Gå til innhold
Hundesonen.no

Norsk Miniature American Shepherd Klubb


Anki
 Share

Recommended Posts

Men det er jo ikke snakk om å blande, det er snakk om å avle på små individer av samme rase.

Det var ment som to utsagn; veldig mange er blitt avlet på eksakt samme måte som MAS'en. Jeg nevner eksempelvis puddel, schnauzer, dachs (som i utgangspunktet har dvergvekst, men allikevel er blitt avlet til liten versjon også), pomeranian (kleinspitz), dvergpincher, osv. Det med blandinger var bare for å påpeke at alle raser kommer fra en mix. Det er ingen som plutselig poppet ut av den domestiserte ulvetispa og så ut som en lhasa apso eller dalmatiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 306
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, man kan jo lure på om australian shepherd burde ha nettopp det navnet når rasens hjemland er USA.

Vel, nå ble jo "rasen" avlet for å gjete mindre husdyr? Igjen, dette er liksom ikke et nytt lite påfunn fra folk som vil ha dvergaussie? Jeg har ikke all verdens Google muligheter, men første ga

Jeg kan ingenting om denne "rasen", og sånn forutenom sykdom/skavanker som jeg ikke kan se (og dermed ikke aner om er et problem eller ikke), hva er verre med denne enn sheltie feks? Jeg kan jo ikke s

Posted Images

Unnskyld?

Hvor finner jeg statestikk da? Jeg har googlet og finner ikke noe informasjon. Men jeg regnet med at du som engasjert kunne henvise til det.

Men greit da vet jeg at engasjerte i rasen ikke ønsker snakke om rasen.

Tror ikke det var ment som en spydighet. Hun er som du sier, engasjert i rasen - men ikke noe utover det, så syns ikke det er så forferdelig at hun ikke sitter på noen statistikk jeg altså. Betyr ikke at hun "ikke ønsker å snakke om rasen" :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld?

Hvor finner jeg statestikk da? Jeg har googlet og finner ikke noe informasjon. Men jeg regnet med at du som engasjert kunne henvise til det.

Men greit da vet jeg at engasjerte i rasen ikke ønsker snakke om rasen.

Haha, jeg eier ikke engang en slik hund selv enda, og det finnes veldig mange som er mye mer opplyste og engasjerte enn meg. Men jeg laget denne tråden. Det betyr ikke at jeg er orakelet. Jeg kan ikke svare på alt. Ta kontakt med den svenske MAS klubben, så får du nok svar. Det går an å kikke litt selv også, hvis man vil ha svar på noe. :) Det var ikke ment som et spydig svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det var ment som en spydighet. Hun er som du sier, engasjert i rasen - men ikke noe utover det, så syns ikke det er så forferdelig at hun ikke sitter på noen statistikk jeg altså. Betyr ikke at hun "ikke ønsker å snakke om rasen" :)

Takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ment som to utsagn; veldig mange er blitt avlet på eksakt samme måte som MAS'en. Jeg nevner eksempelvis puddel, schnauzer, dachs (som i utgangspunktet har dvergvekst, men allikevel er blitt avlet til liten versjon også), pomeranian (kleinspitz), dvergpincher, osv. Det med blandinger var bare for å påpeke at alle raser kommer fra en mix. Det er ingen som plutselig poppet ut av den domestiserte ulvetispa og så ut som en lhasa apso eller dalmatiner.

Nei, puddel, schnauzer osv ble avlet mindre ved å bruke forskjellige raser med et bruksområde som mål. En schnauzer var for stor til å effektivt holde gnagerbestanden nede på gården, derfor fikk man en mindre utgave. Ikke fordi man syntes de mindre var søte.

Men registreres skandinaviske kull i AKC, SKK, NKK eller ikke i det hele tatt?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, puddel, schnauzer osv ble avlet mindre ved å bruke forskjellige raser med et bruksområde som mål. En schnauzer var for stor til å effektivt holde gnagerbestanden nede på gården, derfor fikk man en mindre utgave. Ikke fordi man syntes de mindre var søte.

Men registreres skandinaviske kull i AKC, SKK, NKK eller ikke i det hele tatt?

At MAS'en er blitt avlet frem fordi "man syntes de mindre var søte" er en påstand som dere skeptikere her inne har kokt ihop, og den påstanden stiller jeg meg ikke bak. De avles for å brukes i hundesport. Du får mye hund i en liten pakke = du har et ekstra gear å kjøre på. Det handler mye om konkurranse. Min erfaring er at de svenske oppdretterne (det er de jeg har studert), absolutt fokuserer på et sunnt hode og en sunn kropp. Dette er ikke showhunder. Hvorfor skulle man avle de hovedsaklig mtp utseende. Uteseende kommer i tredje rekke. Før vi kommer til juli 2015, har det ikke vært arrangert show for MAS noe sted i verden.

Usikker på om det er noen fast praksis ang registrering av valper. I Norge er det vel NOX for blandingshunder og uregistrerte raser. Men fra sommeren 2015 vil jeg tro hundene vil registreres i AKC i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhm... nå vet jeg ikke når rasen ble godkjent i FCI, men rasen var avlet frem for jaktbruk og har vært kjent og brukt i noen hundre år. ;)

Russel terrier har vært brukt i jakt i flere hundre år ja, i diverse størrelses former.

Men jacken ( som er en dvergvariant ) , ble ikke godkjent før i 2002 hvis jeg ikke husker feil.

Stamboka var i ettertid åpen i et par år for innmønstring.

Hvorfor man i alle dager skulle godkjenne en miniutgave av parson var veldig omdiskutert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ment som to utsagn; veldig mange er blitt avlet på eksakt samme måte som MAS'en. Jeg nevner eksempelvis puddel, schnauzer, dachs (som i utgangspunktet har dvergvekst, men allikevel er blitt avlet til liten versjon også), pomeranian (kleinspitz), dvergpincher, osv. Det med blandinger var bare for å påpeke at alle raser kommer fra en mix. Det er ingen som plutselig poppet ut av den domestiserte ulvetispa og så ut som en lhasa apso eller dalmatiner.

Hverken dvergpincher eller dvergschnauzer er avlet på kun av små individer. Det er blandet inn andre raser og rasene er laget for et formål.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At MAS'en er blitt avlet frem fordi "man syntes de mindre var søte" er en påstand som dere skeptikere her inne har kokt ihop, og den påstanden stiller jeg meg ikke bak. De avles for å brukes i hundesport. Du får mye hund i en liten pakke = du har et ekstra gear å kjøre på. Det handler mye om konkurranse. Min erfaring er at de svenske oppdretterne (det er de jeg har studert), absolutt fokuserer på et sunnt hode og en sunn kropp. Dette er ikke showhunder. Hvorfor skulle man avle de hovedsaklig mtp utseende. Uteseende kommer i tredje rekke. Før vi kommer til juli 2015, har det ikke vært arrangert show for MAS noe sted i verden.

Men du sier jo at øvre grense på disse og nedre grense på aussien er den samme - kan man ikke da bare ha en aussie? Gjør virkelig 3-4 cm i mankehøyde så mye for hundenes bruksområde?

Og hvor registreres skandinaviske kull?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Russel terrier har vært brukt i jakt i flere hundre år ja, i diverse størrelses former.

Men jacken ( som er en dvergvariant ) , ble ikke godkjent før i 2002 hvis jeg ikke husker feil.

Stamboka var i ettertid åpen i et par år for innmønstring.

Hvorfor man i alle dager skulle godkjenne en miniutgave av parson var veldig omdiskutert.

Da verserer det litt varianter av historien. Meg bekjent ble parson russelen avlet mindre for å komme bedre til i hi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hverkeb dcergpincher eller dvergschnauzer er avlet på kun av små individer. Det er blandet inn andre raser og rasene er laget for et formål.

Men har ikke MAS'en et formål også da? :icon_confused: Det er faktisk få raser som ligner veldig på aussien sånn jeg opplever det. Ja man får andre gjeterhunder, men aussien er avlet sånn at den har en del trekk som gjør at den skiller seg noe ut fra resten. Det ble jo brukt som gjeterhund i tillegg til gårdshund, og den har jo endel vokt. Jeg opplever hvertfall at aussien er svært forskjellig fra f.eks sheltien i væremåte - selv om de begge er gjeterhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da verserer det litt varianter av historien. Meg bekjent ble parson russelen avlet mindre for å komme bedre til i hi?

Ja? Ved å avle på de som hadde dvergvekst.

Vel og bra der og da det sikkert, men når rasen ble godkjent var det ikke akkurat hijegere som var forkjempere slik at de kunne dra på utstilling liksom, det var de som ønsket en praktisk sportshund til bybruk. .

De aller fleste raser finnes i flere størrelser før rasestandaren blir satt. Min nåværende rase inkludert. Hos Puli var det minste størrelse som ble godkjent som "Puli" selv om flere pulier var opp til komondorstørrelse.

Dette fordi man må ha en rasestandar for å få en rase godkjent.

SÅ avler man videre på de som er innenfor den standaren, sant?

Ofte har da de som faller utenom og foretrekker annen størrelse etc fortsatt og avle frem sin variant og kjempet for at den skal bli godkjent som egen rase eller en annen variant av rasen.

Intet nytt under solen altså.

Edit: det virker som man ikke helt husker at Aussien er en ganske "ny" rase.

Så vidt meg bekjent har det vært kjempet for den mindre utgaven i flere år før Aussien ble godkjent med den standaren den har i dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annet enn at de er gjeterhunder, er det to helt andre hunder. Jeg har selv vurdert mudi ganske seriøst, men etter å ha møtt noen stykker og snakket med eierne, så ombestemte jeg meg.

Aussien er da vell også en gjeterhund og en brukshund. Antar miniatyren skal være det samme??

Er miniatyren showavlet eller bruksavlet? Har man svenske bruksoppdrettere (link)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du sier jo at øvre grense på disse og nedre grense på aussien er den samme - kan man ikke da bare ha en aussie? Gjør virkelig 3-4 cm i mankehøyde så mye for hundenes bruksområde?

Og hvor registreres skandinaviske kull?

Du spør meg som om det er jeg som har laget denne rasen. Til opplysning er det ikke det. Jeg er bare et manneske på et lite sted i Norge, som har falt for tanken om denne hunden og kan tenke meg en selv. Derfor har jeg lest meg opp på det jeg kan finne av informasjon og svarer så godt jeg kan. Vil du stille spørsmål ved at denne rasen i det hele tatt eksisterer, så henviser jeg deg til den amerikanske raseklubben for svar. Man kan sikkert bare ha en liten aussie, men du har ingen garanti for hvor stor den blir når du henter hjem en valp. Når det settes en standard for en rase, så har du noe å forholde deg til. MAS'ens standard er 33-43cm for tisper og 36-46 for hanner. Da er du iallefall garantert å ikke få en hund som er 55cm. Det bunner i hvilke behov du har. MAS'en hadde ikke blitt avlet frem hvis ingen hadde behov for den.

Jeg har allerede svart deg på det siste spørsmålet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussien er da vell også en gjeterhund og en brukshund. Antar miniatyren skal være det samme??

Er miniatyren showavlet eller bruksavlet? Har man svenske bruksoppdrettere (link)?

Ja, det er en gjeterhund - absolutt. Tror du har missforstått den setningen, for jeg har aldri påstått noe annet. :) Det andre har jeg svart på tidligere, så da må du ble deg bakover. Her er moderklubben til MAS i Sverige, med link til oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble utrolig fascinert av rasens utseende da jeg var i USA, da det absolut ikke var noe miniatyrpreg over den. Men skeptisk til Aussiens mentalitet, og MAS har vel en del av det samme "problemet"?

Ja, det har du rett i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har ikke MAS'en et formål også da? :icon_confused: Det er faktisk få raser som ligner veldig på aussien sånn jeg opplever det. Ja man får andre gjeterhunder, men aussien er avlet sånn at den har en del trekk som gjør at den skiller seg noe ut fra resten. Det ble jo brukt som gjeterhund i tillegg til gårdshund, og den har jo endel vokt. Jeg opplever hvertfall at aussien er svært forskjellig fra f.eks sheltien i væremåte - selv om de begge er gjeterhunder.

Men når høydene overlapper hverandre, kan man ikke da bare ha en aussie?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du spør meg som om det er jeg som har laget denne rasen. Til opplysning er det ikke det. Jeg er bare et manneske på et lite sted i Norge, som har falt for tanken om denne hunden og kan tenke meg en selv. Derfor har jeg lest meg opp på det jeg kan finne av informasjon og svarer så godt jeg kan. Vil du stille spørsmål ved at denne rasen i det hele tatt eksisterer, så henviser jeg deg til den amerikanske raseklubben for svar. Man kan sikkert bare ha en liten aussie, men du har ingen garanti for hvor stor den blir når du henter hjem en valp. Når det settes en standard for en rase, så har du noe å forholde deg til. MAS'ens standard er 33-43cm for tisper og 36-46 for hanner. Da er du iallefall garantert å ikke få en hund som er 55cm. Det bunner i hvilke behov du har. MAS'en hadde ikke blitt avlet frem hvis ingen hadde behov for den.

Jeg har allerede svart deg på det siste spørsmålet..

Men siden du vil ha denne og ikke aussie så har du vel gjort deg noen tanker om hvorfor, og dermed kan si noe om den vil jeg tro? Og om rasen er avlet frem fra aussie så har man ingen garanti for at den ikke blir aussiestørrelse heller.

Men til det siste, så er det nok heller tvilsomt at skandinaviske kull får amerikanske reg.nr altså. Så i realiteten så betaler man rasehundpris for en blandingshund om den kun kan registreres i NOX..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når høydene overlapper hverandre, kan man ikke da bare ha en aussie? 

Joda, man kan jo det. Men så er det dette med størrelsessprik i et kull osvosv. Man skal være rimelig heldig dersom man finner et kull av en kombinasjon man liker, hvor slekta generelt er små og valpen man velger/får tildelt også er liten. For mange er jo faktisk i det øvre sjiktet når det kommer til høyde. For min del blir det for stort - jeg trives best med hunder på størrelse med sheltien, hvertfall per i dag :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men siden du vil ha denne og ikke aussie så har du vel gjort deg noen tanker om hvorfor, og dermed kan si noe om den vil jeg tro? Og om rasen er avlet frem fra aussie så har man ingen garanti for at den ikke blir aussiestørrelse heller.

Men til det siste, så er det nok heller tvilsomt at skandinaviske kull får amerikanske reg.nr altså. Så i realiteten så betaler man rasehundpris for en blandingshund om den kun kan registreres i NOX..

Ja, men ikke for å dra diverse designerraser inn i snakket, så betaler folk mer for en labradoodle enn hva en MAS koster. Og i bunn og grunn er det vel opp til hver enkelt hva man vil bruke lønna si på? Det finnes mye søppel folk bruker kronene sine på, som jeg synes er langt mindre fornuftig. (hunde-urelatert)

Ang størrelse, så nei. Hvis du leser litt genetikk så forstår du at det er slik selektiv avl fungerer. Du isolerer en gruppe med like trekk, og avler på dem. Alle regler har unntak selvfølgelig. Et hvitt par kan få en mørkhudet unge også, fordi tippoldefaren hadde afrikanske gener. Ender jeg opp med en MAS på over 46cm, så vil jeg si det var uheldig og at jeg falt i gruppen med de 0,ettelleranna% som ligger utenfor normalen. Velger jeg en aussie og satser på et individ ikke større enn 46cm, så skal jeg love deg at jeg får et som er større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvilket konkurransefortrinn har denne hunden vs en border collie, aussie eller toller da? Siden de ble avlet frem i den hensikt.

De minste kan konkurrere i en lavere klasse :) Det er nettopp det. Du slipper å konkurrere mot disse rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er en gjeterhund - absolutt. Tror du har missforstått den setningen, for jeg har aldri påstått noe annet. :) Det andre har jeg svart på tidligere, så da må du ble deg bakover. Her er moderklubben til MAS i Sverige, med link til oppdrettere.

Hvor sjekker du linjene når du skal ha valp? Hd? ad? mh? osv? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...