Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksteriørdrevet avl - og det alene - fører til late, kjedelige og dumme dyr


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Det kan ikke ha noe å gjøre med ekstremavl på småhunder, tror du. Etterspørselen etter småhunder har vel vært økende og folk avler småhunder i hytt og pine uten tanke på mentale kvaliteter. En riktig sammenskrudd småhund skal med glans tåle å omgås de fleste hunder. Livredde hunder har etter min mening en mental brist, vanligvis på grunn av arvelige defekter.

Etter min mening er det sjeldnere med store hunder som har de samme problemene.

Jo, ekstremavl er et kjempeproblem, men panikkangst og fryktaggresjon kan lett oppstå i en i utgangspunktet stødig papillon som har blitt angrepet som om den var et byttedyr, av flere store hunder i valpetiden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må vel inrømme at er jeg egoistisk nok til å ha hund fremfor å gi penger til redd barna ol, så er jeg egoistisk nok til å ha den/de hundene jeg vil helt uten tanke for om jeg bruker opp "afrikansk mat

Første delen av dette innlegget, gjorde at jeg trykket på "liker" ... Før jeg leste det siste du skrev. - som muligens er noe av det dummeste jeg har lest Men du liker jo ikke store hunder du? Vel,

En border collie, med andre ord

Siste setning: les Viveres svar over her ;) Du kan ikke for alvor mene at folk skal la vær å ha store hunder, fordi mange små er pinglete????

En del større raser er voktere, ja.. Med ulik egnethet som selskapshunder, ut i fra hvor lenge siden det var de voktet noe som helst ;) Gigantene er det ikke... (IU, GD, St. Bernard osv)

Stråmannargumentasjon! Hvor har jeg sagt at folk ikke skal ha store hunder fordi de små blir redde?!

@Belgerdama også.

Skoleeksempler på stråmannargumentasjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapshunder er jo funksjonelle som selskapshunder. Cavalieren er et prakteksempel, synes jeg. Deilig gemytt, og flott som ren selskapshund, men kan også brukes til hundesport (om den er frisk). En selskapshund kan ikke være mye mer energisk enn den gjengse cavalier før den blir dysfunksjonell til sitt tiltenkte bruksområde.

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

Jeg er veldig enig i første del av innlegget, men er uenig i neste del.

Hvorfor er det så galt at hundene følger med i tiden? De fleste raser ble avlet frem for en konkret oppgave, enten den hadde spesialisert seg for jakt på et bestemt type dyr, for kamper, vokt, gjeting eller selskap for oss mennesker. De fleste hunder blir i dag brukt til andre formål, ellers ville rasene ha forsvunnet for lenge siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i første del av innlegget, men er uenig i neste del.

Hvorfor er det så galt at hundene følger med i tiden? De fleste raser ble avlet frem for en konkret oppgave, enten den hadde spesialisert seg for jakt på et bestemt type dyr, for kamper, vokt, gjeting eller selskap for oss mennesker. De fleste hunder blir i dag brukt til andre formål, ellers ville rasene ha forsvunnet for lenge siden.

Sikkert bare jeg som er sær og ønsker å begrense unødig ressursforbruk. Jeg dømmer andre litt ut fra de standardene jeg dømmer meg selv etter, og da skjønner jeg ikke hva folk skal med digre voktere som selskapshunder. Securitas kan passe på huset de også, uten 45 kg kjøtt hver mnd. De passer også på når man er bortreist med hunden. Synes forøvrig ikke det er noe tap om vi mister enkelte hunderaser. Ingen nevnt, ingen dødens fornærmet og fly forbannet.

Nå er jo det å ha en hund mindre ressurskrevende enn å ha et vest-europeisk barn, men jeg liker å tenke at jeg sløser mindre med afrikansk matjord om jeg unngår de aller største hundene, så lenge jeg ikke trenger en spesiell rases egenskaper. De fleste store brukshundene er i kraft av bl.a. sin størrelse bedre egnet som lavine- og ettersøkshunder en cavalier og papillon. ..men jeg ser ikke poenget med at leieboeren min skal ha en GD som selskapshund på hybelen når hun kan velge en mindre hund med samme gemytt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må vel inrømme at er jeg egoistisk nok til å ha hund fremfor å gi penger til redd barna ol, så er jeg egoistisk nok til å ha den/de hundene jeg vil helt uten tanke for om jeg bruker opp "afrikansk matjord" når jeg forer den...

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mye forstyrrende... Hvis man ikke kan ha stor hund pga at de spiser kjøtt, bør man ikke da også la være å ha mindre hunder? Så litt på siden av det; hvor stort problem er det egentlig at hunder spiser kjøtt, når tørrfôr består av over 50 % korn, og resten er "kjøtt" (les: kjøttavfall) som ikke egner seg til menneskeføde? Vi snakker nebb og klør og fjær...

Gemyttet hos små raser kan man ikke si at KUN er store rasers feil, det sier seg selv at det er hinsides. Det handler om avl, fordi de har blitt ihjelavlet gemyttmessig pga økende popularitet som selskapshunder (ironisk nok), som det var noen tidligere her som påpekte. Men at noen småhunder KAN reagere bedre på andre små hunder enn på store, det tviler jeg ikke på, men det er langt fra hele sannheten.

Påstanden i startinnlegget var at hunder ble dumme, late og kjedelige av å bli avlet på eksteriør. La meg ta et eksempel; mynder - de blir i absolutt all hovedsak avlet på eksteriør, det er slett ikke alle som blir prøvd på noe løpsrelatert, enda mindre jaktrelatert. Men mynder er ikke kjent for å være verken late, dumme eller kjedelige. Tvert imot; mange mener at mynder er for spesielt interesserte, at de er svært intelligente (på grensen til nesten å være ikke trenbar), og late er de evt kun innendørs, ute eksploderer det i fart. Hvordan kan påstanden være riktig, hvis dette stemmer?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gemyttet hos små raser kan man ikke si at KUN er store rasers feil, det sier seg selv at det er hinsides. Det handler om avl, fordi de har blitt ihjelavlet gemyttmessig pga økende popularitet som selskapshunder (ironisk nok), som det var noen tidligere her som påpekte. Men at noen småhunder KAN reagere bedre på andre små hunder enn på store, det tviler jeg ikke på, men det er langt fra hele sannheten.

For det første så var det ingen som sa at det KUN er store rasers feil at gemyttet hos små raser er som det er. Men at enkelte små hunder er REDD store hunder, syns jeg ikke er så ****** merkelig, når jeg ser hvordan store hunder jakter på og prøver å felle min småhund - og hun er ikke veldig liten heller, med sine 10 kg er hun ikke mer enn halvparten så stor som terven her. Nå er ikke hun redd andre hunder, uavhengig av størrelse (hun er til tross for at hun er en "småhund" langt stødigere i hodet sitt enn ganske mange store hunder jeg kjenner er), men når jeg ser hvor mye hjernedød sammenslipping det er av hunder, og hvor ræva mange hundeeiere er på å lese hund og stemning mellom hunder, så er i hvert fall JEG svært skeptisk til å slippe henne med noe annet enn hunder jeg kjenner veldig godt.

Det er for det andre stor forskjell på "små raser". Omtrent like stor forskjell mellom "små raser" som det er på "store raser", så å si at små hunder har dårlig gemytt ene og alene fordi de er små, er omtrent som å si at alle store hunder er potensielle drapsmaskiner fordi det er en rottis eller fem som knerter (små) hunder.

Det er for det tredje stor forskjell på 3 kg utaggerende chihuahua og 30 kg utaggerende belger. Jeg veit at det er vanskelig for hundefolk å godta, men det er altså enklere å håndtere 3 kg sint hund enn 30 kg sint hund. Det er rein fysikk. Derfor er kanskje ikke gemyttet noe de tar aller mest hensyn til på småhundavl.

Og da er vi inne på punkt fire.. Det er ikke akkurat sånn at store hunder har så himla mye bedre gemytt enn små hunder, det er heller ikke sånn at oppdrettere av store raser nødvendigvis kan så mye mer om gemytt og arvbarhet bare fordi at de har store hunder. Hadde det vært sånn, ville jo verden vært flott! Men det avles altså skrapbikkjer av middels og stor størrelse også. De blir bare avlivet fortere fordi de er mer uhåndterlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for presiseringen, flott at noen gidder å skrive utfyllende om temaet. For ordens skyld, siden det sikkert kan komme en presisering om det også, så skrev jeg ikke at alle store selskapshunder har godt/bedre gemytt enn små, og det samme mener jeg om små hunder; jepp, det kan variere. Jeg har jo selv hatt en småhund med supert gemytt, og selv om jeg også er imot frislipp med fremmede hunder, ville ikke min småhund begynt å klikke i vinkel bare pga noen dårlige opplevelser. Det er dèt jeg legger i godt gemytt avlsmessig; at de takler noen dårlige opplevelser, de man ikke klarer å avverge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for presiseringen, flott at noen gidder å skrive utfyllende om temaet. For ordens skyld, siden det sikkert kan komme en presisering om det også, så skrev jeg ikke at alle store selskapshunder har godt/bedre gemytt enn små, og det samme mener jeg om små hunder; jepp, det kan variere. Jeg har jo selv hatt en småhund med supert gemytt, og selv om jeg også er imot frislipp med fremmede hunder, ville ikke min småhund begynt å klikke i vinkel bare pga noen dårlige opplevelser. Det er dèt jeg legger i godt gemytt avlsmessig; at de takler noen dårlige opplevelser, de man ikke klarer å avverge.

Det så ut til at det var på sin plass, siden min kommentar om at det ikke nødvendigvis bare er dårlig gemytt hos små hunder som gjør at de blir engstelig for store hunder, ble til at alle småhunder klikker i vinkel på store hunder fordi de har dårlig opplevelser med dem. Det var ikke i nærheten av det jeg sa, og det er milevis fra hva jeg mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mye forstyrrende... Hvis man ikke kan ha stor hund pga at de spiser kjøtt, bør man ikke da også la være å ha mindre hunder?  Så litt på siden av det; hvor stort problem er det egentlig at hunder spiser kjøtt, når tørrfôr består av over 50 % korn, og resten er "kjøtt" (les: kjøttavfall) som ikke egner seg til menneskeføde? Vi snakker nebb og klør og fjær...

 

Gemyttet hos små raser kan man ikke si at KUN er store rasers feil, det sier seg selv at det er hinsides.  Det handler om avl, fordi de har blitt ihjelavlet gemyttmessig pga økende popularitet som selskapshunder (ironisk nok), som det var noen tidligere her som påpekte.  Men at noen småhunder KAN reagere bedre på andre små hunder enn på store, det tviler jeg ikke på, men det er langt fra hele sannheten. 

 

Påstanden i startinnlegget var at hunder ble dumme, late og kjedelige av å bli avlet på eksteriør.  La meg ta et eksempel; mynder - de blir i absolutt all hovedsak avlet på eksteriør, det er slett ikke alle som blir prøvd på noe løpsrelatert, enda mindre jaktrelatert.  Men mynder er ikke kjent for å være verken late, dumme eller kjedelige.  Tvert imot; mange mener at mynder er for spesielt interesserte, at de er svært intelligente (på grensen til nesten å være ikke trenbar), og late er de evt kun innendørs, ute eksploderer det i fart.  Hvordan kan påstanden være riktig, hvis dette stemmer? 

Svært intelligente var vel kanskje å ta i :lol: :lol:

Men de er veldig løsningsorientert, det skal de ha..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapshunder er jo funksjonelle som selskapshunder. Cavalieren er et prakteksempel, synes jeg. Deilig gemytt, og flott som ren selskapshund, men kan også brukes til hundesport (om den er frisk). En selskapshund kan ikke være mye mer energisk enn den gjengse cavalier før den blir dysfunksjonell til sitt tiltenkte bruksområde.

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

Det kommer jo helt an på hva en er ute etter i en selskapshund. Min hund lever som og brukes som selskapshund, selv om pinscheren er en del mer energisk enn den gjengse cavalier. Vi går turer, trener triks og godbitsøk, har gått noen kurs helt uten ambisjoner om noe som helst konkurranse, og ellers holder han oss med selskap. Selskapshund. Han veier ca 20 kg så er han er jo ikke diger, men helt på grensa av hva du synes er nødvendig.

Jeg ville ikke ha en mindre hund fordi jeg ville at han skulle kunne trekke litt og kløve litt, også liker jeg best hunder som er større enn de aller minste. Personlig preferanse. Han har vært midt i blinken til mitt bruk, og førstegangshund i tillegg. Så at noen skal kunne sette en fasit på hva som er "nødvendig" størrelse på en selskapshund høres veldig merkelig ut for meg. Størrelsen er jo bare en liten del av hundens egenskaper.

Edit: Jeg vurderte også dvergpinscher, som jo en ganske lik i gemytt men mye mindre i størrelse, men landet på pinscher fordi energinivået til DP'en ble litt i overkant for meg.

Endret av Krelise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også det er helt tullete å si at selskapshunder på 20+ kg er unødvendige, og spesielt at man da kun velger på utseende. Hvor kommer det fra? Det er da helt opp til hver enkelt om de vil ha en stor eller liten hund. For ja, det finnes store selskapshunder.

Jeg er ikke fan av små hunder, men jeg skjønner likevel hvorfor noen vil ha småhunder. Og jeg har da ikke noe med hvorfor de velger smått, men for min del så hadde vi ikke trengt små selskapshunder på under 20kg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vi kan jo bare ha noen få?

Selskapshunder i tre størrelser, stor, medium og liten, korthår, langhår, strihår.

Trekkhunder - der holder det vel med en størrelse (om det skal være noe trekkraft), men kanskje i to hårlag, polarpels og korthår?

Brukshund i tre størrelser og tre hårlag

Jakthund i to størrelser?

Gjeterhund - der holder det vel med en?

23 raser :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapshunder er jo funksjonelle som selskapshunder. Cavalieren er et prakteksempel, synes jeg. Deilig gemytt, og flott som ren selskapshund, men kan også brukes til hundesport (om den er frisk). En selskapshund kan ikke være mye mer energisk enn den gjengse cavalier før den blir dysfunksjonell til sitt tiltenkte bruksområde.

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

Skal ikke du ha finsk lapphund? Det må jo være definisjon på selskapshund på 15-20 kg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vi kan jo bare ha noen få?

Selskapshunder i tre størrelser, stor, medium og liten, korthår, langhår, strihår.

Trekkhunder - der holder det vel med en størrelse (om det skal være noe trekkraft), men kanskje i to hårlag, polarpels og korthår?

Brukshund i tre størrelser og tre hårlag

Jakthund i to størrelser?

Gjeterhund - der holder det vel med en?

23 raser :D

Skal jakthunden jakte på alt? I så fall holder det vel med bare en jakthund ja. Og så antar jeg vi bare kunne glemt alle forskjellig jaktvariantene, fordi det viktigste nå til dags er tross alt å bringe mat inn på bordet, ikke å ha jakt som en hobby. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jakthunden jakte på alt? I så fall holder det vel med bare en jakthund ja. Og så antar jeg vi bare kunne glemt alle forskjellig jaktvariantene, fordi det viktigste nå til dags er tross alt å bringe mat inn på bordet, ikke å ha jakt som en hobby. ;)

Neida, to størrelser. Da kan man bruke de store på fuggel og de mindre på annet vilt. Såpass må man vel klare? :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min "utstillingsbelger" kommer antakelig ikke til å bli verken dum, lat eller kjedelig, selv om den er langt fra like heftig som en bruksavla belger. Det samme gjelder rimelig mange andre raser. Men målet mitt var selskap, selv om jeg liker futt, fart og fjas. Målet til 90% av hundeeiere er selskap. Ser ikke problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke du ha finsk lapphund? Det må jo være definisjon på selskapshund på 15-20 kg.

Finsk lapphund pga en allergiker i familien, ja. Såvidt vi vet tåler han ingen andre hunder. Det ville på ingen måte plaget meg om lappen var litt mindre. 15 kg og 40 cm på manken holder i lange baner. Jeg har ikke noe behov for en stor og kjøttsulten hund. Matjorda vår er ingen ubegrenset ressurs, selv om mange med filosofi-, religions-, negledesign- og økonomiutdannelse (for å nevne noen), ser ut til å tro at vi kan høste ubegrenset.

Forsåvidt kunne lappen også vært litt mer fyrig, da den slett ikke er planlagt brukt som bare selskapshund.

Jeg er enig med trådstarter om at det er synd hundene avles ned til sofapoteter som skal matche interiøret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund pga en allergiker i familien, ja. Såvidt vi vet tåler han ingen andre hunder. Det ville på ingen måte plaget meg om lappen var litt mindre. 15 kg og 40 cm på manken holder i lange baner. Jeg har ikke noe behov for en stor og kjøttsulten hund. Matjorda vår er ingen ubegrenset ressurs, selv om mange med filosofi-, religions-, negledesign- og økonomiutdannelse (for å nevne noen), ser ut til å tro at vi kan høste ubegrenset.

Forsåvidt kunne lappen også vært litt mer fyrig, da den slett ikke er planlagt brukt som bare selskapshund.

Jeg er enig med trådstarter om at det er synd hundene avles ned til sofapoteter som skal matche interiøret.

Pro plans laks og ris :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...