Gå til innhold
Hundesonen.no

History of the German Shepherd Dog in pictures


Recommended Posts

Skrevet

Jeg blir så glad av å høre slikt :) Hunden man har er som den er og jeg forstår ikke hvorfor man skal ta seg nær av konstruktiv kritikk eller pressisering av fakta (på en ordentlig måte), jeg bruker ofte min hund som eksempel fordi hun er ikke bra eksteriørmessig å det gjør meg ingenting hverken å påpeke det eller vise det frem til andre. Men alikevell så er det veldig ofte at folk både her inne og andre plasser drar inn egne hunder i slike saker å mener at de er perfekte og blir skikkelig støtt om noen forsøker å si noe annet samme hvor konstruktivt det er, å da blir det sjeldent en bra eller nyttig diskusjon, og det var nok det kanger mente og det jeg svarte på på generelt grunnlag. :) Og helt enig med deg ang å legge ut eksempler, spesielt når det er de dårlige, det er ikke så hyggelig når det ikke er ens egen hund man ilustrerer og kritiserer.

Avl er helhet, det er sammensatt av masse forskjellig og noen ting må nødvendigvis veie tyngre enn andre ettersom det 100%perfekte ikke finnes så vil det alltid være en balansegang for å komme nærmest mulig. Jeg er ingen fan av hverken det ene eller det andre når det blir ensporet, fordi det fører sjeldent noe godt med seg, og jeg hverken mener eller forventer at ting som slakke ledd, men som enda ikke har store følger (som smerter el) skal gå forran hd, allergier eller mer alvorlige ting, men jeg er veldig for å være obs på utfordringene å ta de hensyn man kan, også til det som er mindre graverende. Det er jo sjeldent at det er enten eller, noen ganger finnes det en middelvei også. :) Så for min del, ja takk til avl på friske hunder, bruksdugelige hunder OG så langt det lar seg gjøre også ta hensyn til mindre alvorlige utfordringer slik at man sakte men sikkert beveger seg i rett retning. Jeg har som sagt ingen problem med å forstå at ting ikke forsvinner eller tilkommer over natten, men jeg hadde blitt så glad den dagen jeg hadde fått konkrete svar på at vi holder på, det er viktig, vi jobber med saken. For da er ting i gang å da kommer ting til å skje :) (gjelder forøvrig de fleste raser). Den dagen folk omfavner utfordringene som faktisk er der, tar de for det de er å gjør det beste utav det, ikke bare snakker om det, men egentlig ikke helt ser det.

Det er litt rart, egentlig, for hvis jeg drar fram gamletispa mi (som forøvrig var verdens snilleste hund), som var både syk (allergi, hudproblemer, mageproblemer) og i tillegg var ganske usikker og forsiktig, så nikker alle anerkjennede og sier "ja, sånn er det med schäfer. Men hvis man trekker fram en frisk hund (som også er min egen), så er det alltid fy-fy.

Første gang valgte vi oppdretter helt tilfeldig, og vi valgte selvfølgelig den svakeste valpen, for hun var jo så søt og forsiktig. I dag ville jeg aldri ha kjøpt hund på den måten igjen. Fikk ikke hilst på mora, og vi plukket opp hundene på en rasteplass (!) i Ytre Østfold. Da vi kjøpte schäfer igjen nå, gjorde vi mer research; pratet mye med oppdretter, besøkte oppdretter flere ganger, hilste på oldemor, mormor og mor til valpene, og på de andre hundene hos oppdretter. Hadde jeg skulle kjøpe hund igjen i dag, ville jeg nok gjort enda mer research, men nå er jeg jo også på utkikk etter en konkurransehund, og ikke en familiehund, som var det vi kjøpte sist.

Da vi hadde hunden som ren familiehund var hun selvfølgelig verdens beste, og jeg fant ikke en feil på henne, men nå som jeg har mer kunnskap, ser jeg jo hvilke mangler hun hadde. Mine nåværende hunder er selvfølgelig også verdens beste, men jeg ser i mye større grad hvilke feil og mangler de har, og irriterende nok henger jeg meg opp i småfeil som jeg aldri tenkte på før jeg begynte å stille ut.

I mitt eget hode har jeg jo et bilde på hvordan jeg ønsker at schäferhunden skal se ut, men det er sjelden det er mulighet til å diskutere det, for i så å si hver eneste diskusjon som omhandler schäferen, så kommer det veldig mye svada og dritt fra folk som knapt har tatt på en schäfer (f. eks "hoftene er ødelagte fordi schäferen er lav bak"). At det skal skje noen radikale endringer veldig raskt, er tvilsomt, da alt styres fra Tyskland, men det ER fokus på manglende fasthet, dårlige overlinjer, overvinkling, størrelse osv.

  • Like 3
  • Svar 409
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Politiet sliter med å finne gode nok hunder. Det gjelder både malle og schäferhund. Fra mitt ståsted er ikke det merkelig overhode, da politiet ofte ikke får kjøpt/kjøper av de beste kombinasjonene el

Det jeg lurer på er følgende: Schäferens vinkler forklares med at rasen er en traver og at den er vinklet slik for at den skal kunne trave lenge. På Norsk og Nordisk så kan de jo trave i opptil en tim

Så rart - vet ikke om dette er bare schäferen, har ikke peiling har ikke sett mange videoer av travende hunder i slow motion, men denne hunden må jo være venstre-eller høyrehendt om dere skjønner - På

Posted Images

Skrevet

Jeg kaller gjerne en spade for en spade, og jeg beklager å måtte si at jeg finner alle de schæfere som premieres i dag i utstillingsringen nokså ekstreme. Schæfere er den rasen som sliter mest med anbormaliteter i lumbar- og sakralregionen i ryggsøylen, den konstruksjonen de har i dag påvirker ikke statistikken på HD eller AD, det påvirker derimot ryggen og kan i verste fall føre til store smerter for dyrene. I tillegg så er kuhaser, svake mellomhender og lange haser alvorlige problemer i enhver rase, det som slår meg som besynderlig er at selv med disse alvorlige feilene så kan bikkjer premieres. Hadde jeg stilt ut en labrador med kuhaser eller det som verre er så hadde man aldri gått ut med mer enn en good (iallefall ikke slik jeg kjente standarden for dømming for 5 år siden).

I tillegg så har man furunkolose i endetarmsområdet, godt fremhjulpet av en ekstremavlet hale som stenger for all ventilasjon i området. Dette er heller ikke endringer som kommer over natten nei, men når man kjøper valper fra og støtter oppdrettere som opprettholder denne utviklingen så ser jeg ikke hvorfor man skal unnskyldes ift sine valg. Det er mulig å kjøpe schæfere som er mer fornuftig bygget, men man må kanskje droppe å ha utstillinger som hobby i en uoverskuelig fremtid.

Skrevet
Jeg kaller gjerne en spade for en spade

Jeg skal ikke forsvare noe @Bølla for det du sier er så sant så sant dessverre. Det er ikke så lett å stoppe avlen ved å be folk slutte å kjøpe hunder fra oppdrettere som avler ekstremt. Det er mange kenneler rundt om i Norges land og det er veldig veldig lett å kjøpe seg schæfer, de finnes overalt. Oppdrettere avler mye og det ofte mange kull på samme tid i Norge, noe jeg å synes er en uting. Drit i avl så mye på alt mulig, vi trenger ikke så mange schæfere rett og slett. Skremmende nå er at langhårsavlen, til tross for kun få kull, her i Skandinavia er mest sannsynlig på tur ... Enkelte avler på hunder som det burde vært avlssperre på, andre igjen bruker HD/AA hunder, atter andre bruker ukritisk hunder med maveproblemer. Jeg er sånn passe åpen om hva jeg synes om det og bryr meg ikke katta om å si at jeg har tatt Nix ut av planlagt pga "miner details" som de sikkert vil kalle det. Argumentet er at man må ta det man har, nope det må man slettes ikke. En kan lete litt, og dermed finne hunder som i hvert fall har hd/aa, maveproblemer, avlssperrehunder direkte etter seg. Jupp dette irriterer meg grenseløst!

Hjelper ikke at normalhårene jobber intenst med å bedre både helse og gemytt, når langhåren driter jamt i å avle på helse og gemytt! Større og større blir dem å. Stille ut en middels stor tispe med rett rygg "dårlige" vinkler bak og knapp skulder har ikke noe for seg, vi blir stilt bakerst åkke som. Foran står det hunder som ut i fra dagens standard er guds skaperverk og de er pene, ikke ekstreme, men ikke bra nok om du spør meg da.

Jeg går ofte i forsvar når schæferproblemene ikke blir fremstilt så konstruktivt som her :) Neste gang går jeg nok over på bruks-varianten om enkelte avler på tispa de har sett for seg da og jeg får hund etter dette ;) Ikke bare pga utseende, men også fordi jeg vil ha litt mer gratis nå (også er det ikke noe moro å trene farger og få høre at hun mangler temperament)

Vel vel, mener mye sånn på morgenkvisten, men mangler filter og har en tendens til å stikke hele hodet ned i ett jordvepsebol full av killerbies ... Så får vi se da om jeg overlever dagen *blokkere pm både her og der*

  • Like 4
Skrevet

Jeg har en bruksavlet schäfer. Utstillingsfolket sier hun ligner mer på malle enn en schäfer, og det kan jeg være tilbøyelig til å være enig i. Hun er veldig spinkel bygget rett og slett. Hun har en opptrukket buklinjer. Jeg liker den lette bygningen hennes. Hun løpet vanvittig fort og er veldig utholdene. Hun løper i fra settere og andre type fuglehunder vi treffer på tur faktisk. Nå er jo schäferen en traver da, men likevel.

Hun legger seg stadig ut, det skal sies. Begynner å få litt muskler osv, men noe kraftig schäfer vil hun aldri bli. Jeg synes jo selvfølgelig hun er veldig pen, men hun er nok ikke så veldig rasetypisk i utseende, verken etter bruksstandard eller utstillingsstandard. Og jeg har jo funnet ut at om det er DEN typen hund jeg liker(om man tenker utseendemessig) så passer nok malle bedre enn en schäfer. For schäferen skal jo ikke være så spinkle som det min er.

Bildet viser noe rart på rygglinja, men når jeg ser henne i "live" så er rygglinjen rett. Så vet ikke om det er pelsen eller hva det er som lager den lille "humpen".

RED: Såvidt jeg har sett, så har hun ikke løse ledd heller.

Bruksmessig er hun jo helt rå etter min mening. Alltid på, alt vi gjør sammen er dritgøy og hun gir alt. Etter to timer løs på tur med lek og herjing med andre hunder, kan hun godt prestere på LP trening i halvannen time etterpå. Hun er uttømmelig for energi virker det som.

post-7331-0-38336800-1411457083_thumb.jp

Skrevet

Jeg har en bruksavlet schäfer. Utstillingsfolket sier hun ligner mer på malle enn en schäfer, og det kan jeg være tilbøyelig til å være enig i. Hun er veldig spinkel bygget rett og slett. Hun har en opptrukket buklinjer. Jeg liker den lette bygningen hennes. Hun løpet vanvittig fort og er veldig utholdene. Hun løper i fra settere og andre type fuglehunder vi treffer på tur faktisk. Nå er jo schäferen en traver da, men likevel.

Hun legger seg stadig ut, det skal sies. Begynner å få litt muskler osv, men noe kraftig schäfer vil hun aldri bli. Jeg synes jo selvfølgelig hun er veldig pen, men hun er nok ikke så veldig rasetypisk i utseende, verken etter bruksstandard eller utstillingsstandard. Og jeg har jo funnet ut at om det er DEN typen hund jeg liker(om man tenker utseendemessig) så passer nok malle bedre enn en schäfer. For schäferen skal jo ikke være så spinkle som det min er.

Bildet viser noe rart på rygglinja, men når jeg ser henne i "live" så er rygglinjen rett. Så vet ikke om det er pelsen eller hva det er som lager den lille "humpen".

RED: Såvidt jeg har sett, så har hun ikke løse ledd heller.

Bruksmessig er hun jo helt rå etter min mening. Alltid på, alt vi gjør sammen er dritgøy og hun gir alt. Etter to timer løs på tur med lek og herjing med andre hunder, kan hun godt prestere på LP trening i halvannen time etterpå. Hun er uttømmelig for energi virker det som.

attachicon.gif_MG_3349.JPG

Hunden din har et stort mankesøkk som er et stort problem på brukslinjene. Det kan når det blir for stort føre til en mindre sterk rygg. Det er en søt og lett hund, men hun har store eksteriør feil i forhold til hvordan en schäferhund skal være. Jeg har brukslinjer selv og liker hunder som er litt på den knappe siden. Jeg vil gjerne ha kort og rett rygg, ikke for avfallene kryss m.m. Men jeg synes det er viktig med gode knevinkler, ikke for steile overarmsvinkler og vi må passe oss for for store mankesøkk.

  • Like 2
Skrevet

Å drive målrettet avl er vanskelig og mangefasettert. Det mange beklageligvis har gjort er å ensidig fokusere enten på bruks eller på eksteriør. Etter mitt syn er mentalitet og funksjonalitet/konstruksjon like viktig, jeg bryr meg veldig lite om tegninger og annet dilldall som vi ser på mange av showhundene (f eks disse merleutgavene som er så i vinden for tiden, samme f hvor mye sykdom slik avl fører til). Man kan ikke oppnå alt ved avl, men det triste er at man velger seg ut et område som er viktig og ofte overser alt annet (som bør vektlegges like mye).

Det er dessverre veldig vanskelig å finne en godt konstruert schæfer som i tillegg har hodet på rett plass og bruksegenskapene som en vokt- og gjeterhund faktisk skal ha.

Skrevet

Det er dessverre veldig vanskelig å finne en godt konstruert schæfer som i tillegg har hodet på rett plass og bruksegenskapene som en vokt- og gjeterhund faktisk skal ha.

Vel vel XO har flere ;)

Og merle på Schæfer? Hakke sett her til lands i hvertfall

  • Like 1
Skrevet

Å drive målrettet avl er vanskelig og mangefasettert. Det mange beklageligvis har gjort er å ensidig fokusere enten på bruks eller på eksteriør. Etter mitt syn er mentalitet og funksjonalitet/konstruksjon like viktig, jeg bryr meg veldig lite om tegninger og annet dilldall som vi ser på mange av showhundene (f eks disse merleutgavene som er så i vinden for tiden, samme f hvor mye sykdom slik avl fører til). Man kan ikke oppnå alt ved avl, men det triste er at man velger seg ut et område som er viktig og ofte overser alt annet (som bør vektlegges like mye).

Det er dessverre veldig vanskelig å finne en godt konstruert schæfer som i tillegg har hodet på rett plass og bruksegenskapene som en vokt- og gjeterhund faktisk skal ha.

Jeg synes ikke det er vanskelig i hele tatt å finne godt konstruerte schäferhunder med gode nerver og gode bruksegenskaper.

Edit; Men det betyr ikke at man kan hvile og tro at alt er bra. Man skal selvfølgelig bestrebe seg for hele tiden å gjøre en bedre jobb

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes ikke det er vanskelig i hele tatt å finne godt konstruerte schäferhunder med gode nerver og gode bruksegenskaper.

Og som i tillegg har god helse? Gi meg gjerne tips!

Skrevet

Vel vel XO har flere ;)

Og merle på Schæfer? Hakke sett her til lands i hvertfall

Tenkte ikke på schæfer der nei, bare eksempel på ekstrem eksteriøravl.

Jeg synes ikke det er vanskelig i hele tatt å finne godt konstruerte schäferhunder med gode nerver og gode bruksegenskaper.

Edit; Men det betyr ikke at man kan hvile og tro at alt er bra. Man skal selvfølgelig bestrebe seg for hele tiden å gjøre en bedre jobb

Jeg er veldig kresen ift konstruksjon og mentalitet, jeg ønsker ikke at noen av delene skal være drevet i en ekstrem retning. Når det er sagt så er jeg sikker på at du har nokså mer kjennskap til oppdrettermiljøet innenfor rasen enn hva jeg har, men av det jeg vet og kjenner til så er det ikke slike oppdrettere som blir anbefalt når man forhører seg i schæfermiljøet. Og det er synd.

Skrevet

Og som i tillegg har god helse? Gi meg gjerne tips!

Nå er det ikke sikkert du og jeg er enig i hva som er et godt eksteriør eller gode schäferhunder. i så fall hadde det vært greit å høre hva du er ute etter?

  • Like 2
Skrevet

Det største problemet med rasen schaeferhund er ikke hvordan de ser ut eller helsetilstand. Det er at alt for mange av de ikke innehar de egenskapene som gjør de til en schaefer. Da blir det bare en stor tysk selskapshund igjen.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Det største problemet med rasen schaeferhund er ikke hvordan de ser ut eller helsetilstand. Det er at alt for mange av de ikke innehar de egenskapene som gjør de til en schaefer. Da blir det bare en stor tysk selskapshund igjen.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Det er ganske sterkt å lese det, selv rett etter dere har mistet en pga dårlig helse. For meg sier det noe om hvor jæææækla dårlig det egentlig står til med bruksegenskapene, alt tatt i perspektiv.

Skrevet

Det er ganske sterkt å lese det, selv rett etter dere har mistet en pga dårlig helse. For meg sier det noe om hvor jæææækla dårlig det egentlig står til med bruksegenskapene, alt tatt i perspektiv.

Jeg skjønner veldig godt hvor Gråtass vil uten at jeg kjenner til hans/hennes bakgrunn, bruksegenskapene til bikkjer er jo det som skiller rasene fra hverandre. Takket være dem har vi i dag glimrende tjenestehunder, sporhunder, jakthunder mm. Etter mitt syn er det mye mer vanskelig å få tilbake slike egenskaper om man avler dem bort kontra å reversere flate snuter og ekstreme kryss. Naturen er herlig på den måten at den alltid vil søke likevekt og harmoni, noe mange dyr ikke lever i per i dag mtp konstruksjon.

Fra et avslmessig ståpunkt skal man selvfølgelig ikke avle frem sykdom eller dårlig konstruksjon, men når man blindt ser bort fra mentalitet og bruksegenskaper på så allsidige og verdifulle hunder blir det en veldig lang vei (kanskje umulig) å gå dersom man ønsker å komme tilbake til utgangspunktet.

Schæfere skal ikke være for alle, men det har de dessverre blitt etter mye oppmykning på mentalitet. På lang sikt er det ødeleggende for rasens utgangspunkt som helhet.

Skrevet

Det er selvfølgelig mange meninger om hvordan en schäferhund skal være. Men i følge den siste rasestatistikken til svensk Schäferhundklubb står det ikke så dårlig til som mange vil ha det til. 18000 hunder testet (både bruks og eksteriørlinjer) og snittet på rasen sier at de ligger høyt på lek og nysgjerrighet, lavt på redsler og bra på tilgjengelighet. Av de 18000 testede ble kun en brutt pga uakseptabel oppførsel. Nå kan man selvfølgelig si at kanskje de dårligste hundene aldri kommer seg til test, men jeg tror allikevel dette er et ganske realistisk bilde på hvordan rasen er mentalt pr i dag

http://avel.schaferhundklubben.se/handlers/fetchfile.ashx?file=996f7874-6649-4440-aa05-18e39fe65347

  • Like 3
Skrevet

Det er selvfølgelig mange meninger om hvordan en schäferhund skal være. Men i følge den siste rasestatistikken til svensk Schäferhundklubb står det ikke så dårlig til som mange vil ha det til. 18000 hunder testet (både bruks og eksteriørlinjer) og snittet på rasen sier at de ligger høyt på lek og nysgjerrighet, lavt på redsler og bra på tilgjengelighet. Av de 18000 testede ble kun en brutt pga uakseptabel oppførsel. Nå kan man selvfølgelig si at kanskje de dårligste hundene aldri kommer seg til test, men jeg tror allikevel dette er et ganske realistisk bilde på hvordan rasen er mentalt pr i dag

http://avel.schaferhundklubben.se/handlers/fetchfile.ashx?file=996f7874-6649-4440-aa05-18e39fe65347

Det der kan jo være sammenlignbart med veldig mange raser, til og med retrievere får slike resultat.

Hvor kommer voktet inn her? Hvordan rasen er i dag og hvordan den ideelt bør være ift med bruks er vel kanskje to forskjellige ting? Det gjelder dog ikke bare schæferen.

Skrevet

Det er selvfølgelig mange meninger om hvordan en schäferhund skal være. Men i følge den siste rasestatistikken til svensk Schäferhundklubb står det ikke så dårlig til som mange vil ha det til. 18000 hunder testet (både bruks og eksteriørlinjer) og snittet på rasen sier at de ligger høyt på lek og nysgjerrighet, lavt på redsler og bra på tilgjengelighet. Av de 18000 testede ble kun en brutt pga uakseptabel oppførsel. Nå kan man selvfølgelig si at kanskje de dårligste hundene aldri kommer seg til test, men jeg tror allikevel dette er et ganske realistisk bilde på hvordan rasen er mentalt pr i dag

 

http://avel.schaferhundklubben.se/handlers/fetchfile.ashx?file=996f7874-6649-4440-aa05-18e39fe65347

Ja det er sikkert slik, men fortsatt så er det et stort flertall som ikke klarer å gå 200 meter spor. Som hyler i fistel når de ser en annen hund. Som har et stressnivå som gjør at de ikke evner å konsentrere seg i mer enn 1 minutt.

Jeg ser mange gode hunder med de egenskapene som en schaeferhund skal ha. Men jeg ser også mange store tyske selskapshunder...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Ja det er sikkert slik, men fortsatt så er det et stort flertall som ikke klarer å gå 200 meter spor. Som hyler i fistel når de ser en annen hund. Som har et stressnivå som gjør at de ikke evner å konsentrere seg i mer enn 1 minutt.

Jeg ser mange gode hunder med de egenskapene som en schaeferhund skal ha. Men jeg ser også mange store tyske selskapshunder...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Av ren nysgjerrighet: Snakker du om både bruks og showlinjer?

Skrevet

Fra nevnte avlsstrategi, delmål under overordnet mål:

"3. På eksteriørsiden skal de beste av våre schäferhunder kunne plassere seg høyt internasjonalt.

4. De beste av våre schäferhunder skal på brukshundprøver kunne hevde seg positivt internasjonalt. Dette skal oppnås via naturlige driftsanlegg, som viser seg med arbeidsglede, førbarhet, freidig fremtoning og utholdenhet. Dette skal prioriteres i avlsmaterialet."

Handler pkt 3 og 4 om de samme hundene? Hvordan skal disse målsetningene tolkes? Den splittingen man har i avlsarbeidet mellom bruks- og utstillingsavl kan ikke jeg se er kommentert i avlsstrategien.

"Schäferhunden har en del ryggproblemer med L7-S1. Dette er et problem som vi er klar over og som vi følger fortløpende. Vi sitter med en følelse at dette problemet er størst innenfor våre sportshunder."

Hvordan følges dette opp? Er det noen som vet det? De har en FØLELSE av at problemet er størst blandt sportshundene. Jeg har en FØLELSE av at problemene er størst blandt hunder fra utstillingslinjer som prøver seg som sportshund. Hva menes med uttrykket "våre sportshunder" i dette avsnittet? Schæferhundavl er jo brukshundavl (sportshundavl) uansett.

Skrevet

Fra nevnte avlsstrategi, delmål under overordnet mål:

Raseklubbene består av dagens oppdrettere, hvorav 9/10 driver med utstilling og stort sett kun det. Det blir rent komisk når man i et faglig skriv (som skal være følgt opp av veterinær m.m) evner å skrive at "vi sitter med en følelse av...". Det blir ikke så stort nærmere strutsen enn dette. Forøvrig er det ikke bare RAS-schæfer som ser slik ut..

Skrevet

Sukk, slik skulle de alle vært. Flott hund.

attachicon.gifsch.png

Ja, det hadde vært fint. Da hadde vi hatt masse kryptorkide, nervøse, skarpe, bleke hunder med svake haser (det var nemlig slike avkom han ga).

  • Like 1
Skrevet

Ja, det hadde vært fint. Da hadde vi hatt masse kryptorkide, nervøse, skarpe, bleke hunder med svake haser (det var nemlig slike avkom han ga).

Hvorfor er skarphet en negativ ting hos vokt- og gjeterhunder?

Av de bildene jeg har sett her inne så ser jeg ikke så mange perfekte haser, siden du nevner det. Når det gjelder brukshunder så er ikke fargespillet så relevant heller.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...