Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten/mellomstor hund til LP og AG


Nathalie_
 Share

Recommended Posts

Jeg slår ett slag for en rase jeg syns er undervurdert, og siden du liker schipperke så hvorfor ikke:

Norsk Buhund. En sterkt undervurdert rase når det kommer til å være hobby hund!

Er de spesielt førerorienterte? Har sett to stykker, en som trente agility, den andre forsøkte på lydighet. I agility synes jeg det gikk veldig sakte, og hvis den havner over 43 cm så er den jo i stor klasse... Der trengs det vel litt tempo for å komme litt lengre opp på resultatlista enn nederst. Den jeg så som trene lydighet hadde fokus på alt annet enn førere, før den løp ut av banen og fant noe annet å gjøre.

Mulig jeg har vært uheldig med de jeg har sett, men tror ikke det er helt den typen hund jeg kunne tenkt meg. Schipperken har jeg litt mer positive erfaringer med, både hvordan de er med mennesker og dyr, og at de var ganske førerorienterte og ønsket å arbeide. Det har vel kanskje noe å gjøre med at de skulle gjete kveg?

Hvor hundesosial hunden din blir har helt klart sammenheng med sosialiseringen den får som valp, og erfaringer den får med seg gjennom livet. Gode rollemodeller er gull verdt! Jeg tror det er er lettere å "fucke opp" en i utgangspunktet god terrier enn en i utgangspunktet god labrador, ved manglende sosialisering, men det betyr ikke at ikke de kan bli like fine hunder, hvis man er litt fornuftig med valpetid og sosialisering :)

Det er bare en standard, ja. Jeg har hørt at den moderne pelstypen er blitt avlet fram mer mot show, fordi den er lettere å frisere til å se fluffy og fin ut på utstilling, mens den gamle typen er mer praktisk i virkeligheten. Men ingen av dem er noe stort problem, det handler om nyanser! Men sjekk ut hvordan foreldrene er, noen har langt mer enn andre og omvendt.

Mor til Agni i linken jeg viste, Pippi, er søster til min forrige. Isac og Pippi hadde denne moderne pelstypen, men Agni har arvet farens grovere pels. Han ser helt annerledes ut enn moren :)

Sjekk ut rasetråden på forumet for mer bilder! :)

Skal sjekke ut rasetråden, se litt flere bilder og google litt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strengt tatt beskriver du jo sheltie, det er en førerorientert hund med masse fart, trenbare, og alle jeg kjenner har elsket agility. Det er en tendens til lyd ja - men for min del er det i alle fall helt håndterbart. Hun varsler når noen kommer, og kan bjeffe hvis hun blir veldig ivrig i lek, men ikke ellers. Ulempen er jo som du sier at endel av de kan være litt veike/nervøse. Det er absolutt ikke alle som er sånn, og det er i varierende grad. Jeg har en sheltiefrøken selv, hun kan virke litt usikker ved første møte med folk hun ikke kjenner fra før - dersom ikke de hilser "riktig". Hun liker ikke at ukjente kaster seg over henne, hun vil helst gå bort selv. Men da klatrer hun gjerne rundt på deg og er din beste venn uansett hvem du er. Skulle jeg hatt sheltie ville jeg gjort en grundig jobb i forhold til å researche rasen, hilse på foreldredyr og så videre. Jeg børster min kanskje tre ganger i året, så jeg er ikke akkurat plaget med mye pelsstell.

Ellers synes jeg også pumien virker utrolig kul! Samme med papillon - men de blir jo litt små i forhold til hva du ønsker. Lancashire heeler er en annen rase jeg synes virker veldig spennende - men jeg kan ikke fryktelig mye om de. Er det muligens @Justitia som har det? (Kan være helt på jordet her).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett noen som går agility og de er egentlig ganske kule :) Men hvordan er de i lydighet? Ser de på arbeid som lek, eller må man være veldig oppfinnsom når det kommer til å finne måte å lære på?
Jeg aner ikke egentlig. De virker på meg som lettmotiverte i lydighet også, men jeg er nok ikke rett person til å svare. Det er flere soniser som har gårdshund. Men kommer ikke på noen nik :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gårdshunden er glad og arbeidsvillig, men krever nok litt motiveringsarbeid om du vil komme langt i LP. Sheltien er nok mer førerorientert og arbeidsvillig. Når det er sagt, dsg er en super hund til agility og har absolutt potensiale i lp. Om elite ikke er et absolutt mål så er det et godt alternativ. Potensialet for IPO er jeg usikker på. :P

Parson og jack russelen har nok mer arbeidsvilje og driv i seg, dsg-en er gjerne litt mildere på alle måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de spesielt førerorienterte? Har sett to stykker, en som trente agility, den andre forsøkte på lydighet. I agility synes jeg det gikk veldig sakte, og hvis den havner over 43 cm så er den jo i stor klasse... Der trengs det vel litt tempo for å komme litt lengre opp på resultatlista enn nederst. Den jeg så som trene lydighet hadde fokus på alt annet enn førere, før den løp ut av banen og fant noe annet å gjøre.

Mulig jeg har vært uheldig med de jeg har sett, men tror ikke det er helt den typen hund jeg kunne tenkt meg. Schipperken har jeg litt mer positive erfaringer med, både hvordan de er med mennesker og dyr, og at de var ganske førerorienterte og ønsket å arbeide. Det har vel kanskje noe å gjøre med at de skulle gjete kveg?

De buhundene har trent med, LP da, har vært MER enn fører orienterte. Iallefall mye mer enn noen Schipperke jeg har sett :)

Og det er ingenting fysisk som tilsier at ikke en buhund som skal kunne løpe fort.

Jeg har vel trent LP med 3 forsjellige individ og de har vært lett motiverte både på lek og godbit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Støtter oppunder forslaget om buhund :) Nå har jeg ikke møtt så mange individer (3), men det alle har hatt tilfelles er at de har vært sosiale, trenbare og førerorienterte. Utrolig søte hunder, og jeg kunne fortsatt tenke meg en buhund sammen med de gale belgerne, alt takket være @Limo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strengt tatt beskriver du jo sheltie, det er en førerorientert hund med masse fart, trenbare, og alle jeg kjenner har elsket agility. Det er en tendens til lyd ja - men for min del er det i alle fall helt håndterbart. Hun varsler når noen kommer, og kan bjeffe hvis hun blir veldig ivrig i lek, men ikke ellers. Ulempen er jo som du sier at endel av de kan være litt veike/nervøse. Det er absolutt ikke alle som er sånn, og det er i varierende grad. Jeg har en sheltiefrøken selv, hun kan virke litt usikker ved første møte med folk hun ikke kjenner fra før - dersom ikke de hilser "riktig". Hun liker ikke at ukjente kaster seg over henne, hun vil helst gå bort selv. Men da klatrer hun gjerne rundt på deg og er din beste venn uansett hvem du er. Skulle jeg hatt sheltie ville jeg gjort en grundig jobb i forhold til å researche rasen, hilse på foreldredyr og så videre. Jeg børster min kanskje tre ganger i året, så jeg er ikke akkurat plaget med mye pelsstell.

Ellers synes jeg også pumien virker utrolig kul! Samme med papillon - men de blir jo litt små i forhold til hva du ønsker. Lancashire heeler er en annen rase jeg synes virker veldig spennende - men jeg kan ikke fryktelig mye om de. Er det muligens @Justitia som har det? (Kan være helt på jordet her).

Nå som jeg har skjønt at det ikke er så mye pelsstell med sheltien har jeg fått øynene litt mer opp for de :) Virker som herlige hunder hvis man får tak i en fra litt mindre nervøse linjer(om det går an å si det sånn).

Pumien virker også kul ja, den er vel litt større en sheltien om jeg husker riktig ;) Lancashire heeler høres også ut som en kul hund, men jeg takler ikke utseendet på dem... Synes de får litt sånn dvergpreg med korte, stutte bein. Papillonen er litt liten ja, kunne sikkert overlevd det også, men de er uaktuelle uansett(liker de ikke...).

Jeg aner ikke egentlig. De virker på meg som lettmotiverte i lydighet også, men jeg er nok ikke rett person til å svare. Det er flere soniser som har gårdshund. Men kommer ikke på noen nik :P

Får kikke litt ;)

Gårdshunden er glad og arbeidsvillig, men krever nok litt motiveringsarbeid om du vil komme langt i LP. Sheltien er nok mer førerorientert og arbeidsvillig. Når det er sagt, dsg er en super hund til agility og har absolutt potensiale i lp. Om elite ikke er et absolutt mål så er det et godt alternativ. Potensialet for IPO er jeg usikker på. :P

Parson og jack russelen har nok mer arbeidsvilje og driv i seg, dsg-en er gjerne litt mildere på alle måter.

Hvordan er dsg med andre hunder av samme kjønn? Er en i boligfeltet her som jeg vet om, mer sær og hannhundagressiv hund har jeg aldri møtt... Den vil ikke leke, vrir seg ut av båndet og kan ingen kommandoer. Ikke det beste eksempelet på rasen regner jeg med? :P IPO vil nok den neste hunden slippe å trene med mindre jeg endrer interesse helt(eller pappa hjernevasker meg), men da er det ikke så mye hjelp i denne tråden ;)

De buhundene har trent med, LP da, har vært MER enn fører orienterte. Iallefall mye mer enn noen Schipperke jeg har sett :)

Og det er ingenting fysisk som tilsier at ikke en buhund som skal kunne løpe fort.

Jeg har vel trent LP med 3 forsjellige individ og de har vært lett motiverte både på lek og godbit.

Får kikke litt mer på de, men lurer på om jeg synes den blir litt i største laget? Den er vel som oftest mer enn 43 cm høy? Ellers liker jeg utseendet på spisshundrasene da, men å velge hund etter utseende fungerer dårlig :P

Støtter oppunder forslaget om buhund :) Nå har jeg ikke møtt så mange individer (3), men det alle har hatt tilfelles er at de har vært sosiale, trenbare og førerorienterte. Utrolig søte hunder, og jeg kunne fortsatt tenke meg en buhund sammen med de gale belgerne, alt takket være @Limo

Kunne vært morsomt å sett en buhund som blir brukt aktivt i hundesport for å se hvordan de er ;) Ligger forhåpentligvis videoer ute på nett av buhunder i agility og lydighet som klarer å overtale meg litt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skogen pleier å være med hjem den, er det ikke en grunn til at man har støvsuger og at man vasker hus? :blink: Så lenge den er rolig inne så gjør det ingen ting om den er gal ute, den er jo ikke så stor at den velter deg helt overende hvis den hopper på deg? Hvor tung er din og hvor høy er din? Ser at forskjellige nettsider ikke er helt enig ang vekt og høyde...

Ønsker ikke en hund som er helt stille, er litt koselig med lyd også da :icon_redface:

Vet du om det er noen pumi-utstillinger i Vestfoldsområdet? Jeg kjenner ingen som har pumi og har bare møtt to stk, men de var herlige.

Og det bilder var farlig søtt(de ligner igrunn litt på koalabjørner)! Burde ikke være lov å være så søte :wub:

Størrelsen varierer endel så man kan risikere å få en pumi som må gå i stor klasse men de er så spretne og full av fart at det er nok ikke noe problem selv om hindrene er høyere :)

Min er rundt 42 cm høy og 10 kg men han er en liten hanne som ikke er ferdig med å legge seg ut i kroppen enda :) Og nei han velter meg ikke overende hvis han hopper på meg (heldigvis :D ) selv om han ikke er den største pumien :ahappy:

At forskjellige nettsider er uenige er kanskje ikke så rart, pumien varierer en del i størrelse, i USA feks der har de vist mye større pumier enn vi har i Norge. I rasebeskrivelsen står det at hanner skal være mellom 41-47 cm (ideal 43-45) og vekt mellom 10-15 kg (ideal 12-13 kg) og tisper mellom 38-44 cm i høyde (ideal 40-42) og vekt mellom 8-13 kg (ideal 10-11 kg).

Hmmm jeg tror det finnes iallefall et par pumier i vestfoldsområdet, jeg kan undersøke litt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Har sett noen som går agility og de er egentlig ganske kule :) Men hvordan er de i lydighet? Ser de på arbeid som lek, eller må man være veldig oppfinnsom når det kommer til å finne måte å lære på?

Det er også noe jeg lurer til på om er en terrierting? Er tydeligvis lettere å finne hund som kan bli god i agility enn en hund som kan bli god i lydighet :P Jeg er en uvane med å skjære alle terriere over en kam... Er jo ikke hundene sin skyld at de er plassert i samme gruppe ;)

Amerikaneren er også en veldig enkel hund på agilitybanen så lenge jeg har noe som gjør alt veldig kult. Problemet er at ingenting slår å sitte i bilen når det er kaldt/blåser/snør etc...

Men hvordan er den australske terrieren med hunder av samme kjønn og i lydighet? Og hvordan er pelsen og stellet på dem?

Jeg har tenkt på jack og parson som litt samme hund, men utifra hva du skrev her nå så høres det jo ut som de er annerledes i temperamentet? Jeg har sett noen videoer av at de går agility og der ser de ut som noen morsomme hunder :) Derimot finner jeg ingen videoer av at de går lydighet? Liker å kunne se litt hvordan det evt kan se ut.

Pyreneisk gjeterhund var den som kom i to pelstyper? Langhåret og korthåret, bare med noen fancy navn? Den tror jeg må kikke litt mer på, selv om jeg ikke synes de er så veldig vakre å se på(unnskyld hvis noen har en...), men så liker jeg hunder med litt sært utseende da ;)

Puddel skal jeg ikke ha... Er nok med en hund å barbere i mnd(for å ha noe som skal kunne kalles en sportsklipp). Og hvis jeg skule finne på å stille ut så skal jo puddelen ha en sånn rar klipp(unnskyld igjen...). Puddel er altså ikke helt min type hund.

Lena Kjempengren - kennel Revefoten - drev vel i sin tid med lydighet med sine Parsons, og jeg trente lydighet med min - kom aldri til start men det var andre ting enn hunden som stod i veien for det. Kanonhund å trene med, ikke BC i form av at de ønsker å repetere ting herfra til evigheten, men lettmotivert og utrolig kjapp til å ta ting. Hun kunne MANGE triks f.eks. Lydighet er neppe et problem med Parson.

Jeg liker heller ikke utseende på pyrrer - vel, de er søte - men de er jo ikke smashing vakre, men UTROLIG kule. Jeg foretrekker poil long - som da er den langhårede varianten. Face rase er den korthårede og den har da ikke bust i ansikten sin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang utsendet til pyrre: jeg synes heller ikke de var pene før, men nå må jeg si at etter 4 mnd med rasen i hus så er jeg totalt forelsket i utsendet hennes. Haha. Men skjønner at folk synes de er snåle/ikke vakre osv. Men som belgerpia sier: de er utrolig fascinerende, kule og morsomme vesen. Go kart hunder! Ser ikke spesielt imponerende ut, men fy så kule å "kjøre"

post-5394-0-49499900-1412923904_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at Dansk Svensk Gårdshund ikke har blitt nevnt her. Med mankehøyde på 35cm +/- og det er en kvikk liten hund som er utrolig arbeidsom og lærevillig :)

Les om den her: http://www.xn--dansksvenskgrdshund-cxb.no/om-rasen/bruksomr%C3%A5der.aspx

Dsg er nevnt i flere innlegg og jeg har svart litt om den. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelsen varierer endel så man kan risikere å få en pumi som må gå i stor klasse men de er så spretne og full av fart at det er nok ikke noe problem selv om hindrene er høyere :)

Min er rundt 42 cm høy og 10 kg men han er en liten hanne som ikke er ferdig med å legge seg ut i kroppen enda :) Og nei han velter meg ikke overende hvis han hopper på meg (heldigvis :D ) selv om han ikke er den største pumien :ahappy:

At forskjellige nettsider er uenige er kanskje ikke så rart, pumien varierer en del i størrelse, i USA feks der har de vist mye større pumier enn vi har i Norge. I rasebeskrivelsen står det at hanner skal være mellom 41-47 cm (ideal 43-45) og vekt mellom 10-15 kg (ideal 12-13 kg) og tisper mellom 38-44 cm i høyde (ideal 40-42) og vekt mellom 8-13 kg (ideal 10-11 kg).

Hmmm jeg tror det finnes iallefall et par pumier i vestfoldsområdet, jeg kan undersøke litt :ahappy:

Man har vel ikke så mye valg annet enn å satse på at hundene kan lese rasestandaren? :P Ser at tispene er minst, og det er vel sannsynligvis tispe min neste hund blir :)

Supert hvis du undersøker, virker som herlige hunder :ahappy:

Jeg ser at Dansk Svensk Gårdshund ikke har blitt nevnt her. Med mankehøyde på 35cm +/- og det er en kvikk liten hund som er utrolig arbeidsom og lærevillig :)

Les om den her: http://www.xn--dansksvenskgrdshund-cxb.no/om-rasen/bruksomr%C3%A5der.aspx

Dsg er nevnt ;) Den skal kikkes mer på, men den ene jeg har møtt har ikke skapt noe godt inntrykk...

Lena Kjempengren - kennel Revefoten - drev vel i sin tid med lydighet med sine Parsons, og jeg trente lydighet med min - kom aldri til start men det var andre ting enn hunden som stod i veien for det. Kanonhund å trene med, ikke BC i form av at de ønsker å repetere ting herfra til evigheten, men lettmotivert og utrolig kjapp til å ta ting. Hun kunne MANGE triks f.eks. Lydighet er neppe et problem med Parson.

Jeg liker heller ikke utseende på pyrrer - vel, de er søte - men de er jo ikke smashing vakre, men UTROLIG kule. Jeg foretrekker poil long - som da er den langhårede varianten. Face rase er den korthårede og den har da ikke bust i ansikten sin :)

Får kikke litt mer på parson :) Pyrrene har et morsomt utseendet, ihvertfall de langhårede, men synes faktisk de med kort pels var finere(selv om de egentlig er ganske kule med lang pels også). Får vel google de litt også tror jeg ;)

Ang utsendet til pyrre: jeg synes heller ikke de var pene før, men nå må jeg si at etter 4 mnd med rasen i hus så er jeg totalt forelsket i utsendet hennes. Haha. Men skjønner at folk synes de er snåle/ikke vakre osv. Men som belgerpia sier: de er utrolig fascinerende, kule og morsomme vesen. Go kart hunder! Ser ikke spesielt imponerende ut, men fy så kule å "kjøre"

attachicon.gifimage.jpg

Hadde vel blitt vant til utseendet etterhvert ;) Hvordan er pelsen på pyrren? Gokart hunder :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke om dsg er rasen du helst vil ha, ut fra kriteriene du har satt, men uansett rase så er det ikke så lurt å kun se på ett individ. Jeg kjenner også mange enkeltindivider av raser som gjør at jeg enten kunne tenke meg - eller ikke kunne tenke meg - å ha den rasen. Men se på beskrivelsen av rasen, og om det ser ut til å være noe du kan like så sørg for å treffe flere eksemplarer av rasen og snakk med eiere, oppdretter osv. Spesielt dsg er en rase med ganske stor variasjon, mest i utseende men også gemytt og jaktinstinkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg begrenset erfaring iom at hun er bare 6 mnd, men her er min foreløpige feeling om go cartens pels. (Korthåret hode)

Den er veldig enkel. Ingen børsting kreves unntatt litt bak ørene. Pelsen røyter ikke mellom vår og høst, finner mindre pels av henne enn av dp (som røyter nesten ikke), lukter ikke og blir raskere tørr enn dp. Den har det som så flott kalles selvrendende pels, den drar med seg minimalt av ting i pelsen etter å ha vært i skogen. Men jeg har ei tispe med veldig blank og glatt pels med lite bukser og heng på halen (ihvertfall foreløpig).

Men hadde du møtt hunden hadde du mest sannsynlig blitt skikkelig sjarmert da hun er ett skikkelig sjarmtroll og intens liten hund.

Har laget en tråd som heter Garp og Vips om du vil lese om henne og se litt bilder. Send gjerne pm også om du lurer på noe om mitt individ ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke om dsg er rasen du helst vil ha, ut fra kriteriene du har satt, men uansett rase så er det ikke så lurt å kun se på ett individ. Jeg kjenner også mange enkeltindivider av raser som gjør at jeg enten kunne tenke meg - eller ikke kunne tenke meg - å ha den rasen. Men se på beskrivelsen av rasen, og om det ser ut til å være noe du kan like så sørg for å treffe flere eksemplarer av rasen og snakk med eiere, oppdretter osv. Spesielt dsg er en rase med ganske stor variasjon, mest i utseende men også gemytt og jaktinstinkt.

Å møte kun en hund av en rase er ikke alltid det beste, ihvertfall ikke når ikke viser noen god side av rasen ;) Skal få lest litt i rasestandaren osv og så om det kan være hund som passer meg.

Nå har jeg begrenset erfaring iom at hun er bare 6 mnd, men her er min foreløpige feeling om go cartens pels. (Korthåret hode)

Den er veldig enkel. Ingen børsting kreves unntatt litt bak ørene. Pelsen røyter ikke mellom vår og høst, finner mindre pels av henne enn av dp (som røyter nesten ikke), lukter ikke og blir raskere tørr enn dp. Den har det som så flott kalles selvrendende pels, den drar med seg minimalt av ting i pelsen etter å ha vært i skogen. Men jeg har ei tispe med veldig blank og glatt pels med lite bukser og heng på halen (ihvertfall foreløpig).

Men hadde du møtt hunden hadde du mest sannsynlig blitt skikkelig sjarmert da hun er ett skikkelig sjarmtroll og intens liten hund.

Har laget en tråd som heter Garp og Vips om du vil lese om henne og se litt bilder. Send gjerne pm også om du lurer på noe om mitt individ

Skal sjekke ut tråden din, kanskje jeg et annet inntrykk av utseendet da :) Pelsen virker jo veldig kjekk da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er jo ingen pelsperson, kunne helst hatt korthårshund for alltid, men jeg fant ut at jeg fikk heller prøve å se hva alt dette hysteriet om pels kom fra. Og denne pelsen er veldig ok altså. Nesten så jeg liker den. :innocent:

Viktigste for meg er hva som bor inni hunden, så får resten komme etter. Men man skal jo heller ikke brekke seg av synes på hunden sin da. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er jo ingen pelsperson, kunne helst hatt korthårshund for alltid, men jeg fant ut at jeg fikk heller prøve å se hva alt dette hysteriet om pels kom fra. Og denne pelsen er veldig ok altså. Nesten så jeg liker den. :innocent:

Viktigste for meg er hva som bor inni hunden, så får resten komme etter. Men man skal jo heller ikke brekke seg av synes på hunden sin da. :ahappy:

Viktigste er hva som bor inni hunden ja :) Eller, kanskje ikke hvis man hater pelsstell... Da hjelper det ikke så mye om hunderasen er kjempekjekk, om man må stelle de mer enn man orker/gidder/ønsker ;)

Hvorfor trenger det å være så mange kjekke hunderaser i verden...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...