Gå til innhold
Hundesonen.no

History of the German Shepherd Dog in pictures


Artemis
 Share

Recommended Posts

Jeg blir så glad av å høre slikt :) Hunden man har er som den er og jeg forstår ikke hvorfor man skal ta seg nær av konstruktiv kritikk eller pressisering av fakta (på en ordentlig måte), jeg bruker ofte min hund som eksempel fordi hun er ikke bra eksteriørmessig å det gjør meg ingenting hverken å påpeke det eller vise det frem til andre. Men alikevell så er det veldig ofte at folk både her inne og andre plasser drar inn egne hunder i slike saker å mener at de er perfekte og blir skikkelig støtt om noen forsøker å si noe annet samme hvor konstruktivt det er, å da blir det sjeldent en bra eller nyttig diskusjon, og det var nok det kanger mente og det jeg svarte på på generelt grunnlag. :) Og helt enig med deg ang å legge ut eksempler, spesielt når det er de dårlige, det er ikke så hyggelig når det ikke er ens egen hund man ilustrerer og kritiserer.

Avl er helhet, det er sammensatt av masse forskjellig og noen ting må nødvendigvis veie tyngre enn andre ettersom det 100%perfekte ikke finnes så vil det alltid være en balansegang for å komme nærmest mulig. Jeg er ingen fan av hverken det ene eller det andre når det blir ensporet, fordi det fører sjeldent noe godt med seg, og jeg hverken mener eller forventer at ting som slakke ledd, men som enda ikke har store følger (som smerter el) skal gå forran hd, allergier eller mer alvorlige ting, men jeg er veldig for å være obs på utfordringene å ta de hensyn man kan, også til det som er mindre graverende. Det er jo sjeldent at det er enten eller, noen ganger finnes det en middelvei også. :) Så for min del, ja takk til avl på friske hunder, bruksdugelige hunder OG så langt det lar seg gjøre også ta hensyn til mindre alvorlige utfordringer slik at man sakte men sikkert beveger seg i rett retning. Jeg har som sagt ingen problem med å forstå at ting ikke forsvinner eller tilkommer over natten, men jeg hadde blitt så glad den dagen jeg hadde fått konkrete svar på at vi holder på, det er viktig, vi jobber med saken. For da er ting i gang å da kommer ting til å skje :) (gjelder forøvrig de fleste raser). Den dagen folk omfavner utfordringene som faktisk er der, tar de for det de er å gjør det beste utav det, ikke bare snakker om det, men egentlig ikke helt ser det.

Det er litt rart, egentlig, for hvis jeg drar fram gamletispa mi (som forøvrig var verdens snilleste hund), som var både syk (allergi, hudproblemer, mageproblemer) og i tillegg var ganske usikker og forsiktig, så nikker alle anerkjennede og sier "ja, sånn er det med schäfer. Men hvis man trekker fram en frisk hund (som også er min egen), så er det alltid fy-fy.

Første gang valgte vi oppdretter helt tilfeldig, og vi valgte selvfølgelig den svakeste valpen, for hun var jo så søt og forsiktig. I dag ville jeg aldri ha kjøpt hund på den måten igjen. Fikk ikke hilst på mora, og vi plukket opp hundene på en rasteplass (!) i Ytre Østfold. Da vi kjøpte schäfer igjen nå, gjorde vi mer research; pratet mye med oppdretter, besøkte oppdretter flere ganger, hilste på oldemor, mormor og mor til valpene, og på de andre hundene hos oppdretter. Hadde jeg skulle kjøpe hund igjen i dag, ville jeg nok gjort enda mer research, men nå er jeg jo også på utkikk etter en konkurransehund, og ikke en familiehund, som var det vi kjøpte sist.

Da vi hadde hunden som ren familiehund var hun selvfølgelig verdens beste, og jeg fant ikke en feil på henne, men nå som jeg har mer kunnskap, ser jeg jo hvilke mangler hun hadde. Mine nåværende hunder er selvfølgelig også verdens beste, men jeg ser i mye større grad hvilke feil og mangler de har, og irriterende nok henger jeg meg opp i småfeil som jeg aldri tenkte på før jeg begynte å stille ut.

I mitt eget hode har jeg jo et bilde på hvordan jeg ønsker at schäferhunden skal se ut, men det er sjelden det er mulighet til å diskutere det, for i så å si hver eneste diskusjon som omhandler schäferen, så kommer det veldig mye svada og dritt fra folk som knapt har tatt på en schäfer (f. eks "hoftene er ødelagte fordi schäferen er lav bak"). At det skal skje noen radikale endringer veldig raskt, er tvilsomt, da alt styres fra Tyskland, men det ER fokus på manglende fasthet, dårlige overlinjer, overvinkling, størrelse osv.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 409
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Politiet sliter med å finne gode nok hunder. Det gjelder både malle og schäferhund. Fra mitt ståsted er ikke det merkelig overhode, da politiet ofte ikke får kjøpt/kjøper av de beste kombinasjonene el

Det jeg lurer på er følgende: Schäferens vinkler forklares med at rasen er en traver og at den er vinklet slik for at den skal kunne trave lenge. På Norsk og Nordisk så kan de jo trave i opptil en tim

Så rart - vet ikke om dette er bare schäferen, har ikke peiling har ikke sett mange videoer av travende hunder i slow motion, men denne hunden må jo være venstre-eller høyrehendt om dere skjønner - På

Posted Images

Jeg kaller gjerne en spade for en spade, og jeg beklager å måtte si at jeg finner alle de schæfere som premieres i dag i utstillingsringen nokså ekstreme. Schæfere er den rasen som sliter mest med anbormaliteter i lumbar- og sakralregionen i ryggsøylen, den konstruksjonen de har i dag påvirker ikke statistikken på HD eller AD, det påvirker derimot ryggen og kan i verste fall føre til store smerter for dyrene. I tillegg så er kuhaser, svake mellomhender og lange haser alvorlige problemer i enhver rase, det som slår meg som besynderlig er at selv med disse alvorlige feilene så kan bikkjer premieres. Hadde jeg stilt ut en labrador med kuhaser eller det som verre er så hadde man aldri gått ut med mer enn en good (iallefall ikke slik jeg kjente standarden for dømming for 5 år siden).

I tillegg så har man furunkolose i endetarmsområdet, godt fremhjulpet av en ekstremavlet hale som stenger for all ventilasjon i området. Dette er heller ikke endringer som kommer over natten nei, men når man kjøper valper fra og støtter oppdrettere som opprettholder denne utviklingen så ser jeg ikke hvorfor man skal unnskyldes ift sine valg. Det er mulig å kjøpe schæfere som er mer fornuftig bygget, men man må kanskje droppe å ha utstillinger som hobby i en uoverskuelig fremtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kaller gjerne en spade for en spade

Jeg skal ikke forsvare noe @Bølla for det du sier er så sant så sant dessverre. Det er ikke så lett å stoppe avlen ved å be folk slutte å kjøpe hunder fra oppdrettere som avler ekstremt. Det er mange kenneler rundt om i Norges land og det er veldig veldig lett å kjøpe seg schæfer, de finnes overalt. Oppdrettere avler mye og det ofte mange kull på samme tid i Norge, noe jeg å synes er en uting. Drit i avl så mye på alt mulig, vi trenger ikke så mange schæfere rett og slett. Skremmende nå er at langhårsavlen, til tross for kun få kull, her i Skandinavia er mest sannsynlig på tur ... Enkelte avler på hunder som det burde vært avlssperre på, andre igjen bruker HD/AA hunder, atter andre bruker ukritisk hunder med maveproblemer. Jeg er sånn passe åpen om hva jeg synes om det og bryr meg ikke katta om å si at jeg har tatt Nix ut av planlagt pga "miner details" som de sikkert vil kalle det. Argumentet er at man må ta det man har, nope det må man slettes ikke. En kan lete litt, og dermed finne hunder som i hvert fall har hd/aa, maveproblemer, avlssperrehunder direkte etter seg. Jupp dette irriterer meg grenseløst!

Hjelper ikke at normalhårene jobber intenst med å bedre både helse og gemytt, når langhåren driter jamt i å avle på helse og gemytt! Større og større blir dem å. Stille ut en middels stor tispe med rett rygg "dårlige" vinkler bak og knapp skulder har ikke noe for seg, vi blir stilt bakerst åkke som. Foran står det hunder som ut i fra dagens standard er guds skaperverk og de er pene, ikke ekstreme, men ikke bra nok om du spør meg da.

Jeg går ofte i forsvar når schæferproblemene ikke blir fremstilt så konstruktivt som her :) Neste gang går jeg nok over på bruks-varianten om enkelte avler på tispa de har sett for seg da og jeg får hund etter dette ;) Ikke bare pga utseende, men også fordi jeg vil ha litt mer gratis nå (også er det ikke noe moro å trene farger og få høre at hun mangler temperament)

Vel vel, mener mye sånn på morgenkvisten, men mangler filter og har en tendens til å stikke hele hodet ned i ett jordvepsebol full av killerbies ... Så får vi se da om jeg overlever dagen *blokkere pm både her og der*

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en bruksavlet schäfer. Utstillingsfolket sier hun ligner mer på malle enn en schäfer, og det kan jeg være tilbøyelig til å være enig i. Hun er veldig spinkel bygget rett og slett. Hun har en opptrukket buklinjer. Jeg liker den lette bygningen hennes. Hun løpet vanvittig fort og er veldig utholdene. Hun løper i fra settere og andre type fuglehunder vi treffer på tur faktisk. Nå er jo schäferen en traver da, men likevel.

Hun legger seg stadig ut, det skal sies. Begynner å få litt muskler osv, men noe kraftig schäfer vil hun aldri bli. Jeg synes jo selvfølgelig hun er veldig pen, men hun er nok ikke så veldig rasetypisk i utseende, verken etter bruksstandard eller utstillingsstandard. Og jeg har jo funnet ut at om det er DEN typen hund jeg liker(om man tenker utseendemessig) så passer nok malle bedre enn en schäfer. For schäferen skal jo ikke være så spinkle som det min er.

Bildet viser noe rart på rygglinja, men når jeg ser henne i "live" så er rygglinjen rett. Så vet ikke om det er pelsen eller hva det er som lager den lille "humpen".

RED: Såvidt jeg har sett, så har hun ikke løse ledd heller.

Bruksmessig er hun jo helt rå etter min mening. Alltid på, alt vi gjør sammen er dritgøy og hun gir alt. Etter to timer løs på tur med lek og herjing med andre hunder, kan hun godt prestere på LP trening i halvannen time etterpå. Hun er uttømmelig for energi virker det som.

post-7331-0-38336800-1411457083_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en bruksavlet schäfer. Utstillingsfolket sier hun ligner mer på malle enn en schäfer, og det kan jeg være tilbøyelig til å være enig i. Hun er veldig spinkel bygget rett og slett. Hun har en opptrukket buklinjer. Jeg liker den lette bygningen hennes. Hun løpet vanvittig fort og er veldig utholdene. Hun løper i fra settere og andre type fuglehunder vi treffer på tur faktisk. Nå er jo schäferen en traver da, men likevel.

Hun legger seg stadig ut, det skal sies. Begynner å få litt muskler osv, men noe kraftig schäfer vil hun aldri bli. Jeg synes jo selvfølgelig hun er veldig pen, men hun er nok ikke så veldig rasetypisk i utseende, verken etter bruksstandard eller utstillingsstandard. Og jeg har jo funnet ut at om det er DEN typen hund jeg liker(om man tenker utseendemessig) så passer nok malle bedre enn en schäfer. For schäferen skal jo ikke være så spinkle som det min er.

Bildet viser noe rart på rygglinja, men når jeg ser henne i "live" så er rygglinjen rett. Så vet ikke om det er pelsen eller hva det er som lager den lille "humpen".

RED: Såvidt jeg har sett, så har hun ikke løse ledd heller.

Bruksmessig er hun jo helt rå etter min mening. Alltid på, alt vi gjør sammen er dritgøy og hun gir alt. Etter to timer løs på tur med lek og herjing med andre hunder, kan hun godt prestere på LP trening i halvannen time etterpå. Hun er uttømmelig for energi virker det som.

attachicon.gif_MG_3349.JPG

Hunden din har et stort mankesøkk som er et stort problem på brukslinjene. Det kan når det blir for stort føre til en mindre sterk rygg. Det er en søt og lett hund, men hun har store eksteriør feil i forhold til hvordan en schäferhund skal være. Jeg har brukslinjer selv og liker hunder som er litt på den knappe siden. Jeg vil gjerne ha kort og rett rygg, ikke for avfallene kryss m.m. Men jeg synes det er viktig med gode knevinkler, ikke for steile overarmsvinkler og vi må passe oss for for store mankesøkk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å drive målrettet avl er vanskelig og mangefasettert. Det mange beklageligvis har gjort er å ensidig fokusere enten på bruks eller på eksteriør. Etter mitt syn er mentalitet og funksjonalitet/konstruksjon like viktig, jeg bryr meg veldig lite om tegninger og annet dilldall som vi ser på mange av showhundene (f eks disse merleutgavene som er så i vinden for tiden, samme f hvor mye sykdom slik avl fører til). Man kan ikke oppnå alt ved avl, men det triste er at man velger seg ut et område som er viktig og ofte overser alt annet (som bør vektlegges like mye).

Det er dessverre veldig vanskelig å finne en godt konstruert schæfer som i tillegg har hodet på rett plass og bruksegenskapene som en vokt- og gjeterhund faktisk skal ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å drive målrettet avl er vanskelig og mangefasettert. Det mange beklageligvis har gjort er å ensidig fokusere enten på bruks eller på eksteriør. Etter mitt syn er mentalitet og funksjonalitet/konstruksjon like viktig, jeg bryr meg veldig lite om tegninger og annet dilldall som vi ser på mange av showhundene (f eks disse merleutgavene som er så i vinden for tiden, samme f hvor mye sykdom slik avl fører til). Man kan ikke oppnå alt ved avl, men det triste er at man velger seg ut et område som er viktig og ofte overser alt annet (som bør vektlegges like mye).

Det er dessverre veldig vanskelig å finne en godt konstruert schæfer som i tillegg har hodet på rett plass og bruksegenskapene som en vokt- og gjeterhund faktisk skal ha.

Jeg synes ikke det er vanskelig i hele tatt å finne godt konstruerte schäferhunder med gode nerver og gode bruksegenskaper.

Edit; Men det betyr ikke at man kan hvile og tro at alt er bra. Man skal selvfølgelig bestrebe seg for hele tiden å gjøre en bedre jobb

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel vel XO har flere ;)

Og merle på Schæfer? Hakke sett her til lands i hvertfall

Tenkte ikke på schæfer der nei, bare eksempel på ekstrem eksteriøravl.

Jeg synes ikke det er vanskelig i hele tatt å finne godt konstruerte schäferhunder med gode nerver og gode bruksegenskaper.

Edit; Men det betyr ikke at man kan hvile og tro at alt er bra. Man skal selvfølgelig bestrebe seg for hele tiden å gjøre en bedre jobb

Jeg er veldig kresen ift konstruksjon og mentalitet, jeg ønsker ikke at noen av delene skal være drevet i en ekstrem retning. Når det er sagt så er jeg sikker på at du har nokså mer kjennskap til oppdrettermiljøet innenfor rasen enn hva jeg har, men av det jeg vet og kjenner til så er det ikke slike oppdrettere som blir anbefalt når man forhører seg i schæfermiljøet. Og det er synd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største problemet med rasen schaeferhund er ikke hvordan de ser ut eller helsetilstand. Det er at alt for mange av de ikke innehar de egenskapene som gjør de til en schaefer. Da blir det bare en stor tysk selskapshund igjen.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største problemet med rasen schaeferhund er ikke hvordan de ser ut eller helsetilstand. Det er at alt for mange av de ikke innehar de egenskapene som gjør de til en schaefer. Da blir det bare en stor tysk selskapshund igjen.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Det er ganske sterkt å lese det, selv rett etter dere har mistet en pga dårlig helse. For meg sier det noe om hvor jæææækla dårlig det egentlig står til med bruksegenskapene, alt tatt i perspektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske sterkt å lese det, selv rett etter dere har mistet en pga dårlig helse. For meg sier det noe om hvor jæææækla dårlig det egentlig står til med bruksegenskapene, alt tatt i perspektiv.

Jeg skjønner veldig godt hvor Gråtass vil uten at jeg kjenner til hans/hennes bakgrunn, bruksegenskapene til bikkjer er jo det som skiller rasene fra hverandre. Takket være dem har vi i dag glimrende tjenestehunder, sporhunder, jakthunder mm. Etter mitt syn er det mye mer vanskelig å få tilbake slike egenskaper om man avler dem bort kontra å reversere flate snuter og ekstreme kryss. Naturen er herlig på den måten at den alltid vil søke likevekt og harmoni, noe mange dyr ikke lever i per i dag mtp konstruksjon.

Fra et avslmessig ståpunkt skal man selvfølgelig ikke avle frem sykdom eller dårlig konstruksjon, men når man blindt ser bort fra mentalitet og bruksegenskaper på så allsidige og verdifulle hunder blir det en veldig lang vei (kanskje umulig) å gå dersom man ønsker å komme tilbake til utgangspunktet.

Schæfere skal ikke være for alle, men det har de dessverre blitt etter mye oppmykning på mentalitet. På lang sikt er det ødeleggende for rasens utgangspunkt som helhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig mange meninger om hvordan en schäferhund skal være. Men i følge den siste rasestatistikken til svensk Schäferhundklubb står det ikke så dårlig til som mange vil ha det til. 18000 hunder testet (både bruks og eksteriørlinjer) og snittet på rasen sier at de ligger høyt på lek og nysgjerrighet, lavt på redsler og bra på tilgjengelighet. Av de 18000 testede ble kun en brutt pga uakseptabel oppførsel. Nå kan man selvfølgelig si at kanskje de dårligste hundene aldri kommer seg til test, men jeg tror allikevel dette er et ganske realistisk bilde på hvordan rasen er mentalt pr i dag

http://avel.schaferhundklubben.se/handlers/fetchfile.ashx?file=996f7874-6649-4440-aa05-18e39fe65347

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig mange meninger om hvordan en schäferhund skal være. Men i følge den siste rasestatistikken til svensk Schäferhundklubb står det ikke så dårlig til som mange vil ha det til. 18000 hunder testet (både bruks og eksteriørlinjer) og snittet på rasen sier at de ligger høyt på lek og nysgjerrighet, lavt på redsler og bra på tilgjengelighet. Av de 18000 testede ble kun en brutt pga uakseptabel oppførsel. Nå kan man selvfølgelig si at kanskje de dårligste hundene aldri kommer seg til test, men jeg tror allikevel dette er et ganske realistisk bilde på hvordan rasen er mentalt pr i dag

http://avel.schaferhundklubben.se/handlers/fetchfile.ashx?file=996f7874-6649-4440-aa05-18e39fe65347

Det der kan jo være sammenlignbart med veldig mange raser, til og med retrievere får slike resultat.

Hvor kommer voktet inn her? Hvordan rasen er i dag og hvordan den ideelt bør være ift med bruks er vel kanskje to forskjellige ting? Det gjelder dog ikke bare schæferen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig mange meninger om hvordan en schäferhund skal være. Men i følge den siste rasestatistikken til svensk Schäferhundklubb står det ikke så dårlig til som mange vil ha det til. 18000 hunder testet (både bruks og eksteriørlinjer) og snittet på rasen sier at de ligger høyt på lek og nysgjerrighet, lavt på redsler og bra på tilgjengelighet. Av de 18000 testede ble kun en brutt pga uakseptabel oppførsel. Nå kan man selvfølgelig si at kanskje de dårligste hundene aldri kommer seg til test, men jeg tror allikevel dette er et ganske realistisk bilde på hvordan rasen er mentalt pr i dag

 

http://avel.schaferhundklubben.se/handlers/fetchfile.ashx?file=996f7874-6649-4440-aa05-18e39fe65347

Ja det er sikkert slik, men fortsatt så er det et stort flertall som ikke klarer å gå 200 meter spor. Som hyler i fistel når de ser en annen hund. Som har et stressnivå som gjør at de ikke evner å konsentrere seg i mer enn 1 minutt.

Jeg ser mange gode hunder med de egenskapene som en schaeferhund skal ha. Men jeg ser også mange store tyske selskapshunder...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er sikkert slik, men fortsatt så er det et stort flertall som ikke klarer å gå 200 meter spor. Som hyler i fistel når de ser en annen hund. Som har et stressnivå som gjør at de ikke evner å konsentrere seg i mer enn 1 minutt.

Jeg ser mange gode hunder med de egenskapene som en schaeferhund skal ha. Men jeg ser også mange store tyske selskapshunder...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Av ren nysgjerrighet: Snakker du om både bruks og showlinjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra nevnte avlsstrategi, delmål under overordnet mål:

"3. På eksteriørsiden skal de beste av våre schäferhunder kunne plassere seg høyt internasjonalt.

4. De beste av våre schäferhunder skal på brukshundprøver kunne hevde seg positivt internasjonalt. Dette skal oppnås via naturlige driftsanlegg, som viser seg med arbeidsglede, førbarhet, freidig fremtoning og utholdenhet. Dette skal prioriteres i avlsmaterialet."

Handler pkt 3 og 4 om de samme hundene? Hvordan skal disse målsetningene tolkes? Den splittingen man har i avlsarbeidet mellom bruks- og utstillingsavl kan ikke jeg se er kommentert i avlsstrategien.

"Schäferhunden har en del ryggproblemer med L7-S1. Dette er et problem som vi er klar over og som vi følger fortløpende. Vi sitter med en følelse at dette problemet er størst innenfor våre sportshunder."

Hvordan følges dette opp? Er det noen som vet det? De har en FØLELSE av at problemet er størst blandt sportshundene. Jeg har en FØLELSE av at problemene er størst blandt hunder fra utstillingslinjer som prøver seg som sportshund. Hva menes med uttrykket "våre sportshunder" i dette avsnittet? Schæferhundavl er jo brukshundavl (sportshundavl) uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra nevnte avlsstrategi, delmål under overordnet mål:

Raseklubbene består av dagens oppdrettere, hvorav 9/10 driver med utstilling og stort sett kun det. Det blir rent komisk når man i et faglig skriv (som skal være følgt opp av veterinær m.m) evner å skrive at "vi sitter med en følelse av...". Det blir ikke så stort nærmere strutsen enn dette. Forøvrig er det ikke bare RAS-schæfer som ser slik ut..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det hadde vært fint. Da hadde vi hatt masse kryptorkide, nervøse, skarpe, bleke hunder med svake haser (det var nemlig slike avkom han ga).

Hvorfor er skarphet en negativ ting hos vokt- og gjeterhunder?

Av de bildene jeg har sett her inne så ser jeg ikke så mange perfekte haser, siden du nevner det. Når det gjelder brukshunder så er ikke fargespillet så relevant heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...