Gå til innhold
Hundesonen.no

History of the German Shepherd Dog in pictures


Artemis
 Share

Recommended Posts

Synes de ser muterte ut selv, selv når de ikke er stilt opp, så synes jeg overlinja og krysset blir alt for hellende for meg. Og når de løper så ser det jo ikke noe bra ut, om man løfter blikket vekk i fra de lange stega, og heller kikker på overlinja og krysset..Foreløpig har jeg ikke sett mange schæfere som ikke ser slik ut i det hele tatt, alle schæfere har jo en antydning til det, fordi det er ønsket på rasen. Og det er ikke noe jeg selv liker, så derfor har jeg ikke schæfer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 409
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Politiet sliter med å finne gode nok hunder. Det gjelder både malle og schäferhund. Fra mitt ståsted er ikke det merkelig overhode, da politiet ofte ikke får kjøpt/kjøper av de beste kombinasjonene el

Det jeg lurer på er følgende: Schäferens vinkler forklares med at rasen er en traver og at den er vinklet slik for at den skal kunne trave lenge. På Norsk og Nordisk så kan de jo trave i opptil en tim

Så rart - vet ikke om dette er bare schäferen, har ikke peiling har ikke sett mange videoer av travende hunder i slow motion, men denne hunden må jo være venstre-eller høyrehendt om dere skjønner - På

Posted Images

Tja.... for å sitere deg i innlegget til Tuvane ovenfor "så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke kan ha 2 tanker i hodet på en gang å forsøke å rette på ting før det blir et stort problem".

Jeg tror nok at "feffer-folket" er klar over at mange "feffere" ikke er optimale i f t "konstruksjon" og mentalitet. Jeg tror også at denne ensidige fokusen på "feil og mangler" skyter langt over målet siden det de facto også finns svært mange gode schäferhunder - hadde det ikke vært det ville man neppe sett så mange schäfere hevde seg blant tjenestehunder og i sivile hundesporter.

Som det er skrevet tidligere er schäferhunden kanskje den brukshundrasen med størst utbredelse, ikke bare her til lands men på verdensbasis (?). Å endre en rase med så stor utbredelse og variasjon vil nødvendigvis ta tid - og det er slett ikke sikkert at alle land er enige i at nettopp "deres" schäferhunder er de som trenger fornying.

Men hva er en god schæfer hund? Kan de ikke ha eksteriøre svakheter bare fordi det er en rase som er godt representert i hundesport? Hvor mange % av rasen er representert i hundesport sammenlignet med andre raser? Hadde vært litt interessant å sett % egentlig, da det vil gi et mye mer korrekt bilde å gjøre det lettere å sammenligne med mindre tallrike raser. Og hvis rasen hadde vært så bra, hvorfor er det da så mye negativt? Fordi folk bare på generelt grunnlag ønsker å sverte schæferhunden?

Selvsagt vil det ta tid, og selvsagt vil ikke alle være enige i at "deres" type trenger forandring, og det er jo der problemet ligger. Og ikke bare i at noen ikke vil, ofte så er det flertallet som ikke vil innse at det er noe galt også fortsetter det bare i samme retning. Og som sagt så er svaret ganske klart, også fra oppdrettere, ingen grunn til å forandre noe som fungerer, vell da er det jo jaggu ikke rart at ting ikke forandrer seg heller?

Jeg har selv flere ganger seriøst vurdert å kjøpe meg sch. Jeg har flere ganger vært nære å bestemme meg, brukt utallige timer på å sjekke oppdrettere, helse, linjer, mentalitet osv osv. Jeg vet at jeg relativt lett kunne fått meg en god brukshund, jeg synes mange bruksschæfere er veldig fine bikkjer, med unntak av en ting som går igjen hos så å si alle og det er svake ledd. Det er en rase jeg til stadighet faller tilbake på og som jeg virkelig ønsker meg, men hver gang så stoppes det av to ting: sannsynligheten for sykdom er avskrekkende (merk; sannsynlighet, ikke garanti) og det er svake ledd. Og ja, jeg synes det er et stort problem som burde vært hensyntatt, selv om de fleste ikke direkte har plager med det, i form av smerter eller betydelige handicap. Det betyr ikke at jeg ikke kunne ha kjøpt meg sch før de er "perfekte", for det kunne jeg lett, men jeg ønsker ikke å støtte det før det faktisk er noe som er i gang, før det er fokus på det, før det forsøkes å gjøre forbedringer. For forvandlingen skjer ikke over natten så mens man venter må man nødvendigvis gjennom et par som ikke er "perfekte", men da er det i det minste noe på gang og man er med på å støtter noe bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schæferen er en fantastisk hund, det er det ingen tvil om, og jeg har personlig stor sans for dem. Når det er sagt, så er det hevet over enhver tvil at dagens konstruksjon (som fremheves, belønnes og opphøyes til noe bra) slettes ikke gagner hundene. En unghund av denne rasen er så lealøs bakpå at man nesten kan knipse dem rett ned.

Jeg synes personlig det er betraktelig mer alvorlig å ødelegge en så ekstremt bra hund med et så vidt arbeidsområde enn disse som avler uvettig på små selskapshunder (uten å hevde at det ikke er alvorlig), men ødelegger man rasen gjør man større skade enn når man fjerner nesen på en mops, schæferen brukes faktisk av veldige mange mennesker i det daglige på jobb og i tjeneste. Det er absolutt kritikkverdig, og jeg tror mye av årsaken til at folk reagerer såpass på schæferen er dens åpenbare problemer ift konstruksjon (per dags dato), samt at så mange av oss har et forhold til den som en fantastisk brukshund med en arbeidskapasitet som få andre hunder kan matche (og da tenker jeg på det vi i dag kjenner som brukslinjene).

For alle som er interesserte i hundens funksjonalitet og oppbygning så anbefaler jeg Rachel Page Elliots bok "Dogsteps".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er en god schæfer hund? Kan de ikke ha eksteriøre svakheter bare fordi det er en rase som er godt representert i hundesport? Hvor mange % av rasen er representert i hundesport sammenlignet med andre raser? Hadde vært litt interessant å sett % egentlig, da det vil gi et mye mer korrekt bilde å gjøre det lettere å sammenligne med mindre tallrike raser. Og hvis rasen hadde vært så bra, hvorfor er det da så mye negativt? Fordi folk bare på generelt grunnlag ønsker å sverte schæferhunden?

Selvsagt vil det ta tid, og selvsagt vil ikke alle være enige i at "deres" type trenger forandring, og det er jo der problemet ligger. Og ikke bare i at noen ikke vil, ofte så er det flertallet som ikke vil innse at det er noe galt også fortsetter det bare i samme retning. Og som sagt så er svaret ganske klart, også fra oppdrettere, ingen grunn til å forandre noe som fungerer, vell da er det jo jaggu ikke rart at ting ikke forandrer seg heller?

Jeg har selv flere ganger seriøst vurdert å kjøpe meg sch. Jeg har flere ganger vært nære å bestemme meg, brukt utallige timer på å sjekke oppdrettere, helse, linjer, mentalitet osv osv. Jeg vet at jeg relativt lett kunne fått meg en god brukshund, jeg synes mange bruksschæfere er veldig fine bikkjer, med unntak av en ting som går igjen hos så å si alle og det er svake ledd. Det er en rase jeg til stadighet faller tilbake på og som jeg virkelig ønsker meg, men hver gang så stoppes det av to ting: sannsynligheten for sykdom er avskrekkende (merk; sannsynlighet, ikke garanti) og det er svake ledd. Og ja, jeg synes det er et stort problem som burde vært hensyntatt, selv om de fleste ikke direkte har plager med det, i form av smerter eller betydelige handicap. Det betyr ikke at jeg ikke kunne ha kjøpt meg sch før de er "perfekte", for det kunne jeg lett, men jeg ønsker ikke å støtte det før det faktisk er noe som er i gang, før det er fokus på det, før det forsøkes å gjøre forbedringer. For forvandlingen skjer ikke over natten så mens man venter må man nødvendigvis gjennom et par som ikke er "perfekte", men da er det i det minste noe på gang og man er med på å støtter noe bra.

Jeg er bare nysgjerrig på hva du mener med svake ledd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er altfor mye fokus på størrelse og pigment i showschäferen, noe jeg synes er litt trist. Jeg skal ikke legge ut bilde her siden det er "frowned upon", men jeg så nylig et bilde av en langhårschäfer som så ut som en svart og mørkebrun nuffe-blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er en god schæfer hund? Kan de ikke ha eksteriøre svakheter bare fordi det er en rase som er godt representert i hundesport? Hvor mange % av rasen er representert i hundesport sammenlignet med andre raser? Hadde vært litt interessant å sett % egentlig, da det vil gi et mye mer korrekt bilde å gjøre det lettere å sammenligne med mindre tallrike raser. Og hvis rasen hadde vært så bra, hvorfor er det da så mye negativt? Fordi folk bare på generelt grunnlag ønsker å sverte schæferhunden?

Hva som er en god schaferhund? De som jeg selv har hatt, selvfølgelig men personlig erfaring skal iflg Kanger være diskvalifiserende så da mener jeg ingen ting om den saken :) Men det er så mange år siden at om det ikke var for de overmåte snille jentene på sonen som drar meg med på kurs, trening, IPO og utstilling hadde jeg knapt visst hvordan en schäferhund ser ut idag. Og skal jeg være ærlig så ser ikke jeg der de eksepsjonelt schtøgge schäferne som mange av deltakerne på sonen ser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er en god schaferhund? De som jeg selv har hatt, selvfølgelig men personlig erfaring skal iflg Kanger være diskvalifiserende så da mener jeg ingen ting om den saken :) Men det er så mange år siden at om det ikke var for de overmåte snille jentene på sonen som drar meg med på kurs, trening, IPO og utstilling hadde jeg knapt visst hvordan en schäferhund ser ut idag. Og skal jeg være ærlig så ser ikke jeg der de eksepsjonelt schtøgge schäferne som mange av deltakerne på sonen ser

Ingen her inne bruker slike benevnelser, men hvorfor skal det være greit å hylle så alvorlige konstruksjonsfeil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er bare nysgjerrig på hva du mener med svake ledd?

Svake mellomhender, kuhaser (eller hva man nå vil kalle det, kalvbeint?), at hundene omtrent er nedi med hasene bak når de går normalt feks. Jeg savner schæferhunder som står, og går, skikkelig på bena sine, som har rette sterke ben og gode bevegelser, både foran og bak. (mulig svake ledd er feil benevnelse, men tror poenget kommer frem?)

Hva som er en god schaferhund? De som jeg selv har hatt, selvfølgelig men personlig erfaring skal iflg Kanger være diskvalifiserende så da mener jeg ingen ting om den saken :) Men det er så mange år siden at om det ikke var for de overmåte snille jentene på sonen som drar meg med på kurs, trening, IPO og utstilling hadde jeg knapt visst hvordan en schäferhund ser ut idag. Og skal jeg være ærlig så ser ikke jeg der de eksepsjonelt schtøgge schäferne som mange av deltakerne på sonen ser :)

Siden du bruker utrykket "god schæfer" så lurer jeg på hva du legger i det? Og siden du etterpå argumenterer med at siden det er så mange som hevder seg i konkurranse så. Er det da tjeneste og konkurranseresultater som er begrunnelsen din? Det er ingen som snakker om eksepsjonelt schtøgge schæfere, som jeg selv sier, jeg vet av mange flotte hunder, synes bare det er synd at det ikke er fokus på å endre de svake leddene. Du må gjerne bruke egne hunder som eksempel om du tåler at det komenteres konstruktivt, på godt og vondt. Men ofte når man starter med type: "Det finnes også fine, gode xx" etterfulgt av bilder av egen hund da er det sjeldent at man er motagelig for at ikke alle synes nevnte hund er perfekt. I motsetning til om man åpner med et litt mer helhetlig utsagn hvor man er klar over og ikke har problemer med at hunden både har svakeheter og styrker og bruker bilder som en ren illustrasjon, på helheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ser man enkelte shcäferhunder i arbeid også. Denne for eksempel: http://www.kennel-sveboe.com/img/lotte060410_2.jpg

At noen kan forsvare en slik konstruksjon er ufattelig.

Gidder du? Kan du ikke bare bruke bilde av hunden i normal positiur

lotte060410_3.jpg

Nei, dette er ikke noe blivende sted for meg. Går det an å blokkere tråder så jeg ikke faller for fristelsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svake mellomhender, kuhaser (eller hva man nå vil kalle det, kalvbeint?), at hundene omtrent er nedi med hasene bak når de går normalt feks. Jeg savner schæferhunder som står, og går, skikkelig på bena sine, som har rette sterke ben og gode bevegelser, både foran og bak. (mulig svake ledd er feil benevnelse, men tror poenget kommer frem?)

Du skrev bruksschæfer i samme settning ;) Jeg har ikke sett den type hunder du skisserer hos brukslinjene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er at det er samme menneskene som dømmer, avler, stiller ut, lager regler, standarder, tolkninger osv. Det er sikkert de samme menneskene som nå også har laget rasespesifikk avlsstrategi RAS for schæferhunden. Denne er akkurat så "balansert" at den ikke kan brukes til noe som helst av dem som ikke liker situasjonen. Mellom linjene sanser man en rørt forfatter som er blank i øynene og dopet med en del eksteriørpremieringer. Det er viktig å finne fram til objektive mennesker i dette arbeidet, som fortsatt har virkelighetsoppfatning og gangsyn i orden.

Det er skrevet litt om overdrevne trekk i eksteriøret, men svært lite konkret. Grensen mellom korrekt vinklet og overvinklet bakbein er hårfin, (og det er jo selvsagt gjevest å være nærmest mulig grensen.) Det sterkt avfallende krysset/ryggen er ikke nevnt. I følge standarden skal krysset falle 23 grader til horisontalen. Det er nå slik at lendepartiet heller 20-23 grader mens krysset heller ofte 30-33 grader. Likevel sier man at det er utstillingslinjene som er mest iht standard. Forstå det den som kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men @Margrete, det er jo så flott at oppdrettere og folk som bruker bikkjene sine engasjerer seg, både i disse trådene og i å ta ansvar for rasen (sjøl om jeg skjønner at det føles som å stange hodet i veggen tidvis)! :flowers: Tenk på deg, da, som ikke bare har showvarianten, men attpåtil LANGHÅR som er brukandes! :blink:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gidder du? Kan du ikke bare bruke bilde av hunden i normal positiur

lotte060410_3.jpg

Nei, dette er ikke noe blivende sted for meg. Går det an å blokkere tråder så jeg ikke faller for fristelsen?

Det ser jo overhodet ikke noe bedre ut, da :P Den der forbarska "knekken" i ryggraden er akkurat like tilstede, hvor alt bare går i nedoverbakke from that point and on… Hasene er pent skjult av litt høyt gress, men den litt ustødige understillinga av beina røper svakheten i bakbeina…

I grunn ser fronten litt ut som labradoren i dag, den har liksom blitt så kraftig ifht resten av kroppen - men det er mulig det er det høye gresset som skaper en illusjon :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skrev bruksschæfer i samme settning ;) Jeg har ikke sett den type hunder du skisserer hos brukslinjene?

Ja, jeg snakker om schæfer, inkl bruksvarianten.

Edit: Og husk nå da at jeg ikke snakker om at alle har dette i overdrevent stor grad eller alt på en gang, eller på annen måte mener at schæfer ikke er noe annet enn en vandrende vannskapning, for det er ikke det jeg mener, og jeg blir ikke annet enn glad om noen beviser meg feil mtp at dette er mindre utbredt enn jeg har inntrykk av å at man uten store problem finner schæferhunder uten dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gidder du? Kan du ikke bare bruke bilde av hunden i normal positiur

lotte060410_3.jpg

Nei, dette er ikke noe blivende sted for meg. Går det an å blokkere tråder så jeg ikke faller for fristelsen?

Fint å se hva en schäfereier mener er en normalpositur for en moderne schäfer.

Jeg har egentlig bare ett spørsmål jeg nå: Hvilke fysiske fordeler har den moderne schäferen, representert av hunden på bildet ovenfor, sammenlignet med en schäfer i rasens begynnelse og sammenlignet med en voksende konkurrent i brukshundarbeid, representert på bildene nedenfor?

1183.jpg

Belgian-Malinois.jpg
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Kanger: Hvorfor skulle man ikke kunne vise bilder av "ordentlige" schäferhunder - selv om det er ens egen.

Man må tydeligvis være hundefotograf. ;) Jeg viser fram min egen hund fordi det a) er ham jeg har bilder av og b) er han jeg ser hver eneste dag og vet at er frisk.

Tja, kanskje fordi det ofte blir personlig, så det er umulig å diskutere. La oss si at jeg ikke synes hunden på bildene er en godt konstruert hund, selv om den er frisk og ikke har vondt, hva tror du reaksjonen i diskusjonen blir da?

Om noen synes at hunden min er feil konstruert (noe helt sikkert mange mener), så må de gjerne mene det. Men da er det mest hensiktsmessig å være konstruktiv og ikke si at "hunden ser ut som et misfoster og er helt ødelagt" eller noe sånt, for det bidrar lite til diskusjonen. Min hund har eksteriøre feil som alle andre, men han er ingen ekstremschäfer. Han har verken en ekstrem rygglinje eller ekstreme vinkler, og han er middels stor.

Grunnen til at jeg la ut bilder av min egen hund er fordi det primært er han jeg har bilder av, og fordi jeg vet han er frisk. I tillegg synes jeg det er en uting å legge ut bilder av andres hunder, spesielt dersom det er tenkelig at folk vil slenge dritt.

Når schäferen er stilt opp og traver i utstillingsringen (i stram line), så blir trekkene mer ekstreme. Mitt fokus var at hunden normalt ikke ser sånn ut, og at den normalt ikke løper sånn.

Det er ingen som hevder at schäferen er feilfri, men det er og blir veldig polariserende når folk til stadighet viser fram salryggede schäfere med dårlige fronter av den opprinnelige typen og sammenligner dem med dagens schäfer. Enkelte ting har blitt bedre, enkelte ting har blitt verre. Jeg er personlig ingen fan av ekstreme vinkler eller rygglinjer, men jeg vil heller ha en hund med avfallende kryss og vinkler enn en syk hund.

Mange er veldig glade i å forherlige bruksschäferen; den ser i de fleste tilfeller mer ut som den opprinnelige schäferen, og mange treffer derfor slutningen om at disse er friskere enn utstillingsschäferen. Likevel er realiteten slik at forekomsten av HD, AD og allergi er tilnærmet lik hos både utstillings- og bruksvarianten. Ergo betyr ikke nødvendigvis eksteriøret noe når det gjelder sykdom. For å sette det litt på spissen, så avler bruksfolket på krokodiller og utstillingsfolket på championer, uten at det nødvendigvis gagner rasens helse.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å se hva en schäfereier mener er en normalpositur for en moderne schäfer.

Og hvor har jeg skrevet at jeg synes det er slik en schæfer skal se ut? For du aner fint lite om mine preferanser.

Edit: Kom på at jeg ikke gadd leke

Endret av Margrete
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å se hva en schäfereier mener er en normalpositur for en moderne schäfer.

Det er godt du vet hva @Margrete mener og ikke mener. Hun skrev "hunden i normal positur", ikke "schäferen sånn som jeg ønsker at den skal se ut".

Når man skal poste et bilde av noe eller noen, så er det jo greit å velge et bilde der hunden/personen ser sånn noenlunde normal ut, og ikke i et "worst possible moment"-bilde. Selv godt konstruerte hunder kan se ut som misfostre på enkeltbilder, uten at det betyr at den er et misfoster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt du vet hva @Margrete mener og ikke mener. Hun skrev "hunden i normal positur", ikke "schäferen sånn som jeg ønsker at den skal se ut".

Når man skal poste et bilde av noe eller noen, så er det jo greit å velge et bilde der hunden/personen ser sånn noenlunde normal ut, og ikke i et "worst possible moment"-bilde. Selv godt konstruerte hunder kan se ut som misfostre på enkeltbilder, uten at det betyr at den er et misfoster.

lol, det er godt du vet hva alfamamma mener, for slik jeg leste henne var det ikke det du skriver hun mener. Tvert i mot, jeg leste at hun mener det er trist at selv i det som kalles "normal positur" så ser schäferhunden ut som den gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svake mellomhender, kuhaser (eller hva man nå vil kalle det, kalvbeint?), at hundene omtrent er nedi med hasene bak når de går normalt feks. Jeg savner schæferhunder som står, og går, skikkelig på bena sine, som har rette sterke ben og gode bevegelser, både foran og bak. (mulig svake ledd er feil benevnelse, men tror poenget kommer frem?)

Jeg tror ikke jeg er enig med deg i at dette er et gjennomsnittlig problem på bukslinjene. Dt finnes selvfølgelig, men det er sjeldent jeg ser hunder med veike mellomhender eller hunder som er kuhaset. De største problemene eksteriørt på brukslinjene slik jeg ser det er mankesøkk, for dårlige overarms vinkler og opptrekt underlinje. Og jeg tror jeg ville lagt merke til det om det var et problem da jeg virkelig ikke liker veike mellomhender og flate poter

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må tydeligvis være hundefotograf. ;) Jeg viser fram min egen hund fordi det a) er ham jeg har bilder av og b) er han jeg ser hver eneste dag og vet at er frisk.

Om noen synes at hunden min er feil konstruert (noe helt sikkert mange mener), så må de gjerne mene det. Men da er det mest hensiktsmessig å være konstruktiv og ikke si at "hunden ser ut som et misfoster og er helt ødelagt" eller noe sånt, for det bidrar lite til diskusjonen. Min hund har eksteriøre feil som alle andre, men han er ingen ekstremschäfer. Han har verken en ekstrem rygglinje eller ekstreme vinkler, og han er middels stor.

Grunnen til at jeg la ut bilder av min egen hund er fordi det primært er han jeg har bilder av, og fordi jeg vet han er frisk. I tillegg synes jeg det er en uting å legge ut bilder av andres hunder, spesielt dersom det er tenkelig at folk vil slenge dritt.

Når schäferen er stilt opp og traver i utstillingsringen (i stram line), så blir trekkene mer ekstreme. Mitt fokus var at hunden normalt ikke ser sånn ut, og at den normalt ikke løper sånn.

Det er ingen som hevder at schäferen er feilfri, men det er og blir veldig polariserende når folk til stadighet viser fram salryggede schäfere med dårlige fronter av den opprinnelige typen og sammenligner dem med dagens schäfer. Enkelte ting har blitt bedre, enkelte ting har blitt verre. Jeg er personlig ingen fan av ekstreme vinkler eller rygglinjer, men jeg vil heller ha en hund med avfallende kryss og vinkler enn en syk hund.

Mange er veldig glade i å forherlige bruksschäferen; den ser i de fleste tilfeller mer ut som den opprinnelige schäferen, og mange treffer derfor slutningen om at disse er friskere enn utstillingsschäferen. Likevel er realiteten slik at forekomsten av HD, AD og allergi er tilnærmet lik hos både utstillings- og bruksvarianten. Ergo betyr ikke nødvendigvis eksteriøret noe når det gjelder sykdom. For å sette det litt på spissen, så avler bruksfolket på krokodiller og utstillingsfolket på championer, uten at det nødvendigvis gagner rasens helse.

Jeg blir så glad av å høre slikt :) Hunden man har er som den er og jeg forstår ikke hvorfor man skal ta seg nær av konstruktiv kritikk eller pressisering av fakta (på en ordentlig måte), jeg bruker ofte min hund som eksempel fordi hun er ikke bra eksteriørmessig å det gjør meg ingenting hverken å påpeke det eller vise det frem til andre. Men alikevell så er det veldig ofte at folk både her inne og andre plasser drar inn egne hunder i slike saker å mener at de er perfekte og blir skikkelig støtt om noen forsøker å si noe annet samme hvor konstruktivt det er, å da blir det sjeldent en bra eller nyttig diskusjon, og det var nok det kanger mente og det jeg svarte på på generelt grunnlag. :) Og helt enig med deg ang å legge ut eksempler, spesielt når det er de dårlige, det er ikke så hyggelig når det ikke er ens egen hund man ilustrerer og kritiserer.

Avl er helhet, det er sammensatt av masse forskjellig og noen ting må nødvendigvis veie tyngre enn andre ettersom det 100%perfekte ikke finnes så vil det alltid være en balansegang for å komme nærmest mulig. Jeg er ingen fan av hverken det ene eller det andre når det blir ensporet, fordi det fører sjeldent noe godt med seg, og jeg hverken mener eller forventer at ting som slakke ledd, men som enda ikke har store følger (som smerter el) skal gå forran hd, allergier eller mer alvorlige ting, men jeg er veldig for å være obs på utfordringene å ta de hensyn man kan, også til det som er mindre graverende. Det er jo sjeldent at det er enten eller, noen ganger finnes det en middelvei også. :) Så for min del, ja takk til avl på friske hunder, bruksdugelige hunder OG så langt det lar seg gjøre også ta hensyn til mindre alvorlige utfordringer slik at man sakte men sikkert beveger seg i rett retning. Jeg har som sagt ingen problem med å forstå at ting ikke forsvinner eller tilkommer over natten, men jeg hadde blitt så glad den dagen jeg hadde fått konkrete svar på at vi holder på, det er viktig, vi jobber med saken. For da er ting i gang å da kommer ting til å skje :) (gjelder forøvrig de fleste raser). Den dagen folk omfavner utfordringene som faktisk er der, tar de for det de er å gjør det beste utav det, ikke bare snakker om det, men egentlig ikke helt ser det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg er enig med deg i at dette er et gjennomsnittlig problem på bukslinjene. Dt finnes selvfølgelig, men det er sjeldent jeg ser hunder med veike mellomhender eller hunder som er kuhaset. De største problemene eksteriørt på brukslinjene slik jeg ser det er mankesøkk, for dårlige overarms vinkler og opptrekt underlinje. Og jeg tror jeg ville lagt merke til det om det var et problem da jeg virkelig ikke liker veike mellomhender og flate poter

Ingenting er bedre enn at jeg tar feil altså, og jeg vet jo at du har sett din andel sch og har inngående kunnskap i linjer og avl osv, og det er ikke noe jeg betviler for ditt oppdrett er noe av det jeg liker aller best når det kommer til sch, på alle måter. Men, det kommer kanskje an på hvordan man definerer problem? Jeg synes jeg ser mye av det, ikke nødvendigvis de verste tilfellene altså eller det mest problematiske, men det er der og jeg synes det går igjen mye og i en eller annen grad hos omtrent alle. Og som jeg har nevnt så vet jeg at det er helt uproblematisk å finne en schæfer som er toppers til bruk og konkurranse som henger med både fysisk og mentalt, så det er ikke sånn type problem jeg tenker på, men så lenge det er der, og det virker som det i stor grad ikke taes hensyn til det, DET er det som er avskrekkende på meg. Jeg er ikke noe særlig for å bare ha en tanke i hodet, så lenge det springer å hopper å fungerer så er det bra så er det bra, samme hvordan det ser ut, det er jeg helt uenig i. Jeg er ingen fan av å slå seg til ro med at de ikke er av de verste, om de kan bli bedre. (nå snakker jeg ikke om ditt oppdrett altså, men har inntrykk av at mange tenker slik ) Om du forstår hva jeg mener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...