Gå til innhold
Hundesonen.no

Fikk plutselig valp med syk mor! Erstatningsmelk, eller..?!


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Håper VIRKELIG noen har erfaring eller noen gode råd til dette:

Har en cavaliertispe(Mia) på 2 år som i sommer klarte, ved et uhell, å parre seg med en dvergpuddel. Vi(jeg, min mor og min far) satte abortsprøyter og var deretter på etterkontroll hos veterinær, og de garanterte at det ikke hadde blitt noen valper. Vi ble fortsatt litt usikre da Mia begynte å få store patter, men dyrlegen sa det var innbilt svangerskap.

Søndag blir vi mistenkelige da Mia har veldig store patter, og oppfører seg rart. Tidlig mandag morgen føder hun en frisk valp(og vi er selvsagt uforberedt og i sjokk), 2 timer etterpå kommer en dødfødt en(uten veer så vi må hjelpe til), Mia blir dårlig da morkaka ikke kommer ut og vi fikk den ikke ut hos veterinæren heller, men får den ut sent på kvelden samme dag. Mia blir bedre men er fortsatt dårlig, og i dag finner vi ut at hun har livmorbetennelse. Hun har litt over 39 i feber og puster i tider ganske fort. Hun får også "spasmer" i hodet, at hodet hennes begynner å riste i 3-5 minutter, noe veterinæren trodde var pga. feberen eller kanskje stress, men vet ikke helt sikkert(noen som har opplevd dette?!). Vi sitter våkne på skift gjennom natt og dag for å følge med hele tiden(og har nesten vært mer hos veterinær enn hjemme).

Hun må nå gå på Baytril(antibiotika), og vi har nå valget mellom å flaske valpen selv(og da får ikke valpen inn næringsstoffene fra morsmelka), eller la valpen drikke melken, noe som kan øke sjansen for skade i leddbrusken(dette står på felleskatalogen også). Har allerede latt valpen die noen ganger etter at antibiotikaen ble tatt inn, men spørsmålet er om vi burde gå over til erstatningsmelk(som vi har kjøpt inn). Veterinæren sa det var fordeler og ulemper ved begge deler, så slik sett er det det samme hva man går for, men at "etter journalen er det vanlig å da bruke erstatningsmelk" eller noe liknende.

Noen råd…? Råd generelt til å ha valp(ettersom vi ikke har peiling og har måttet lære alt de siste 24 timene) taes også imot med TAKK!

post-13661-0-73780500-1411525252_thumb.j

Skrevet

Det finnes en fin tråd øverst i avl- og oppdrettsdelen av forumet, i tillegg til en rekke andre sånne "hasterådssaker". :) I tillegg har NKK en bok om avl og oppdrett, ofte omtalt som "bibelen". Den kan du kjøpe på nettsiden deres.

Når det gjelder den ristinga på hodet, så tenker jeg automatisk syringomlia, iogm at hun er en cavalier. Håper jeg tar feil, men det burde nok dyrlegen deres tenkt på som et alternativ.

Lykke til, høres ut som litt av en situasjon. :console:

Skrevet

Hei, høres ut som en vanskelig og kjip opplevelse!

Jeg har dessverre ikke så mye annet å si enn at jeg ville snakket med flere veterinærer - hvis min veterinær sa "vet ikke" og "kanskje" og "muligens" for mye, ville jeg bedt om second opinion et annet sted. Da ville jeg lett etter noen som kan sjekke tispa og finne ut hvorfor hun får slike anfall, og jeg ville lett etter en veterinær som kan gi meg tryggere føringer på hva gjøre med valpen - eller finne en type antibiotika som ikke er skadelig for valpen. Det er andre her inne som har fått livmorbetennelse på diende valpers mor, og ikke har måttet gi melkeerstatning til valpene.

Lykke til videre!

  • Like 3
Skrevet

Sendte vet dere hjem uten at morkaka var ute?

Seriøst, dra til en annen vet.

Tispa her fikk begynnende livmorbetennelse og fikk synolux. Da kunne valpene die som normalt. Men om den ikke hadde virket og hun måtte bytte til en kraftigere type ville ikke valpene kunne die. Men snakk med en annet vet så snart som mulig.

Skrevet

Jeg hadde også ropt litt om hjelp lokalt.

Kanskje noen andre har ett nyfødt kull som din enslige valp kan få komme å være endel av. Både med tanke på mor, valp og det å ha søsken etterhvert.

Det fins mange oppdrettere i Hamar område.

Skrevet

Håper dere drar til en annen dyrlege for en second opinion av Mia :console: Har dere latt valpen die litt fra mor så har den jo fått en del næringsstoffer fra råmelka hennes allerede så da tror jeg at jeg hadde gitt flaske videre hvis det er sånn at den kan ta skade av morsmelken? Eller få en annen type antibiotika slik at den fortsatt kan die hvis det er mulig... Lykke til, håper dette går bra :hug:

Skrevet

Huff! Så dumt at jeg ikke kjenner andre hundefolk her enda. :( Men jeg kom på, det er jo flere grupper/sider på facebook for hundefolk i Hamar og omegn. Jeg ville lagt ut en "annonse" der og forklart saken, er nesten sikker på det ville ført til noe positivt!

Håper det går bra med alle :heart:

https://www.facebook.com/groups/289153851176763/?ref=ts&fref=ts

https://www.facebook.com/groups/144176922290150/?ref=ts&fref=ts

https://www.facebook.com/groups/337155562988930/?ref=ts&fref=ts

Skrevet

Takker så mye for absolutt alle svar og ord! Det er veldig god hjelp :)

Vi har faktisk vært innom to veterinærer totalt, men i dag fikk vi mer spesialisthjelp av en annen veterinær på klinikk nr. 2, så nå har vi fått mye bedre hjelp enn alle de usikre svarene vi fikk fra veterinæren vi var hos i går - puh.

Satt oppe i hele natt, Mia var oppe i 39,9 i feber på et tidspunkt med veldig tung pust og problemer med å ligge, og vi ringte febrilsk rundt etter dyrlegevakt. Fikk faktisk kontakt med de i Elverum og vurderte den, men da ingen kunne utføre noen eventuell operasjon før 8 uansett, så ventet vi til vi fikk kontakt med den mer spesialiserte veterinæren på klinikken vi har vært på i stedet, og fikk komme dit med en gang.

Hun var da i faresonen for å få blodforgiftning, så vi fikk lagt både hun og valpen inn, og de har vært der t.o.m nå! Hørte fra dem klokken 13 og da virket det som at medisineringen de nå gir henne ga positive virkninger, så håpet er absolutt større igjen.

Har ikke funnet ut noe med ristingen på hodet enda, men tror det har avtatt siden i natt! Ellers har de konkludert med at hun får die valpen da den mer spesialiserte veterinæren sa at sjansen var veldig liten for bruskskader på små hunder(takk og lov). Erstatningsmelk blir da kanskje tema hvis hun må fortsette på den sterke medisinen veldig mye lengre...

Tror det var det meste greit oppsummert. Valpen er hvertfall god, rund og skikkelig aktiv, og vi har nå bygd en hjemmesnekret valpekasse, så ting begynner å roe seg - forhåpentligvis! Venter på telefon fra veterinæren om hvordan det går med dem nå, så kan si at stemningen her er ganske spent :ermm:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...