Gå til innhold
Hundesonen.no

Latrudas Glory Glory Halleluja-kull


SFX
 Share

Recommended Posts

Det gjør jeg garantert, for det er ikke mye barn i min familie eller vennekrets. Det samme med menn - høye menn med masse skjegg og dype buldrestemmer må hit :P

Dette er hva jeg så da jeg sto opp i dag - variasjon over tidligere tema:

1545079_10154765158190136_31482059735542

Her er synet som møtte meg da jeg spent tittet inn i valpekassa på søndag etter at de hadde vært hjemme alene hele utstillingsdagen (med Foenix, selvfølgelig).

10418517_10154756869925136_6178939908872

Også en obligatorisk selfie, ulempen ved å bo alene er at en aldri er foran kamera:

10678848_10154756852560136_1045923458918

Godt! Hyl ut! Vi kommer! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 318
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det blir ikke navnet på en av valpene, men det er helt klart temaet for kullet. Endelig klaffet det, endelig kunne jeg dra fra ultralyd med bekreftet drektighet. Etter fire mislykkede forsøk, var

Da er G-kullet født! Det ble en lang fødsel, nesten ni timer fra vannet gikk til alle kom ut, så vi er ganske slitne her alle sammen. Bilder og sånt får komme senere, de skal få fokusere på å spis

Okay, crappy mobilbilde som en start, men den 'fonen SUGER på å ta bilder. Jeg kommer tilbake sterkere med visuelle inntrykk

Posted Images

Sååå søte!!

Jeg lurte skikkelig på hva den lyden var :lol:

Hvem trenger å legge på musikk, når en har lyden av en berner som drikker? Det er i stedet for sånn panpipemoodmusic :D

Å herre min - har de blitt så store alt? Guri... også så søtt klønete liksom *ler*.

De vokser altfor fort, jeg skjønner ikke hvordan dagene kan fly så kjapt avgårde!

Selv om jeg håper på et litt mer koordinert trav etterhvert :whistle: Men god steglengde, da, og alt annet enn trange bak :D

De er faktisk veldig mobile i forhold til deres egen mor, hun var så blubbetjukk i magen at hun var vel tre uker før hun klarte å sette bakbeina innunder seg. Disse ligger altså borti en uke foran henne, om jeg ikke husker altfor feil.

De har nå skjønt at det skjer ting utenfor valpekassa, og både titter over den laveste kanten, og i hvert fall en av dem har satt en testende pote oppå - så vi må nok sette på en lem til snart.

Mens jeg skiftet valpekassa i går, så la jeg de bare på en wetbed utenfor, som jeg har gjort hele tiden, men det holder ikke lenger - de er ferdig med å ligge rolig til jeg er ferdig, og "burnet" heller rundt for å undersøke. Jeg aner ikke hvordan det skjedde, for jeg sto jo med ryggen til og la ut aviser, men plutselig sto McKinley med framlabbene oppi mammas store vannskål. Det var ikke noe stress, sa hun, bare litt vanskelig å skjønne hvordan en kom seg ut av skåla igjen. De sitter forresten oppi skåla når jeg veier dem på kjøkkenvekta, så de er vant til metallskål.

De modnes foran øynene på meg, jeg tør jo nesten ikke dra fra dem i fall noe kult skjer mens jeg er borte...

Både i går og i dag sitter jeg i møter fra ni til seks :( (De har valpevakt.)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nå heller si det er en av fordelene med å bo aleine, man slipper å være på bilder :P

Valpene er forøvrig kjempesøte. Og digre! Hvor mye veier de som to uker gamle?

Hehehe, joda, men noen ganger er det jo hyggelig å ha bilde av seg selv med valpene.

Nyada veide 1.85 kg ved to uker, og henger enda litt igjen etter en litt tøff start på livet - vektmessig, på andre måter merker jeg ingenting. Hun økte like mye i vekt i gram som sine søsken denne uka. McKinley og Dalton veide rett under 2.2 - 2.19 og 2.17 mener jeg det var (notatene ligger en hel etasje opp). Det er ikke en unormal størrelse for valper fra disse linjene, særlig når de bare er tre. Jeg pleier å regne et kilo per uke, pluss litt ekstra - Foenix og brødrene var henholdsvis 10 og 9.8 kg ved 8.5 ukers alder (jeg glemte å veie de da de var 8 uker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, de når stadig nye milepæler - i dag forsøkte jeg å gi de litt vom, fordi særlig Nyada har virket sutrete og sulten i helga, som om hun ikke er helt mett og fornøyd. Så selv om jeg syntes det virket tidlig, satte jeg ned en kaffeskål med vom til dem - og det var jammen godt! De har fått det servert to ganger i dag, og Nyada kaster seg grådig over maten begge ganger, jeg tror hun må ha spist en 100 gram til sammen i dag, og nå sover hun endelig dypt og rolig. Hun trengte mer enn mammas melk, hun. Dalton og McKinley har ikke forsynt seg like grådig, men de syntes helt klart om smaksprøvene de fikk i seg.

10636014_10154782273760136_5033623229302

Også så spennende det er å vaske hverandre etterpå! Fra venstre til høyre Nyada, Dalton og McKinley.

10305432_10154782241640136_9157184551343

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er STOR kidnappingsfare!!! :wub: :wub: :wub:

Jeg kan telle til tre!

Så store de har blitt alt! :shocked:

Ikke lenge til de springer rudnt og lager bøll nå, finingene :wub:

(er veggen bak de virkelig tapesert med sløyfer? Så de skal ha noe å aspirere mot?)

De beveger seg mer og mer stødig for hver dag - og de er mer aktive for hver dag. I dag klarte Dalton å legge forpotene på toppen av valpekassekanten. Litt flaks nå, så hopper han ut... Jeg kan bygge opp med en høyde til, og må nok det i morgen.

Og ja, det er rosetter som henger bak der - valpekassa står på hunderommet, så der henger en god del rosetter, samt at premieskapene står der.

De gjeveste rosettene henger derimot i trappa og i stua :whistle: Jeg må vel lære dem hva de heter, de ulike rosettene, så de kjenner dem igjen i ringen om et år :D :D :D Så kan jeg jo legge til at blant de gjeveste rosettene i stua henger også sølvmerket til mormora deres og et par LP-rosetter. Der henger også en æresrosett som min forrige hannhund fikk for å være eldste deltager på hovedspesialen et år. Det henger høyt for meg, slike ting også - både brukandes, langtlevende, vakker og snill.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært på forumet på lenge, så med en gang jeg så i AN-tråden at du skrev om tre valper, så kastet jeg meg inn i kull-delen av forumet, og o lykke! Her var det bebisser! Jeg er SÅ glad på dine vegne, gratulerer så uendelig masse! Og herregud, de er jo så skjønne at de er til å dø for! :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...