Kristent barnekor og ateistfamilie (spesielt far)

[Hermes]

Spesielt at voksne mennesker er så intolerante at de ikke ønsker at barn skal få oppleve samhold med sentrale verdier som omtanke, håp, nestekjærlighet og inkludering. Tror mange her på hundesonen hadde hatt godt av å oppleve hva kirken faktisk ER i dag, og ikke bare TRO en masse om den. For oss som er innom en og annen gudstjeneste, vi har både sett og opplevd moderniseringen av kirken.

Det er ikke intolerant å skjerme barnet sitt for en tro foreldrene selv ikke tror på. Det er ikke mange kristne som lar barna sine delta på jødiske eller islamske aktiviteter, hvorfor skal ikke-troende la barna sine delta på kristne aktiviteter?

Nå tror jeg ikke det gjør noe som helst skade på barnet, og jeg tror barnet er mer autonomt enn hva folk flest kanskje tenker, altså at barnet har egne tanker om tro og religion selv i 7-års alderen, og at det er aktiviteten mer enn hvem som arrangerer aktiviteten som betyr mest for barnet.

Men foreldrene har full frihet til å velge her, og det er deres ansvar. Norske barn får mer enn nok "mild" kristendom gjennom skolen, så andre trenger ikke å bekymre seg for hva foreldre velger for barna sine utenfor skolen.

[Guest 2ne]

Syns det er interessant at tro blir sett på som en slags byrde, eller hvordan jeg skal forklare det. Skader det barn å synge om å ha Gud i sitt hjerte? Er det ikke å prakke på barnet sitt sitt eget livssyn å ville frata de en fritidsaktivitet de åpenbart trives med, bare fordi at sangene handler om Gud og Jesus? For meg så blir problemstillingen absurd, og sorry folkens, dere fremstår som svært fordømmende og lite åpne for at andre har et annet livssyn enn dere.

[Mari]

Når man er sju så får man være med å bestemme tenker jeg.

Jeg synes selv at det er viktig å eksponere sønnen min for mange religioner og trossystemer (og mangel på disse) så jeg hadde ikke hatt noe problem med dette. Jeg føler at det er min oppgave å innstille i ham en kritisk sans slik at han ikke bare godtar det han blir servert som sant, men heller utfordrer og dermed blir han rustet til å finne den veien som er riktig for ham. Så for meg hadde det vært viktig å snakke med ham om det som skjer i livet hans, det han evt lærer og hvilke tanker han gjør seg rundt det.

Jeg har ikke noe behov for at han skal ende opp med samme livssyn som meg, jeg vil at han skal finne det som er riktig for ham. Da må han få ut i verden og erfare liksom.

[Perfect Image]

Jeg gikk i kristenbarnekor/teater i over 5 år til sammen, stoppet meg ikke fra å være kritisk(det var jeg hele veien ) og tenke selv når jeg kom i den alderen jeg var moden nok til å reflektere over det. Er ikke kristen overhode nå lenger, men faren til ungene mine er det. Jeg synes felleskapet på koret/teateret jeg var med på var noe av det beste når jeg tenker tilbake på alle aktivitetene jeg har vært med på Jeg har ikke noe problemer med å sende barna mine på noe slikt, så lenge de trivdes og hadde det bra. Hadde nok også benyttet anledningen til å snakke om flere religioner og slikt også med barnet mitt.

[Aslan]

Hvis barnet trives ville jeg latt henne fortsette, sånn personlig. Syns det er det viktigste at de har en aktivitet de trives med. Men klart, det kan jo gå an å ta opp det med henne om det skulle komme betente temaer etc. En får ikke god kritisk tenkning uten kunnskap om emnet

Har ei jeg kjenner som har barna sine i kristen barnehage uten å være spesielt religiøs selv, og der er det jo såklart mye kristen tematikk. Men de snakker endel om innholdet i det som blir sagt hjemme også (på det nivået barna er), og prøver å gi flere input liksom

[Guest Jonna]

Gikk både på søndagsskole og kristenkor for jeg ville det. Far humanist og mor katolik. Klarte utvikle selvstendige tanker av den grunn

Men begge foreldre var veldig åpen og spurte jeg om noe så fortalte far hva han trodde på og mor hva hun trodde på.

[Helianthus]

Spesielt at voksne mennesker er så intolerante at de ikke ønsker at barn skal få oppleve samhold med sentrale verdier som omtanke, håp, nestekjærlighet og inkludering. Tror mange her på hundesonen hadde hatt godt av å oppleve hva kirken faktisk ER i dag, og ikke bare TRO en masse om den. For oss som er innom en og annen gudstjeneste, vi har både sett og opplevd moderniseringen av kirken.

Og hva er så galt med å synge at man har jesus i hjertet? Alternativet er "all dem bitches put dem asses in the air" og andre hits fra Nicki Minaj og Robin Thicke. Sistnevnte har jo også kjerneverdier for barn:

I know you want it

But you're a good girl

The way you grab me

Must wanna get nasty

Som Bølla sier, så lenge det ikke er hyperaggressive trossamfunn så er ikke et vanlig kirkesamfunn noe å "FRYKTE" i dagens samfunn. Den eneste frykten er den man skaper selv pga intoleranse og negative holdninger mot andres tro.

En ting er sikkert. Ingen av de menneskene på korøvelsene ville reagert som du gjør nå, ved å beskylde meddebattanten for intoleranse og negative holdninger fordi vi ønsker å reflektere over hvorvidt det er lurt å eksponere datteren for kristen forkynnelse eller ei. På korøvelsene har jeg kun sett de elementene du skriver så fint om over; omtanke, nestekjærlighet, inkludering. Dessverre står det veldig i kontrast til det andre du skriver i samme innlegg ...

[Gjest]

En ting er sikkert. Ingen av de menneskene på korøvelsene ville reagert som du gjør nå, ved å beskylde meddebattanten for intoleranse og negative holdninger fordi vi ønsker å reflektere over hvorvidt det er lurt å eksponere datteren for kristen forkynnelse eller ei. På korøvelsene har jeg kun sett de elementene du skriver så fint om over; omtanke, nestekjærlighet, inkludering. Dessverre står det veldig i kontrast til det andre du skriver i samme innlegg ...

Hmmm, nevnte jeg deg? Nope, jeg snakket om de andres kommentarer her i tråden Sorry om du følte deg truffet, men når jeg skriver "tror mange på hundesonen" så tenkte jeg det var definerende nok (og ikke åpnet for at noen skulle tro jeg snakket om de spesifikt alene)….

Og jo, når noen framstiller det du nevner: trossamfunn som er inkluderende og åpne og varme, som "farlige" - så er det intoleranse og negative holdninger. FYI er ikke jeg deltaker i noe trossamfunn.

[Mari]

Men foreldrene har full frihet til å velge her, og det er deres ansvar. Norske barn får mer enn nok "mild" kristendom gjennom skolen, så andre trenger ikke å bekymre seg for hva foreldre velger for barna sine utenfor skolen.

Enig i dette.

Jeg hadde ikke dømt noen for at de helst ønsket å holde barnet sin utenfor religiøse aktiviteter hvis det føles riktig for dem. Folk kjenner seg selv og sine egne barn best, og dette trenger da ikke være en reaksjon mot kristendom som gjør at man holder barn utenfor, men at det handler om sine egne holdninger rundt organisert religion generelt.

Som forelder har man ansvar å ta de avgjørelser man mener er best for barnet sitt fram til det er myndig, og det er ikke alltid så enkelt. Akkurat å velge vekk kristne aktiviter trenger ikke være grunnet i motstand mot kristendom rent spesifikt altså, ei heller at man mener kristendom er skadelig eller stygt på noen slags måte. Det kan f.eks handle om at man mener barnet skal få finne sin egen vei uten å bli påvirket i noen retning før det er mentalt modent nok til å reflektere rundt disse tingene. Her har vi forskjellig syn som foreldre, og begge sider kan være like godt begrunnet. Det må man få lov til uten å bli stemplet for fordømmende og intolerant. Det er ikke automatikk i at det er det som ligger bak.

Som Marjan sier; norske barn får definitivt nok innsyn i kristendom og den kristne Gud gjennom oppveksten.

[Raksha]

Jeg kan bare snakke utifra hva jeg ville gjort, og jeg ville latt henne fortsette om hun trivdes med miljøet. Heller ta praten med henne om at ikke alle tror på Gud og Jesus, men at det er helt greit.

[Helianthus]

Hvis barnet trives ville jeg latt henne fortsette, sånn personlig. Syns det er det viktigste at de har en aktivitet de trives med. Men klart, det kan jo gå an å ta opp det med henne om det skulle komme betente temaer etc. En får ikke god kritisk tenkning uten kunnskap om emnet

Har ei jeg kjenner som har barna sine i kristen barnehage uten å være spesielt religiøs selv, og der er det jo såklart mye kristen tematikk. Men de snakker endel om innholdet i det som blir sagt hjemme også (på det nivået barna er), og prøver å gi flere input liksom

Det er omtrent her jeg er også. Vi (jeg ) vurderte faktisk (moderat) kristen barneskole da de la ned skolen der vi bodde før, og jeg har stor sans for kristne verdier og vil gjerne at barna mine skal lære det også. Men samtidig er jeg litt redd for at hun skal bli påpresset forkynnelse også, liksom.. hun suger jo ting til seg som en svamp. Det er viktig å se dette i lys av at vi ikke var helt klar over at barnekoret var kristent - jeg trodde de bare lånte lokalene til menighetshuset

[Helianthus]

Enig i dette.

Jeg hadde ikke dømt noen for at de helst ønsket å holde barnet sin utenfor religiøse aktiviteter hvis det føles riktig for dem. Folk kjenner seg selv og sine egne barn best, og dette trenger da ikke være en reaksjon mot kristendom som gjør at man holder barn utenfor, men at det handler om sine egne holdninger rundt organisert religion generelt.

Som forelder har man ansvar å ta de avgjørelser man mener er best for barnet sitt fram til det er myndig, og det er ikke alltid så enkelt. Akkurat å velge vekk kristne aktiviter trenger ikke være grunnet i motstand mot kristendom rent spesifikt altså, ei heller at man mener kristendom er skadelig eller stygt på noen slags måte. Det kan f.eks handle om at man mener barnet skal få finne sin egen vei uten å bli påvirket i noen retning før det er mentalt modent nok til å reflektere rundt disse tingene. Her har vi forskjellig syn som foreldre, og begge sider kan være like godt begrunnet. Det må man få lov til uten å bli stemplet for fordømmende og intolerant. Det er ikke automatikk i at det er det som ligger bak.

Som Marjan sier; norske barn får definitivt nok innsyn i kristendom og den kristne Gud gjennom oppveksten.

Ja, nettopp sånn er det!

[Tuvane]

Spesielt at voksne mennesker er så intolerante at de ikke ønsker at barn skal få oppleve samhold med sentrale verdier som omtanke, håp, nestekjærlighet og inkludering. Tror mange her på hundesonen hadde hatt godt av å oppleve hva kirken faktisk ER i dag, og ikke bare TRO en masse om den. For oss som er innom en og annen gudstjeneste, vi har både sett og opplevd moderniseringen av kirken.

Og hva er så galt med å synge at man har jesus i hjertet? Alternativet er "all dem bitches put dem asses in the air" og andre hits fra Nicki Minaj og Robin Thicke. Sistnevnte har jo også kjerneverdier for barn:

I know you want it

But you're a good girl

The way you grab me

Must wanna get nasty

Som Bølla sier, så lenge det ikke er hyperaggressive trossamfunn så er ikke et vanlig kirkesamfunn noe å "FRYKTE" i dagens samfunn. Den eneste frykten er den man skaper selv pga intoleranse og negative holdninger mot andres tro.

Omtanke og inkludering kan man vel strengt tatt oppleve i alle fritidsaktiviteter, det trenger vel ikke å være et kristent kor? Sender du barna dine i jødiske eller islamske grupper, slik at de får oppleve omtanke og inkludering der?

Og hvorfor i all verden skal jeg "oppleve hva kirken er i dag?". Jeg er ikke religiøs, jeg har aldri vært religiøs, og jeg fikk mer enn nok av å bli påtvunget kristendommen i mine år på barneskolen.

Alternativet til et kristen kor er vel strengt tatt ikke "Blured lines" og deromkring. Det finnes mange sanger helt uten religiøst innhold eller kvinneundertrykkende svada.

Forøvrig er det vel ingen som har vist intoleranse og negative holdninger mot andres tro? Det som plager meg er at jeg (og veldig mange andre) ble påtvunget kristendommen i obligatorisk undervisning i den norske skole. Tro på akkurat hva du vil, men la meg ha min manglende tro i fred).

Nå skal jeg slenge fram mitt favorittsitat når det gjelder religion:

Religion is like a penis. It's fine to have one and it's fine to be proud of it, but please don't whip it out in public and start waving it around... and PLEASE don't try to shove it down my child's throat.

[Guest 2ne]

Som Marjan sier; norske barn får definitivt nok innsyn i kristendom og den kristne Gud gjennom oppveksten.

Men hvorfor er det et problem? Er vi inne på snik-kristning, liksom? Det høres omtrent like mistenkliggjørende ut som denne såkalte snik-islamiseringa, og jeg skjønner ikke helt hvorfor vi skal mistenkeliggjøre religion og livssyn? Hva tror vi at de gjør i korpausene? Litt snik-hjernevasking, liksom?

Jeg vokste opp på den tiden da religionsfag het kristendom, og det var det vi lærte om. Vi hadde kanskje 3 timer i året der vi var innom andre religioner og livssyn. Vi var på julegudstjeneste, påskegudstjeneste og gudstjeneste 17. mai i alle barneskoleårene, en av yndlingsbøkene mine som liten var barnebibelen, og jeg var til og med medlem i et tensing-kor. Jeg burde jo åpenbart ha vært sterkt troene og deltatt på gudstjenste hver eneste søndag hele året, så hjernevasket jeg er på kristne verdier, men jeg er faktisk ikke personlig troende i det hele tatt. Sånn utover det at jeg tror at det kan ha eksistert en mann som het Jesus en gang da, og som var karismatisk nok til å få så mange mennesker til å følge seg.

Jeg beklager, jeg syns det virker en smule sneversynt å vurdere å ta et barn ut av en fritidsaktivitet barnet åpenbart trives med, fordi foreldrene er ateister. Da er det ikke religionsfrihet for barnet i hvert fall, og man gjør akkurat det man er redd barnekoret skal gjøre - presser sitt livssyn på sine barn.

[borderen]

Jeg husker jeg dro på en sånn "søndagsskole" (på lørdager) når jeg var 10 år hvor vi sang, lekte og bakte. Jeg dro dit pga bakingen og at det var gøy. Foreldrene mine visste ikke at jeg dro dit en gang! Jeg visst godt allerede da at jeg ikke var religiøs, men de rundsykkene var så gode!

Selv hadde jeg ikke hatt lyst til å sende barnet mitt på kristien-kor med gladkristne sanger, men for barnet tror jeg ikke det gjør noe fra eller til.

[Symra&Pippin]

Syns det er interessant at tro blir sett på som en slags byrde, eller hvordan jeg skal forklare det. Skader det barn å synge om å ha Gud i sitt hjerte? Er det ikke å prakke på barnet sitt sitt eget livssyn å ville frata de en fritidsaktivitet de åpenbart trives med, bare fordi at sangene handler om Gud og Jesus? For meg så blir problemstillingen absurd, og sorry folkens, dere fremstår som svært fordømmende og lite åpne for at andre har et annet livssyn enn dere.

Jeg fordømmer ikke kristne eller noen andre religioner/livssyn. Men jeg tror faktisk at de som driver med kristent barnearbeid gjør det fordi de vil påvirke barna i kristen retning, og det er faktisk en retning jeg ikke hadde villet at mine barn skal påvirkes i. Jeg skal ikke begynne å legge ut om hva jeg mener om intoleransen som er innbakt i kristendommen, den konservative tankegangen etc, poenget mitt er bare at jeg ville ha foretrukket at barna mine var med på aktiviteter som var åpnere og mer nyanserte når det gjelder tenkemåte. Jeg ville foretrukket det, jeg sier ikke at barn nødvendigvis ville tatt skade på noen måte av å synge i et kristent kor. I alle fall ikke de som har fått med seg en ballast hjemmefra i form av kritisk tenkning og toleranse.

[Guest lijenta]

Det er jo flere faktorer som spiller inn her. Trivselen til jenta. Hvilke andre aktiviteter er det på plassen som kan være aktuelle. Hvilke måte forkynenr dem på. Det er menigheter som ligger mot gammedags syn på rollemønster og det er menigheter som har retning av fundametalist også har du menigheter omtrent alle kan trives i.

Jeg ville sett åpå alle faktorene før jeg hadde bestemt meg. HAde det vært at hun trives og at det er nen menighet uten stor påvirking så hadde jeg att hun fortsette.

HAr selv vært på søndagsskole en ble tatt ut fordi den var på en så teit tid. Dem ville helelr ta oss med på tur i skogen og endte med å bli humanist

[Hermes]

Men hvorfor er det et problem? Er vi inne på snik-kristning, liksom? Det høres omtrent like mistenkliggjørende ut som denne såkalte snik-islamiseringa, og jeg skjønner ikke helt hvorfor vi skal mistenkeliggjøre religion og livssyn? Hva tror vi at de gjør i korpausene? Litt snik-hjernevasking, liksom?

Jeg vokste opp på den tiden da religionsfag het kristendom, og det var det vi lærte om. Vi hadde kanskje 3 timer i året der vi var innom andre religioner og livssyn. Vi var på julegudstjeneste, påskegudstjeneste og gudstjeneste 17. mai i alle barneskoleårene, en av yndlingsbøkene mine som liten var barnebibelen, og jeg var til og med medlem i et tensing-kor. Jeg burde jo åpenbart ha vært sterkt troene og deltatt på gudstjenste hver eneste søndag hele året, så hjernevasket jeg er på kristne verdier, men jeg er faktisk ikke personlig troende i det hele tatt. Sånn utover det at jeg tror at det kan ha eksistert en mann som het Jesus en gang da, og som var karismatisk nok til å få så mange mennesker til å følge seg.

Jeg beklager, jeg syns det virker en smule sneversynt å vurdere å ta et barn ut av en fritidsaktivitet barnet åpenbart trives med, fordi foreldrene er ateister. Da er det ikke religionsfrihet for barnet i hvert fall, og man gjør akkurat det man er redd barnekoret skal gjøre - presser sitt livssyn på sine barn.

Det er ikke noe problem.

Men det er ikke noe problem at foreldrene velger noe annet heller. Det er deres valg, og godt er det at det finnes valg. Det heter religionsfrihet.

[Tuvane]

Syns det er interessant at tro blir sett på som en slags byrde, eller hvordan jeg skal forklare det. Skader det barn å synge om å ha Gud i sitt hjerte? Er det ikke å prakke på barnet sitt sitt eget livssyn å ville frata de en fritidsaktivitet de åpenbart trives med, bare fordi at sangene handler om Gud og Jesus? For meg så blir problemstillingen absurd, og sorry folkens, dere fremstår som svært fordømmende og lite åpne for at andre har et annet livssyn enn dere.

Nei, det skader ingen å synge om å ha Gud i sitt hjerte. "Problemet" for min del er at svært mange menigheter er imot f. eks homofili, homofilt samliv og abort, og ikke har problemer med å uttale seg om det heller. Hvis man mener at homofili er en synd, så får man mene det, men prøver noen å prakke noe sånt vas på min teoretiske unge, da kommer jeg til å klikke i vinkel. Åpen og inkluderende, med mindre du er homo. Og ja, jeg kjenner selv homofile som har blitt ustøtt både av menigheten sin og familien sin når de har stått fram, og det er dessverre nesten en "regel", ikke et unntak.

[Guest Bølla]

Jeg hadde ikke reagert noe annerledes dersom det var snakk om et jødisk eller islamsk kor, jeg hadde dog stusset på hvor genene hadde tatt veien om en unge ønsket å delta på noe sånt uten å skjønne et kvekk av sangtekstene.

[Mari]

Men hvorfor er det et problem?

Jeg tror ikke jeg har skrevet at det er et problem at kristendommen undervises i skolen? Jeg personlig skulle derimot ønske at den ikke tok hovedsetet i religionsundervisningen, men heller ble undervist på lik linje med de andre verdensreligionene. Det er vel forsåvidt en annen diskusjon.

Jeg beklager, jeg syns det virker en smule sneversynt å vurdere å ta et barn ut av en fritidsaktivitet barnet åpenbart trives med, fordi foreldrene er ateister. Da er det ikke religionsfrihet for barnet i hvert fall, og man gjør akkurat det man er redd barnekoret skal gjøre - presser sitt livssyn på sine barn.

Nei, det synes jeg ikke det er noen automatikk i. Det er klart det kan være sneversynt, men det trenger ikke være det.

Det er heller ingenting som tilsier at akkurat disse foreldrene skjermer sitt barn for all religion eller presser på barnet sin egen manglende religion. Gjennom kristne aktiviteter kan man anta at den kristne tro blir servert som en sannhet, i dette tilfelle gjennom sang, og noe annet ville egentlig være rart. Å forkynne står sentralt i den kristne tro. Det er ikke noe galt i dette, det er ikke noe galt med å være religiøs, og det er ikke noe galt med kristendommens verdier eller doktrine.

Men mange er skeptiske til organisert religion, noen barn er lettere å influere enn andre, derfor kan enkelte velge å utsette en slik påvirkning på akkurat sitt barn enn andre ville ha gjort på sine barn. Det kan da finnes legitime grunner bak et slikt valg?

Jeg synes det må være helt greit at Helianthus kan komme til konklusjonen at det er best for hennes barn å ikke ta del i religiøse aktiviterer akkurat nå, uten å bli stemplet for å være sneversynt og fordømmende. Det er som sagt ikke sikkert at dette har noe med kristendommen å gjøre i det hele tatt.

Og selv om denne avgjørelsen tas når barnet er syv, så er det ikke sikkert at samme avgjørelse tas når det er 8-9-10 f.eks. Det må da være opp til hvert enkelt foreldrepar å avgjøre hva som er best for sitt barn i den situasjonen de står i. Såpass mangfold i meninger rundt religion bør vi kunne tillate synes jeg.

[Guest Bølla]

Og hva er sannhet da? Er din tro sannheten? Er det ateismen? Sannhet er jo helt individuelt. Å synge salmer en gang i uken er ikke nok til å forme eller hjernevaske et menneske.

[Hermes]

Jeg tror ikke jeg har skrevet at det er et problem at kristendommen undervises i skolen? Jeg personlig skulle derimot ønske at den ikke tok hovedsetet i religionsundervisningen, men heller ble undervist på lik linje med de andre verdensreligionene. Det er vel forsåvidt en annen diskusjon.

Siden det var jeg som først nevnte kristendom i norsk skole, så er det lest feil om det leses slik at jeg antyder at dette er et problem. Jeg mener tvert imot at å lære om kristendom og religion generelt er svært viktig, ja, kanskje at det blir viktigere og viktigere i en stadig mer polarisert debatt mellom troende og ikke-troende.

Jeg skrev det vel kun fordi det virket som noen mente det var leit at barn blir ekskludert fra eller ikke skal få oppleve «samhold med sentrale verdier som omtanke, håp, nestekjærlighet og inkludering,» som en skrev. Det er vel kun barn i private skoler som blir helt ekskludert fra dette, og de fleste private barne- og ungdomsskoler her til lands er religiøse skoler—igjen, det er foreldrenes valg, og det er grunnet i religionsfriheten (inkludert friheten til å ikke ha en religion) som vi har her til lands (det gleder meg at humanistskolen åpnes i Oslo, så foreldre får et enda mer reelt valg hvis de ønsker å ta barna ut av fellesskolen).

[Mari]

Og hva er sannhet da? Er din tro sannheten? Er det ateismen? Sannhet er jo helt individuelt. Å synge salmer en gang i uken er ikke nok til å forme eller hjernevaske et menneske.

Jeg tror vel egentlig ikke at det finnes noen universiell sannhet.

[Guest Bølla]

Jeg tror vel egentlig ikke at det finnes noen universiell sannhet.

Det er din tro, hvorfor tror du det er jo bedre å prakke den på et barn kontra en religion? Hvis man ikke kan la sitt eget barn delta på et nokså uskyldig kor er det ikke kirken man mistror mest, det er ditt eget barn.