Gå til innhold
Hundesonen.no

Har valpepris på alle raser gått opp flere tusen?


Aussieglis
 Share

Recommended Posts

Det er plutselig veldig lett å liste opp kostnader ift kull, men få vil snakke om hvor mange kroner man har fått til overs.

Hvorfor skal vi bifalle en utvikling hvor det skal være så lett å tjene penger på disse elskverdige vesenene?

Kan ikke noen gå foran med gode eksempler?

I tillegg så ønsker veldig mange å merkelappe puppymills og store oppdrettere som selveste styggedommen, men sannheten er at man ikke er så himla langt unna selv når alt kommer til alt.

Helt 100% enig.

Forøvrig, som en bikommentar til @SandyEyeCandy - så er det jo frivillig for oppdretterene i denne tråden å kommentere. Allikevel går mange hardt ut med alle utgiftene de har og hvor mye de tar for valpene. Da må man jo faktisk tåle at noen setter opp et budsjett og regner på det.

Det er slett ikke alle som "trenger" å mentalteste, DNA-teste eller teste bikkjene i hue og rævva.

Avlskrav for å komme på Norsk Retrieverklubbs valpeliste for Labrador er:

SKAL være HD/AA-røntget.

SKAL være øyenlyst

2 x excellent på utstilling

Mentalt sterke bikkjer. Spiser det meste. God overlevelsesrate på valpene. Du trenger ikke lete land og strand for eiere som klarer med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 472
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På diskusjonen her høres det nærmest ut som jo lavere pris du tar, jo mer seriøs er du. Noen her påstår at på et gjengs labradorkuyll sitter du igjen med et overskuddpå 60000 ! Kan jeg få oppskriften,

Jeg får ikke det regnestykket til å gå opp. Mine utgifter i forbindelse med et valpekull er mye høyere enn 30 000. Normal pris kun for parringen er 25 - 30 000 inkludert reise, drivstoff, avspasering

Det er mange utgifter med et valpekull, men jeg synes kanskje ikke det henger på greip å påberope seg tapt arbeidsfortjeneste. De fleste av oss har vel normale jobber på ett eller annet vis. At vi arb

Det er vel ingen her som har forsvart puppymills? Eller er det noe jeg ikke har fått med meg?

Ingen har forsvart dem nei, gud forby. Det er folk som avler på et ønsket eksteriør, lar valpene har det noenlunde rent og greit og man selger hunder med et håp om fortjeneste. Det er jo noe helt annet enn det vil holder på med.

Endret av Moderator
Fjernet OT diskusjon
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har forsvart dem nei, gud forby. Det er folk som avler på et ønsket eksteriør, lar valpene har det noenlunde rent og greit og man selger hunder med et håp om fortjeneste. Det er jo noe helt annet enn det vil holder på med.

Er det "håp om fortjeneste" du mener utgjør forskjellen på et seriøst oppdrett eller ikke?

Endret av Moderator
Fjernet OT diskusjon
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det "håp om fortjeneste" du mener utgjør forskjellen på et seriøst oppdrett eller ikke?

Seriøse oppdrettere setter helse og gemytt foran alt annet, driver man et seriøst oppdrett har man vid kunnskap om hund, hundehelse og genetikk. Man utforsker muligheter for å kunne øke hundenes velstand (aktuelt ved lave genpopulasjoner) og man unngår å avle på hunder med avvikende gemytt ift bruksområder. Man unngår å gjøre populasjonen mer skrøpelig, og man unngår å avle på ekstremer som overdreven pels, lange snuter, korte rygger, korte ben, for store hunder, for overdreven recessiv avl osv osv (listen kunne vært hundredoblet).

Endret av Moderator
Fjernet OT diskusjon
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...."rar" diskusjon.

Mitt første kull solgte jeg for 8000,- i 2003, andre kull 10 000,- i 2005 og tredje kull 12 000,- i 2010.

I dag går de for 13 000,- her til lands, svjv, men prisen kan variere en del i fx Sverige.

I 2010 var vi flere som hadde kull samtidig og vi snakket sammen og ble "enige" om valpepris slik at ingen av oss hverken overpriset eller fall bød hverandre. Alle våre kull var like mye verdt syntes vi uavhengig av foreldres premieringer eller hvor hannhunden var fra.

Om det blir flere kull fra meg vil jeg legge meg på den prisen oppdrettere i Norge ligger på.

Ingen av mine kull har gått med overskudd, snarer tvert i mot. Grunnene er mange; få valper, komplikasjoner ved fødsel, ekstra vet tilsyn/meds etc etc, altså ingenting jeg kunne forutsett og tatt høyde for om jeg ville "tjene" penger.

Så jeg tror.......vi bør vel kunne være enige om at noen tjener penger, andre ikke, og sånn er det bare :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøse oppdrettere setter helse og gemytt foran alt annet, driver man et seriøst oppdrett har man vid kunnskap om hund, hundehelse og genetikk. Man utforsker muligheter for å kunne øke hundenes velstand (aktuelt ved lave genpopulasjoner) og man unngår å avle på hunder med avvikende gemytt ift bruksområder. Man unngår å gjøre populasjonen mer skrøpelig, og man unngår å avle på ekstremer som overdreven pels, lange snuter, korte rygger, korte ben, for store hunder, for overdreven recessiv avl osv osv (listen kunne vært hundredoblet).

Men siden du bragte begrepet "håp om å gå i overskudd på banen: om man oppfyller alle de kravene og samtidig har et håp om å gå i overskudd, er man da seriøs eller useriøs?

Endret av Moderator
Fjernet OT diskusjon
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men siden du bragte begrepet "håp om å gå i overskudd på banen: om man oppfyller alle de kravene og samtidig har et håp om å gå i overskudd, er man da seriøs eller useriøs?

Hvis man avler med et mål om å gå med langt over 30 000 i pluss så avler man med seddeltegn i øynene ja.

Du får ikke både og, skal du følge utviklingen i showringene (og gjøre det bra der) kan du ikke gjøre som jeg nevnte over, din rase har også blitt avlet frem med ekstreme trekk. Det nytter ikke å ha et godt frontparti når man knapt eier en midje som umuliggjør å snu seg eller vri kroppen skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man avler med et mål om å gå med langt over 30 000 i pluss så avler man med seddeltegn i øynene ja.

Du får ikke både og, skal du følge utviklingen i showringene (og gjøre det bra der) kan du ikke gjøre som jeg nevnte over, din rase har også blitt avlet frem med ekstreme trekk. Det nytter ikke å ha et godt frontparti når man knapt eier en midje som umuliggjør å snu seg eller vri kroppen skikkelig.

Så man er ikke seriøs om man følger alt det du lister opp og samtidig håper å gå i overskudd? Men om man gjør alt det nevnte uten å tenke på overskuddet så er man seriøs? Hvilken forskjell gjør det for hundene og avlsarbeidet?

DS er en rase med ekstreme trekk? Okei :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man avler med et mål om å gå med langt over 30 000 i pluss så avler man med seddeltegn i øynene ja.

Du får ikke både og, skal du følge utviklingen i showringene (og gjøre det bra der) kan du ikke gjøre som jeg nevnte over, din rase har også blitt avlet frem med ekstreme trekk. Det nytter ikke å ha et godt frontparti når man knapt eier en midje som umuliggjør å snu seg eller vri kroppen skikkelig.

Hva er "akseptabelt overskudd" da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hvorfor det i slike diskusjoner alltid hevdes at oppdretter ikke sitter igjen ned noen penger. Må jo være lov å si at man på et kull tjente x antall kroner uten at folk skal mene man er useriøs eller kun ute etter penger.

Det er vel ingen her på sonen som avler i vei kun for penger, men at det finnes slike oppdrettere vet vi jo.

Som opdretter vil man få ulike kull etc som vil avgjøre lønnsomheten i penger. På den andre siden kan ikke alt måles i penger. Om avkommene gjør det bra er jo det en "verdi" også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt sånn, jeg:

Hvis oppdretter virkelig er seriøs, har fulgt alle avlsråd og tatt hensyn til mentalitet, helse og linjer på både far og mor, gjør sitt beste for de små, har gode kontrakter og følger opp valpekjøpere - ja, da fortjener de å få noen tusenlapper i overskudd.

Men de som bare parrer egen hund med naboens fordi de er så "søte og snille" og selger doodlepoodleschnoodle-valper til ågerpriser, de har jeg null respekt for what so ever.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så man er ikke seriøs om man følger alt det du lister opp og samtidig håper å gå i overskudd? Men om man gjør alt det nevnte uten å tenke på overskuddet så er man seriøs? Hvilken forskjell gjør det for hundene og avlsarbeidet?

DS er en rase med ekstreme trekk? Okei :)

Årsaken til puppymills og oppdrettere som avler på hunder med skrapmentalitet og dårlig helse er at det ligger penger i avl, enten du er seriøs eller ei. Man kan godt være seriøs og tjene noen kroner, men når jaget om priser og penger blir så stort at man har baller til å kreve 15-20 000 for valper og mer til har det gått for langt. Hunder er dyr med egenverdi langt utover en salgspris.

Ja, utviklingen har ikke vært positiv for hundenes del, og det er vel spesielt ryggen og benlengden som har fått gjennomgå.

Hva er "akseptabelt overskudd" da?

Det er jo helt umulig å si. For meg er friske, brukbare og sunne hunder som kan leve lange og bekymringsfrie liv uten sykdommer fremkalt av gammel innavl og ekstreme eksteriørtrekk viktig, og et langt og godt hundeliv er 14-15 år, ikke 6. Og de skal fungere til de er avlet frem for. Bernerhundene skal være arbeidshunder med en utrettelig kapasitet, labradoren skal kunne svømme timesvis i kaldt vann og jakte med andre hunder uten å fly i tottene på andre ballestener og rottehunder skal kunne fjerne rottebestanden i blokken.

Det er uansett den gode hunden som er det målbare resultatet og ikke minst belønningen ved god avl. Er det ikke derfor vi avler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Årsaken til puppymills og oppdrettere som avler på hunder med skrapmentalitet og dårlig helse er at det ligger penger i avl, enten du er seriøs eller ei. Man kan godt være seriøs og tjene noen kroner, men når jaget om priser og penger blir så stort at man har baller til å kreve 15-20 000 for valper og mer til har det gått for langt. Hunder er dyr med egenverdi langt utover en salgspris.

Ja, utviklingen har ikke vært positiv for hundenes del, og det er vel spesielt ryggen og benlengden som har fått gjennomgå.

Disse forutsetningene la du til grunn for seriøs oppdrett: Seriøse oppdrettere setter helse og gemytt foran alt annet, driver man et seriøst oppdrett har man vid kunnskap om hund, hundehelse og genetikk. Man utforsker muligheter for å kunne øke hundenes velstand (aktuelt ved lave genpopulasjoner) og man unngår å avle på hunder med avvikende gemytt ift bruksområder. Man unngår å gjøre populasjonen mer skrøpelig, og man unngår å avle på ekstremer som overdreven pels, lange snuter, korte rygger, korte ben, for store hunder, for overdreven recessiv avl osv osv (listen kunne vært hundredoblet).

Men en oppdretter er ikke seriøs om h*n oppfyller den listen om h*n også har et håp om å gå i overskudd? Jeg snakker ikke om å avvike fra det, for jeg er helt enig i at det må være tilstede.

Jeg skal ikke starte en diskusjon om DS, du vet mer enn meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse forutsetningene la du til grunn for seriøs oppdrett: Seriøse oppdrettere setter helse og gemytt foran alt annet, driver man et seriøst oppdrett har man vid kunnskap om hund, hundehelse og genetikk. Man utforsker muligheter for å kunne øke hundenes velstand (aktuelt ved lave genpopulasjoner) og man unngår å avle på hunder med avvikende gemytt ift bruksområder. Man unngår å gjøre populasjonen mer skrøpelig, og man unngår å avle på ekstremer som overdreven pels, lange snuter, korte rygger, korte ben, for store hunder, for overdreven recessiv avl osv osv (listen kunne vært hundredoblet).

Men en oppdretter er ikke seriøs om h*n oppfyller den listen om h*n også har et håp om å gå i overskudd? Jeg snakker ikke om å avvike fra det, for jeg er helt enig i at det må være tilstede.

Hvis man gjør det alt jeg beskriver der så følger man nødvendigvis ikke alle avlskriteriene satt av avlsråd og NKK (man må kanskje være nødt til å foreta krysninger), og man går bort fra et ideal satt av utstillingsbransjen om ekstreme trekk. Det nytter ikke å avle på en labrador på 45 kg om man ønsker å gjøre noe godt for rasen. Skal man produsere en brukbar St Bernhard i dag må man krysse og gå tilbake til start.

Poenget er at når så mye penger er involvert så mister man ofte fokuset, og det får mennesker til å avle mye mer enn hva man bør gjøre. Alle kull har ikke avlbare hunder, alle fine tisper bør ikke bli mødre, og for å forbedre linjer trenger man ikke årlige eller toårlige kull. Det er et langsomt og metodisk arbeid som tar lang tid og krever svært mye forbarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var egentlig et ja / nei-spørsmål. Hvor omfattende det er vil jo variere fra rase til rase, ikke sant?

Ja, man er seriøs om man oppfyller kravene selv om man har håp om å gå i overskudd.

Nei, man er ikke seriøs selv om man oppfyller kravene om man har et håp om å gå i overskudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hvorfor det i slike diskusjoner alltid hevdes at oppdretter ikke sitter igjen ned noen penger. Må jo være lov å si at man på et kull tjente x antall kroner uten at folk skal mene man er useriøs eller kun ute etter penger.

Det er vel ingen her på sonen som avler i vei kun for penger, men at det finnes slike oppdrettere vet vi jo.

Som opdretter vil man få ulike kull etc som vil avgjøre lønnsomheten i penger. På den andre siden kan ikke alt måles i penger. Om avkommene gjør det bra er jo det en "verdi" også.

Diskusjonen har vel sin rot i hva noen mener det er VETTIG å betale for en hund :) At oppdrettere sitter igjen med penger er vel stort sett en sann historie, med mindre de er medlemmer på hundesonen, da går de i underskudd. Hvor de henter alle pengene til disse underskuddene vet jeg ikke, men de om det og så videre. Det er forsåvidt mindre interessant for min del, jeg er mest ute etter å få fram at JODA, jo høyere prisen settes jo mer overskudd går man med - og jeg ser ingen god grunn til at prisen på en hund skal gå fra 10,000 til 15,000 på 5-6 år. Det er ingen god grunn til at prisen på en hund skal øke så dramatisk, ISÆR i sjiktet "familiehund" hvor det overhodet ikke er noe behov for å reise land og strand for å bli utstillingschampion eller brukschampion. Tvert i mot skulle jeg ofte ønske at oppdrettere i sjiktet "familiehund" brukte mer tid på å skape harmoniske hunder til samfunnet uten dilledaller og ikke minst hunder som har en god helse og varer på skitur og på fjelltur. Som lever lenge og er høyt elsket av sin familie. Det er jo det som er verdien i en hund.

Jeg har ikke råd til å kjøpe hund om det skal fortsette i denne utviklinga, og at en labrador snart bikker 16-18 tusen kroner. For meg er det, for å være ærlig, helt absurd å skulle betale så mye for en så populær hunderase som ikke krever hverken tysk avlskåring eller noe rakettforskning av noe slag. Det finnes utrolig mange labradorer til omplassering som har blitt misforstått av sine eiere, og jeg kjenner jeg får mer og mer lyst å gå over til det sjiktet når det sitter "lagom"-oppdrettere (det svenske ordet for noe som er helt OK, hverken dårlig eller fantastisk. de som avler helt OK hunder som fungerer til hverdags og til alt som er helt gjennomsnittlig) og tar samme priser som oppdrettere med multichampions innen jakt etc.

Det er iallefall mitt poeng. 10,000 kronasjer er ok, det skiller for min del en del useriøse kjøpere fra seriøse, og gir en viss annerkjennelse til oppdretter for arbeidet som ligger bak. Sleng på noen tusenlapper for de som har behov for en valp etter multichampions innen det eller det feltet, fair enough om man vil ha en stamtavle som skinner så får man vel hoste opp penga. Men hvorfor skal alle andre hive seg med da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så oppdrettere som hobbyaktører har ingen rett til å ønske overskudd fra produktet deres på lik linje med lysstøpere, såpemarkere, strikkere, trearbeidere osv? OK.

Hvis du mener at det levende vesenet hund er like lite verdt og lett å omsette som garn og stearinlys står vi på to vidt forskjellige fundamenter i denne verdenen.

Se hva vår tids hundeavl har gjort med dyrene? Har vi gjort en god jobb? Er det legitimt å ønske endring og forbedring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo ta mitt siste kull som eksempel på kull som virkelig KAN koste penger:

Parring - 1200,- siden første hannhund viste seg å være steril, etter to tappinger (vi reagerte på at han ikke hovnet skikkelig opp) ble det brukt en 2. hannhund - 1200,-
2x 1200 = 2400,-

Tapping av potensiell avlspartner : 1700,-

Ultralyd for å bekrefte drektighet: 700,-
Røntgen for å vite antall: 800,-

Fødselshjelp da første valp var dødfødt og riene dermed ikke var de beste, selvfølgelig på vakt - 3800,-

DNA test av valpene siden to hanner ble brukt, selv om første hannhund var steril, ønsket jeg å ta DNA test

Blodprøve 890,- per valp. = 890x5 = 4450,-
Blodprøve mor: 890,-
Blodprøve far x 2 = 890 x 2 = 1780,-

Kostnader for avlesning av DNA test - 3800,-

Ormekur: ca 500,-

Vaksine, chip og helseattest: 870,- per valp = 4350,-

Sprangavgift hannhund - 1200 x 5 = 6000,-

Registrering: 450,- per valp = 450x5 = 2250,-

Valpepakke: ca 500 per valp = 500x5 = 2500,-

Så.

5 valper x 12000,- = 60 000,-

Når alle utgifter trekkes fra sitter jeg igjen med:
24080,-

Da har jeg ikke regnet med ekstra fôr til tispen, fôr til valpene, meritering av tispen (NUCH & DKCH) - helsesjekk (HD, PL og øyne, kun HD er vanlig på rasen) - utgifter i forbindelse med parring, eller at tispen forrige kull gikk tom etter at jeg brukte 22 000,- på reise, blodprøver og parringavgift. - så trekker man ifra de 22 000,- jeg tapte på tom tispe, for ja, det er en utgift tatt rett fra min egen lomme, så er det søren ikke mye gull å finne i form av økonomisk vinning her gitt....

Kan forøvrig ta DP tispen vår (er ganske mange år siden nå da) som fikk 2 levende fødte valper, hadde keisersnitt til 18000,- - parringsavgift osv. Vi gikk ca 7000,- i minus på det kullet :)

Jeg sier ikke at folk IKKE kan tjene penger på å ha kull, overskuddskull finnes - men det er overhodet ikke en selvfølge at du sitter igjen med noe i det hele tatt...

Endret av RTL
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du mener at det levende vesenet hund er like lite verdt og lett å omsette som garn og stearinlys står vi på to vidt forskjellige fundamenter i denne verdenen.

Se hva vår tids hundeavl har gjort med dyrene? Har vi gjort en god jobb? Er det legitimt å ønske endring og forbedring?

Selvsagt er det legitimt å ønske endring og forbedring i forbindelse med hundeavl, men det er en helt annen diskusjon. Det er da ikke sånn at de som går i tap er "snille" og de som går i pluss er "slemme"?

Jeg synes sammenligningen mellom hundeoppdrettere (dvs hobbyoppdrettere) og andre hobbyselgere (feks folk som selger det de strikker, syr, baker, osv) er helt naturlig. Alle gjør det for å *delvis* finansiere en hobby, men mest pga interessen for hobbyen sin. Verdimessig så har vel ingen sammenlignet en hund med et såpestykke ...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På diskusjonen her høres det nærmest ut som jo lavere pris du tar, jo mer seriøs er du. Noen her påstår at på et gjengs labradorkuyll sitter du igjen med et overskuddpå 60000 ! Kan jeg få oppskriften, takk ? De som roper høyest her, har helt tydelig aldri hatt et kull selv.Om jeg sitter igjen med et lite overskudd, har jeg så visst ikke vond samvittighet, mine valper ligger ikke i det høyeste prissjiktet. På det ene kullet kan alt gå på skinner, ingen uforutsette utgifter. Neste gang kan alt skjære seg, og du sitter igjen med et dundrende underskudd. Det r en del av gamet. Jeg er helt imot overprising av valper, men er også imot denne motviljen mot at oppdrettere skal tjene noen kroner på hobbyen sin. Det er det mange som gjør, men hundeoppdrettere er visst mer "fishy" enn andre ?

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På diskusjonen her høres det nærmest ut som jo lavere pris du tar, jo mer seriøs er du. Noen her påstår at på et gjengs labradorkuyll sitter du igjen med et overskuddpå 60000 ! Kan jeg få oppskriften, takk ? De som roper høyest her, har helt tydelig aldri hatt et kull selv.Om jeg sitter igjen med et lite overskudd, har jeg så visst ikke vond samvittighet, mine valper ligger ikke i det høyeste prissjiktet. På det ene kullet kan alt gå på skinner, ingen uforutsette utgifter. Neste gang kan alt skjære seg, og du sitter igjen med et dundrende underskudd. Det r en del av gamet. Jeg er helt imot overprising av valper, men er også imot denne motviljen mot at oppdrettere skal tjene noen kroner på hobbyen sin. Det er det mange som gjør, men hundeoppdrettere er visst mer "fishy" enn andre ?

Da har du lest med helt feil briller, eller har du svaret på spørsmålet som går igjen.... Når man avler en vanlig og enkel hunderase som Labrador, og avlen sikter seg på familiehundsjiktet - hvorfor skal valpene koste like mye som et kull etter to multichampionats jakthunder?

Forøvrig er det helt klart MYE mer fishy å utnytte andre levende individer (les: hunder) for egen vinning, enn å gjøre svart arbeid. En hver form for utnyttelse av de svakerestilte i samfunnet er et særdeles stort tillittsbrudd for meg, og jeg ser utelukkende bare han svarteperfanden så fort jeg hører noen som forsøker å gjøre profitt på andre. Det vil jeg tro de fleste med en eller annen form for empati forstår...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke man skal ta med helsetesting, utstillingsresultater, bruksresultatet, för til tispa resten av livet hennes :P med i valpekull regnestykket. Dette er jo ting ihvertfall jeg gjør uavhengig om hunden skal avles på eller ikke.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På diskusjonen her høres det nærmest ut som jo lavere pris du tar, jo mer seriøs er du. Noen her påstår at på et gjengs labradorkuyll sitter du igjen med et overskuddpå 60000 ! Kan jeg få oppskriften, takk ? De som roper høyest her, har helt tydelig aldri hatt et kull selv.Om jeg sitter igjen med et lite overskudd, har jeg så visst ikke vond samvittighet, mine valper ligger ikke i det høyeste prissjiktet. På det ene kullet kan alt gå på skinner, ingen uforutsette utgifter. Neste gang kan alt skjære seg, og du sitter igjen med et dundrende underskudd. Det r en del av gamet. Jeg er helt imot overprising av valper, men er også imot denne motviljen mot at oppdrettere skal tjene noen kroner på hobbyen sin. Det er det mange som gjør, men hundeoppdrettere er visst mer "fishy" enn andre ?

Det er veldig greit å diskutere uten å la seg personlig farge.

Problemet kommer jo at når man legger opp til å tjene store penger på oppdrett så fører det til mer avl; mer avl på hunder som aldri burde blitt brukt i avl, hunder settes for tidlig i avl og man er for lite kritisk til hva som faktisk skal gå i avl. Man går inn i sin lille boble og de fleste har store vanskeligheter med å komme ut igjen.

De fleste synes det er rimelig uetisk å kjøpe seg en unge, men det skal man jo selvfølgelig ikke sammenligne med en hund. De fleste synes også det er forkastelig med designbarn, men det skal vi selvfølgelig heller ikke sammenligne med hundeavl. (Ja, nå setter jeg det på spissen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...