Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksteriørdrevet avl - og det alene - fører til late, kjedelige og dumme dyr


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

det jeg ikke helt forstår er hvorfor en, hvis en "bare skal ha en selskapshund", ikke bare kan kjøpe en som er avlet frem med det formål, fremfor å velge andre raser? ser det jo bare på min rase, der har enkelte oppdettere begynt å reklamere med "passer som familiehunder, er aldri avlet for trekk". "Utseende som passer for utstilling, selges ikke som trekkhunder" osv.

SUKK

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må vel inrømme at er jeg egoistisk nok til å ha hund fremfor å gi penger til redd barna ol, så er jeg egoistisk nok til å ha den/de hundene jeg vil helt uten tanke for om jeg bruker opp "afrikansk mat

Første delen av dette innlegget, gjorde at jeg trykket på "liker" ... Før jeg leste det siste du skrev. - som muligens er noe av det dummeste jeg har lest Men du liker jo ikke store hunder du? Vel,

En border collie, med andre ord

det jeg ikke helt forstår er hvorfor en, hvis en "bare skal ha en selskapshund", ikke bare kan kjøpe en som er avlet frem med det formål, fremfor å velge andre raser? ser det jo bare på min rase, der har enkelte oppdettere begynt å reklamere med "passer som familiehunder, er aldri avlet for trekk". "Utseende som passer for utstilling, selges ikke som trekkhunder" osv.

SUKK

Enig. Man kjøper hunder som passer sitt bruk. Har sett flere malamutekull også har den reklamen.. De skal være familievennlige brukshunder. Om man kun vil ha en rolig selskapshund som kan stilles litt kan man holde seg til raser som egner seg til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Man kjøper hunder som passer sitt bruk. Har sett flere malamutekull også har den reklamen.. De skal være familievennlige brukshunder. Om man kun vil ha en rolig selskapshund som kan stilles litt kan man holde seg til raser som egner seg til det.

Enig med dette. Men da er det jo andre egenskaper en størrelsen det kommer an på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en god del raser ville ikke eksistert i dag dersom de ikke hadde blitt avlet til nye formål, som det å være familiehund. Hvis man ser på selskapshunder, altså de som er avlet frem fra gammelt av med dette som oppgave, så er det ikke så veldig mange ulike raser. Og de passer ikke nødvendigvis til alle som ønsker seg familiehund.

Det er veldig vanlig å ønske seg en stødig familiehund som kan ha late dager, tåler at ungene løper over gulvet uten å stresse seg opp, men som samtidig kan bli brukt til jakt eller hundesport av noe slag. Altså en hund med to ben plantet godt i en verden, mens de to andre er plantet i en annen. Det er mye å kreve av en hund, og personlig så vil ikke jeg beskrive disse hundene som late eller dumme. Tvert i mot! Det skal faktisk ganske mye til for å være "a jack of all trades, a master of none."

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stråmannargumentasjon! Hvor har jeg sagt at folk ikke skal ha store hunder fordi de små blir redde?!

@Belgerdama også.

Skoleeksempler på stråmannargumentasjon.

Hvor har jeg sagt ut du sa det??

Jeg sa at å gi de store skylden for at de små er redde er det dummeste jeg har hørt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er egentlig selskapshund? Er det kun de hundene som ikke brukes til annet enn kos og tur? Jeg har hund og hundetrening som hobby, trener mot LP konkurranse 2-4 ganger i uken med min bruksschäfer, ellers brukes hun til tur, spor, litt ag osv. og som kosehund. Hun virker veldig fornøyd med det og vi har det kjekt sammen. Men er hun en selskapshund? Jeg er ca like aktiv med min hund som @Tabris er med sin japaner. Er Ozu da en selskapshund og min ikke, eller er begge selskapshunder eller begge brukshunder? De brukes omtrent til det samme, bare at min gir 100% hele tiden, holder ut lenger og kanskje lærer litt fortere, generelt mye enklere å trene enn Tabris sin hund(no offence). Eller er selskapshunder eller brukshunder bare en gruppe hunder, forskjellige raser, uavhengig av hva de brukes til eller avles som i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har jeg sagt ut du sa det??

Jeg sa at å gi de store skylden for at de små er redde er det dummeste jeg har hørt

Har du møtt småhunder med (bare) en jevnstor hund selv da? Jeg har hatt gleden av å treffe små hunder med min mellomstore, store hunder med min mellomstore, og små og store hunder med min lille. Min subjektive erfaring er at hunder jevnt over er lettere engstelige (eller hysterisk redde = "aggressive" og "klikker i vinkel") for hunder som er (mye) større enn dem selv, og at de ikke kunne brydd seg mindre om å krangle med hunder som er mye mindre enn dem selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er egentlig selskapshund? Er det kun de hundene som ikke brukes til annet enn kos og tur? Jeg har hund og hundetrening som hobby, trener mot LP konkurranse 2-4 ganger i uken med min bruksschäfer, ellers brukes hun til tur, spor, litt ag osv. og som kosehund. Hun virker veldig fornøyd med det og vi har det kjekt sammen. Men er hun en selskapshund? Jeg er ca like aktiv med min hund som @Tabris er med sin japaner. Er Ozu da en selskapshund og min ikke, eller er begge selskapshunder eller begge brukshunder? De brukes omtrent til det samme, bare at min gir 100% hele tiden, holder ut lenger og kanskje lærer litt fortere, generelt mye enklere å trene enn Tabris sin hund(no offence). Eller er selskapshunder eller brukshunder bare en gruppe hunder, forskjellige raser, uavhengig av hva de brukes til eller avles som i dag?

Det lurer jeg og på. Hvordan defineres en selskapshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en pinscher :wub:

Schäferen min også. Utrolig hva som får plass på fanget om man bare vil...jeg får lett hele bikkja på fanget, selv om hun er en stor hund. Og hun passer til beskrivelsen selskapshund.

Neida, nok tull.

Men jeg har jo en typisk brukshund, og hun brukes jo, men 80% av tiden, så er hun jo kosehund/familiehund. Men sånn er det vel med de fleste regner jeg med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du møtt småhunder med (bare) en jevnstor hund selv da? Jeg har hatt gleden av å treffe små hunder med min mellomstore, store hunder med min mellomstore, og små og store hunder med min lille. Min subjektive erfaring er at hunder jevnt over er lettere engstelige (eller hysterisk redde = "aggressive" og "klikker i vinkel") for hunder som er (mye) større enn dem selv, og at de ikke kunne brydd seg mindre om å krangle med hunder som er mye mindre enn dem selv.

Jeg møtte både små og store med min parson russel tispe. Og hun utagerte på alle. Hun var usikker i bånd.

Og det var det jeg som skapte ved å ikke tenke da jeg fikk henne og lufte sammen med den eldre hannen.

Så hun følte seg usikker alene.

Man lærer oppigjennom. Det er sikkert.

Men det var ikke de store hundene sin skyld.

Hun reagerte like mye på de små.

Hun godtok derimot belgeren min og alle til min venninne.

Jacken jeg hadde brydde seg ikke om noen. Hverken små eller store. Han lekte like godt med alle og gikk like fint forbi dem på tur.

Så jeg har møtt/blitt møtt av store med liten og omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke jeg.

Hverken lille jrt, pulien eller den dårlig miljøtrente petit-saken har problemer med store hunder.

Jeg tror ingen av de reflekterer stort over størrelse egentlig.

Nico ble kjempeglad når hun fikk leke litt med en Grand Danois på Leto liksom.

Jonas har bodd med en Groenendael og tok det som en selvfølge at han var sjefen.

Sharo er glad i alle han møter, men svarer hvis de murrer.

Den eneste jeg har sett han sint på var en uspiselig dansk svensk gårdshund.

Nå kjenner jeg til oppdretteren fra før ( vi var naboer) og når hun flyttet inn med et utall miniatyrhunder tenkte jeg mitt.

Overraskelsen var stor når et mylder av griffons og et par papilloner løp bort og bøy Loke opp til lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en av de små som har vært livredd store hunder etter angrep, jaging og regelrett drittoppførsel fra store hunder. Flere episoder som jeg ikke har klart å stoppe, men som raskt kunne blitt stygge. Jeg har mer kunnskap i dag, så et par av situasjonene kunne helt klart vært unngått, og et par ikke (løshunder uten eier tilstedet, osv).

Jeg trodde frykten satt dypt, men da hun ble alenehund vise det seg at den heldigvis ikke gjorde det (orker ikke å gå inn på hvorfor nå). Ble kvitt frykten på noen mnd ved hjelp av kinderegg metode + at hun fikk sitte på armen i situasjonene hun syns var skumle. Hun erfarte rett og slett at jeg tok ansvar når det kom en situasjon hun ikke taklet, og at hun slapp å stå i den. Nå trenger hun så godt som aldri å bli løftet opp. Hun går godt overens med alle hunder nå, men leker kun med hunder som er mindre/samme størelse som seg selv.

Eneste grunnen til at jeg nevner treningsmetoden er fordi små-hund eiere ofte får utrolig mye dritt for å løfte opp hundene sine ;)

Så ja, jeg tror det kan være noe i det med størrelse og drittoppførsel fra store hunder - som kan gjøre at en del miniatyrer har "angrep er beste forsvar"-attitude. Men at dette er grunnen alene - nei.

Når det er sakt, så må jeg si at de aller fleste miniatyrer (og hunder generelt) jeg møter er trivlige hunder. Møter nesten ingen gneldrebikkjer (kan ikke huske sist faktisk) eller utrivlige hunder. Vi har en hundeaggressiv hund i gaten (stor hund forøvrig), men eier har han alltid under kontroll. Så det er ikke noe problem. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle dyr er jo til selskap for oss mennesker?

Poenget i linkene er at mentalitet sjeldent er den førende faktoren innenfor eksteriøravl, og det gjør ofte hunder 1) ubrukelige i bruksarbeid, 2) late og 3) mindre intelligente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det hunder som er drittsekker mot whippeter med det "unnskyld at jeg eksisterer"-kroppsspråket?

En whippet var den første jevnstore hannen min usosialiserte(*), krakilsk fryktaggressive snerrer turte hilse på etter et par umotiverte angrep fra større løshunder. Mindre hunder var han faktisk veldig snill og overbærende med, selv om de snerret og kjeftet så fråden stod.

[font-size=10]*)fikk ham fra en gård da han var 13 uker. Jeg føler meg unnskyldt for å ha slitt med å sosialisere og oppdra ham.[/font-size=10]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det hunder som er drittsekker mot whippeter med det "unnskyld at jeg eksisterer"-kroppsspråket?

En whippet var den første jevnstore hannen min usosialiserte(*), krakilsk fryktaggressive snerrer turte hilse på etter et par umotiverte angrep fra større løshunder. Mindre hunder var han faktisk veldig snill og overbærende med, selv om de snerret og kjeftet så frådende stod.

[font size=10]*)fikk ham fra en gård da han var 13 uker. Jeg føler meg unnskyldt for å ha slitt med å sosialisere og oppdra ham.[/font size=10]

ja?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...