Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene henne til å hilse roligere/mer normalt?


calypso
 Share

Recommended Posts

Min portis på 1 1/2 år har helt siden jeg fikk henne som 10 uker vært av "den energiske" typen når det kommer til hilsing. Hun har sterke apporterende instinkter i seg, og må alltid ha noe i munnen når hun blir glad. Før tok hun alltid tak i armen vår eller klær, men har med tiden blitt flink til å velge andre alternativer. Er det derimot ingenting tilgjengelig, tar hun fortsatt tak i armer og klær - som virker skremmende på de som ikke er vant til sånt. Hun har også lettere for å hoppe når hun ikke har noe i munnen som "demper" henne.

Hun går rundt og rundt folk og gjenstander i nærheten (f.eks. stuebord hvis vi er inne) mens hun er i hilsemodus, det er umulig å kose med henne og sjelden noen får klappe henne uten at hun går unna før hun kommer tilbake. Hun er rett og slett litt koko når man hilser på henne, og hun er vanskelig å få "kontakt" med som min andre hund; hun overøser deg med kyss og elsker fysisk kontakt i hilsesituasjoner.

Jeg aner ikke hvordan jeg skal trene henne til å hilse mer normalt. Hun blir også enormt ivrig hvis jeg har henne i bånd og hun ser noen hun vil hilse på, og hun går veldig raskt opp i stress med lyd deretter. Så å vente til hun er rolig og belønne for det er vanskelig tror jeg. Noen idéer, kanskje flere har hunder som hilser på denne måten?

Oppdretter hadde 7 portiser hjemme hos seg første gang jeg besøkte henne, og INGEN av hundene hilste på den måten min gjør, inkl. moren hennes som er veldig rolig med alle folk. Tror ikke hun har trent noen av sine til å hilse sånn de gjorde på oss når vi besøkte henne.

Hadde vært superkjekt å komme dit at hun kan stå iro og bli klødd uten å måtte løpe rundt som en tulling og konstant ha noe i munnen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en flat og en strihåret vorsteh som var san når det kom folk hjem på besøk.

der måtte ejg gå in og forlange at dem var på plassen sin helt til besøkende hadde kommet inn og satt seg i sofaen. Da ble ikke besøket så interresnt. ellers så har jeg vært med på møtesituasjon hvr hunden kunn fikk belønning med å hilse på møtende menneske når den hadde alle fire fotene nede i bakken og den fremede forsvant hvis det ikke skjede

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si at det er nøyaktig slik min portis oppfører seg ved hilsing! Her er det blitt standard å si "bamse" idet vi kommer inn døra, eller noen kommer. Da løper han bort i lekekassen sin og henter noe han kan ha i munnen. Skulle nok ha trent mer på ro i hilsing, men han er jo så søt når han spinner rundt:) Roer seg vel med tiden tenker jeg ( min er også 1.5 år).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å hilse på henne en stund, det siste hun trenger når hun allerede er så stresset/oppgiret er jo enda mer forventninger til at dere kommer hjem/andre kommer på besøk. Om du på død å liv må/vil "hilse" så kan du forsøke det etterhvert, etter at hun er kvitt en del av forventningene og stresset hun har nå, å får å få til det må du først slutte å hilse på henne. Ta hilsinga en god stund etter at dere har kommet inn døra, fått satt seg ned og alle slår seg til ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter er i en vanskelig livssituasjon og jeg ønsker ikke å mase på henne om dette sånn som ting er for henne nå.

Kan prøve å overse mer ja, men nå er problemet mer med andre enn med oss føler jeg. Vi er jo vant til henne, men kan godt prøve å overse henne mer enn vi gjør nå. Tingen er at hun er egentlig reservert ovenfor fremmede, og ikke videre interessert i dem annet enn at hun er glad generelt og glad i oppmerksomhet uten å ville ha noe særlig fysisk kontakt.

Hvis jeg skal lære henne å ligge iro til jeg gir henne klarsignal tror jeg hun blir enda mer stressa av det, eventuelt vil hun skyte opp som en rakett på frisignalet.. :|

edit: ja, hun er sånn om vi overser henne også. Går rundt i sin egen lykkerus, og setter vi oss ned kan hun finne på å slå poter på oss eller stikke nesen i ansiktet vårt mens hun holder noe i kjeften :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hun er reservert for fremmede så er det jo bare flott om de bare overser henne, også når hun vil "hilse". Antagelig er dette noe som ligger godt forankret i henne og vanskelig å få bort. Jeg hadde en som var ille til å bjeffe i glede, det skremte vettet av folk så der omgjorde jeg bjeffing til bæring. Han fikk alltid lommeboka mi når jeg kom hjem som han fikk gå å bære på. Du kan prøve å ha med en gjenstand som blir hilsegjenstanden hennes og så kan hun bære den det hun orker. Folk trenge rikke hverken se på eller klappe henne for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

flat som var over super sosial på ca 30 kg og en vorsteh på ca 30 kg som var sosial dem klarte det og dem var sosiale med hele kropppen. JA jeg å trodde at dem ikke skulle klare det , og det var en jobb å få dem til å holde seg der. men når jeg om oer det så ble hilsing rolig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er en lur idè som er nevnt lenger opp; dette med å gi en gjenstand, en fast hilse-gjenstand, i munnen konsekvent HVER gang hunden kommer i hilse-modus. Gi en kommando på det, så kan hunden selv hente og plukke opp hilsegjenstanden i de hjemme-situasjonene. Ute må du nesten bære den med deg og gi den til hunden hver gang det dukker opp folk du lar henne hilse på.

Jeg tror passeringstrening, om igjen og om igjen, er noe du også bør satse på. Jeg har selv en hund som var helt forrykt når det gjaldt ellevill glede over å se folk på tur, han sprintet mot dem og kastet seg frem og opp, og plantet forlabbene i skrittet eller brystet på dem. Ikke ALLE mennesker setter pris på det, kan jeg si deg... så jeg måtte lære han fra dette med å stikke bort til alle fremmede vi møtte, og rett og slett venne han til å passere dem uanfektet. Jeg trodde i starten at det ville være umulig, men langt i fra. Det gikk mye fortere enn jeg trodde, og jeg overførte en kommando vi har hjemmefra, nemlig kommandoen "Være her".

Hjemme er det vanlig at hundene stimler sammen med døra når en av oss mennesker gjør mine til å skulle gå ut. For at hundene skulle forstå det de gangene de IKKE skulle være med ut men holde seg hjemme, så sa vi "Være her" og gikk og lukket døra bak oss. Jeg vet at hunder ikke er så flinke til generalisering og overføring til andre situasjoner, men det fungerte faktisk her. Kommandoen betyr noe sånt som "nei, du skal ikke gå noen steder, hold deg der du er". Dette ser hundene ut til å forstå helt utmerket.

Jeg begynte å passere fremmede folk raskt og effektivt med hunden i bånd mens jeg sa "Være her". Hvis han glimret til med å passere uten å henge i båndet for å få hilst, fikk han belønning og masse ros. Han elsker ros. Etter en stund med dette, slapp jeg han løs igjen, og når vi møtte fremmede på tur, sa jeg raskt "Være her" og han kikket da på meg, fikk en belønning (fôr-kule) og vi gikk videre. Det gikk overraskende fort å lære han dette, og at folk skal passeres uten styr.

Det er litt verre når de har hund med seg da, men det har gått stort sett greit, det også... men noen glipper om den andre hunden ser spesielt forlokkende ut.(dette kunne sikkert vært fikset, det og, om jeg bare utstyrte meg med noen spesielt interessante matbiter som belønning, f.eks. kyllingkjøttbiter, men jeg har ikke stresset med det)

Men finn ut (om du ikke allerede vet det) hva hunden din synes er den aller beste belønningen, og sats på det under treningen i å passere fremmede på gata. Allier deg med noen kjentfolk først og gå forbi hverandre en rekke ganger. Er det noe å bære på som er mest attraktivt for din hund, så bruker du det. Er det en saftig pølsebit, så bruk det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Passering av mennesker er aldri noe problem :) Jeg kan ha henne løs og hun går frivillig fot og er ikke videre interessert i å hilse på noen sånn sett. Det er når noen vil hilse på henne jeg synes det oppstår problemer med at hun går opp i stress fordi hun blir så glad. Da tar hun tak i armen på folk - når folk prater lyst og klapper på henne. Det er ikke sånn at hun er usikker til folk på noen måte, men det er tydelig at det skal veldig lite til før hun har behov for å bære noe. Vi har faste leker liggende på gulvet til enhver tid, og jeg har fast kommando der jeg sier "ta leken" når noen kommer på døra.

Utifra svarene så kanskje jeg har uttrykt litt dårlig hva jeg egentlig ønsker hun skal gjøre; nemlig hilse uten å måtte gå vekk og komme tilbake med noe i munnen. At hun kan stå rolig og bli klødd uten å ta rundt armen til folk. Men kanskje dette er noe som bare kommer med tiden, kanskje ikke. Skal i hvert fall be alle om å overse henne, og PRØVE å nå gjennom om at hunden faktisk er under trening. Kommer langt bare ved å få henne til å slutte å hoppe på folk i første omgang... Likevel har jeg fra tidligere erfaringer opplevd at mennesker har store vanskeligheter med å høre etter når det kommer til sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor viktig er det for deg at hunden hilser slik som du ønsker? Hvis din hund ikke ønsker å bli klødd så skal du kanskje lempe litt på ønsket ditt. Du kan prøve deg frem men jeg ser ikke bort i fra at du ikke får ønsket ditt oppfylt når det gjelder hilsesituasjonen. Og hvis hun roer seg raskere hvis folk ikke klør henne så trur jeg at jeg hadde prøvd å unngå at de skal klø henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...