Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken sele for trekking av sykkel / kickbike?


jlkm
 Share

Recommended Posts

Vi tenker å kjøre i gang med litt sykling framover, og utover høsten tenker jeg det blir innkjøp av kickbike. Har to (kullbrødre) blandingshunder de luze; engelsk setter, boxer, schæfer, akita, border collie og gud vet hva ellers. De er ikke så himla store, rett over 20 kg og drøyt halvmeteren høye tenker jeg. Siden tanken er at de skal trekke, så er ikke springer særlig aktuelt til sykkelen, jeg ser for meg de skal festes sammen foran og løpe foran. Har plenty skogsveier og stier rundt her til slikt - men også derfor jeg vurderer kickbike, ser for meg det er bedre enn sykkel når det blir litt ulendt.

Men så, ser det sies og menes mye rundt om ang bruk av sele. Nå bruker de en halvbillig y-aktig sele med feste oppå ryggen litt bak skuldrene som forsåvidt fungerer greit på rusletur, men jeg ser ikke for meg at den er optimal når det legges litt vekt i det.

Googla en del og har gått meg helt bort i sele-jungelen nå. Så; hva bruker dere som sykler/sparker? Det som er greia her såvidt jeg kan se er jo at "trekkpunktet" kommer litt høyere opp når en sykler/sparker enn hva det kanskje vanligvis gjør ved "vanlig" trekking av sleder og slikt. Hvor mye energi bør jeg bruke på å bekymre meg for dette?

Gutta er ennå bare drøyt halvannet år (21 mnd) og jeg akter å gjøre dette riktig nå så vi slipper kjedelige smerter og muskel- eller seneskader.

Ellers er de også temmelig forskjellig bygd. Ene karen har litt fuglehundkroppen, smal med dypt, spisst bryst lange bakbein. Han andre minner faktisk mer om en boxer i kroppen, bredt bryst og kortere bakbein. Allikevel; de trekker like heftig begge to! Spente dem foran en sykkel for første gang her om dagen og tenkte vi fikk nå prøve oss litt forsiktig fram, men det var ikke mange metrene før jeg hadde mer enn nok med å holde farta nede. Disse er naturtalenter, så det er bare en ting å gjøre - å sette i gang og la dem få springe skikkelig fra seg. Jeg må bare passe på så vi får gjort det riktig og ikke ødelegger dem .. jeg regner med de tar ikke ansvaret sjøl for å ikke feilbelaste noen muskler her og der ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt avhengig av hvor høyt festet er/hvor langt tauet er vil jo en nomesele være et bra valg (langt tau og lavt feste = nomesele). Nomeseler finnes jo i alle mulige passformer ettersom hvilken produsent du kjøper fra, så en må nesten prøve. Ville dratt til en butikk hvor de har litt kunnskap om trekk, det er jo litt ymse. Bor du i nærheten av Seleverkstedet er det et soleklart valg (Harestua), de kan mye. Finnes også endel andre produsenter rundt om som både syr på mål og som kan tilpasse seler.

Et annet alternativ kan være halvnome, det er ikke så optimalt til trekk siden trekkpunktet kommer lengre frem på ryggen, men kan være et alternativ ved høyt trekkfeste/kort tau, for da kan en risikere at nomesela ikke sitter optimalt.

Men kickbike har vel ofte ganske lavt trekkfeste, sånn relativt sett, så da vil jeg tro nomesele som passer er beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nomesele er helt fint til slikt, selv om trekkpunktet er litt annerledes enn ved trekking av slede. Hvilken produsent vil variere siden de er forskjellige i kroppen, da må du bare finne den som passer til akkurat den fassongen, med mindre du får sydd på mål, da kan de jo ha fra samme plass en sele som passer. Non stop free motion ville jeg ikke valgt så lenge du finner en nome som passer, den er ikke optimal i utforming (legger press/belastning på skuldrene bl.a.) og den er dyr ifht kvalitet.

Selv er jeg frelst på MR koppel sine seler (de syr på mål), godt polstret, god utforming, god kvalitet på materialet og de er rimelige. Eneste "problemet" er at det kan komme på moms om du bestiller direkte til Norge. Men selv med momskrav så blir de ikke dyrere enn tilsvarende norske seler. Seleverkstedet er jo også godt kjent og har bra kvalitet, og syr på mål. Bjørkis har også gode seler og syr på mål, dog er de ikke fult så holdbare som en del andre jeg har prøvd. Zero dc selene er også gode, men de tror jeg ikke syr på mål så da må du evt prøve å se om de passer.

Edit: Alternativ til nomesele er zero dc short.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere sier Bjørkis, så er det disse dere snakker om? http://www.bjorkis.com/default.aspx?PageNr=74

Ser der er noe de kaller "cykelsele" også.. synspunkter på den? Er det verdt å vurdere i det hele tatt, når jeg egentlig regner med at bikkjene skal måtte dra høvelig tungt etter hvert? Den må vel være mest tilpassa å jogge ved siden av i springer eller liknende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere sier Bjørkis, så er det disse dere snakker om? http://www.bjorkis.com/default.aspx?PageNr=74

 

Ser der er noe de kaller "cykelsele" også.. synspunkter på den? Er det verdt å vurdere i det hele tatt, når jeg egentlig regner med at bikkjene skal måtte dra høvelig tungt etter hvert? Den må vel være mest tilpassa å jogge ved siden av i springer eller liknende?

Jeg bruker den øverste ja :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere sier Bjørkis, så er det disse dere snakker om? http://www.bjorkis.com/default.aspx?PageNr=74

Ser der er noe de kaller "cykelsele" også.. synspunkter på den? Er det verdt å vurdere i det hele tatt, når jeg egentlig regner med at bikkjene skal måtte dra høvelig tungt etter hvert? Den må vel være mest tilpassa å jogge ved siden av i springer eller liknende?

Jeg ville ikke brukt brystsele for trekking (slik som den sykkelselen).

Jeg bruker Non stop free motion på vorsteh her, sitter veldig bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seler, sa du? *knekke opp knoker*


Jeg sverger primært til nome-seler, jeg også. Trener en husky på 21 kg og en BC på 17-18 kg med kickbike hele sommern, og ski på vintern. Jeg har en halv-nome også, men den duger ikke til annet enn rusling på tur - trekkpunktet blir helt feil, og den trekkes opp i halsen på hunden.

BCn bruker ei Snøtroll-sele som er min desiderte favoritt innafor nomeselene. Jeg elsker polstringa de bruker på bryststanga (Til sammenligning opplever jeg at polstringa på non-stop-selene blir litt tynnslitte og den harde "kanten" innafor havner direkte mot pels/hud.), og har ingen klager på hverken utforming eller kvalitet. Lett å rengjøre, ligger bra under kløven også. Fem stjerner, altså.
Bakdelen med Snøtroll er at det er helsikes vanskelig å få tak i. Forhandleren i nord-norge kunne fortelle at de ikke klarte å produsere nok seler for etterspørselen, så det kom visstnok ikke så mye ut av Sverige om dagen. Dette var...1,5 år sida, og siden har jeg ærlig talt ikke prøvd.

Huskyen er en sart liten blomst i tillegg til å være den som trekker mest, så han har fått prøvd mest her i huset.

Han kom med en gammel Bjørkis-sele som funka veldig fint til han - men den ble desverre ødelagt. (Jeg brukte forøvrig også Bjørkis på min gamle vorsteh, og var veldig fornøyd med den da.)

Han krabber mye (springer litt sidelengs) så vi testa Non-Stop Nansen Nomesele på han etter dette. Med fare for å være ufin: dette er det største makkverket jeg har vært borti.
Som nevnt sliter jeg litt med at polstringa ikke ligger godt nok, så den harde nylonkanten ligger direkte mot hud/pels. Garm sliter med hudproblemer, så dette funker dårlig for oss.
Kvaliteten på sela er dårlig - der halsåpninga møter bryststolpen har de sydd stingene i ett trekantmønster - som rakna fullstendig etter to måneder. Det samme skjedde forøvrig med Mailins sele, over ca samme tidsrom. De sydde en ny sele til meg som erstatning (Denne gang i ett firkantmønster! Wooow.) som har holdt okei, men jeg ser de enda selger trekantgreia i butikkene. Den nye funka okei.
Greia med Nansen er at de har en bevegelig løkke-dele nederst, noe som kan hjelpe kroniske krabbere, og som er hovedgrunnen til at jeg testa den. De stoffhempene løkka er festa i derimot, er umulig å skifte ut med mindre man spretter opp selve sela, og tro meg - de ser mye slitasje. Etter ett år er jeg usikker på om jeg tør å ha en husky med grei jaktlyst festa i det der lengere.

Jeg testa Free-Motion også, men det blir for mye dilling. De fleste nomeseler legges opp etter huskykropper, så jeg kan finne en billigere sele som IKKE må justeres. Mista litt tiltro til Non-Stop har jeg også, spesielt etter måten jeg ble møtt av kundeservice på. Sikkert fin for de bikkjene som ikke har standard husky-anatomi, da, så det kan være det blir å bli det beste alternativet for deg. Jeg personlig synes de er vanvittig dyre...

Jeg har bestilt en sele fra BEWEsleds.com som er laga etter samme konsept som nansen-sela, da, og gleder meg veldig til de kommer. Ut i fra det jeg hører fra Mailin er de gode.

Hvis du vil være sikker - mål bikkjene skikkelig og send mail/ring til seleverkstedet. Det kan ta litt tid før du får svar, men det er ikke mange i Norge som vet mer om seler enn Jan Reinertsen, det er jeg hellig overbevist om.


Om du har noen som er dyktig på å hvorvidt selen passer, ta de med deg når du prøver. Hovedtipset jeg kan gi er at de nesten alltid skal være trangere i halsen enn folk tror, og at lengda ikke er like viktig som halsåpningen. :)


(P.S: om du ikke får tak i seleverkstedet, så tror jeg Mailin her inne kunne skrevet en doktorgradavhandling om seletøy.)


Husk å bruk en line med strikk i, forøvrig! MR-kobbelet er fint, jeg har ett par selv, men de varer desverre ikke evig. (I mitt tilfelle - godt hjulpet av å hengt på slep etter en husky på rømmen, men fortsatt.)
Jeg bestilte meg denne som jeg er kjempefornøyd med. (har forøvrig den "enkle" versionen for en hund også)

Et siste tips: om du har bikkjer som trekker, drit i den der stanga folk bruker for å holde lina unna. Den er bare skikkelig, skikkelig i veien spør du meg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et siste tips: om du har bikkjer som trekker, drit i den der stanga folk bruker for å holde lina unna. Den er bare skikkelig, skikkelig i veien spør du meg. [ :P]

Syns den er helt genial jeg. Sikkert ikke behov om hunden holder lina 100% stram hele tiden og man har stor hund. Jeg har både testet med og uten, og i situasjoner der det kan det bli litt slakk på linjen skal det ikke mye til før båndet kommer borti hjulet. Dette skjer ikke med en slik stang.

Jeg er superfornøyd med den sykkelstangen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...