Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene henne til å hilse roligere/mer normalt?


Recommended Posts

Skrevet

Min portis på 1 1/2 år har helt siden jeg fikk henne som 10 uker vært av "den energiske" typen når det kommer til hilsing. Hun har sterke apporterende instinkter i seg, og må alltid ha noe i munnen når hun blir glad. Før tok hun alltid tak i armen vår eller klær, men har med tiden blitt flink til å velge andre alternativer. Er det derimot ingenting tilgjengelig, tar hun fortsatt tak i armer og klær - som virker skremmende på de som ikke er vant til sånt. Hun har også lettere for å hoppe når hun ikke har noe i munnen som "demper" henne.

Hun går rundt og rundt folk og gjenstander i nærheten (f.eks. stuebord hvis vi er inne) mens hun er i hilsemodus, det er umulig å kose med henne og sjelden noen får klappe henne uten at hun går unna før hun kommer tilbake. Hun er rett og slett litt koko når man hilser på henne, og hun er vanskelig å få "kontakt" med som min andre hund; hun overøser deg med kyss og elsker fysisk kontakt i hilsesituasjoner.

Jeg aner ikke hvordan jeg skal trene henne til å hilse mer normalt. Hun blir også enormt ivrig hvis jeg har henne i bånd og hun ser noen hun vil hilse på, og hun går veldig raskt opp i stress med lyd deretter. Så å vente til hun er rolig og belønne for det er vanskelig tror jeg. Noen idéer, kanskje flere har hunder som hilser på denne måten?

Oppdretter hadde 7 portiser hjemme hos seg første gang jeg besøkte henne, og INGEN av hundene hilste på den måten min gjør, inkl. moren hennes som er veldig rolig med alle folk. Tror ikke hun har trent noen av sine til å hilse sånn de gjorde på oss når vi besøkte henne.

Hadde vært superkjekt å komme dit at hun kan stå iro og bli klødd uten å måtte løpe rundt som en tulling og konstant ha noe i munnen :icon_redface:

Skrevet

Hadde en flat og en strihåret vorsteh som var san når det kom folk hjem på besøk.

der måtte ejg gå in og forlange at dem var på plassen sin helt til besøkende hadde kommet inn og satt seg i sofaen. Da ble ikke besøket så interresnt. ellers så har jeg vært med på møtesituasjon hvr hunden kunn fikk belønning med å hilse på møtende menneske når den hadde alle fire fotene nede i bakken og den fremede forsvant hvis det ikke skjede

Skrevet

Vil bare si at det er nøyaktig slik min portis oppfører seg ved hilsing! Her er det blitt standard å si "bamse" idet vi kommer inn døra, eller noen kommer. Da løper han bort i lekekassen sin og henter noe han kan ha i munnen. Skulle nok ha trent mer på ro i hilsing, men han er jo så søt når han spinner rundt:) Roer seg vel med tiden tenker jeg ( min er også 1.5 år).

Skrevet

Slutt å hilse på henne en stund, det siste hun trenger når hun allerede er så stresset/oppgiret er jo enda mer forventninger til at dere kommer hjem/andre kommer på besøk. Om du på død å liv må/vil "hilse" så kan du forsøke det etterhvert, etter at hun er kvitt en del av forventningene og stresset hun har nå, å får å få til det må du først slutte å hilse på henne. Ta hilsinga en god stund etter at dere har kommet inn døra, fått satt seg ned og alle slår seg til ro.

Skrevet

Oppdretter er i en vanskelig livssituasjon og jeg ønsker ikke å mase på henne om dette sånn som ting er for henne nå.

Kan prøve å overse mer ja, men nå er problemet mer med andre enn med oss føler jeg. Vi er jo vant til henne, men kan godt prøve å overse henne mer enn vi gjør nå. Tingen er at hun er egentlig reservert ovenfor fremmede, og ikke videre interessert i dem annet enn at hun er glad generelt og glad i oppmerksomhet uten å ville ha noe særlig fysisk kontakt.

Hvis jeg skal lære henne å ligge iro til jeg gir henne klarsignal tror jeg hun blir enda mer stressa av det, eventuelt vil hun skyte opp som en rakett på frisignalet.. :|

edit: ja, hun er sånn om vi overser henne også. Går rundt i sin egen lykkerus, og setter vi oss ned kan hun finne på å slå poter på oss eller stikke nesen i ansiktet vårt mens hun holder noe i kjeften :P

Skrevet

Om hun er reservert for fremmede så er det jo bare flott om de bare overser henne, også når hun vil "hilse". Antagelig er dette noe som ligger godt forankret i henne og vanskelig å få bort. Jeg hadde en som var ille til å bjeffe i glede, det skremte vettet av folk så der omgjorde jeg bjeffing til bæring. Han fikk alltid lommeboka mi når jeg kom hjem som han fikk gå å bære på. Du kan prøve å ha med en gjenstand som blir hilsegjenstanden hennes og så kan hun bære den det hun orker. Folk trenge rikke hverken se på eller klappe henne for det.

Skrevet

flat som var over super sosial på ca 30 kg og en vorsteh på ca 30 kg som var sosial dem klarte det og dem var sosiale med hele kropppen. JA jeg å trodde at dem ikke skulle klare det , og det var en jobb å få dem til å holde seg der. men når jeg om oer det så ble hilsing rolig

Skrevet

Jeg tror det er en lur idè som er nevnt lenger opp; dette med å gi en gjenstand, en fast hilse-gjenstand, i munnen konsekvent HVER gang hunden kommer i hilse-modus. Gi en kommando på det, så kan hunden selv hente og plukke opp hilsegjenstanden i de hjemme-situasjonene. Ute må du nesten bære den med deg og gi den til hunden hver gang det dukker opp folk du lar henne hilse på.

Jeg tror passeringstrening, om igjen og om igjen, er noe du også bør satse på. Jeg har selv en hund som var helt forrykt når det gjaldt ellevill glede over å se folk på tur, han sprintet mot dem og kastet seg frem og opp, og plantet forlabbene i skrittet eller brystet på dem. Ikke ALLE mennesker setter pris på det, kan jeg si deg... så jeg måtte lære han fra dette med å stikke bort til alle fremmede vi møtte, og rett og slett venne han til å passere dem uanfektet. Jeg trodde i starten at det ville være umulig, men langt i fra. Det gikk mye fortere enn jeg trodde, og jeg overførte en kommando vi har hjemmefra, nemlig kommandoen "Være her".

Hjemme er det vanlig at hundene stimler sammen med døra når en av oss mennesker gjør mine til å skulle gå ut. For at hundene skulle forstå det de gangene de IKKE skulle være med ut men holde seg hjemme, så sa vi "Være her" og gikk og lukket døra bak oss. Jeg vet at hunder ikke er så flinke til generalisering og overføring til andre situasjoner, men det fungerte faktisk her. Kommandoen betyr noe sånt som "nei, du skal ikke gå noen steder, hold deg der du er". Dette ser hundene ut til å forstå helt utmerket.

Jeg begynte å passere fremmede folk raskt og effektivt med hunden i bånd mens jeg sa "Være her". Hvis han glimret til med å passere uten å henge i båndet for å få hilst, fikk han belønning og masse ros. Han elsker ros. Etter en stund med dette, slapp jeg han løs igjen, og når vi møtte fremmede på tur, sa jeg raskt "Være her" og han kikket da på meg, fikk en belønning (fôr-kule) og vi gikk videre. Det gikk overraskende fort å lære han dette, og at folk skal passeres uten styr.

Det er litt verre når de har hund med seg da, men det har gått stort sett greit, det også... men noen glipper om den andre hunden ser spesielt forlokkende ut.(dette kunne sikkert vært fikset, det og, om jeg bare utstyrte meg med noen spesielt interessante matbiter som belønning, f.eks. kyllingkjøttbiter, men jeg har ikke stresset med det)

Men finn ut (om du ikke allerede vet det) hva hunden din synes er den aller beste belønningen, og sats på det under treningen i å passere fremmede på gata. Allier deg med noen kjentfolk først og gå forbi hverandre en rekke ganger. Er det noe å bære på som er mest attraktivt for din hund, så bruker du det. Er det en saftig pølsebit, så bruk det.

Skrevet

Passering av mennesker er aldri noe problem :) Jeg kan ha henne løs og hun går frivillig fot og er ikke videre interessert i å hilse på noen sånn sett. Det er når noen vil hilse på henne jeg synes det oppstår problemer med at hun går opp i stress fordi hun blir så glad. Da tar hun tak i armen på folk - når folk prater lyst og klapper på henne. Det er ikke sånn at hun er usikker til folk på noen måte, men det er tydelig at det skal veldig lite til før hun har behov for å bære noe. Vi har faste leker liggende på gulvet til enhver tid, og jeg har fast kommando der jeg sier "ta leken" når noen kommer på døra.

Utifra svarene så kanskje jeg har uttrykt litt dårlig hva jeg egentlig ønsker hun skal gjøre; nemlig hilse uten å måtte gå vekk og komme tilbake med noe i munnen. At hun kan stå rolig og bli klødd uten å ta rundt armen til folk. Men kanskje dette er noe som bare kommer med tiden, kanskje ikke. Skal i hvert fall be alle om å overse henne, og PRØVE å nå gjennom om at hunden faktisk er under trening. Kommer langt bare ved å få henne til å slutte å hoppe på folk i første omgang... Likevel har jeg fra tidligere erfaringer opplevd at mennesker har store vanskeligheter med å høre etter når det kommer til sånt.

Skrevet

Hvor viktig er det for deg at hunden hilser slik som du ønsker? Hvis din hund ikke ønsker å bli klødd så skal du kanskje lempe litt på ønsket ditt. Du kan prøve deg frem men jeg ser ikke bort i fra at du ikke får ønsket ditt oppfylt når det gjelder hilsesituasjonen. Og hvis hun roer seg raskere hvis folk ikke klør henne så trur jeg at jeg hadde prøvd å unngå at de skal klø henne.

Skrevet

Jeg trur at "lykkerus" er helt feil begrep å bruke i denne sammenhengen, da det høres ut som rein, skjær stressatferd. Signerer alle kloke hoder tidligere i tråden ang rotrening og det å ikke nøre oppunder stresset.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...