Gå til innhold
Hundesonen.no

History of the German Shepherd Dog in pictures


Artemis
 Share

Recommended Posts

Synes de ser muterte ut selv, selv når de ikke er stilt opp, så synes jeg overlinja og krysset blir alt for hellende for meg. Og når de løper så ser det jo ikke noe bra ut, om man løfter blikket vekk i fra de lange stega, og heller kikker på overlinja og krysset..Foreløpig har jeg ikke sett mange schæfere som ikke ser slik ut i det hele tatt, alle schæfere har jo en antydning til det, fordi det er ønsket på rasen. Og det er ikke noe jeg selv liker, så derfor har jeg ikke schæfer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 409
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Politiet sliter med å finne gode nok hunder. Det gjelder både malle og schäferhund. Fra mitt ståsted er ikke det merkelig overhode, da politiet ofte ikke får kjøpt/kjøper av de beste kombinasjonene el

Det jeg lurer på er følgende: Schäferens vinkler forklares med at rasen er en traver og at den er vinklet slik for at den skal kunne trave lenge. På Norsk og Nordisk så kan de jo trave i opptil en tim

Så rart - vet ikke om dette er bare schäferen, har ikke peiling har ikke sett mange videoer av travende hunder i slow motion, men denne hunden må jo være venstre-eller høyrehendt om dere skjønner - På

Posted Images

Tja.... for å sitere deg i innlegget til Tuvane ovenfor "så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke kan ha 2 tanker i hodet på en gang å forsøke å rette på ting før det blir et stort problem".

Jeg tror nok at "feffer-folket" er klar over at mange "feffere" ikke er optimale i f t "konstruksjon" og mentalitet. Jeg tror også at denne ensidige fokusen på "feil og mangler" skyter langt over målet siden det de facto også finns svært mange gode schäferhunder - hadde det ikke vært det ville man neppe sett så mange schäfere hevde seg blant tjenestehunder og i sivile hundesporter.

Som det er skrevet tidligere er schäferhunden kanskje den brukshundrasen med størst utbredelse, ikke bare her til lands men på verdensbasis (?). Å endre en rase med så stor utbredelse og variasjon vil nødvendigvis ta tid - og det er slett ikke sikkert at alle land er enige i at nettopp "deres" schäferhunder er de som trenger fornying.

Men hva er en god schæfer hund? Kan de ikke ha eksteriøre svakheter bare fordi det er en rase som er godt representert i hundesport? Hvor mange % av rasen er representert i hundesport sammenlignet med andre raser? Hadde vært litt interessant å sett % egentlig, da det vil gi et mye mer korrekt bilde å gjøre det lettere å sammenligne med mindre tallrike raser. Og hvis rasen hadde vært så bra, hvorfor er det da så mye negativt? Fordi folk bare på generelt grunnlag ønsker å sverte schæferhunden?

Selvsagt vil det ta tid, og selvsagt vil ikke alle være enige i at "deres" type trenger forandring, og det er jo der problemet ligger. Og ikke bare i at noen ikke vil, ofte så er det flertallet som ikke vil innse at det er noe galt også fortsetter det bare i samme retning. Og som sagt så er svaret ganske klart, også fra oppdrettere, ingen grunn til å forandre noe som fungerer, vell da er det jo jaggu ikke rart at ting ikke forandrer seg heller?

Jeg har selv flere ganger seriøst vurdert å kjøpe meg sch. Jeg har flere ganger vært nære å bestemme meg, brukt utallige timer på å sjekke oppdrettere, helse, linjer, mentalitet osv osv. Jeg vet at jeg relativt lett kunne fått meg en god brukshund, jeg synes mange bruksschæfere er veldig fine bikkjer, med unntak av en ting som går igjen hos så å si alle og det er svake ledd. Det er en rase jeg til stadighet faller tilbake på og som jeg virkelig ønsker meg, men hver gang så stoppes det av to ting: sannsynligheten for sykdom er avskrekkende (merk; sannsynlighet, ikke garanti) og det er svake ledd. Og ja, jeg synes det er et stort problem som burde vært hensyntatt, selv om de fleste ikke direkte har plager med det, i form av smerter eller betydelige handicap. Det betyr ikke at jeg ikke kunne ha kjøpt meg sch før de er "perfekte", for det kunne jeg lett, men jeg ønsker ikke å støtte det før det faktisk er noe som er i gang, før det er fokus på det, før det forsøkes å gjøre forbedringer. For forvandlingen skjer ikke over natten så mens man venter må man nødvendigvis gjennom et par som ikke er "perfekte", men da er det i det minste noe på gang og man er med på å støtter noe bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schæferen er en fantastisk hund, det er det ingen tvil om, og jeg har personlig stor sans for dem. Når det er sagt, så er det hevet over enhver tvil at dagens konstruksjon (som fremheves, belønnes og opphøyes til noe bra) slettes ikke gagner hundene. En unghund av denne rasen er så lealøs bakpå at man nesten kan knipse dem rett ned.

Jeg synes personlig det er betraktelig mer alvorlig å ødelegge en så ekstremt bra hund med et så vidt arbeidsområde enn disse som avler uvettig på små selskapshunder (uten å hevde at det ikke er alvorlig), men ødelegger man rasen gjør man større skade enn når man fjerner nesen på en mops, schæferen brukes faktisk av veldige mange mennesker i det daglige på jobb og i tjeneste. Det er absolutt kritikkverdig, og jeg tror mye av årsaken til at folk reagerer såpass på schæferen er dens åpenbare problemer ift konstruksjon (per dags dato), samt at så mange av oss har et forhold til den som en fantastisk brukshund med en arbeidskapasitet som få andre hunder kan matche (og da tenker jeg på det vi i dag kjenner som brukslinjene).

For alle som er interesserte i hundens funksjonalitet og oppbygning så anbefaler jeg Rachel Page Elliots bok "Dogsteps".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er en god schæfer hund? Kan de ikke ha eksteriøre svakheter bare fordi det er en rase som er godt representert i hundesport? Hvor mange % av rasen er representert i hundesport sammenlignet med andre raser? Hadde vært litt interessant å sett % egentlig, da det vil gi et mye mer korrekt bilde å gjøre det lettere å sammenligne med mindre tallrike raser. Og hvis rasen hadde vært så bra, hvorfor er det da så mye negativt? Fordi folk bare på generelt grunnlag ønsker å sverte schæferhunden?

Selvsagt vil det ta tid, og selvsagt vil ikke alle være enige i at "deres" type trenger forandring, og det er jo der problemet ligger. Og ikke bare i at noen ikke vil, ofte så er det flertallet som ikke vil innse at det er noe galt også fortsetter det bare i samme retning. Og som sagt så er svaret ganske klart, også fra oppdrettere, ingen grunn til å forandre noe som fungerer, vell da er det jo jaggu ikke rart at ting ikke forandrer seg heller?

Jeg har selv flere ganger seriøst vurdert å kjøpe meg sch. Jeg har flere ganger vært nære å bestemme meg, brukt utallige timer på å sjekke oppdrettere, helse, linjer, mentalitet osv osv. Jeg vet at jeg relativt lett kunne fått meg en god brukshund, jeg synes mange bruksschæfere er veldig fine bikkjer, med unntak av en ting som går igjen hos så å si alle og det er svake ledd. Det er en rase jeg til stadighet faller tilbake på og som jeg virkelig ønsker meg, men hver gang så stoppes det av to ting: sannsynligheten for sykdom er avskrekkende (merk; sannsynlighet, ikke garanti) og det er svake ledd. Og ja, jeg synes det er et stort problem som burde vært hensyntatt, selv om de fleste ikke direkte har plager med det, i form av smerter eller betydelige handicap. Det betyr ikke at jeg ikke kunne ha kjøpt meg sch før de er "perfekte", for det kunne jeg lett, men jeg ønsker ikke å støtte det før det faktisk er noe som er i gang, før det er fokus på det, før det forsøkes å gjøre forbedringer. For forvandlingen skjer ikke over natten så mens man venter må man nødvendigvis gjennom et par som ikke er "perfekte", men da er det i det minste noe på gang og man er med på å støtter noe bra.

Jeg er bare nysgjerrig på hva du mener med svake ledd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er altfor mye fokus på størrelse og pigment i showschäferen, noe jeg synes er litt trist. Jeg skal ikke legge ut bilde her siden det er "frowned upon", men jeg så nylig et bilde av en langhårschäfer som så ut som en svart og mørkebrun nuffe-blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er en god schæfer hund? Kan de ikke ha eksteriøre svakheter bare fordi det er en rase som er godt representert i hundesport? Hvor mange % av rasen er representert i hundesport sammenlignet med andre raser? Hadde vært litt interessant å sett % egentlig, da det vil gi et mye mer korrekt bilde å gjøre det lettere å sammenligne med mindre tallrike raser. Og hvis rasen hadde vært så bra, hvorfor er det da så mye negativt? Fordi folk bare på generelt grunnlag ønsker å sverte schæferhunden?

Hva som er en god schaferhund? De som jeg selv har hatt, selvfølgelig men personlig erfaring skal iflg Kanger være diskvalifiserende så da mener jeg ingen ting om den saken :) Men det er så mange år siden at om det ikke var for de overmåte snille jentene på sonen som drar meg med på kurs, trening, IPO og utstilling hadde jeg knapt visst hvordan en schäferhund ser ut idag. Og skal jeg være ærlig så ser ikke jeg der de eksepsjonelt schtøgge schäferne som mange av deltakerne på sonen ser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er en god schaferhund? De som jeg selv har hatt, selvfølgelig men personlig erfaring skal iflg Kanger være diskvalifiserende så da mener jeg ingen ting om den saken :) Men det er så mange år siden at om det ikke var for de overmåte snille jentene på sonen som drar meg med på kurs, trening, IPO og utstilling hadde jeg knapt visst hvordan en schäferhund ser ut idag. Og skal jeg være ærlig så ser ikke jeg der de eksepsjonelt schtøgge schäferne som mange av deltakerne på sonen ser

Ingen her inne bruker slike benevnelser, men hvorfor skal det være greit å hylle så alvorlige konstruksjonsfeil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er bare nysgjerrig på hva du mener med svake ledd?

Svake mellomhender, kuhaser (eller hva man nå vil kalle det, kalvbeint?), at hundene omtrent er nedi med hasene bak når de går normalt feks. Jeg savner schæferhunder som står, og går, skikkelig på bena sine, som har rette sterke ben og gode bevegelser, både foran og bak. (mulig svake ledd er feil benevnelse, men tror poenget kommer frem?)

Hva som er en god schaferhund? De som jeg selv har hatt, selvfølgelig men personlig erfaring skal iflg Kanger være diskvalifiserende så da mener jeg ingen ting om den saken :) Men det er så mange år siden at om det ikke var for de overmåte snille jentene på sonen som drar meg med på kurs, trening, IPO og utstilling hadde jeg knapt visst hvordan en schäferhund ser ut idag. Og skal jeg være ærlig så ser ikke jeg der de eksepsjonelt schtøgge schäferne som mange av deltakerne på sonen ser :)

Siden du bruker utrykket "god schæfer" så lurer jeg på hva du legger i det? Og siden du etterpå argumenterer med at siden det er så mange som hevder seg i konkurranse så. Er det da tjeneste og konkurranseresultater som er begrunnelsen din? Det er ingen som snakker om eksepsjonelt schtøgge schæfere, som jeg selv sier, jeg vet av mange flotte hunder, synes bare det er synd at det ikke er fokus på å endre de svake leddene. Du må gjerne bruke egne hunder som eksempel om du tåler at det komenteres konstruktivt, på godt og vondt. Men ofte når man starter med type: "Det finnes også fine, gode xx" etterfulgt av bilder av egen hund da er det sjeldent at man er motagelig for at ikke alle synes nevnte hund er perfekt. I motsetning til om man åpner med et litt mer helhetlig utsagn hvor man er klar over og ikke har problemer med at hunden både har svakeheter og styrker og bruker bilder som en ren illustrasjon, på helheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ser man enkelte shcäferhunder i arbeid også. Denne for eksempel: http://www.kennel-sveboe.com/img/lotte060410_2.jpg

At noen kan forsvare en slik konstruksjon er ufattelig.

Gidder du? Kan du ikke bare bruke bilde av hunden i normal positiur

lotte060410_3.jpg

Nei, dette er ikke noe blivende sted for meg. Går det an å blokkere tråder så jeg ikke faller for fristelsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svake mellomhender, kuhaser (eller hva man nå vil kalle det, kalvbeint?), at hundene omtrent er nedi med hasene bak når de går normalt feks. Jeg savner schæferhunder som står, og går, skikkelig på bena sine, som har rette sterke ben og gode bevegelser, både foran og bak. (mulig svake ledd er feil benevnelse, men tror poenget kommer frem?)

Du skrev bruksschæfer i samme settning ;) Jeg har ikke sett den type hunder du skisserer hos brukslinjene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er at det er samme menneskene som dømmer, avler, stiller ut, lager regler, standarder, tolkninger osv. Det er sikkert de samme menneskene som nå også har laget rasespesifikk avlsstrategi RAS for schæferhunden. Denne er akkurat så "balansert" at den ikke kan brukes til noe som helst av dem som ikke liker situasjonen. Mellom linjene sanser man en rørt forfatter som er blank i øynene og dopet med en del eksteriørpremieringer. Det er viktig å finne fram til objektive mennesker i dette arbeidet, som fortsatt har virkelighetsoppfatning og gangsyn i orden.

Det er skrevet litt om overdrevne trekk i eksteriøret, men svært lite konkret. Grensen mellom korrekt vinklet og overvinklet bakbein er hårfin, (og det er jo selvsagt gjevest å være nærmest mulig grensen.) Det sterkt avfallende krysset/ryggen er ikke nevnt. I følge standarden skal krysset falle 23 grader til horisontalen. Det er nå slik at lendepartiet heller 20-23 grader mens krysset heller ofte 30-33 grader. Likevel sier man at det er utstillingslinjene som er mest iht standard. Forstå det den som kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men @Margrete, det er jo så flott at oppdrettere og folk som bruker bikkjene sine engasjerer seg, både i disse trådene og i å ta ansvar for rasen (sjøl om jeg skjønner at det føles som å stange hodet i veggen tidvis)! :flowers: Tenk på deg, da, som ikke bare har showvarianten, men attpåtil LANGHÅR som er brukandes! :blink:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gidder du? Kan du ikke bare bruke bilde av hunden i normal positiur

lotte060410_3.jpg

Nei, dette er ikke noe blivende sted for meg. Går det an å blokkere tråder så jeg ikke faller for fristelsen?

Det ser jo overhodet ikke noe bedre ut, da :P Den der forbarska "knekken" i ryggraden er akkurat like tilstede, hvor alt bare går i nedoverbakke from that point and on… Hasene er pent skjult av litt høyt gress, men den litt ustødige understillinga av beina røper svakheten i bakbeina…

I grunn ser fronten litt ut som labradoren i dag, den har liksom blitt så kraftig ifht resten av kroppen - men det er mulig det er det høye gresset som skaper en illusjon :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skrev bruksschæfer i samme settning ;) Jeg har ikke sett den type hunder du skisserer hos brukslinjene?

Ja, jeg snakker om schæfer, inkl bruksvarianten.

Edit: Og husk nå da at jeg ikke snakker om at alle har dette i overdrevent stor grad eller alt på en gang, eller på annen måte mener at schæfer ikke er noe annet enn en vandrende vannskapning, for det er ikke det jeg mener, og jeg blir ikke annet enn glad om noen beviser meg feil mtp at dette er mindre utbredt enn jeg har inntrykk av å at man uten store problem finner schæferhunder uten dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gidder du? Kan du ikke bare bruke bilde av hunden i normal positiur

lotte060410_3.jpg

Nei, dette er ikke noe blivende sted for meg. Går det an å blokkere tråder så jeg ikke faller for fristelsen?

Fint å se hva en schäfereier mener er en normalpositur for en moderne schäfer.

Jeg har egentlig bare ett spørsmål jeg nå: Hvilke fysiske fordeler har den moderne schäferen, representert av hunden på bildet ovenfor, sammenlignet med en schäfer i rasens begynnelse og sammenlignet med en voksende konkurrent i brukshundarbeid, representert på bildene nedenfor?

1183.jpg

Belgian-Malinois.jpg
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Kanger: Hvorfor skulle man ikke kunne vise bilder av "ordentlige" schäferhunder - selv om det er ens egen.

Man må tydeligvis være hundefotograf. ;) Jeg viser fram min egen hund fordi det a) er ham jeg har bilder av og b) er han jeg ser hver eneste dag og vet at er frisk.

Tja, kanskje fordi det ofte blir personlig, så det er umulig å diskutere. La oss si at jeg ikke synes hunden på bildene er en godt konstruert hund, selv om den er frisk og ikke har vondt, hva tror du reaksjonen i diskusjonen blir da?

Om noen synes at hunden min er feil konstruert (noe helt sikkert mange mener), så må de gjerne mene det. Men da er det mest hensiktsmessig å være konstruktiv og ikke si at "hunden ser ut som et misfoster og er helt ødelagt" eller noe sånt, for det bidrar lite til diskusjonen. Min hund har eksteriøre feil som alle andre, men han er ingen ekstremschäfer. Han har verken en ekstrem rygglinje eller ekstreme vinkler, og han er middels stor.

Grunnen til at jeg la ut bilder av min egen hund er fordi det primært er han jeg har bilder av, og fordi jeg vet han er frisk. I tillegg synes jeg det er en uting å legge ut bilder av andres hunder, spesielt dersom det er tenkelig at folk vil slenge dritt.

Når schäferen er stilt opp og traver i utstillingsringen (i stram line), så blir trekkene mer ekstreme. Mitt fokus var at hunden normalt ikke ser sånn ut, og at den normalt ikke løper sånn.

Det er ingen som hevder at schäferen er feilfri, men det er og blir veldig polariserende når folk til stadighet viser fram salryggede schäfere med dårlige fronter av den opprinnelige typen og sammenligner dem med dagens schäfer. Enkelte ting har blitt bedre, enkelte ting har blitt verre. Jeg er personlig ingen fan av ekstreme vinkler eller rygglinjer, men jeg vil heller ha en hund med avfallende kryss og vinkler enn en syk hund.

Mange er veldig glade i å forherlige bruksschäferen; den ser i de fleste tilfeller mer ut som den opprinnelige schäferen, og mange treffer derfor slutningen om at disse er friskere enn utstillingsschäferen. Likevel er realiteten slik at forekomsten av HD, AD og allergi er tilnærmet lik hos både utstillings- og bruksvarianten. Ergo betyr ikke nødvendigvis eksteriøret noe når det gjelder sykdom. For å sette det litt på spissen, så avler bruksfolket på krokodiller og utstillingsfolket på championer, uten at det nødvendigvis gagner rasens helse.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å se hva en schäfereier mener er en normalpositur for en moderne schäfer.

Og hvor har jeg skrevet at jeg synes det er slik en schæfer skal se ut? For du aner fint lite om mine preferanser.

Edit: Kom på at jeg ikke gadd leke

Endret av Margrete
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å se hva en schäfereier mener er en normalpositur for en moderne schäfer.

Det er godt du vet hva @Margrete mener og ikke mener. Hun skrev "hunden i normal positur", ikke "schäferen sånn som jeg ønsker at den skal se ut".

Når man skal poste et bilde av noe eller noen, så er det jo greit å velge et bilde der hunden/personen ser sånn noenlunde normal ut, og ikke i et "worst possible moment"-bilde. Selv godt konstruerte hunder kan se ut som misfostre på enkeltbilder, uten at det betyr at den er et misfoster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt du vet hva @Margrete mener og ikke mener. Hun skrev "hunden i normal positur", ikke "schäferen sånn som jeg ønsker at den skal se ut".

Når man skal poste et bilde av noe eller noen, så er det jo greit å velge et bilde der hunden/personen ser sånn noenlunde normal ut, og ikke i et "worst possible moment"-bilde. Selv godt konstruerte hunder kan se ut som misfostre på enkeltbilder, uten at det betyr at den er et misfoster.

lol, det er godt du vet hva alfamamma mener, for slik jeg leste henne var det ikke det du skriver hun mener. Tvert i mot, jeg leste at hun mener det er trist at selv i det som kalles "normal positur" så ser schäferhunden ut som den gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svake mellomhender, kuhaser (eller hva man nå vil kalle det, kalvbeint?), at hundene omtrent er nedi med hasene bak når de går normalt feks. Jeg savner schæferhunder som står, og går, skikkelig på bena sine, som har rette sterke ben og gode bevegelser, både foran og bak. (mulig svake ledd er feil benevnelse, men tror poenget kommer frem?)

Jeg tror ikke jeg er enig med deg i at dette er et gjennomsnittlig problem på bukslinjene. Dt finnes selvfølgelig, men det er sjeldent jeg ser hunder med veike mellomhender eller hunder som er kuhaset. De største problemene eksteriørt på brukslinjene slik jeg ser det er mankesøkk, for dårlige overarms vinkler og opptrekt underlinje. Og jeg tror jeg ville lagt merke til det om det var et problem da jeg virkelig ikke liker veike mellomhender og flate poter

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må tydeligvis være hundefotograf. ;) Jeg viser fram min egen hund fordi det a) er ham jeg har bilder av og b) er han jeg ser hver eneste dag og vet at er frisk.

Om noen synes at hunden min er feil konstruert (noe helt sikkert mange mener), så må de gjerne mene det. Men da er det mest hensiktsmessig å være konstruktiv og ikke si at "hunden ser ut som et misfoster og er helt ødelagt" eller noe sånt, for det bidrar lite til diskusjonen. Min hund har eksteriøre feil som alle andre, men han er ingen ekstremschäfer. Han har verken en ekstrem rygglinje eller ekstreme vinkler, og han er middels stor.

Grunnen til at jeg la ut bilder av min egen hund er fordi det primært er han jeg har bilder av, og fordi jeg vet han er frisk. I tillegg synes jeg det er en uting å legge ut bilder av andres hunder, spesielt dersom det er tenkelig at folk vil slenge dritt.

Når schäferen er stilt opp og traver i utstillingsringen (i stram line), så blir trekkene mer ekstreme. Mitt fokus var at hunden normalt ikke ser sånn ut, og at den normalt ikke løper sånn.

Det er ingen som hevder at schäferen er feilfri, men det er og blir veldig polariserende når folk til stadighet viser fram salryggede schäfere med dårlige fronter av den opprinnelige typen og sammenligner dem med dagens schäfer. Enkelte ting har blitt bedre, enkelte ting har blitt verre. Jeg er personlig ingen fan av ekstreme vinkler eller rygglinjer, men jeg vil heller ha en hund med avfallende kryss og vinkler enn en syk hund.

Mange er veldig glade i å forherlige bruksschäferen; den ser i de fleste tilfeller mer ut som den opprinnelige schäferen, og mange treffer derfor slutningen om at disse er friskere enn utstillingsschäferen. Likevel er realiteten slik at forekomsten av HD, AD og allergi er tilnærmet lik hos både utstillings- og bruksvarianten. Ergo betyr ikke nødvendigvis eksteriøret noe når det gjelder sykdom. For å sette det litt på spissen, så avler bruksfolket på krokodiller og utstillingsfolket på championer, uten at det nødvendigvis gagner rasens helse.

Jeg blir så glad av å høre slikt :) Hunden man har er som den er og jeg forstår ikke hvorfor man skal ta seg nær av konstruktiv kritikk eller pressisering av fakta (på en ordentlig måte), jeg bruker ofte min hund som eksempel fordi hun er ikke bra eksteriørmessig å det gjør meg ingenting hverken å påpeke det eller vise det frem til andre. Men alikevell så er det veldig ofte at folk både her inne og andre plasser drar inn egne hunder i slike saker å mener at de er perfekte og blir skikkelig støtt om noen forsøker å si noe annet samme hvor konstruktivt det er, å da blir det sjeldent en bra eller nyttig diskusjon, og det var nok det kanger mente og det jeg svarte på på generelt grunnlag. :) Og helt enig med deg ang å legge ut eksempler, spesielt når det er de dårlige, det er ikke så hyggelig når det ikke er ens egen hund man ilustrerer og kritiserer.

Avl er helhet, det er sammensatt av masse forskjellig og noen ting må nødvendigvis veie tyngre enn andre ettersom det 100%perfekte ikke finnes så vil det alltid være en balansegang for å komme nærmest mulig. Jeg er ingen fan av hverken det ene eller det andre når det blir ensporet, fordi det fører sjeldent noe godt med seg, og jeg hverken mener eller forventer at ting som slakke ledd, men som enda ikke har store følger (som smerter el) skal gå forran hd, allergier eller mer alvorlige ting, men jeg er veldig for å være obs på utfordringene å ta de hensyn man kan, også til det som er mindre graverende. Det er jo sjeldent at det er enten eller, noen ganger finnes det en middelvei også. :) Så for min del, ja takk til avl på friske hunder, bruksdugelige hunder OG så langt det lar seg gjøre også ta hensyn til mindre alvorlige utfordringer slik at man sakte men sikkert beveger seg i rett retning. Jeg har som sagt ingen problem med å forstå at ting ikke forsvinner eller tilkommer over natten, men jeg hadde blitt så glad den dagen jeg hadde fått konkrete svar på at vi holder på, det er viktig, vi jobber med saken. For da er ting i gang å da kommer ting til å skje :) (gjelder forøvrig de fleste raser). Den dagen folk omfavner utfordringene som faktisk er der, tar de for det de er å gjør det beste utav det, ikke bare snakker om det, men egentlig ikke helt ser det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg er enig med deg i at dette er et gjennomsnittlig problem på bukslinjene. Dt finnes selvfølgelig, men det er sjeldent jeg ser hunder med veike mellomhender eller hunder som er kuhaset. De største problemene eksteriørt på brukslinjene slik jeg ser det er mankesøkk, for dårlige overarms vinkler og opptrekt underlinje. Og jeg tror jeg ville lagt merke til det om det var et problem da jeg virkelig ikke liker veike mellomhender og flate poter

Ingenting er bedre enn at jeg tar feil altså, og jeg vet jo at du har sett din andel sch og har inngående kunnskap i linjer og avl osv, og det er ikke noe jeg betviler for ditt oppdrett er noe av det jeg liker aller best når det kommer til sch, på alle måter. Men, det kommer kanskje an på hvordan man definerer problem? Jeg synes jeg ser mye av det, ikke nødvendigvis de verste tilfellene altså eller det mest problematiske, men det er der og jeg synes det går igjen mye og i en eller annen grad hos omtrent alle. Og som jeg har nevnt så vet jeg at det er helt uproblematisk å finne en schæfer som er toppers til bruk og konkurranse som henger med både fysisk og mentalt, så det er ikke sånn type problem jeg tenker på, men så lenge det er der, og det virker som det i stor grad ikke taes hensyn til det, DET er det som er avskrekkende på meg. Jeg er ikke noe særlig for å bare ha en tanke i hodet, så lenge det springer å hopper å fungerer så er det bra så er det bra, samme hvordan det ser ut, det er jeg helt uenig i. Jeg er ingen fan av å slå seg til ro med at de ikke er av de verste, om de kan bli bedre. (nå snakker jeg ikke om ditt oppdrett altså, men har inntrykk av at mange tenker slik ) Om du forstår hva jeg mener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...