Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker atletisk, smidig og førerorientert hund :)


Recommended Posts

Skrevet

Utgangspunkt

Jeg har vært fasinert av mudien lenge, men siden dette er min aller første hund, har jeg vært skeptisk til om det vil bli en litt for stor "håndfull" hund for meg. Nå har jeg allikevel tatt ett skritt frem og skal treffe en oppdretter i morra. Det er ikke mange av disse hundene i Norge og Sverige, og det gjør at jeg er usikker på om jeg velger valp utifra tilgjengelighet, fremfor kanskje den foreldrekombinasjonen og valpen som passer meg best. Det er uaktuelt med import grunnet rabiesvaksinering og karantene. Ved 16 uker er valpen allerede forbi den viktigste pregningsfasen, som er spesielt viktig hos en rase som mudi, som kan være reserverte mot fremmede. Jeg har fått godt inntrykk av oppdretter etter lengre samtaler over facebook. Men får et annet inntrykk av hunden når jeg snakker med folk som f.eks har trent agility sammen med dem. I morra vil jeg se hunden i utstillingsomgivelser, og om et par uker har vi også avtalt å gå en tur sammen. Da får jeg gjort meg opp en egen mening.

Jeg har bestemt at det skal bli valp på nyåret. Blir mudi ikke aktuelt nå, vil jeg ha en plan B og C. Jeg har forsøkt å være ærlig med meg selv, når det kommer til hva jeg kan tilby hunden. Ikke hva jeg kanskje kunne ønske en gang i fremtiden, men hvordan min hverdag ser ut i dag:

Hva jeg kan tilby

Jeg kommer til å ha hunden hovedsaklig som turkamerat, men jeg er veldig aktiv sånn sett. Mye på fjellet. Overnatter i telt. På vinteren er jeg mye på ski og vil ha en hund som er stor nok til å trekke litt og bære kløv, men liten nok til å kunne plukkes opp og bæres korte avstander om nødvendig. Har også lyst til å prøve meg på agility og lydighet. Har selv gått skredsøk-kurs, og kunne på sikt tenke meg å trene redningshund. Har mange ønsker, men er jo ikke sikkert alle blir en realitet. Men hunden vil bli brukt, det er sikkert. Hvis jeg begynner med noe nytt, blir jeg raskt bitt av basillen, og jeg går alltid all-in.

Jeg har ingen egen familie, kun en katt, så har masse tid til hund. Dog lever jeg en nokså aktiv livsstil utenom dyr også, og danser swing tre kvelder i uka (2 timer). Hunden vil ikke få ALL min tid. Er heldig å har mulighet til å ha hunden med på jobb, så den blir ikke liggende alene hjemme hele dagen. Fjellturer vil hovedsaklig forekomme i helgene :) Men det må være en hund som ikke spiser tapet hvis jeg blir liggende med influensa i to dager f.eks. Er nødt til å ha en av-knapp innendørs, og den må ikke være så vokterinnstilt at den må gi beskjed bare løvet blåser på utsiden av døra. Bor i sokkelleilighet og utleier har selv hund, men jeg vet at en ulv i underetasjen ikke ville være velkommen. Jeg vet at mye av dette avhenger av tilvenning og trening, men rase spiller jo også en god del inn.

Utseende og størrelse

Utseendet kommer selvfølgelig i andre rekke, men spiller allikevel en rolle. Man skal jo ha lyst på hele hunden. Jeg vil gjerne ha litt pels, men ikke flerlags polfarerpels. Den bør kreve lite pelsstell (1-2 dager i uka) og helst snøss/felle litt periodevis - ikke masse hele tiden. Er fasinert av litt uvanlige farger og markeringer. Liker at dyrene mine ikke ser ut som alle andres. Vil gjerne ha en hund på mellom 8-15 kg ca, og knehøyde (veldig gjerne ikke høyere enn 42 cm mtp agility, men hverfall ikke mer enn 50 cm). Hunden bør være førerorientert, atletisk bygd, rask og smidig.

Anbefalinger

Av folk som kjenner meg har jeg blitt anbefalt sheltie, pyrre med korthåret hode, og kelpie. Tar gjerne imot tips om gode oppdrettere av disse, som planlegger valper i 2015. Vil også gjerne høre deres erfaringer om disse rasene med tanke på at det vil være min første hund.

Ellers lurer jeg på om det er andre raser som popper inn i hodet deres når dere leser dette? Jeg er generelt ikke så interressert i terriere og en del av selskapshundene, men er selvfølgelig åpen for forslag - hvis forslaget begrunnes :)

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har ikke lest artikkelen men nå må det sies at Polona har ganske heite hunder. Og hundeholdet der borte er veldig anderledes enn her hjemme. Første gang hun var i Bergen å holdt kurs for oss så va

Jeg sliter litt med å forstå hva som menes med skarphet her... Det er tydelig at vi legger forskjellige ting i begrepet

Litt kommentarer til diskusjonen generelt: Sheltie og mudi er to vidt forskjellige raser. Og lydnivå er vel kanskje noe av det de har felles, ellers er de fryktelig ulike. Om man bør aldri tro at en

Skrevet

Australian kattledog var det første som slo meg da jeg leste overskriften, uten at jeg har mye erfaring med den. Men det blir ørlite for stort i forhold til det du tenker.

Skrevet

Hva med lapsk vallhund? Eller er den kanskje for stor?

Hvis mudien er for mye så tror jeg lapsken er det også. Men jeg synes innlegget lyser finsk lapphund jeg da, kanskje med unntak av utseendet.

  • Like 1
Skrevet

Australian kattledog var det første som slo meg da jeg leste overskriften, uten at jeg har mye erfaring med den. Men det blir ørlite for stort i forhold til det du tenker.

Størrelsen er bare sånn ca. :) Takk for forslag!

Skrevet

Jeg hadde mye av de samme tankene som deg rundt tilgjengelighet når jeg valgte ungarer , å importere fra andre enn til nød Danmark var uaktuelt og jeg var redd jeg eventuelt måtte ta "til takke" med en dårligere hund enn jeg ville fått med en rase med et større utvalg.

Jeg kunne vel ikke vært mer fornøyd med vår lille puli allikevel, og jeg synes -helt objektivt - at hun har et bedre sammenskrudd hode enn de fleste gjeterhunder jeg møter av større raser .

Hun er på ingen måte et unikum av rasen , få men FLINKE oppdrettere kan gjøre små raser et tryggere valg enn store.

Jeg kjenner ikke dritgodt til Mudien, men med Pulien er jeg forberedt på at hennes sosiale side kjølner betraktelig med alder ( akkurat nå er hun sosial, selv om hun selvfølgelig har en del vokt ) , men hun har ingen redsler som jeg kan se og da er det helt greit at andre mennesker etter hvert vil bli uinteressante .

Så lenge oppdrettere er flinke på å se forskjellen i mellom usikkerhet og reserverthet, og valpekjøper tar med seg bikkja "overalt" er det ikke nødvendigvis veldig skummelt å kjøpe en av de "usosiale" ungarerne.

Sambo sin forrige Puli var forøvrig redd alt og alle ved 6 mnd alder. Når jeg ble kjent med henne trodde jeg knapt på det. Usosial ja, redd nei.

  • Like 1
Skrevet

Traff to mudier i dag, i utstillingsomgivelser. Fikk ikke mindre lyst på en :wub: Begge to var kjempefine. Rolige og avslappet. Tok godbiter, hadde god kontakt, og kunne legge seg ned å slappe av selv om det skjedde mye rundt dem. Gikk også en liten tur etterpå, og jeg hadde med meg Casper - en wippet som jeg passer i helga. Den ene mudien jeg møtte, er den jeg vurderer valp etter. Hun og Casper lekte kjempefint sammen, selv om de aldri hadde møtt hverandre før. Lumi virket vennlig og ønsket å hilse på de fleste som gikk forbi - uten å være innpåsliten.

Ei som har trent agility med henne, sier at Lumi utagerer mot andre hunder som kommer for nærme. Men det så jeg ikke spor til med Casper hvertfall. Det eneste jeg så hun gjorde var å brumme litt lavt når hun så et par andre hunder som var ganske store, og hun gjorde ett forsøk på å nappe etter den ene som gikk helt inntil henne. Men hun stod på samme sted, og bjeffet ikke. Hun hadde hele tiden et vennlig kroppsspråk med fremovervendte ører og halen opp. Eieren sa at Lumi hadde blitt bitt bakfra av en tervueren for to uker siden, og at hun ikke helt hadde kommet over det enda. Hvor fort kan man forvente at en hund kommer over en slik hendelse? Den andre mudieieren hadde også hatt et par slike tilfeller med sin hann, men han ristet det bare av seg og brydde seg ikke, straks den andre hunden flyttet seg vekk igjen.

Begge eierne fremhevde at mudien har en veldig god av/på-knapp som sjelden må læres inn. De er supergira og energiske under trening, og kan bruke mye lyd. Men hjemme er de avbalanserte og rolige. Finner seg i det meste så lenge de har fått god sosialisering og grunntrening i valpetiden. Ingen av de som har ressursforsvar osv. Jeg er mer positiv etetr dette møtet, og har avtalt å låne Lumi i helga som kommer, for å se hvordan hun fungerer hjemme og på tur. Gleder meg :) I mellomtiden vil jeg kikke litt på andre raser også.

Skrevet

Traff to mudier i dag, i utstillingsomgivelser. Fikk ikke mindre lyst på en :wub: Begge to var kjempefine. Rolige og avslappet. Tok godbiter, hadde god kontakt, og kunne legge seg ned å slappe av selv om det skjedde mye rundt dem. Gikk også en liten tur etterpå, og jeg hadde med meg Casper - en wippet som jeg passer i helga. Den ene mudien jeg møtte, er den jeg vurderer valp etter. Hun og Casper lekte kjempefint sammen, selv om de aldri hadde møtt hverandre før. Lumi virket vennlig og ønsket å hilse på de fleste som gikk forbi - uten å være innpåsliten.

Ei som har trent agility med henne, sier at Lumi utagerer mot andre hunder som kommer for nærme. Men det så jeg ikke spor til med Casper hvertfall. Det eneste jeg så hun gjorde var å brumme litt lavt når hun så et par andre hunder som var ganske store, og hun gjorde ett forsøk på å nappe etter den ene som gikk helt inntil henne. Men hun stod på samme sted, og bjeffet ikke. Hun hadde hele tiden et vennlig kroppsspråk med fremovervendte ører og halen opp. Eieren sa at Lumi hadde blitt bitt bakfra av en tervueren for to uker siden, og at hun ikke helt hadde kommet over det enda. Hvor fort kan man forvente at en hund kommer over en slik hendelse? Den andre mudieieren hadde også hatt et par slike tilfeller med sin hann, men han ristet det bare av seg og brydde seg ikke, straks den andre hunden flyttet seg vekk igjen.

Begge eierne fremhevde at mudien har en veldig god av/på-knapp som sjelden må læres inn. De er supergira og energiske under trening, og kan bruke mye lyd. Men hjemme er de avbalanserte og rolige. Finner seg i det meste så lenge de har fått god sosialisering og grunntrening i valpetiden. Ingen av de som har ressursforsvar osv. Jeg er mer positiv etetr dette møtet, og har avtalt å låne Lumi i helga som kommer, for å se hvordan hun fungerer hjemme og på tur. Gleder meg :) I mellomtiden vil jeg kikke litt på andre raser også.

Vil bare kommentere litt:

Av/på knappen ville jeg definitivt trent på! Ja, de slapper av hjemme, men av knappen bør trenes på i ukjente omgivelser også sånn at den ikke alltid er på når man er ute ;) Den kommer ofte naturlig hjemme, går ikke på veggen hjemmeliksom(de er jo ikke fullstendig sprø) Men man bør likefullt legge vekt på stor del miljøtrening og å slappe av ute.

Ang ressursforsvar- veldig sjeldent jeg ser at det er et problem i forhold til folk, andre hunder derimot kan en del ha ressursforsvar på, både mat og eier, så man bør forebygge tidlig.

Lykke til, morsomt at du likte dem så godt!

  • Like 1
Skrevet

Takk for innspill, Inga :) Selvfølgelig skal det trenes på, selv om det er "innebygd". Sammenlignet med andre gjeterhunder så opplever jeg det allikevel som et stort pluss. Noen raser mangler denne totalt, og da er det også mye vanskeligere å trene på.

Ok, ja vi snakket hovedsaklig om matsituasjoner. Har ikke spurt hvordan dette er med andre hunder, men med voksne og barn er det hvertfall ingen problem hos Lumi :)

Skrevet

Kan jeg få si hvilke raser som poppet inn i midt hode?
De to første rasene som jeg tenkte på var welsh springer spaniel og toller retriever(ingen av disse er jo supervanlige hunder) :) Så leste jeg videre og kom ned til vekten og da falt både amerikansk cocker og engelsk cocker inn i hodet mitt(kanskje mest eng.cocker da den krever mindre pelsstell), sammen med kooikerhund. Kooikeren kan jeg ikke så mye om, men jeg har trent sammen med en i en periode.
Welshen, cockeren og tolleren er lettlærte hunder og de kommer seg godt frem i ulendt terreng. De klarer seg fint med roligere dager innimellom og de har generelt en bra av-knapp. Pelsstellet er heller ikke det verste, børste 2-3 ganger i uka, bading en gang i blant og stusse pelsen på spanielene innimellom(som brukshund kan pelsen klippes kort). De er også førerorienterte, overraskende raske og gjør alt for belønning :)

Siden dette er din første hund vil jeg også påstå at det kan være greit å ha en rase som man ikke er "alene" om hvis det skulle oppstå problemer. Er kjekt å ha en raseklubb med mange medlemmer og andre eiere av samme rase i nærheten hvis det skulle trengs :)

  • Like 1
Skrevet

Lumi er en veldig morsom og fin treningshund. Dersom mudi er typen hund man ønsker seg så hadde jeg ikke tvilt på å skrive meg på valpeliste der :)

Edit:

Pyrre er helt klart en rase for spesielt intresserte (har selv hatt en langh.), de kreves at man er veldig konsekvent i alt man gjør, alltid. I tillegg krever de en eier med en god dose humor ovenfor deres noe sære væremåte.

Jeg kjenner en korthår pyrre i Arna, i tillegg er det ihvertfall 9 stk langhår i Bergen/ Askøy/ Os område, så det bør være muligheter for å møte noen individer.

Er på vei til jobb nå, men kan evnt skrive mer senere.

  • Like 1
Skrevet

Hollandsk gjeterhund eller Malle? Krevende raser men ekstremt førerorienterte

"liten nok til å kunne plukkes opp og bæres korte avstander om nødvendig."

Spørs vel hvor sterk man er da :P

Tenker det er mange raser som kan passe deg jeg :) I tillegg til de du selv tenker på, så kan kanskje en liten BC eller Aussie tispe passe?

Skrevet

"liten nok til å kunne plukkes opp og bæres korte avstander om nødvendig."

Spørs vel hvor sterk man er da :P

Tenker det er mange raser som kan passe deg jeg :) I tillegg til de du selv tenker på, så kan kanskje en liten BC eller Aussie tispe passe?

Man kan fint lære en slik hund ryggsekk trikset. Jeg har lært mine hunder det og selv en person som er mye svakere enn meg greier boxer hannen min på 34 kg på ryggen :)

Skrevet

Man kan fint lære en slik hund ryggsekk trikset. Jeg har lært mine hunder det og selv en person som er mye svakere enn meg greier boxer hannen min på 34 kg på ryggen :)

Joda, men nå har hun tross alt presisert at hun ønsker en liten til middels stor hund på 8-15 kg. ;)

Skrevet

Hvis du er redd for at mudien blir for mye.... og velger å gå safe, så er sheltie et godt valg.

Er helt super fornøyd med min,det er en rase jeg skal ha igjen!

To ganske forskjellige typer, men vil gjerne ha gjeterhund. Har kokt valget ned til sheltie eller mudi. Må egentlig bare bestemme meg for om bjeffingen skremmer meg nok til ikke å ville ha mudi. Jeg skal nok klare å tilfredsstille energimonsteret. Noen som har gode tips til hansking av bjeffing hovedsaklig mtp vokt? Tenker at mange sheltier også "liker sin egen stemme", så det er greit å være føre var uansett hunderase. Om hunden bjeffer på trening og tur, plager det meg egentlig ikke særlig (med mindre den stresser seg selv opp). Men innendørs, i hus og på jobb, er det ikke akseptabelt. Hvor er din sheltie fra? :)

Skrevet

Jeg er veldig glad i sheltie, har en selv, og hun er et aktivt og morsomt lite dyr som ikke sier nei takk til en tre dagers på fjellet, samtidig som hun fint kan slappe av uten tur et par dager om nødvendig. Men, jeg synes det er et par ulemper med sheltie hvis du vil ha en skikkelig god langturkompis. Min frøken er ganske stor for rasen, og godt trent, men hun sliter så fort det kommer 15 cm snø, går i høy lyng eller lignende. Hun klatrer fint opp fjellskrenter og sånt altså, er funksjonell og utholdende der, men faller litt igjennom når underlaget er litt vrient og "fanger" henne litt. Ellers er det supre små allsidige hunder, så det kommer litt an på ditt bruk. Jeg ser for meg Mudi som mye mer bevegelig og atletisk i alle slags terreng.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...