Gå til innhold
Hundesonen.no

Den ultimate familehunden for Rakshafamilien


Recommended Posts

Skrevet

Hvis det er Lotta så er hun fra Danmark hos en oppdretter som ikke selger til folk med barn under 8 år. :hmm:

Det her er litt intr, for når jeg var i kontakt med flere danske oppdrettere for snart 7 år siden (når jeg skulle ha aussie-valp) så var jeg i kontakt med flere danske oppdrettere som hadde lignende krav til valpekjøperne sine.

Jeg syns det er veldig interessant, for det er jo så forskjellig om en hundeeier er flink om de har barn eller ikke, ønsker seg gjeterhund eller retriever (! jeg ble anbefalt å kjøpe retriever istedenfor aussie pga sosial angst...) osv. som har noe å si for et rasevalg en har tatt, liksom. Det er jo så ekstremt diffust..

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seee, golden går også fint med katter (ikke mine)! Og ilder (min).

@raksha - da velger du golden

Posted Images

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det her er litt intr, for når jeg var i kontakt med flere danske oppdrettere for snart 7 år siden (når jeg skulle ha aussie-valp) så var jeg i kontakt med flere danske oppdrettere som hadde lignende krav til valpekjøperne sine.

Jeg syns det er veldig interessant, for det er jo så forskjellig om en hundeeier er flink om de har barn eller ikke, ønsker seg gjeterhund eller retriever (! jeg ble anbefalt å kjøpe retriever istedenfor aussie pga sosial angst...) osv. som har noe å si for et rasevalg en har tatt, liksom. Det er jo så ekstremt diffust..

Jeg er ikke helt sikker på om jeg hang med på hva du mente å si, men jeg syns sånne krav sier ganske mye om hvoran hunder disse oppdretterne avler fram jeg...

Skrevet

Kun nysgjerrig, men er field mer aktuell enn springer eller welsh? Mulig det bare er mitt inntrykk, men fielden synes jeg har veldig korte føtter? I tillegg vil jeg jo tro at en welsh er mer lettstelt mtp. at den ikke har så mye ører, kanskje i forhold til både springer og field. :)

Skrevet

@Wilma blander du med en sussex?

Nei, jeg tenker på field. Den er jo ganske rektangulær? Men det er mulig jeg bare foretrekker mer langbeinte/kvadratiske hunder. :)

Skrevet

Jeg er ikke helt sikker på om jeg hang med på hva du mente å si, men jeg syns sånne krav sier ganske mye om hvoran hunder disse oppdretterne avler fram jeg...

*signerer*

Utrolig merkelig krav.

Her har valpen like mye glede av ungen som omvendt...

Skrevet

Det var jo også et krav...

Ååh det blir et vrient krav å tilfredsstille. Regner med vi vil ha ny hund før om 7 år.

Jeg tror jeg får snoke det jeg kan på nett og maile opdrettere som virker oppegående og flinke, fått noen tips på golden og field, og så overlate endelig avgjørelse til Bonden. Det blir min hund, men han skal helst trives med den han og. :)

Det her er litt intr, for når jeg var i kontakt med flere danske oppdrettere for snart 7 år siden (når jeg skulle ha aussie-valp) så var jeg i kontakt med flere danske oppdrettere som hadde lignende krav til valpekjøperne sine.

Jeg syns det er veldig interessant, for det er jo så forskjellig om en hundeeier er flink om de har barn eller ikke, ønsker seg gjeterhund eller retriever (! jeg ble anbefalt å kjøpe retriever istedenfor aussie pga sosial angst...) osv. som har noe å si for et rasevalg en har tatt, liksom. Det er jo så ekstremt diffust..

*signerer*

Utrolig merkelig krav.

Her har valpen like mye glede av ungen som omvendt...

Måtte sjekke, og dette står på hjemmesiden:

Hos os har vi en fast procedure, for at sikre, at vi lærer hvalpekøberne at kende og er trygge ved at de ved præcis hvad de går ind til, med en Welsh i huset. Vi sælger generelt ikke hvalpe til familier med små børn (typisk under 8 år), men tager altid en snak med den enkelte familie familie fra gang til gang. Vi vil gerne sikre os at vores hvalpe havner hos familier, hvor der er den tid og overskud, der skal til for at give hvalpen et indholdsrigt og aktivt liv på den lange bane.

Det er jo synd når oppdretter av en rase som egner seg veldig godt som familiehund skal ha det kravet, men hørtes ikke ut som de var helt låst på det heller da. Kanskje det er en dansk greie da?

Skrevet

Måtte sjekke, og dette står på hjemmesiden:

Det er jo synd når oppdretter av en rase som egner seg veldig godt som familiehund skal ha det kravet, men hørtes ikke ut som de var helt låst på det heller da. Kanskje det er en dansk greie da?

Kanskje danske barn ikke begynner med et utall av fritidsaktiviteter når de når skolealder ? :P

Det er DA vi vil slite litt. Heldigvis er vi to om bikkja.

Skrevet

Kun nysgjerrig, men er field mer aktuell enn springer eller welsh? Mulig det bare er mitt inntrykk, men fielden synes jeg har veldig korte føtter? I tillegg vil jeg jo tro at en welsh er mer lettstelt mtp. at den ikke har så mye ører, kanskje i forhold til både springer og field. :)

Field er ikke mer aktuelt enn welsh. Engelsk springer er ikke aktuelt pga pelsen og tunge ører, og overlfadisk nok så syns jeg welshen er penere og tiltaler meg mer utseendemessig. Field stiller litt i en særklasse, for jeg har aldri møtt - eller engang sett - en field i levende live. Welshen vet jeg at jeg liker både utseende og vesenet til, mens field har jeg aldri møtt.

Skrevet

Her er hjemmesidene til fieldeierne jeg kjenner i Norge:

- Kjempehyggelig dame, trener lydighet klasse 3 og trener jakt og, herlig hund:
http://www.fieldspanielensally.com/

- Eier av kullsøster til Sally i linken ovenfor, Molly, fremtidig oppdretter av field i Norge, liker og veldig godt Molly:

http://www.fields-of-joy.com/

- Flashie, han er bare helt utrolig herlig, glad i folk og skikkelig flott, opprykk til klasse 3 i lydighet og trener spor utenom:
http://www.flashie-fieldspaniel.com/

- Oppdretter i Bergensområdet, hatt 3 kull, liker så godt den ene tispen, Saga:

http://www.hasaty.com/

Jeg tror pelsstellet på en field vil være ganske likt springer. Sannsynligvis noe mindre, hvertfall hvis de er unge, ser ut til at de er relativt kortpelsede (utenom ørene) som unge, Molly og Sally er unge og har veldig fin og grei kort pels. Men jeg skal ikke si for mye om det, har ingen erfaringer selv.

Alle de 3 øverste linkene og 2 av hundene til nederste linken er fra kennel Winterbourne i Sverige:

http://www.fieldspaniel.se/

Det er en gruppe på Facebook som heter Field spaniels in Norway, så du kan høre med norske eiere. Ellers er de veldig sjeldne her til lands, med kun en oppdretter (Hasaty), og en kommende oppdretter (fields of joy). Er flere i Sverige.

Jeg ønsker meg veldig en field og har hengt meg veldig opp i denne rasen. Tenkte på jaktcocker tidligere, men tror de er for krevende for meg, redd for å ta meg vann over hodet. Field virker litt enklere. Jeg har jo ingen erfaring selv, men jeg har hvertfall intrykk av at de er roligere, selvom det er aktive hunder.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...