Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker atletisk, smidig og førerorientert hund :)


Anki
 Share

Recommended Posts

Utgangspunkt

Jeg har vært fasinert av mudien lenge, men siden dette er min aller første hund, har jeg vært skeptisk til om det vil bli en litt for stor "håndfull" hund for meg. Nå har jeg allikevel tatt ett skritt frem og skal treffe en oppdretter i morra. Det er ikke mange av disse hundene i Norge og Sverige, og det gjør at jeg er usikker på om jeg velger valp utifra tilgjengelighet, fremfor kanskje den foreldrekombinasjonen og valpen som passer meg best. Det er uaktuelt med import grunnet rabiesvaksinering og karantene. Ved 16 uker er valpen allerede forbi den viktigste pregningsfasen, som er spesielt viktig hos en rase som mudi, som kan være reserverte mot fremmede. Jeg har fått godt inntrykk av oppdretter etter lengre samtaler over facebook. Men får et annet inntrykk av hunden når jeg snakker med folk som f.eks har trent agility sammen med dem. I morra vil jeg se hunden i utstillingsomgivelser, og om et par uker har vi også avtalt å gå en tur sammen. Da får jeg gjort meg opp en egen mening.

Jeg har bestemt at det skal bli valp på nyåret. Blir mudi ikke aktuelt nå, vil jeg ha en plan B og C. Jeg har forsøkt å være ærlig med meg selv, når det kommer til hva jeg kan tilby hunden. Ikke hva jeg kanskje kunne ønske en gang i fremtiden, men hvordan min hverdag ser ut i dag:

Hva jeg kan tilby

Jeg kommer til å ha hunden hovedsaklig som turkamerat, men jeg er veldig aktiv sånn sett. Mye på fjellet. Overnatter i telt. På vinteren er jeg mye på ski og vil ha en hund som er stor nok til å trekke litt og bære kløv, men liten nok til å kunne plukkes opp og bæres korte avstander om nødvendig. Har også lyst til å prøve meg på agility og lydighet. Har selv gått skredsøk-kurs, og kunne på sikt tenke meg å trene redningshund. Har mange ønsker, men er jo ikke sikkert alle blir en realitet. Men hunden vil bli brukt, det er sikkert. Hvis jeg begynner med noe nytt, blir jeg raskt bitt av basillen, og jeg går alltid all-in.

Jeg har ingen egen familie, kun en katt, så har masse tid til hund. Dog lever jeg en nokså aktiv livsstil utenom dyr også, og danser swing tre kvelder i uka (2 timer). Hunden vil ikke få ALL min tid. Er heldig å har mulighet til å ha hunden med på jobb, så den blir ikke liggende alene hjemme hele dagen. Fjellturer vil hovedsaklig forekomme i helgene :) Men det må være en hund som ikke spiser tapet hvis jeg blir liggende med influensa i to dager f.eks. Er nødt til å ha en av-knapp innendørs, og den må ikke være så vokterinnstilt at den må gi beskjed bare løvet blåser på utsiden av døra. Bor i sokkelleilighet og utleier har selv hund, men jeg vet at en ulv i underetasjen ikke ville være velkommen. Jeg vet at mye av dette avhenger av tilvenning og trening, men rase spiller jo også en god del inn.

Utseende og størrelse

Utseendet kommer selvfølgelig i andre rekke, men spiller allikevel en rolle. Man skal jo ha lyst på hele hunden. Jeg vil gjerne ha litt pels, men ikke flerlags polfarerpels. Den bør kreve lite pelsstell (1-2 dager i uka) og helst snøss/felle litt periodevis - ikke masse hele tiden. Er fasinert av litt uvanlige farger og markeringer. Liker at dyrene mine ikke ser ut som alle andres. Vil gjerne ha en hund på mellom 8-15 kg ca, og knehøyde (veldig gjerne ikke høyere enn 42 cm mtp agility, men hverfall ikke mer enn 50 cm). Hunden bør være førerorientert, atletisk bygd, rask og smidig.

Anbefalinger

Av folk som kjenner meg har jeg blitt anbefalt sheltie, pyrre med korthåret hode, og kelpie. Tar gjerne imot tips om gode oppdrettere av disse, som planlegger valper i 2015. Vil også gjerne høre deres erfaringer om disse rasene med tanke på at det vil være min første hund.

Ellers lurer jeg på om det er andre raser som popper inn i hodet deres når dere leser dette? Jeg er generelt ikke så interressert i terriere og en del av selskapshundene, men er selvfølgelig åpen for forslag - hvis forslaget begrunnes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har ikke lest artikkelen men nå må det sies at Polona har ganske heite hunder. Og hundeholdet der borte er veldig anderledes enn her hjemme. Første gang hun var i Bergen å holdt kurs for oss så va

Jeg sliter litt med å forstå hva som menes med skarphet her... Det er tydelig at vi legger forskjellige ting i begrepet

Litt kommentarer til diskusjonen generelt: Sheltie og mudi er to vidt forskjellige raser. Og lydnivå er vel kanskje noe av det de har felles, ellers er de fryktelig ulike. Om man bør aldri tro at en

Jeg hadde mye av de samme tankene som deg rundt tilgjengelighet når jeg valgte ungarer , å importere fra andre enn til nød Danmark var uaktuelt og jeg var redd jeg eventuelt måtte ta "til takke" med en dårligere hund enn jeg ville fått med en rase med et større utvalg.

Jeg kunne vel ikke vært mer fornøyd med vår lille puli allikevel, og jeg synes -helt objektivt - at hun har et bedre sammenskrudd hode enn de fleste gjeterhunder jeg møter av større raser .

Hun er på ingen måte et unikum av rasen , få men FLINKE oppdrettere kan gjøre små raser et tryggere valg enn store.

Jeg kjenner ikke dritgodt til Mudien, men med Pulien er jeg forberedt på at hennes sosiale side kjølner betraktelig med alder ( akkurat nå er hun sosial, selv om hun selvfølgelig har en del vokt ) , men hun har ingen redsler som jeg kan se og da er det helt greit at andre mennesker etter hvert vil bli uinteressante .

Så lenge oppdrettere er flinke på å se forskjellen i mellom usikkerhet og reserverthet, og valpekjøper tar med seg bikkja "overalt" er det ikke nødvendigvis veldig skummelt å kjøpe en av de "usosiale" ungarerne.

Sambo sin forrige Puli var forøvrig redd alt og alle ved 6 mnd alder. Når jeg ble kjent med henne trodde jeg knapt på det. Usosial ja, redd nei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Traff to mudier i dag, i utstillingsomgivelser. Fikk ikke mindre lyst på en :wub: Begge to var kjempefine. Rolige og avslappet. Tok godbiter, hadde god kontakt, og kunne legge seg ned å slappe av selv om det skjedde mye rundt dem. Gikk også en liten tur etterpå, og jeg hadde med meg Casper - en wippet som jeg passer i helga. Den ene mudien jeg møtte, er den jeg vurderer valp etter. Hun og Casper lekte kjempefint sammen, selv om de aldri hadde møtt hverandre før. Lumi virket vennlig og ønsket å hilse på de fleste som gikk forbi - uten å være innpåsliten.

Ei som har trent agility med henne, sier at Lumi utagerer mot andre hunder som kommer for nærme. Men det så jeg ikke spor til med Casper hvertfall. Det eneste jeg så hun gjorde var å brumme litt lavt når hun så et par andre hunder som var ganske store, og hun gjorde ett forsøk på å nappe etter den ene som gikk helt inntil henne. Men hun stod på samme sted, og bjeffet ikke. Hun hadde hele tiden et vennlig kroppsspråk med fremovervendte ører og halen opp. Eieren sa at Lumi hadde blitt bitt bakfra av en tervueren for to uker siden, og at hun ikke helt hadde kommet over det enda. Hvor fort kan man forvente at en hund kommer over en slik hendelse? Den andre mudieieren hadde også hatt et par slike tilfeller med sin hann, men han ristet det bare av seg og brydde seg ikke, straks den andre hunden flyttet seg vekk igjen.

Begge eierne fremhevde at mudien har en veldig god av/på-knapp som sjelden må læres inn. De er supergira og energiske under trening, og kan bruke mye lyd. Men hjemme er de avbalanserte og rolige. Finner seg i det meste så lenge de har fått god sosialisering og grunntrening i valpetiden. Ingen av de som har ressursforsvar osv. Jeg er mer positiv etetr dette møtet, og har avtalt å låne Lumi i helga som kommer, for å se hvordan hun fungerer hjemme og på tur. Gleder meg :) I mellomtiden vil jeg kikke litt på andre raser også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Traff to mudier i dag, i utstillingsomgivelser. Fikk ikke mindre lyst på en :wub: Begge to var kjempefine. Rolige og avslappet. Tok godbiter, hadde god kontakt, og kunne legge seg ned å slappe av selv om det skjedde mye rundt dem. Gikk også en liten tur etterpå, og jeg hadde med meg Casper - en wippet som jeg passer i helga. Den ene mudien jeg møtte, er den jeg vurderer valp etter. Hun og Casper lekte kjempefint sammen, selv om de aldri hadde møtt hverandre før. Lumi virket vennlig og ønsket å hilse på de fleste som gikk forbi - uten å være innpåsliten.

Ei som har trent agility med henne, sier at Lumi utagerer mot andre hunder som kommer for nærme. Men det så jeg ikke spor til med Casper hvertfall. Det eneste jeg så hun gjorde var å brumme litt lavt når hun så et par andre hunder som var ganske store, og hun gjorde ett forsøk på å nappe etter den ene som gikk helt inntil henne. Men hun stod på samme sted, og bjeffet ikke. Hun hadde hele tiden et vennlig kroppsspråk med fremovervendte ører og halen opp. Eieren sa at Lumi hadde blitt bitt bakfra av en tervueren for to uker siden, og at hun ikke helt hadde kommet over det enda. Hvor fort kan man forvente at en hund kommer over en slik hendelse? Den andre mudieieren hadde også hatt et par slike tilfeller med sin hann, men han ristet det bare av seg og brydde seg ikke, straks den andre hunden flyttet seg vekk igjen.

Begge eierne fremhevde at mudien har en veldig god av/på-knapp som sjelden må læres inn. De er supergira og energiske under trening, og kan bruke mye lyd. Men hjemme er de avbalanserte og rolige. Finner seg i det meste så lenge de har fått god sosialisering og grunntrening i valpetiden. Ingen av de som har ressursforsvar osv. Jeg er mer positiv etetr dette møtet, og har avtalt å låne Lumi i helga som kommer, for å se hvordan hun fungerer hjemme og på tur. Gleder meg :) I mellomtiden vil jeg kikke litt på andre raser også.

Vil bare kommentere litt:

Av/på knappen ville jeg definitivt trent på! Ja, de slapper av hjemme, men av knappen bør trenes på i ukjente omgivelser også sånn at den ikke alltid er på når man er ute ;) Den kommer ofte naturlig hjemme, går ikke på veggen hjemmeliksom(de er jo ikke fullstendig sprø) Men man bør likefullt legge vekt på stor del miljøtrening og å slappe av ute.

Ang ressursforsvar- veldig sjeldent jeg ser at det er et problem i forhold til folk, andre hunder derimot kan en del ha ressursforsvar på, både mat og eier, så man bør forebygge tidlig.

Lykke til, morsomt at du likte dem så godt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill, Inga :) Selvfølgelig skal det trenes på, selv om det er "innebygd". Sammenlignet med andre gjeterhunder så opplever jeg det allikevel som et stort pluss. Noen raser mangler denne totalt, og da er det også mye vanskeligere å trene på.

Ok, ja vi snakket hovedsaklig om matsituasjoner. Har ikke spurt hvordan dette er med andre hunder, men med voksne og barn er det hvertfall ingen problem hos Lumi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg få si hvilke raser som poppet inn i midt hode?
De to første rasene som jeg tenkte på var welsh springer spaniel og toller retriever(ingen av disse er jo supervanlige hunder) :) Så leste jeg videre og kom ned til vekten og da falt både amerikansk cocker og engelsk cocker inn i hodet mitt(kanskje mest eng.cocker da den krever mindre pelsstell), sammen med kooikerhund. Kooikeren kan jeg ikke så mye om, men jeg har trent sammen med en i en periode.
Welshen, cockeren og tolleren er lettlærte hunder og de kommer seg godt frem i ulendt terreng. De klarer seg fint med roligere dager innimellom og de har generelt en bra av-knapp. Pelsstellet er heller ikke det verste, børste 2-3 ganger i uka, bading en gang i blant og stusse pelsen på spanielene innimellom(som brukshund kan pelsen klippes kort). De er også førerorienterte, overraskende raske og gjør alt for belønning :)

Siden dette er din første hund vil jeg også påstå at det kan være greit å ha en rase som man ikke er "alene" om hvis det skulle oppstå problemer. Er kjekt å ha en raseklubb med mange medlemmer og andre eiere av samme rase i nærheten hvis det skulle trengs :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lumi er en veldig morsom og fin treningshund. Dersom mudi er typen hund man ønsker seg så hadde jeg ikke tvilt på å skrive meg på valpeliste der :)

Edit:

Pyrre er helt klart en rase for spesielt intresserte (har selv hatt en langh.), de kreves at man er veldig konsekvent i alt man gjør, alltid. I tillegg krever de en eier med en god dose humor ovenfor deres noe sære væremåte.

Jeg kjenner en korthår pyrre i Arna, i tillegg er det ihvertfall 9 stk langhår i Bergen/ Askøy/ Os område, så det bør være muligheter for å møte noen individer.

Er på vei til jobb nå, men kan evnt skrive mer senere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hollandsk gjeterhund eller Malle? Krevende raser men ekstremt førerorienterte

"liten nok til å kunne plukkes opp og bæres korte avstander om nødvendig."

Spørs vel hvor sterk man er da :P

Tenker det er mange raser som kan passe deg jeg :) I tillegg til de du selv tenker på, så kan kanskje en liten BC eller Aussie tispe passe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"liten nok til å kunne plukkes opp og bæres korte avstander om nødvendig."

Spørs vel hvor sterk man er da :P

Tenker det er mange raser som kan passe deg jeg :) I tillegg til de du selv tenker på, så kan kanskje en liten BC eller Aussie tispe passe?

Man kan fint lære en slik hund ryggsekk trikset. Jeg har lært mine hunder det og selv en person som er mye svakere enn meg greier boxer hannen min på 34 kg på ryggen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er redd for at mudien blir for mye.... og velger å gå safe, så er sheltie et godt valg.

Er helt super fornøyd med min,det er en rase jeg skal ha igjen!

To ganske forskjellige typer, men vil gjerne ha gjeterhund. Har kokt valget ned til sheltie eller mudi. Må egentlig bare bestemme meg for om bjeffingen skremmer meg nok til ikke å ville ha mudi. Jeg skal nok klare å tilfredsstille energimonsteret. Noen som har gode tips til hansking av bjeffing hovedsaklig mtp vokt? Tenker at mange sheltier også "liker sin egen stemme", så det er greit å være føre var uansett hunderase. Om hunden bjeffer på trening og tur, plager det meg egentlig ikke særlig (med mindre den stresser seg selv opp). Men innendørs, i hus og på jobb, er det ikke akseptabelt. Hvor er din sheltie fra? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i sheltie, har en selv, og hun er et aktivt og morsomt lite dyr som ikke sier nei takk til en tre dagers på fjellet, samtidig som hun fint kan slappe av uten tur et par dager om nødvendig. Men, jeg synes det er et par ulemper med sheltie hvis du vil ha en skikkelig god langturkompis. Min frøken er ganske stor for rasen, og godt trent, men hun sliter så fort det kommer 15 cm snø, går i høy lyng eller lignende. Hun klatrer fint opp fjellskrenter og sånt altså, er funksjonell og utholdende der, men faller litt igjennom når underlaget er litt vrient og "fanger" henne litt. Ellers er det supre små allsidige hunder, så det kommer litt an på ditt bruk. Jeg ser for meg Mudi som mye mer bevegelig og atletisk i alle slags terreng.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...