Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja jeg lurer rett og slett på arvegangen av blodtype. Noen som vet dette med sikkerhet? Står mye rart på nettet og ikke like lett å bli klok på. A, B, AB og 0 er blodtypene og hva avgjør hva barna arver? Må begge foreldre ha blodtype 0 for å få barn med blodtype 0?

Får alle barna samme blodtype?

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvilken blodtype man har er det proteiner på blodcellene som bestemmer. Men vi kan ta det "enkleste" A B og O nå da.. En person som har blodtype A kan ha genotypene AA eller AO. En person med blod

Jeg er 34 år og aner ikke hvilken blodtype jeg har. Er det noe folk flest går og veit? Husker vi testa det på ungdomsskolen i naturfagen og at jeg deretter skreiv det opp på innsida av ridejakka mi,

Jeg vet også blodtypen min kun fordi jeg har vært blodgiver (jeg har forresten B+ i likhet med mamma og morfar). Jeg kan ikke være blodgiver nå, men kommer til å bli det igjen når jeg får lov. Alle so

Skrevet

Ja jeg lurer rett og slett på arvegangen av blodtype. Noen som vet dette med sikkerhet? Står mye rart på nettet og ikke like lett å bli klok på. A, B, AB og 0 er blodtypene og hva avgjør hva barna arver? Må begge foreldre ha blodtype 0 for å få barn med blodtype 0?

Får alle barna samme blodtype?

Alle barna får ikke samme blodtype iallefall, jeg og søstra mi har forskjellig blodtype :) Og det var det lille jeg kunne bidra med :icon_redface:

Skrevet

Alle barna får ikke samme blodtype iallefall, jeg og søstra mi har forskjellig blodtype :) Og det var det lille jeg kunne bidra med :icon_redface:

av nysgjerrighet vet du blodtypen til dine foreldre og hva har du og din søster? :)

Skrevet

Jeg er ingen ekspert, men: Når det gjelder ABO-systemet så har alle to alleler for blodtype. Så man kan f.eks. ha ett allel for A og ett for O, men man har da blodtype(fenotype) A fordi A er dominant over O. Eller man ha blodtype A og ha to alleler for A. Det samme gjelder for B vs. O. A og B er kodominante, så hvis man har blodtype AB så har man et allel for A og et for B og begge kommer til uttrykk. Har man blodtype O så har man to alleler for O ettersom O er recessiv.

Så avhengig av hvilken blodtype dine foreldre har så kan man teoretisk sett ha en søskenflokk på fire med alle varianter:

280px-ABO_system_codominance.svg.png

Edit: Sikkert greit å sjekke Aslans link fremfor å høre på våset mitt. :P

Edit 2: http://en.wikipedia.org/wiki/ABO_blood_group_system Wikipedia har det meste. :aww:

Skrevet

Hvilken blodtype man har er det proteiner på blodcellene som bestemmer.

Men vi kan ta det "enkleste" A B og O nå da..

En person som har blodtype A kan ha genotypene AA eller AO. En person med blodtype B kan ha genotypene BB eller BO. En person med O kan kun ha genotypen OO. Fenotypen AB kan kun ha den genotypen også.

A og B er dominant, O er resicivt.

Hvis mor har fenotype A (geno AO) og far B (geno BO), vil barna kunne få alle blodtypene.

Når det gjelder rH så er dette en "egen" type. Her er man enten positiv eller negativ. Er man negativ men får positivt, evt blir gravid med et rH pos barn, kan man utvikle antistoffer.

Videre har man mange forskjellige parametere som sjekkes ved feks blodoverføring. Kell er også en "type".

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

En liten OT, men heter det O eller 0 (null)? Er så mye forskjellig ute å går..

Det kalles begge deler, men vi på skolen sier O.. Det gjør det også i lærebøkene mine.. Sykehuset merker vel også O.

Men feil blir det jo ikke verken det ene eller andre..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg er 34 år og aner ikke hvilken blodtype jeg har. :icon_redface: Er det noe folk flest går og veit? Husker vi testa det på ungdomsskolen i naturfagen og at jeg deretter skreiv det opp på innsida av ridejakka mi, men hva det var, du...

  • Like 1
Skrevet

Jeg er 34 år og aner ikke hvilken blodtype jeg har. :icon_redface: Er det noe folk flest går og veit? Husker vi testa det på ungdomsskolen i naturfagen og at jeg deretter skreiv det opp på innsida av ridejakka mi, men hva det var, du...

Nei, det er ikke vanlig og egentlig ikke nødvendig. Trenger du blodoverføring, testes du allikevel ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg er 34 år og aner ikke hvilken blodtype jeg har. :icon_redface: Er det noe folk flest går og veit? Husker vi testa det på ungdomsskolen i naturfagen og at jeg deretter skreiv det opp på innsida av ridejakka mi, men hva det var, du...

Jeg vet heller ikke min :P

Skrevet

Gir dette mening? Eneste jeg fant :Phttp://www.bloddonor.dk/nyheder/donor-nyt/forskning/blodtyperne-gaar-i-arv

I forhold til svangerskap er jo Rhesus-status det sentrale, på begge. Er ganske sikker på at vi i familien har ulike blodtyper ihvertfall

Ja det sa det jeg trodde i hvert fall :)

Jeg er ingen ekspert, men: Når det gjelder ABO-systemet så har alle to alleler for blodtype. Så man kan f.eks. ha ett allel for A og ett for O, men man har da blodtype(fenotype) A fordi A er dominant over O. Eller man ha blodtype A og ha to alleler for A. Det samme gjelder for B vs. O. A og B er kodominante, så hvis man har blodtype AB så har man et allel for A og et for B og begge kommer til uttrykk. Har man blodtype O så har man to alleler for O ettersom O er recessiv.

Så avhengig av hvilken blodtype dine foreldre har så kan man teoretisk sett ha en søskenflokk på fire med alle varianter:

280px-ABO_system_codominance.svg.png

Edit: Sikkert greit å sjekke Aslans link fremfor å høre på våset mitt. :P

Edit 2: http://en.wikipedia.org/wiki/ABO_blood_group_system Wikipedia har det meste. :aww:

Det stemmer nok ja. :)

Hvilken blodtype man har er det proteiner på blodcellene som bestemmer.

Men vi kan ta det "enkleste" A B og O nå da..

En person som har blodtype A kan ha genotypene AA eller AO. En person med blodtype B kan ha genotypene BB eller BO. En person med O kan kun ha genotypen OO. Fenotypen AB kan kun ha den genotypen også.

A og B er dominant, O er resicivt.

Hvis mor har fenotype A (geno AO) og far B (geno BO), vil barna kunne få alle blodtypene.

Når det gjelder rH så er dette en "egen" type. Her er man enten positiv eller negativ. Er man negativ men får positivt, evt blir gravid med et rH pos barn, kan man utvikle antistoffer.

Videre har man mange forskjellige parametere som sjekkes ved feks blodoverføring. Kell er også en "type".

Sent from my iPhone using Tapatalk

En liten OT, men heter det O eller 0 (null)? Er så mye forskjellig ute å går..

Er som krutsi sier 0-null :)

Ble testet på første svangerskapskontroll og satt et lite øveblikk med et sjokk på legekontoret. Etter et google søk ble jeg enda mer forvirret og min mor mente en stund på at dette forklarte ALT! Da visste de hvorfor jeg har vært så vanskelig som jeg var for jeg kunne jo ikke være deres barn( men stor ironi og et stort smil om munnen altså ikke seriøst ;) ) Jeg har blodtype 0 som etter tydeligvis ganske gammel teori bak dette ikke skal være mulig med en mor med A og en far med B. Jeg trodde også jeg kom frem til det dere har funnet og vet av teori at det er mulig vis både mor og far har X0. Men igjen ganske utrolig å ikke arve det dominante genet fra noen av de. Jeg var mest redd for at prøven kunne vært feil for det kunne fått store konsekvenser for meg som går på blodfortynnende og har større sannsynlighet for å måtte motta blod etter fødsel.

Så etter dette ble jeg veldig nysgjerrig egentlig på hvordan sånn ting arves og kjenner at interessen min for sånne ting var på plass og var derfor nysgjerrig på om noen her hadde gode linker eller forklaringer til arvegangen..

i forhold til rhesus så er det i orden og både jeg om min mann er positiv. Vi har også begge blodtype 0 og da vil det vell si at barnet også får blodtype 0?

Skrevet

i forhold til rhesus så er det i orden og både jeg om min mann er positiv. Vi har også begge blodtype 0 og da vil det vell si at barnet også får blodtype 0?

Jepp.

Skrevet

Så når jeg fortalte min datter at hun må ha A+, for det har både faren hennes og jeg, så stemmer ikke det? Hun kan teoretisk sett være en O?

Pappa er O btw, men han er den eneste av besteforeldrene jeg veit blodtypen til, og eneste grunnen til at jeg veit hans, er at han er blodgiver :P

Skrevet

Jeg har/har hatt malaria, så jeg får ikke gi blod. :(

Fant det ikke ut før jeg ble tatt prøver av pga. svangerskap :) Er egentlig ingen vits å vite det for trenger du det noen gang så blodtyper de deg uansett :)

Så når jeg fortalte min datter at hun må ha A+, for det har både faren hennes og jeg, så stemmer ikke det? Hun kan teoretisk sett være en O?

Pappa er O btw, men han er den eneste av besteforeldrene jeg veit blodtypen til, og eneste grunnen til at jeg veit hans, er at han er blodgiver :P

jepp! Hun kan være 0 ja :) Men som skrevet over så er det ingen vits å egentlig vite hva enn har for skal det trenges blodoverføring så tester de blodtypen først uansett :)

Skrevet

jepp! Hun kan være 0 ja :) Men som skrevet over så er det ingen vits å egentlig vite hva enn har for skal det trenges blodoverføring så tester de blodtypen først uansett :)

Neida, jeg veit ikke helt hvorfor hun lurte på det jeg, men jeg veit hvilken blodtype jeg har fordi de tester det når man blir gravid - eller gjorde i hvert fall i forrige årtusen, da jeg var gravid :P

Skrevet

Neida, jeg veit ikke helt hvorfor hun lurte på det jeg, men jeg veit hvilken blodtype jeg har fordi de tester det når man blir gravid - eller gjorde i hvert fall i forrige årtusen, da jeg var gravid :P

gjør det enda :) Var sånn jeg fant det ut nå for noen uker siden :)

Skrevet

Vi er en sammensatt blodtypefamilie vi. Bestefar er AB, Mamma er A RH-, jeg er B RH+, så mamma måtte få sprøyte da jeg ble født (?) for å ikke utvikle antistoffer. Pappa er B som meg da. Vi er blodgivere - og jeg benytter sjansen til å oppfordre alle andre som kan til å bli det også :) Det er min lille hjertesak det der ;)

Skrevet

Jeg vet også blodtypen min kun fordi jeg har vært blodgiver (jeg har forresten B+ i likhet med mamma og morfar). Jeg kan ikke være blodgiver nå, men kommer til å bli det igjen når jeg får lov. Alle som kan og har anledning (dvs ikke bor milevis unna nærmeste blodgiverstasjon og ikke har tilbud om blodbuss) burde helt klart gi blod!

https://www.giblod.no/

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...