Gå til innhold
Hundesonen.no

"En rase for spesielt interesserte"


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Jeg ser absolutt på min rase som en rase for spesielt interesserte. En malamute er en krevende hund som er relativt "hard i huet", og med en god porsjon alvor. De er selvstendige, men utrolig kjærlige mot folk. Deres instinkter og primitive atferd gjør at krever sitt, og at det absolutt er en fordel med en eier som vil ha det en malamute har å by på. De er heller ikke raske som mange med trekkhunder ønsker, men seige og sterke. De kan fint springe fort, men ikke fort nok for folk som f.eks. vil konkurrere med hundekjøring eller vil ha en rask hund å kjøre med på ski/sykkel. Dette gjør at de heller ikke er attraktive som løpshunder heller. Generelt en rase som er for idealister som digger de primitive dyra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De gangene en av gutta kommer gledestrålende galopperende etter meg på stien med en egenfanget grevling som han vil ha med hjem... Da tenker jeg med meg selv at de faller inn under denne kategorien.

Det er jo også mange ulike grupper som kan konstitueres som "spesielt interessert" - med fare for å henge ut raser, men en napolitansk mastiff er ansett som for "spesielt interesserte", og det er også

En rase for spesielt interesserte er for meg en hund som enten har veldig spesielle bruksområder eller veldig spesielle særtrekk som gjør at den ikke er egnet som en hund for kreti og pleti, litt i mo

For meg er raser for spesielt interesserte, urhunder. Livet må legges til rette og en bør ha god kunnskap om hund før man kjøper seg f.eks en azawakh, saarloos, basenji mf. De litt mer domestiserte rasene synes jeg er helt ok, men at man så klart trenger kunnskap for å handle seg en malamute, malle eller akita mf

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene en av gutta kommer gledestrålende galopperende etter meg på stien med en egenfanget grevling som han vil ha med hjem... Da tenker jeg med meg selv at de faller inn under denne kategorien. Men sånn ellers er de så kloke enkle sjeler at hvemsomhelst med en treseter,litt ost og eget jaktterreng kan ha en :D skal ikke mere til ,og man må elske sin støvsuger!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene en av gutta kommer gledestrålende galopperende etter meg på stien med en egenfanget grevling som han vil ha med hjem... Da tenker jeg med meg selv at de faller inn under denne kategorien. Men sånn ellers er de så kloke enkle sjeler at hvemsomhelst med en treseter,litt ost og eget jaktterreng kan ha en :D skal ikke mere til ,og man må elske sin støvsuger!

Grevlinger er kanskje ikke de skarpeste knivene? Kan ikke grevling jeg.

Bondens søster var på tur med samojeden og blandngshunden (schæfer, mutte, bc og golden) de hadde, det var jo omtrent dobbelt så mye hund som jente sånn vektmessig. Hundene var i bånd de, men de gikk på en grevling. Nix mer grevling. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er min rase, Siberian Husky, for spesielt interesserte? Vil egentlig ikke si de er det. Det er stort sett snille, greie og enkle hunder. MEN de trenger mer enn er runde rundt kvartalet i fysisk trim og de har et jaktinstinkt som gjør at de må være i bånd. De er ikke så veldig "selvdresserte" og kan av mange oppfattes som litt ville og gale.

For meg er det kanskje mer enn rase for de som liker hund med mye urinstinkter i behold enn nøvendigvis spesielt interesserte. Jeg kunne jo ALDRI tenkt meg en chihuahua som mange virker til å synes er en rase "for hvem som helst". Så enten er både små selskapshunder og polarhunder for spesielt interesserte, eller så er det bare slik at de appelerer til ulike folk.

Derimot vil jeg si at raser som kan bli direkte "ufyselige" eller vanskelige å håndtere om man ikke går langt utover normalen i sosialisering og trening for å få en grei bikkje er for spesielt interesserte. Det er svært få raser jeg ville puttet i den kategorien.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg har aldri tenkt at feks rottis er en hund for spesielt interesserte, men at man bør vite hva man kjøper.. Men: med tanke på hvor mange som har problemer med hunden sin, hvor mange som blir omplassert og ikke minst alle mørketallene med de som har problemer men velger å beholde hunden sin allikevel, så er det kanskje en rase som trenger eiere som er mer interessert enn det den vanlige hundeeier er..Og dette er etter min mening, et stort problem for rasen..Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg skulle også til å foreslå rottweiler, av samme grunn. Schäfer også, skal man dømme fra hva FOD pleier å ha til omplassering. Generelt synes jeg alle store raser med et visst skadepotensial bør være for spesielt interesserte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...