Gå til innhold
Hundesonen.no

Latrudas Glory Glory Halleluja-kull


Recommended Posts

Skrevet

Godt! Hyl ut! Vi kommer! :D

De kan få bli borti fire uker før det er hensiktsmessig med sosialiseringsbesøk, men de er jo to uker allerede i morgen! :shocked:

  • Like 1
  • Svar 317
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det blir ikke navnet på en av valpene, men det er helt klart temaet for kullet. Endelig klaffet det, endelig kunne jeg dra fra ultralyd med bekreftet drektighet. Etter fire mislykkede forsøk, var

Da er G-kullet født! Det ble en lang fødsel, nesten ni timer fra vannet gikk til alle kom ut, så vi er ganske slitne her alle sammen. Bilder og sånt får komme senere, de skal få fokusere på å spis

Okay, crappy mobilbilde som en start, men den 'fonen SUGER på å ta bilder. Jeg kommer tilbake sterkere med visuelle inntrykk

Posted Images

Skrevet

De kan få bli borti fire uker før det er hensiktsmessig med sosialiseringsbesøk, men de er jo to uker allerede i morgen! :shocked:

Det går bra :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil haaa :o Alle tre! :wub: Og verre blir det når de blir valper og ikke bare marsvin... :wub:

De blir søtere og søtere for hver dag!

  • Like 2
Skrevet

Sååå søte!!

Jeg lurte skikkelig på hva den lyden var :lol:

Hvem trenger å legge på musikk, når en har lyden av en berner som drikker? Det er i stedet for sånn panpipemoodmusic :D

Å herre min - har de blitt så store alt? Guri... også så søtt klønete liksom *ler*.

De vokser altfor fort, jeg skjønner ikke hvordan dagene kan fly så kjapt avgårde!

Selv om jeg håper på et litt mer koordinert trav etterhvert :whistle: Men god steglengde, da, og alt annet enn trange bak :D

De er faktisk veldig mobile i forhold til deres egen mor, hun var så blubbetjukk i magen at hun var vel tre uker før hun klarte å sette bakbeina innunder seg. Disse ligger altså borti en uke foran henne, om jeg ikke husker altfor feil.

De har nå skjønt at det skjer ting utenfor valpekassa, og både titter over den laveste kanten, og i hvert fall en av dem har satt en testende pote oppå - så vi må nok sette på en lem til snart.

Mens jeg skiftet valpekassa i går, så la jeg de bare på en wetbed utenfor, som jeg har gjort hele tiden, men det holder ikke lenger - de er ferdig med å ligge rolig til jeg er ferdig, og "burnet" heller rundt for å undersøke. Jeg aner ikke hvordan det skjedde, for jeg sto jo med ryggen til og la ut aviser, men plutselig sto McKinley med framlabbene oppi mammas store vannskål. Det var ikke noe stress, sa hun, bare litt vanskelig å skjønne hvordan en kom seg ut av skåla igjen. De sitter forresten oppi skåla når jeg veier dem på kjøkkenvekta, så de er vant til metallskål.

De modnes foran øynene på meg, jeg tør jo nesten ikke dra fra dem i fall noe kult skjer mens jeg er borte...

Både i går og i dag sitter jeg i møter fra ni til seks :( (De har valpevakt.)

  • Like 4
Skrevet

Også en obligatorisk selfie, ulempen ved å bo alene er at en aldri er foran kamera:

Jeg vil nå heller si det er en av fordelene med å bo aleine, man slipper å være på bilder :P

Valpene er forøvrig kjempesøte. Og digre! Hvor mye veier de som to uker gamle?

Skrevet

Jeg vil nå heller si det er en av fordelene med å bo aleine, man slipper å være på bilder :P

Valpene er forøvrig kjempesøte. Og digre! Hvor mye veier de som to uker gamle?

Hehehe, joda, men noen ganger er det jo hyggelig å ha bilde av seg selv med valpene.

Nyada veide 1.85 kg ved to uker, og henger enda litt igjen etter en litt tøff start på livet - vektmessig, på andre måter merker jeg ingenting. Hun økte like mye i vekt i gram som sine søsken denne uka. McKinley og Dalton veide rett under 2.2 - 2.19 og 2.17 mener jeg det var (notatene ligger en hel etasje opp). Det er ikke en unormal størrelse for valper fra disse linjene, særlig når de bare er tre. Jeg pleier å regne et kilo per uke, pluss litt ekstra - Foenix og brødrene var henholdsvis 10 og 9.8 kg ved 8.5 ukers alder (jeg glemte å veie de da de var 8 uker).

Skrevet

Herregud, de når stadig nye milepæler - i dag forsøkte jeg å gi de litt vom, fordi særlig Nyada har virket sutrete og sulten i helga, som om hun ikke er helt mett og fornøyd. Så selv om jeg syntes det virket tidlig, satte jeg ned en kaffeskål med vom til dem - og det var jammen godt! De har fått det servert to ganger i dag, og Nyada kaster seg grådig over maten begge ganger, jeg tror hun må ha spist en 100 gram til sammen i dag, og nå sover hun endelig dypt og rolig. Hun trengte mer enn mammas melk, hun. Dalton og McKinley har ikke forsynt seg like grådig, men de syntes helt klart om smaksprøvene de fikk i seg.

10636014_10154782273760136_5033623229302

Også så spennende det er å vaske hverandre etterpå! Fra venstre til høyre Nyada, Dalton og McKinley.

10305432_10154782241640136_9157184551343

  • Like 15
Skrevet

Så store de har blitt alt! :shocked:

Ikke lenge til de springer rudnt og lager bøll nå, finingene :wub:

(er veggen bak de virkelig tapesert med sløyfer? Så de skal ha noe å aspirere mot?)

  • Like 1
Skrevet

Det er STOR kidnappingsfare!!! :wub: :wub: :wub:

Jeg kan telle til tre!

Så store de har blitt alt! :shocked:

Ikke lenge til de springer rudnt og lager bøll nå, finingene :wub:

(er veggen bak de virkelig tapesert med sløyfer? Så de skal ha noe å aspirere mot?)

De beveger seg mer og mer stødig for hver dag - og de er mer aktive for hver dag. I dag klarte Dalton å legge forpotene på toppen av valpekassekanten. Litt flaks nå, så hopper han ut... Jeg kan bygge opp med en høyde til, og må nok det i morgen.

Og ja, det er rosetter som henger bak der - valpekassa står på hunderommet, så der henger en god del rosetter, samt at premieskapene står der.

De gjeveste rosettene henger derimot i trappa og i stua :whistle: Jeg må vel lære dem hva de heter, de ulike rosettene, så de kjenner dem igjen i ringen om et år :D :D :D Så kan jeg jo legge til at blant de gjeveste rosettene i stua henger også sølvmerket til mormora deres og et par LP-rosetter. Der henger også en æresrosett som min forrige hannhund fikk for å være eldste deltager på hovedspesialen et år. Det henger høyt for meg, slike ting også - både brukandes, langtlevende, vakker og snill.

  • Like 6
Skrevet

Jeg har ikke vært på forumet på lenge, så med en gang jeg så i AN-tråden at du skrev om tre valper, så kastet jeg meg inn i kull-delen av forumet, og o lykke! Her var det bebisser! Jeg er SÅ glad på dine vegne, gratulerer så uendelig masse! Og herregud, de er jo så skjønne at de er til å dø for! :wub:

  • Like 2
Skrevet

Så utrolig nydelige tegninger de har i ansiktet hele gjengen :wub:

De har det - helt perfekte innenfor rasestandarden, som jo er ganske pirkete og deskriptiv på hvor mye og hvor lite og hvor og hvor ikke - både mor og mormor har mangler som gjør at tegningene ikke er ideale, men med unntak av de valpene som blir avlivet med en gang på grunn av overtegninger, så er det ingen bernere som dør av for mye eller for lite hvitt. Men jeg liker jo at de ser ut som rasen de blir registrert som :P Og jeg har selvfølgelig personlige preferanser på tegninger, og i så måte synes jeg McKinley er utrolig tiltalende. Til gjengjeld har hun tegninger på frambeina jeg synes er alt annet enn tiltalende :D Men, det er pirk, og ikke førstepri. Det skal derimot anerkjennes at hodetegningene er en del av førsteinntrykket, da det lager mye av uttrykket.

Jeg har ikke vært på forumet på lenge, så med en gang jeg så i AN-tråden at du skrev om tre valper, så kastet jeg meg inn i kull-delen av forumet, og o lykke! Her var det bebisser! Jeg er SÅ glad på dine vegne, gratulerer så uendelig masse! Og herregud, de er jo så skjønne at de er til å dø for! :wub:

Tusen takk, så snilt av deg! Og de er nettopp så skjønne! Jeg klarer ikke å se meg mett på dem, og nå begynner de jo å bli virkelig morsomme, når de er litt mer våkne og gjør litt mer. De tester ut å leke med hverandre; gaper høyt over hverandres snuter og sitter der, litt lettere forundret og lurer på hva neste trekket skulle vært :D Dalton har begynt å utforske ting i valpekassa - dyttter på en bamse som er litt mindre enn ham, og i går forsøkte han å dra med seg et lite teppe mens han gjorde "lekeutfall" - og snublet i egne bein, rullet rundt på ryggen og sprellet som en skilpadde...

De kommer bort til meg for å få kos når jeg sitter i valpekassa, de spiser fast føde som jo alltid er morsomt å se på, og de kan lage lyder - særlig litt sinnalyder når jeg klipper klør.

En blir nesten litt religiøs når en ser hvor fantastisk naturen er innrettet, og får følge utviklingen og de små seirene og milepælene. Som når de tisser og bæsjer selv, hurra liksom :D

De fikk lunsj, det var godt, noen små rester ble det igjen til mamma'n så hun kunne vaske asjetten, og deretter sovnet vi, gitt:

10473064_10154788701750136_3110891889793

  • Like 9

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...