Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja jeg lurer rett og slett på arvegangen av blodtype. Noen som vet dette med sikkerhet? Står mye rart på nettet og ikke like lett å bli klok på. A, B, AB og 0 er blodtypene og hva avgjør hva barna arver? Må begge foreldre ha blodtype 0 for å få barn med blodtype 0?

Får alle barna samme blodtype?

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvilken blodtype man har er det proteiner på blodcellene som bestemmer. Men vi kan ta det "enkleste" A B og O nå da.. En person som har blodtype A kan ha genotypene AA eller AO. En person med blod

Jeg er 34 år og aner ikke hvilken blodtype jeg har. Er det noe folk flest går og veit? Husker vi testa det på ungdomsskolen i naturfagen og at jeg deretter skreiv det opp på innsida av ridejakka mi,

Jeg vet også blodtypen min kun fordi jeg har vært blodgiver (jeg har forresten B+ i likhet med mamma og morfar). Jeg kan ikke være blodgiver nå, men kommer til å bli det igjen når jeg får lov. Alle so

Skrevet

Ja jeg lurer rett og slett på arvegangen av blodtype. Noen som vet dette med sikkerhet? Står mye rart på nettet og ikke like lett å bli klok på. A, B, AB og 0 er blodtypene og hva avgjør hva barna arver? Må begge foreldre ha blodtype 0 for å få barn med blodtype 0?

Får alle barna samme blodtype?

Alle barna får ikke samme blodtype iallefall, jeg og søstra mi har forskjellig blodtype :) Og det var det lille jeg kunne bidra med :icon_redface:

Skrevet

Alle barna får ikke samme blodtype iallefall, jeg og søstra mi har forskjellig blodtype :) Og det var det lille jeg kunne bidra med :icon_redface:

av nysgjerrighet vet du blodtypen til dine foreldre og hva har du og din søster? :)

Skrevet

Jeg er ingen ekspert, men: Når det gjelder ABO-systemet så har alle to alleler for blodtype. Så man kan f.eks. ha ett allel for A og ett for O, men man har da blodtype(fenotype) A fordi A er dominant over O. Eller man ha blodtype A og ha to alleler for A. Det samme gjelder for B vs. O. A og B er kodominante, så hvis man har blodtype AB så har man et allel for A og et for B og begge kommer til uttrykk. Har man blodtype O så har man to alleler for O ettersom O er recessiv.

Så avhengig av hvilken blodtype dine foreldre har så kan man teoretisk sett ha en søskenflokk på fire med alle varianter:

280px-ABO_system_codominance.svg.png

Edit: Sikkert greit å sjekke Aslans link fremfor å høre på våset mitt. :P

Edit 2: http://en.wikipedia.org/wiki/ABO_blood_group_system Wikipedia har det meste. :aww:

Skrevet

Hvilken blodtype man har er det proteiner på blodcellene som bestemmer.

Men vi kan ta det "enkleste" A B og O nå da..

En person som har blodtype A kan ha genotypene AA eller AO. En person med blodtype B kan ha genotypene BB eller BO. En person med O kan kun ha genotypen OO. Fenotypen AB kan kun ha den genotypen også.

A og B er dominant, O er resicivt.

Hvis mor har fenotype A (geno AO) og far B (geno BO), vil barna kunne få alle blodtypene.

Når det gjelder rH så er dette en "egen" type. Her er man enten positiv eller negativ. Er man negativ men får positivt, evt blir gravid med et rH pos barn, kan man utvikle antistoffer.

Videre har man mange forskjellige parametere som sjekkes ved feks blodoverføring. Kell er også en "type".

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

En liten OT, men heter det O eller 0 (null)? Er så mye forskjellig ute å går..

Det kalles begge deler, men vi på skolen sier O.. Det gjør det også i lærebøkene mine.. Sykehuset merker vel også O.

Men feil blir det jo ikke verken det ene eller andre..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg er 34 år og aner ikke hvilken blodtype jeg har. :icon_redface: Er det noe folk flest går og veit? Husker vi testa det på ungdomsskolen i naturfagen og at jeg deretter skreiv det opp på innsida av ridejakka mi, men hva det var, du...

  • Like 1
Skrevet

Jeg er 34 år og aner ikke hvilken blodtype jeg har. :icon_redface: Er det noe folk flest går og veit? Husker vi testa det på ungdomsskolen i naturfagen og at jeg deretter skreiv det opp på innsida av ridejakka mi, men hva det var, du...

Nei, det er ikke vanlig og egentlig ikke nødvendig. Trenger du blodoverføring, testes du allikevel ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg er 34 år og aner ikke hvilken blodtype jeg har. :icon_redface: Er det noe folk flest går og veit? Husker vi testa det på ungdomsskolen i naturfagen og at jeg deretter skreiv det opp på innsida av ridejakka mi, men hva det var, du...

Jeg vet heller ikke min :P

Skrevet

Gir dette mening? Eneste jeg fant :Phttp://www.bloddonor.dk/nyheder/donor-nyt/forskning/blodtyperne-gaar-i-arv

I forhold til svangerskap er jo Rhesus-status det sentrale, på begge. Er ganske sikker på at vi i familien har ulike blodtyper ihvertfall

Ja det sa det jeg trodde i hvert fall :)

Jeg er ingen ekspert, men: Når det gjelder ABO-systemet så har alle to alleler for blodtype. Så man kan f.eks. ha ett allel for A og ett for O, men man har da blodtype(fenotype) A fordi A er dominant over O. Eller man ha blodtype A og ha to alleler for A. Det samme gjelder for B vs. O. A og B er kodominante, så hvis man har blodtype AB så har man et allel for A og et for B og begge kommer til uttrykk. Har man blodtype O så har man to alleler for O ettersom O er recessiv.

Så avhengig av hvilken blodtype dine foreldre har så kan man teoretisk sett ha en søskenflokk på fire med alle varianter:

280px-ABO_system_codominance.svg.png

Edit: Sikkert greit å sjekke Aslans link fremfor å høre på våset mitt. :P

Edit 2: http://en.wikipedia.org/wiki/ABO_blood_group_system Wikipedia har det meste. :aww:

Det stemmer nok ja. :)

Hvilken blodtype man har er det proteiner på blodcellene som bestemmer.

Men vi kan ta det "enkleste" A B og O nå da..

En person som har blodtype A kan ha genotypene AA eller AO. En person med blodtype B kan ha genotypene BB eller BO. En person med O kan kun ha genotypen OO. Fenotypen AB kan kun ha den genotypen også.

A og B er dominant, O er resicivt.

Hvis mor har fenotype A (geno AO) og far B (geno BO), vil barna kunne få alle blodtypene.

Når det gjelder rH så er dette en "egen" type. Her er man enten positiv eller negativ. Er man negativ men får positivt, evt blir gravid med et rH pos barn, kan man utvikle antistoffer.

Videre har man mange forskjellige parametere som sjekkes ved feks blodoverføring. Kell er også en "type".

Sent from my iPhone using Tapatalk

En liten OT, men heter det O eller 0 (null)? Er så mye forskjellig ute å går..

Er som krutsi sier 0-null :)

Ble testet på første svangerskapskontroll og satt et lite øveblikk med et sjokk på legekontoret. Etter et google søk ble jeg enda mer forvirret og min mor mente en stund på at dette forklarte ALT! Da visste de hvorfor jeg har vært så vanskelig som jeg var for jeg kunne jo ikke være deres barn( men stor ironi og et stort smil om munnen altså ikke seriøst ;) ) Jeg har blodtype 0 som etter tydeligvis ganske gammel teori bak dette ikke skal være mulig med en mor med A og en far med B. Jeg trodde også jeg kom frem til det dere har funnet og vet av teori at det er mulig vis både mor og far har X0. Men igjen ganske utrolig å ikke arve det dominante genet fra noen av de. Jeg var mest redd for at prøven kunne vært feil for det kunne fått store konsekvenser for meg som går på blodfortynnende og har større sannsynlighet for å måtte motta blod etter fødsel.

Så etter dette ble jeg veldig nysgjerrig egentlig på hvordan sånn ting arves og kjenner at interessen min for sånne ting var på plass og var derfor nysgjerrig på om noen her hadde gode linker eller forklaringer til arvegangen..

i forhold til rhesus så er det i orden og både jeg om min mann er positiv. Vi har også begge blodtype 0 og da vil det vell si at barnet også får blodtype 0?

Skrevet

i forhold til rhesus så er det i orden og både jeg om min mann er positiv. Vi har også begge blodtype 0 og da vil det vell si at barnet også får blodtype 0?

Jepp.

Skrevet

Så når jeg fortalte min datter at hun må ha A+, for det har både faren hennes og jeg, så stemmer ikke det? Hun kan teoretisk sett være en O?

Pappa er O btw, men han er den eneste av besteforeldrene jeg veit blodtypen til, og eneste grunnen til at jeg veit hans, er at han er blodgiver :P

Skrevet

Jeg har/har hatt malaria, så jeg får ikke gi blod. :(

Fant det ikke ut før jeg ble tatt prøver av pga. svangerskap :) Er egentlig ingen vits å vite det for trenger du det noen gang så blodtyper de deg uansett :)

Så når jeg fortalte min datter at hun må ha A+, for det har både faren hennes og jeg, så stemmer ikke det? Hun kan teoretisk sett være en O?

Pappa er O btw, men han er den eneste av besteforeldrene jeg veit blodtypen til, og eneste grunnen til at jeg veit hans, er at han er blodgiver :P

jepp! Hun kan være 0 ja :) Men som skrevet over så er det ingen vits å egentlig vite hva enn har for skal det trenges blodoverføring så tester de blodtypen først uansett :)

Skrevet

jepp! Hun kan være 0 ja :) Men som skrevet over så er det ingen vits å egentlig vite hva enn har for skal det trenges blodoverføring så tester de blodtypen først uansett :)

Neida, jeg veit ikke helt hvorfor hun lurte på det jeg, men jeg veit hvilken blodtype jeg har fordi de tester det når man blir gravid - eller gjorde i hvert fall i forrige årtusen, da jeg var gravid :P

Skrevet

Neida, jeg veit ikke helt hvorfor hun lurte på det jeg, men jeg veit hvilken blodtype jeg har fordi de tester det når man blir gravid - eller gjorde i hvert fall i forrige årtusen, da jeg var gravid :P

gjør det enda :) Var sånn jeg fant det ut nå for noen uker siden :)

Skrevet

Vi er en sammensatt blodtypefamilie vi. Bestefar er AB, Mamma er A RH-, jeg er B RH+, så mamma måtte få sprøyte da jeg ble født (?) for å ikke utvikle antistoffer. Pappa er B som meg da. Vi er blodgivere - og jeg benytter sjansen til å oppfordre alle andre som kan til å bli det også :) Det er min lille hjertesak det der ;)

Skrevet

Jeg vet også blodtypen min kun fordi jeg har vært blodgiver (jeg har forresten B+ i likhet med mamma og morfar). Jeg kan ikke være blodgiver nå, men kommer til å bli det igjen når jeg får lov. Alle som kan og har anledning (dvs ikke bor milevis unna nærmeste blodgiverstasjon og ikke har tilbud om blodbuss) burde helt klart gi blod!

https://www.giblod.no/

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...