med spøkelsealder å gjøre, men Sansa har aldri likt statuer! Hun er ett år nå. Om statuen er et 50 cm høyt troll, eller en 3 meter høy person, så blir hun skikkelig stresset og bjeffer og blåser seg opp på den :P Litt komisk også ^^

Ellers litt mørkeredd, om vi går kveldstur forbi en mørk busk som beveger seg litt for eksempel, eller en presenning som blafrer, da fryser hun til og må finne ut om det er trygt før hun går videre... Så ikke store greierne her foreløbig altså ;)

Men er disse to eksemplene spøkelsesalder, eller hunder som generelt er litt usikre av seg? En hund som er redd statuer og mørkeredd i ett helt år syns jeg er en generelt litt usikker hund, ikke bare spøkelsesalder (ikke at det trenger å være en dårlig hund forde). Samme med en hund som er redd menn til han er 2 år. Da er det en hund som har en irrasjonell usikkerhet mot menn, men når den er blitt to år har fått nok erfaring eller selvtillit til å komme over det.

Spøkelsesalder er vel bare enkeltstående tullete innfall hvor en ellers trygg unghund plutselig reagerer på noe den aldri har reagert på før og aldri reagerer på igjen? Ett plutselig tullete innfall av usikkerhet?

Skrevet

Frøkna hadde en liten spøkelsesalder når jeg overtok henne, som en del av innkjøringa i nytt miljø.

Alt var fint og flott i noen uker, så skvatt hun av sin egen skygge i ett par dager (og endel andre småting), også var vi tilbake til normalen.

Skrevet

Men er disse to eksemplene spøkelsesalder, eller hunder som generelt er litt usikre av seg? En hund som er redd statuer og mørkeredd i ett helt år syns jeg er en generelt litt usikker hund, ikke bare spøkelsesalder (ikke at det trenger å være en dårlig hund forde). Samme med en hund som er redd menn til han er 2 år. Da er det en hund som har en irrasjonell usikkerhet mot menn, men når den er blitt to år har fått nok erfaring eller selvtillit til å komme over det.

Spøkelsesalder er vel bare enkeltstående tullete innfall hvor en ellers trygg unghund plutselig reagerer på noe den aldri har reagert på før og aldri reagerer på igjen? Ett plutselig tullete innfall av usikkerhet?

Nr to (eurasier) vil eg nok si generelt var en usikker hund, frem til alder og erfaring gjorde han relativt trygg. Dermed ble også smådiller en god del forsterket, mer enn de ville ha vert med en "normal" hund.

Nr 1 (gronnis) hadde bare noen små tulltak innimellom, og der vil eg si at han så spøkelser.

Skrevet

Aldri opplevd det her heller :) Den som kanskje virket som han hadde noe sånt når han var ung, er generelt nervøs. Han blir usikker om det feks plutselig står en gravemaskin i gata og den ikke sto der i går, han blir plutselig redd statuer etc. Og han er 11 år :P

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nr to (eurasier) vil eg nok si generelt var en usikker hund, frem til alder og erfaring gjorde han relativt trygg. Dermed ble også smådiller en god del forsterket, mer enn de ville ha vert med en "normal" hund.

Nr 1 (gronnis) hadde bare noen små tulltak innimellom, og der vil eg si at han så spøkelser.

Ja, det var nr 2 jeg sikta til som jeg mener beskriver en generelt usikker hund og ikke bare tullete spøkelsesalder :)

Skrevet

Jeg trodde kanskje Nico hadde spøkelsesalder når hun boffet på en med rulleski, men når hun bare kikket nysgjerrig på en ødelagt paraply som kom flagrende mot henne i mørket innså jeg at den enda ikke var ankommet.

Jeg har hatt en valp som jeg har trodd hadde spøkelsesalder, men den gikk aldri over :P

Det hadde egentlig vært litt interessant å oppleve, men tøtta her hadde vel hatt så mye lydeffekter at jeg hadde klikket til slutt. Så kanskje greit å slippe. .

Skrevet

Phoebe er i spøkelsesalderen nå :P

Kjempefestlig,avogtil..

Hun skvetter om man kommer for brått på.. om hun går nye plasser, er alt skummelt og hun kryper mer enn hun går :P

Ser helt teit ut.. blafrende klær utenfor butikken må man ikke finne på!!! å passere :P

Postkassestativet til naboen er dritskummelt og.. :P

Også er hun plutselig blitt mørkredd.. :P

Digre mastiffen på snart 50kg.. største pingla i hele dalen, her :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...