Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja jeg lurer rett og slett på arvegangen av blodtype. Noen som vet dette med sikkerhet? Står mye rart på nettet og ikke like lett å bli klok på. A, B, AB og 0 er blodtypene og hva avgjør hva barna arver? Må begge foreldre ha blodtype 0 for å få barn med blodtype 0?

Får alle barna samme blodtype?

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvilken blodtype man har er det proteiner på blodcellene som bestemmer. Men vi kan ta det "enkleste" A B og O nå da.. En person som har blodtype A kan ha genotypene AA eller AO. En person med blod

Jeg er 34 år og aner ikke hvilken blodtype jeg har. Er det noe folk flest går og veit? Husker vi testa det på ungdomsskolen i naturfagen og at jeg deretter skreiv det opp på innsida av ridejakka mi,

Jeg vet også blodtypen min kun fordi jeg har vært blodgiver (jeg har forresten B+ i likhet med mamma og morfar). Jeg kan ikke være blodgiver nå, men kommer til å bli det igjen når jeg får lov. Alle so

Skrevet

Ja jeg lurer rett og slett på arvegangen av blodtype. Noen som vet dette med sikkerhet? Står mye rart på nettet og ikke like lett å bli klok på. A, B, AB og 0 er blodtypene og hva avgjør hva barna arver? Må begge foreldre ha blodtype 0 for å få barn med blodtype 0?

Får alle barna samme blodtype?

Alle barna får ikke samme blodtype iallefall, jeg og søstra mi har forskjellig blodtype :) Og det var det lille jeg kunne bidra med :icon_redface:

Skrevet

Alle barna får ikke samme blodtype iallefall, jeg og søstra mi har forskjellig blodtype :) Og det var det lille jeg kunne bidra med :icon_redface:

av nysgjerrighet vet du blodtypen til dine foreldre og hva har du og din søster? :)

Skrevet

Jeg er ingen ekspert, men: Når det gjelder ABO-systemet så har alle to alleler for blodtype. Så man kan f.eks. ha ett allel for A og ett for O, men man har da blodtype(fenotype) A fordi A er dominant over O. Eller man ha blodtype A og ha to alleler for A. Det samme gjelder for B vs. O. A og B er kodominante, så hvis man har blodtype AB så har man et allel for A og et for B og begge kommer til uttrykk. Har man blodtype O så har man to alleler for O ettersom O er recessiv.

Så avhengig av hvilken blodtype dine foreldre har så kan man teoretisk sett ha en søskenflokk på fire med alle varianter:

280px-ABO_system_codominance.svg.png

Edit: Sikkert greit å sjekke Aslans link fremfor å høre på våset mitt. :P

Edit 2: http://en.wikipedia.org/wiki/ABO_blood_group_system Wikipedia har det meste. :aww:

Skrevet

Hvilken blodtype man har er det proteiner på blodcellene som bestemmer.

Men vi kan ta det "enkleste" A B og O nå da..

En person som har blodtype A kan ha genotypene AA eller AO. En person med blodtype B kan ha genotypene BB eller BO. En person med O kan kun ha genotypen OO. Fenotypen AB kan kun ha den genotypen også.

A og B er dominant, O er resicivt.

Hvis mor har fenotype A (geno AO) og far B (geno BO), vil barna kunne få alle blodtypene.

Når det gjelder rH så er dette en "egen" type. Her er man enten positiv eller negativ. Er man negativ men får positivt, evt blir gravid med et rH pos barn, kan man utvikle antistoffer.

Videre har man mange forskjellige parametere som sjekkes ved feks blodoverføring. Kell er også en "type".

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

En liten OT, men heter det O eller 0 (null)? Er så mye forskjellig ute å går..

Det kalles begge deler, men vi på skolen sier O.. Det gjør det også i lærebøkene mine.. Sykehuset merker vel også O.

Men feil blir det jo ikke verken det ene eller andre..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg er 34 år og aner ikke hvilken blodtype jeg har. :icon_redface: Er det noe folk flest går og veit? Husker vi testa det på ungdomsskolen i naturfagen og at jeg deretter skreiv det opp på innsida av ridejakka mi, men hva det var, du...

  • Like 1
Skrevet

Jeg er 34 år og aner ikke hvilken blodtype jeg har. :icon_redface: Er det noe folk flest går og veit? Husker vi testa det på ungdomsskolen i naturfagen og at jeg deretter skreiv det opp på innsida av ridejakka mi, men hva det var, du...

Nei, det er ikke vanlig og egentlig ikke nødvendig. Trenger du blodoverføring, testes du allikevel ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg er 34 år og aner ikke hvilken blodtype jeg har. :icon_redface: Er det noe folk flest går og veit? Husker vi testa det på ungdomsskolen i naturfagen og at jeg deretter skreiv det opp på innsida av ridejakka mi, men hva det var, du...

Jeg vet heller ikke min :P

Skrevet

Gir dette mening? Eneste jeg fant :Phttp://www.bloddonor.dk/nyheder/donor-nyt/forskning/blodtyperne-gaar-i-arv

I forhold til svangerskap er jo Rhesus-status det sentrale, på begge. Er ganske sikker på at vi i familien har ulike blodtyper ihvertfall

Ja det sa det jeg trodde i hvert fall :)

Jeg er ingen ekspert, men: Når det gjelder ABO-systemet så har alle to alleler for blodtype. Så man kan f.eks. ha ett allel for A og ett for O, men man har da blodtype(fenotype) A fordi A er dominant over O. Eller man ha blodtype A og ha to alleler for A. Det samme gjelder for B vs. O. A og B er kodominante, så hvis man har blodtype AB så har man et allel for A og et for B og begge kommer til uttrykk. Har man blodtype O så har man to alleler for O ettersom O er recessiv.

Så avhengig av hvilken blodtype dine foreldre har så kan man teoretisk sett ha en søskenflokk på fire med alle varianter:

280px-ABO_system_codominance.svg.png

Edit: Sikkert greit å sjekke Aslans link fremfor å høre på våset mitt. :P

Edit 2: http://en.wikipedia.org/wiki/ABO_blood_group_system Wikipedia har det meste. :aww:

Det stemmer nok ja. :)

Hvilken blodtype man har er det proteiner på blodcellene som bestemmer.

Men vi kan ta det "enkleste" A B og O nå da..

En person som har blodtype A kan ha genotypene AA eller AO. En person med blodtype B kan ha genotypene BB eller BO. En person med O kan kun ha genotypen OO. Fenotypen AB kan kun ha den genotypen også.

A og B er dominant, O er resicivt.

Hvis mor har fenotype A (geno AO) og far B (geno BO), vil barna kunne få alle blodtypene.

Når det gjelder rH så er dette en "egen" type. Her er man enten positiv eller negativ. Er man negativ men får positivt, evt blir gravid med et rH pos barn, kan man utvikle antistoffer.

Videre har man mange forskjellige parametere som sjekkes ved feks blodoverføring. Kell er også en "type".

Sent from my iPhone using Tapatalk

En liten OT, men heter det O eller 0 (null)? Er så mye forskjellig ute å går..

Er som krutsi sier 0-null :)

Ble testet på første svangerskapskontroll og satt et lite øveblikk med et sjokk på legekontoret. Etter et google søk ble jeg enda mer forvirret og min mor mente en stund på at dette forklarte ALT! Da visste de hvorfor jeg har vært så vanskelig som jeg var for jeg kunne jo ikke være deres barn( men stor ironi og et stort smil om munnen altså ikke seriøst ;) ) Jeg har blodtype 0 som etter tydeligvis ganske gammel teori bak dette ikke skal være mulig med en mor med A og en far med B. Jeg trodde også jeg kom frem til det dere har funnet og vet av teori at det er mulig vis både mor og far har X0. Men igjen ganske utrolig å ikke arve det dominante genet fra noen av de. Jeg var mest redd for at prøven kunne vært feil for det kunne fått store konsekvenser for meg som går på blodfortynnende og har større sannsynlighet for å måtte motta blod etter fødsel.

Så etter dette ble jeg veldig nysgjerrig egentlig på hvordan sånn ting arves og kjenner at interessen min for sånne ting var på plass og var derfor nysgjerrig på om noen her hadde gode linker eller forklaringer til arvegangen..

i forhold til rhesus så er det i orden og både jeg om min mann er positiv. Vi har også begge blodtype 0 og da vil det vell si at barnet også får blodtype 0?

Skrevet

i forhold til rhesus så er det i orden og både jeg om min mann er positiv. Vi har også begge blodtype 0 og da vil det vell si at barnet også får blodtype 0?

Jepp.

Skrevet

Så når jeg fortalte min datter at hun må ha A+, for det har både faren hennes og jeg, så stemmer ikke det? Hun kan teoretisk sett være en O?

Pappa er O btw, men han er den eneste av besteforeldrene jeg veit blodtypen til, og eneste grunnen til at jeg veit hans, er at han er blodgiver :P

Skrevet

Jeg har/har hatt malaria, så jeg får ikke gi blod. :(

Fant det ikke ut før jeg ble tatt prøver av pga. svangerskap :) Er egentlig ingen vits å vite det for trenger du det noen gang så blodtyper de deg uansett :)

Så når jeg fortalte min datter at hun må ha A+, for det har både faren hennes og jeg, så stemmer ikke det? Hun kan teoretisk sett være en O?

Pappa er O btw, men han er den eneste av besteforeldrene jeg veit blodtypen til, og eneste grunnen til at jeg veit hans, er at han er blodgiver :P

jepp! Hun kan være 0 ja :) Men som skrevet over så er det ingen vits å egentlig vite hva enn har for skal det trenges blodoverføring så tester de blodtypen først uansett :)

Skrevet

jepp! Hun kan være 0 ja :) Men som skrevet over så er det ingen vits å egentlig vite hva enn har for skal det trenges blodoverføring så tester de blodtypen først uansett :)

Neida, jeg veit ikke helt hvorfor hun lurte på det jeg, men jeg veit hvilken blodtype jeg har fordi de tester det når man blir gravid - eller gjorde i hvert fall i forrige årtusen, da jeg var gravid :P

Skrevet

Neida, jeg veit ikke helt hvorfor hun lurte på det jeg, men jeg veit hvilken blodtype jeg har fordi de tester det når man blir gravid - eller gjorde i hvert fall i forrige årtusen, da jeg var gravid :P

gjør det enda :) Var sånn jeg fant det ut nå for noen uker siden :)

Skrevet

Vi er en sammensatt blodtypefamilie vi. Bestefar er AB, Mamma er A RH-, jeg er B RH+, så mamma måtte få sprøyte da jeg ble født (?) for å ikke utvikle antistoffer. Pappa er B som meg da. Vi er blodgivere - og jeg benytter sjansen til å oppfordre alle andre som kan til å bli det også :) Det er min lille hjertesak det der ;)

Skrevet

Jeg vet også blodtypen min kun fordi jeg har vært blodgiver (jeg har forresten B+ i likhet med mamma og morfar). Jeg kan ikke være blodgiver nå, men kommer til å bli det igjen når jeg får lov. Alle som kan og har anledning (dvs ikke bor milevis unna nærmeste blodgiverstasjon og ikke har tilbud om blodbuss) burde helt klart gi blod!

https://www.giblod.no/

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...