Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene henne til å hilse roligere/mer normalt?


calypso
 Share

Recommended Posts

Min portis på 1 1/2 år har helt siden jeg fikk henne som 10 uker vært av "den energiske" typen når det kommer til hilsing. Hun har sterke apporterende instinkter i seg, og må alltid ha noe i munnen når hun blir glad. Før tok hun alltid tak i armen vår eller klær, men har med tiden blitt flink til å velge andre alternativer. Er det derimot ingenting tilgjengelig, tar hun fortsatt tak i armer og klær - som virker skremmende på de som ikke er vant til sånt. Hun har også lettere for å hoppe når hun ikke har noe i munnen som "demper" henne.

Hun går rundt og rundt folk og gjenstander i nærheten (f.eks. stuebord hvis vi er inne) mens hun er i hilsemodus, det er umulig å kose med henne og sjelden noen får klappe henne uten at hun går unna før hun kommer tilbake. Hun er rett og slett litt koko når man hilser på henne, og hun er vanskelig å få "kontakt" med som min andre hund; hun overøser deg med kyss og elsker fysisk kontakt i hilsesituasjoner.

Jeg aner ikke hvordan jeg skal trene henne til å hilse mer normalt. Hun blir også enormt ivrig hvis jeg har henne i bånd og hun ser noen hun vil hilse på, og hun går veldig raskt opp i stress med lyd deretter. Så å vente til hun er rolig og belønne for det er vanskelig tror jeg. Noen idéer, kanskje flere har hunder som hilser på denne måten?

Oppdretter hadde 7 portiser hjemme hos seg første gang jeg besøkte henne, og INGEN av hundene hilste på den måten min gjør, inkl. moren hennes som er veldig rolig med alle folk. Tror ikke hun har trent noen av sine til å hilse sånn de gjorde på oss når vi besøkte henne.

Hadde vært superkjekt å komme dit at hun kan stå iro og bli klødd uten å måtte løpe rundt som en tulling og konstant ha noe i munnen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en flat og en strihåret vorsteh som var san når det kom folk hjem på besøk.

der måtte ejg gå in og forlange at dem var på plassen sin helt til besøkende hadde kommet inn og satt seg i sofaen. Da ble ikke besøket så interresnt. ellers så har jeg vært med på møtesituasjon hvr hunden kunn fikk belønning med å hilse på møtende menneske når den hadde alle fire fotene nede i bakken og den fremede forsvant hvis det ikke skjede

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si at det er nøyaktig slik min portis oppfører seg ved hilsing! Her er det blitt standard å si "bamse" idet vi kommer inn døra, eller noen kommer. Da løper han bort i lekekassen sin og henter noe han kan ha i munnen. Skulle nok ha trent mer på ro i hilsing, men han er jo så søt når han spinner rundt:) Roer seg vel med tiden tenker jeg ( min er også 1.5 år).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å hilse på henne en stund, det siste hun trenger når hun allerede er så stresset/oppgiret er jo enda mer forventninger til at dere kommer hjem/andre kommer på besøk. Om du på død å liv må/vil "hilse" så kan du forsøke det etterhvert, etter at hun er kvitt en del av forventningene og stresset hun har nå, å får å få til det må du først slutte å hilse på henne. Ta hilsinga en god stund etter at dere har kommet inn døra, fått satt seg ned og alle slår seg til ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter er i en vanskelig livssituasjon og jeg ønsker ikke å mase på henne om dette sånn som ting er for henne nå.

Kan prøve å overse mer ja, men nå er problemet mer med andre enn med oss føler jeg. Vi er jo vant til henne, men kan godt prøve å overse henne mer enn vi gjør nå. Tingen er at hun er egentlig reservert ovenfor fremmede, og ikke videre interessert i dem annet enn at hun er glad generelt og glad i oppmerksomhet uten å ville ha noe særlig fysisk kontakt.

Hvis jeg skal lære henne å ligge iro til jeg gir henne klarsignal tror jeg hun blir enda mer stressa av det, eventuelt vil hun skyte opp som en rakett på frisignalet.. :|

edit: ja, hun er sånn om vi overser henne også. Går rundt i sin egen lykkerus, og setter vi oss ned kan hun finne på å slå poter på oss eller stikke nesen i ansiktet vårt mens hun holder noe i kjeften :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hun er reservert for fremmede så er det jo bare flott om de bare overser henne, også når hun vil "hilse". Antagelig er dette noe som ligger godt forankret i henne og vanskelig å få bort. Jeg hadde en som var ille til å bjeffe i glede, det skremte vettet av folk så der omgjorde jeg bjeffing til bæring. Han fikk alltid lommeboka mi når jeg kom hjem som han fikk gå å bære på. Du kan prøve å ha med en gjenstand som blir hilsegjenstanden hennes og så kan hun bære den det hun orker. Folk trenge rikke hverken se på eller klappe henne for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

flat som var over super sosial på ca 30 kg og en vorsteh på ca 30 kg som var sosial dem klarte det og dem var sosiale med hele kropppen. JA jeg å trodde at dem ikke skulle klare det , og det var en jobb å få dem til å holde seg der. men når jeg om oer det så ble hilsing rolig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er en lur idè som er nevnt lenger opp; dette med å gi en gjenstand, en fast hilse-gjenstand, i munnen konsekvent HVER gang hunden kommer i hilse-modus. Gi en kommando på det, så kan hunden selv hente og plukke opp hilsegjenstanden i de hjemme-situasjonene. Ute må du nesten bære den med deg og gi den til hunden hver gang det dukker opp folk du lar henne hilse på.

Jeg tror passeringstrening, om igjen og om igjen, er noe du også bør satse på. Jeg har selv en hund som var helt forrykt når det gjaldt ellevill glede over å se folk på tur, han sprintet mot dem og kastet seg frem og opp, og plantet forlabbene i skrittet eller brystet på dem. Ikke ALLE mennesker setter pris på det, kan jeg si deg... så jeg måtte lære han fra dette med å stikke bort til alle fremmede vi møtte, og rett og slett venne han til å passere dem uanfektet. Jeg trodde i starten at det ville være umulig, men langt i fra. Det gikk mye fortere enn jeg trodde, og jeg overførte en kommando vi har hjemmefra, nemlig kommandoen "Være her".

Hjemme er det vanlig at hundene stimler sammen med døra når en av oss mennesker gjør mine til å skulle gå ut. For at hundene skulle forstå det de gangene de IKKE skulle være med ut men holde seg hjemme, så sa vi "Være her" og gikk og lukket døra bak oss. Jeg vet at hunder ikke er så flinke til generalisering og overføring til andre situasjoner, men det fungerte faktisk her. Kommandoen betyr noe sånt som "nei, du skal ikke gå noen steder, hold deg der du er". Dette ser hundene ut til å forstå helt utmerket.

Jeg begynte å passere fremmede folk raskt og effektivt med hunden i bånd mens jeg sa "Være her". Hvis han glimret til med å passere uten å henge i båndet for å få hilst, fikk han belønning og masse ros. Han elsker ros. Etter en stund med dette, slapp jeg han løs igjen, og når vi møtte fremmede på tur, sa jeg raskt "Være her" og han kikket da på meg, fikk en belønning (fôr-kule) og vi gikk videre. Det gikk overraskende fort å lære han dette, og at folk skal passeres uten styr.

Det er litt verre når de har hund med seg da, men det har gått stort sett greit, det også... men noen glipper om den andre hunden ser spesielt forlokkende ut.(dette kunne sikkert vært fikset, det og, om jeg bare utstyrte meg med noen spesielt interessante matbiter som belønning, f.eks. kyllingkjøttbiter, men jeg har ikke stresset med det)

Men finn ut (om du ikke allerede vet det) hva hunden din synes er den aller beste belønningen, og sats på det under treningen i å passere fremmede på gata. Allier deg med noen kjentfolk først og gå forbi hverandre en rekke ganger. Er det noe å bære på som er mest attraktivt for din hund, så bruker du det. Er det en saftig pølsebit, så bruk det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Passering av mennesker er aldri noe problem :) Jeg kan ha henne løs og hun går frivillig fot og er ikke videre interessert i å hilse på noen sånn sett. Det er når noen vil hilse på henne jeg synes det oppstår problemer med at hun går opp i stress fordi hun blir så glad. Da tar hun tak i armen på folk - når folk prater lyst og klapper på henne. Det er ikke sånn at hun er usikker til folk på noen måte, men det er tydelig at det skal veldig lite til før hun har behov for å bære noe. Vi har faste leker liggende på gulvet til enhver tid, og jeg har fast kommando der jeg sier "ta leken" når noen kommer på døra.

Utifra svarene så kanskje jeg har uttrykt litt dårlig hva jeg egentlig ønsker hun skal gjøre; nemlig hilse uten å måtte gå vekk og komme tilbake med noe i munnen. At hun kan stå rolig og bli klødd uten å ta rundt armen til folk. Men kanskje dette er noe som bare kommer med tiden, kanskje ikke. Skal i hvert fall be alle om å overse henne, og PRØVE å nå gjennom om at hunden faktisk er under trening. Kommer langt bare ved å få henne til å slutte å hoppe på folk i første omgang... Likevel har jeg fra tidligere erfaringer opplevd at mennesker har store vanskeligheter med å høre etter når det kommer til sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor viktig er det for deg at hunden hilser slik som du ønsker? Hvis din hund ikke ønsker å bli klødd så skal du kanskje lempe litt på ønsket ditt. Du kan prøve deg frem men jeg ser ikke bort i fra at du ikke får ønsket ditt oppfylt når det gjelder hilsesituasjonen. Og hvis hun roer seg raskere hvis folk ikke klør henne så trur jeg at jeg hadde prøvd å unngå at de skal klø henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...