Gå til innhold
Hundesonen.no

"En rase for spesielt interesserte"


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Det gjelder vell like mye andre veien? Som nevnt, avlsbasen blir jo ikke større bare av å ha flere individer så dyktige og dedikerte oppdrettere er egentlig et must uansett, for å unngå at alle avler på noen få linjer.

Forøvrig så ser jeg ikke helt hvorfor en ipo hund ikke skal kunne være en hund for en aktiv familie? Hvor er kræsjen der? Det funker jo helt fint i mange andre raser.. Hva er det egentlig som er så "skummelt" med ipo hunder?

Og helt ærlig, en riesen er en brukshund, vi har mer enn nok potethunder, både selskapsraser og tidligere bruksraser som nå er "ødelagt" i bruksmessig forstand og i mange tilfeller også ellers, jeg ser ingen grunn til å gjøre noen brukshund en hund for "alle". Brukshunder er ikke skumle, de kan faktisk leve som aktive familiehunder og noen som ikke vil leve et aktivt liv bør velge noe annet enn en bruksrase.. Og jeg tror ikke dette er noe rasene vil lide for, heller tvert i mot. Akkurat i tilfellet riesen så tror jeg rasen hadde hatt en større populasjon om den faktisk hadde vært en utpreget brukshund, den er dessverre på nedtur der, noe som fører til at bruksfolk gjerne velger andre raser som egner seg bedre, og iom at riesen i utgangspunktet ikke er en hund for alle, både mtp størrelse, utseende og pels så mister den jo en del potensielle rieseneiere når den taper andeler i bruks og annen hundesport.

Den andre siden mener det er rom for alle, så de snevrer ikke avlsbasen. Jeg brukte IPO-hund-begrepet bare som et eksempel, da de selv skiller på IPO/bruks vs aktiv familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De gangene en av gutta kommer gledestrålende galopperende etter meg på stien med en egenfanget grevling som han vil ha med hjem... Da tenker jeg med meg selv at de faller inn under denne kategorien.

Det er jo også mange ulike grupper som kan konstitueres som "spesielt interessert" - med fare for å henge ut raser, men en napolitansk mastiff er ansett som for "spesielt interesserte", og det er også

En rase for spesielt interesserte er for meg en hund som enten har veldig spesielle bruksområder eller veldig spesielle særtrekk som gjør at den ikke er egnet som en hund for kreti og pleti, litt i mo

Jeg tror ikke dachs er for spesielt interesserte. Men den krever nok mye mer mosjon enn mange er klar over når de skaffer seg dachs. Selv om de i større grad enn en del andre raser avfinner seg med sin "skjebne" uten mye uro. Men når man leser at en del studier finner at dachs er den rasen som biter mest, kan jeg tenke meg at mye av det skyldes frustrasjon som nok ofte dels skyldes inaktivitet.

Dachser som biter (og dem er det nok av innen de selskapsavlede variantene) Er et avlsproblem, og ikke et aktivitetsproblem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachser som biter (og dem er det nok av innen de selskapsavlede variantene) Er et avlsproblem, og ikke et aktivitetsproblem ;)

Jeg er ikke uenig i DET. Men jeg tror også at frustrasjon senker terskelen generelt for uønsket adferd, uansett rase.

Og jeg tror mange går i fella og tror at korte ben= lite behov for mosjon.

Min bedre halvdel, feks, har måttet bite i seg en del utsagn han kom med første uka vi hadde frk Dachs :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker mer den veien at de rasene som færrest har, er de som er for de spesielt interesserte :)

Jeg skjønner jo for eksempel ikke hvorfor så få liker de rasene jeg liker. Ibiza hund er en rase jeg har veldig lyst på, den er det jo nesten ingen av. Greyhound er det også få av. Skjønner det bare ikke :P Størrelsesmessig er det jo mange andre raser som er mye mer populære som er på den størrelsen, så det er ikke det det står på.

Konkluderer med at det er jeg som må være litt spesiell da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke uenig i DET. Men jeg tror også at frustrasjon senker terskelen generelt for uønsket adferd, uansett rase.

Og jeg tror mange går i fella og tror at korte ben= lite behov for mosjon.

Min bedre halvdel, feks, har måttet bite i seg en del utsagn han kom med første uka vi hadde frk Dachs :D

Det er klart :) Men de fleste dachser som bruker tenner er redde. Å avle vekk motet på i utgangspunktet skarpe hunder er sjelden en god ide :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den andre siden mener det er rom for alle, så de snevrer ikke avlsbasen. Jeg brukte IPO-hund-begrepet bare som et eksempel, da de selv skiller på IPO/bruks vs aktiv familiehund.

Det kan de jo raskt gjøre uansett. Som sagt, avl krever alltid oppegående oppdrettere, om rasen er liten eller stor sier ingenting om genmangfold og avlsgrunnlag. Ting må være gjennomtenkte.

I avl sammenheng er det såklart forskjell på en ipo/brukshund og en som bare skal være aktiv familiehund, men selv om en aktiv familiehund ikke nødvendigvis er en god brukshund (som jo krever litt mer spesialiserte evner) så er det ingenting i veien for at en ipo/bruks avlet hund skal være en fin aktiv familiehund så det trenger ikke å snevre inn noe som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen måte å tenke at rasen er for spesielt interesserte, er om rasen er utrydningstruet, eksempelvis hos lundehunden.

Såvidt jeg husker fra tiden da hundeloven ble debattert (årene 2000 - 2004) ble uttrykket "en rase for spesielt interesserte" brukt i negativ betydning om raser eller blandinger med antatt spesiell krevende atferd som ikke var "håndterbare for folk flest". Dette gjalt f eks de rasene som ble forbudt i medhold av Kamphundloven av 1991 (PitBull m fl) og senere om AmStaff ("de kriminelles hund"). De to ulvehundrasene ble også ansett som raser for spesielt interesserte p g a "innblanding av ulv i senere tid" og ble av Justisdepartementet ansett som "farlige for naturen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man se på salgbarhet så er jo saluki for spesielt interesserte. Er ikke uvanlig at oppdrettere sitter igjen med valper ganske lenge om det er flere kull samtidig. Har intrykk av at basenjien er mer lettselt, selv om jeg vil påstå den er mer "spesiell" enn salukien. Tror salukien lider under litt av det samme som grey, størrelse, spesielt utseende og mye fordommer om disse "dumme myndene som løper til de dør".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg betyr "for spesielt interesserte" at dette er en rase som har instinkter, behov, atferdsmønstre - og noen ganger utseende - som krever noe annet enn hva man gi en vanlig familiehund. Da tenker jeg azawakh, pointer, puli, malle og tilsvarende. Man må rett og slett ha en spesiell interesse for de egenskapene som er fremtredene i den rasen for å ha den. (Eller bør i hvert fall).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

:D:D :D

DRESSUR!!!!! :D:D :D

Og så må man VITE hva slags hund man faktisk har å forholde seg til. En setter skal søke etter et visst mønster, ikke gå i bena på eier. :)

Trenger forøvrig ikke gå i inngjerdet omfårde fordi man har fuglehund. jeg har per d.d. aldri hatt problemer med innkalling på mine. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

Pøh, de skal helst ikke lenger ut enn 200 meter :P "regeln" min er 100 meter i skog og 200 på fjell. Så lenge dressuren sitter er de da like enkle som alle andre :lol:

Min går forøvrig bare løs, han vet veldig godt forskjellen på jakt og tur, på tur er radiusen sjelden over 30 meter. Lært inn dog, men når jeg klarer det kan alle klare det :lol:

Basenji sies å være for spesielt interesserte, sære hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang fugliser, spørs litt på hunden. En av våre er helt håpløs ..... Han skal bare og tar enkelte slag på 500-800 meter. Stort sett ligger han på 100-300 meter. De tre andre kommer ofte innom, men en går klart tur "alene" kontra en hund som tusler på veien foran deg. Men sånn skal fuglehunder være. Selvsagt kan man få noen til å gå sammen med deg, men i utgangspunktet er de ganske løpskåte.

Må vite hva man skaffer seg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

Døh :P Fugliser er jo lettdresserte og jobber sammen med fører ;) Drivende og Elghunder, derimot..... Skopussere er et mareritt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Døh :P Fugliser er jo lettdresserte og jobber sammen med fører ;) Drivende og Elghunder, derimot.... Skopussere er et mareritt :P

Fugliser og "andre raser" :lol:

Men det var for å sette på spissen liksom. Hva JEG syns er for spesielt intresserte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

" For spesielt interesserte" kan jo tolkes på veldig mange måter. Men det virker som de fleste er enige om at det er raser som har spesielle behov, adferd, væremåte og ikke nødvendigvis passer "alle" (?).

I den forstand er vel kooiker en rase for "spesielt interesserte". Det er en liten billedpen hund som trenger en ekstremt konsekvenshet, tålmodighet og aktivisering, i tillegg til at de har en spesiell adferd og er rett og slett bare for de som er interesserte i å legge ned masse jobb (merkes ikke for de som er interesserte nok) hele livet dens.

Men det er jo veldig forskjellig på hva folk mener er krevende og annerledes. Og leter man lenge nok så er det veldig mange raser som kan være for "spesielt interesserte" (gjeter, vokt, jakt osv.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det opplever ikke jeg så ofte at folk sier det i hytt å pine om sine hunder. Men jeg selv har sagt til folk at mynder er for spesielt interesserte. Det er bare å se på registreringstallene. Jeg skjønner godt at det er en rase som ikke passer alle.

Det samme på raser som for eksempel K.O, Sarloos osv. (for å ta noen i farta) Det er en grunn for at de er så få. Hadde alle ville hatt dem, er jeg sikker på at flere hadde avlet på dem. Se på whippet, for noen år siden var det ikke så mange, så plutselig får folk øynene opp for rasen, antall valpekull og oppdrettere skyter i været. Så jeg vil ikke si at whippet er for spesielt interesserte, og jeg vil anbefale rasen til nesten hvem som helst. (satt på spissen)

Men ser jo her i tråden at folk har litt ulikt syn på dette uttrykket.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det opplever ikke jeg så ofte at folk sier det i hytt å pine om sine hunder. Men jeg selv har sagt til folk at mynder er for spesielt interesserte. Det er bare å se på registreringstallene. Jeg skjønner godt at det er en rase som ikke passer alle.

Det samme på raser som for eksempel K.O, Sarloos osv. (for å ta noen i farta) Det er en grunn for at de er så få. Hadde alle ville hatt dem, er jeg sikker på at flere hadde avlet på dem. Se på whippet, for noen år siden var det ikke så mange, så plutselig får folk øynene opp for rasen, antall valpekull og oppdrettere skyter i været. Så jeg vil ikke si at whippet er for spesielt interesserte, og jeg vil anbefale rasen til nesten hvem som helst. (satt på spissen)

Men ser jo her i tråden at folk har litt ulikt syn på dette uttrykket.

Det går litt i bølger hvilke raser som anbefales til enhver som spør etter en "vanlig hund".

Nå for tiden syns jeg at finsk lapphund anbefales til de fleste som spør etter rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at uttrykket blir brukt litt mye egentlig. Jeg vil ikke kalle bruksschäferen eller schäferen generelt en rase for spesielt interesserte. Det er en rase som krever en del ift. de egenskapene den har. Og de kan være utfordrende å styre om man enten ikke er klar over de eller bare ikke vet hvordan man skal håndtere de. Det er ikke sånn kjempemange raser jeg anser som å være for spesielt interesserte egentlig. For jeg tenker at det går på preferanser. Jeg vil ha en hund som liten radius på tur, som dør for en tørr godbit og som jobber på lydighetsbanen til jeg sier det er nok. Da kjøper jeg meg ikke en dachs eller en setter. Det betyr ikke at jeg ikke hadde taklet å ha de rasene, jeg har bare ikke lyst på de :P Mallen synes jeg forøvrig er litt krisemaksimert. De mallene jeg har truffet er ikke så gærne som mange skal ha de til. Samme greia som BC gikk igjennom for noen år siden.

Hunder som er for spesielt interesserte kan blant annet være Saarloos, tenker jeg. Skyhet, urinstinkter, den typen egenskaper som kanskje gjør det utfordrende å få den tilpasset vårt dagligdagse liv i byen. Men igjen, det er jo bare mine tanker om hva "rase for spesielt interesserte" betyr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...