Gå til innhold
Hundesonen.no

Norsk Miniature American Shepherd Klubb


Anki
 Share

Recommended Posts

Det er da stor forskjell på disse hundene… Av det jeg har sett i USA er det MINIATYR - dvergvekst - det går i …

ToyAustralianShepherds~~element155.JPG

TeaCupToyAustralianShepherdcjscooter2.JP

8678364.jpg

Men disse vil ikke møte kravene til eksteriør på utstillinger, så det bekymrer meg ikke. USA avler toy og teacup-versjoner av de fleste raser... Det er kun miniature som er godjent i AKC, ikke disse andre sakene som er iblandet diverse småraser for å "jukse" seg ned i størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 306
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, man kan jo lure på om australian shepherd burde ha nettopp det navnet når rasens hjemland er USA.

Vel, nå ble jo "rasen" avlet for å gjete mindre husdyr? Igjen, dette er liksom ikke et nytt lite påfunn fra folk som vil ha dvergaussie? Jeg har ikke all verdens Google muligheter, men første ga

Jeg kan ingenting om denne "rasen", og sånn forutenom sykdom/skavanker som jeg ikke kan se (og dermed ikke aner om er et problem eller ikke), hva er verre med denne enn sheltie feks? Jeg kan jo ikke s

Posted Images

Men i og med at miniature american shepherd er en mini aussie så er det vel i realiteten det samme. De startet jo som mini aussie - avl på de minste individene for å komme seg ned i størrelse.

Joda, men rent formelt sett så skal man jo bruke det navnet om en rase, som den har blitt registrert som. Aussieklubben vil ikke ha noe med denne rasen å gjøre, og det må bare aksepteres. Hvorfor blåse ild i glørene? Vi har fått vår godkjenning med det nye navnet, noe vi ikke kunne få ved å kalle dem mini aussie. Det er bare på papiret. Hvis det hjelper deg med å skjønne hvilken hund det er snakk om, så kall den gjerne mini aussie for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men rent formelt sett så skal man jo bruke det navnet om en rase, som den har blitt registrert som. Aussieklubben vil ikke ha noe med denne rasen å gjøre, og det må bare aksepteres. Hvorfor blåse ild i glørene? Vi har fått vår godkjenning med det nye navnet, noe vi ikke kunne få ved å kalle dem mini aussie. Det er bare på papiret. Hvis det hjelper deg med å skjønne hvilken hund det er snakk om, så kall den gjerne mini aussie for min del.

Her er det fremdeles en mini aussie, like it or not :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, er dette så veldig forskjellige fra de hundene vi ser på utstillingsarenaen i dag? Pomeranian er en ekstrem minispets og english toy terrier ble også avlet mindre fra manchester terrier (godt mulig jeg mikser navnene her), som opprinnelig kommer fra doberman igjen. Folks behov for å være med på å "lage" en rase er jo helt hinsides, det er over 400 raser i dag, man skulle jo tro at man fant en hund som kunne dekke behovet.

En border collie eller aussie er jo ikke molossere heller, det er små til mellomstore hunder, og de eneste brukshundene som har blitt avlet for å være små er jakthunder som må komme seg inn i hi og trange passasjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BS! Bare av den grunn at mini aussie har blitt en "greie" så avles det som fy på SMÅ aussier, bare for å få SMÅ aussier. Er det sunn avl? Nei. Jeg har også sett flere med denne rasen fordømme de fleste oppdrettere... Alt alt aaaalt for mange vil bare lage små søte aussier. Helse kommer etterpå..

Og jo, ekstremt mange av de har dverg-preg. Mange av bildene du har postet viser hunder med små trekk forskjellige usunne greier de også. Store hoder og korte bein i forhold til kroppen etc. Men de er jo små, så da er det jo greit..

Min aussie er 47cm mankehøyde. Hun kunne nesten vært en mini aussie. Det er ingen forskjell, bortsett fra at disse hundene blir en motegreie, en slags enkel versjon av aussien.. Liker du at amerikanerne lager mini malamuter? For det gjør de sikkert også. Det føles liksom som et slags hån av rasen, på et merkelig vis. Det gjør meg bare trist..?

Om du googler miniature australian shepherd og ser på bilderesultatene vil du se veldig mye rart.

Mini-aussien kan være opptil 47cm såvidt jeg har forstått? Det er jo en aussie, bare i liten versjon. I sverige er det en kjempe lekker aussietispe fra amerikanske gjeterlinjer og hun er 13kg og gudene vet hvor lav... Men hun er ikke en mini aussie. -__-

Hvorfor skal man lage en ny rase av en rase som allerede eksisterer? Appåtil en MINI versjon? Alle oppegående hundemennesker vet hvilke problemer som følger med små søte hunder. De blir populære, og folk avler over en lav sko.. Vips har man laget noe som ikke burde sett lyset. Som ikke har noen _grunn_ til å se lyset.

Om en aussie er for stor for en, for aktiv, krever for mye; så kjøper man en annen rase.. Man lager ikke en versjon av rasen som passer en. Aussien er en gjeter og brukshund, sportshund i ordets rette forstand. En potet. Hvorfor skal man ha en liten og en stor potet? Spesielt når den lille poteten bare blir ødelagt av mennesker uansett.

Jupp!

Har akkurat samme inntrykk. Samme sier de i sverige hører jeg. Og garantert i alle andre land.. Finnes sikkert noen fine individer, men liksom.. (why?)

Nettopp! :)

Vet du str. på disse hundene?

Signerer denne! :)

Som en sportshund du liksom. De blir avlet som selskapshunder... Som appåtil skal være så små, fargerike og søte som mulig. Det ender aaaldri bra. Sheltien f.eks sliter jo enda med at ingen vil snakke om at rasen kan ha HD osv. For nei, det fins ikke HD på sheltie...

Aussien har en god del helse-issues som må tas nøye hensyn til under avl, og jeg vil eller tør ikke tenke på hvor mye av dette som blir oversett i jakten på den perfekte lille søte dukkehunden med fine farger.. :(

Man kan FINT kombinere byliv med et aktivt hundeliv! Man trenger ikke ha en mini aussie for å gjøre det! Man kan ha en vanlig aussie, eller om den blir for stor, velge en annen rase..

En aussie tvers igjennom er avlet for å jobbe hele dagen, kunne snu sinte stae okser og passe på gården. En mini aussie er avlet for å være liten. Men samtidig avles de for å være små av individer som kanskje enda har en del ordentlig aussie i seg, og vips får man masse på kjøpet som man ikke hadde tenkt på heller.. Huuuff. Liker ikke å tenke på dette jeg :P

Spesielt tispen så jo noe snodig ut i formen. Det er ikke verdens mest sunneste bygget aussie det der, om hun er voksen.. :/ Hvor store er disse da?

Man finner nok av ordentlige aussier som er mindre enn hva standaren sier. Standaren til Australian Shepherd sier vel også at størrelse ikke skal gå foran kvalitet ellers. Så en aussie på 42cm kan være like bra som en på 48.

Langt, men relativt saklig respondert. Folk skal få ha sine meninger, og de sterkeste kommer selvfølgelig alltid fra de som eier en aussie. Jeg forstår at mange er imot nye raser, men mange av de rasene dere selv sitter med er blitt avlet frem i løpet av de siste hundre årene - og startet som blandingsraser. Folks behov endrer seg med tiden, fordi våre levesett endrer seg. Jeg ønsker ikke å fremme avl som går på bekostning av gemytt og helse. Selv om det finnes mennesker med feil fokus, skal man ikke ta alle for én. Og hva de gjør i USA er virkelig ikke i mine hender å gjøre noe med. Alt er ekstremt der, i begge ytterpunkter. Jeg kan ikke gjøre annet enn å kjøpe meg en hund som kommer fra sunne og friske linjer (det er krav om øyelysning og HD/AD-rtg før avl), og evt velge å føre disse genene videre i nye kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie er ikke den ordentlige rasens egentlige navn heller, så mini aussie blir jo ganske riktig å si?

De forsøkte å få rasen godkjent som miniature australian shepherd. Mini aussie er bare en forkortelse, slik som aussie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat denne diskusjonen ( mer eller mindre ) husker jeg fra når jrt skulle godkjennes :)

Det er ikke særlig lenge siden.

Uhm... nå vet jeg ikke når rasen ble godkjent i FCI, men rasen var avlet frem for jaktbruk og har vært kjent og brukt i noen hundre år. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langt, men relativt saklig respondert. Folk skal få ha sine meninger, og de sterkeste kommer selvfølgelig alltid fra de som eier en aussie. Jeg forstår at mange er imot nye raser, men mange av de rasene dere selv sitter med er blitt avlet frem i løpet av de siste hundre årene - og startet som blandingsraser. Folks behov endrer seg med tiden, fordi våre levesett endrer seg. Jeg ønsker ikke å fremme avl som går på bekostning av gemytt og helse. Selv om det finnes mennesker med feil fokus, skal man ikke ta alle for én. Og hva de gjør i USA er virkelig ikke i mine hender å gjøre noe med. Alt er ekstremt der, i begge ytterpunkter. Jeg kan ikke gjøre annet enn å kjøpe meg en hund som kommer fra sunne og friske linjer (det er krav om øyelysning og HD/AD-rtg før avl), og evt velge å føre disse genene videre i nye kull.

Men det er jo ikke snakk om å blande, det er snakk om å avle på små individer av samme rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langt, men relativt saklig respondert. Folk skal få ha sine meninger, og de sterkeste kommer selvfølgelig alltid fra de som eier en aussie. Jeg forstår at mange er imot nye raser, men mange av de rasene dere selv sitter med er blitt avlet frem i løpet av de siste hundre årene - og startet som blandingsraser. Folks behov endrer seg med tiden, fordi våre levesett endrer seg. Jeg ønsker ikke å fremme avl som går på bekostning av gemytt og helse. Selv om det finnes mennesker med feil fokus, skal man ikke ta alle for én. Og hva de gjør i USA er virkelig ikke i mine hender å gjøre noe med. Alt er ekstremt der, i begge ytterpunkter. Jeg kan ikke gjøre annet enn å kjøpe meg en hund som kommer fra sunne og friske linjer (det er krav om øyelysning og HD/AD-rtg før avl), og evt velge å føre disse genene videre i nye kull.

Men nå er vi altså i en nokså annen tid; en opplysningstid hvor hunders helse har veldig stort fokus, og fortids raseavl sees på med tildels kritiske (kanskje til og med hatske) øyne. Miniatyrhunder sliter med en mengde problemer som følge av en ekstrem konstruksjon; for å nevne noe så er det patellaluksasjon, øyne som faller ut av skallen, kollaps av pusterør, heteslag, ekstrem pelsmengde som fører til alvorlige hudproblemer og bløt gane med følgelig pusteproblemer.

Miniatyr betyr jo i ordets rette forstand en ekstremt liten hund, og jeg ser ikke helt hvilke behov denne skal dekke som ikke andre gjør? En mastiff gjør ikke mer ut av seg enn en pomeranian når inne i hus, og hva angår sporter som agility osv så har man jo allerede raser som utmerker seg stort og som har en perfekt størrelse for sporten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man vil ha en mindre brukshund så får man feks både kelpie og mudi i str under 50cm, pyrinerisk gjeterhund også...

Jeg greier ikke helt å se poenget. Men har du link til bruksoppdrettere av rasen i Sverige? :)

Annet enn at de er gjeterhunder, er det to helt andre hunder. Jeg har selv vurdert mudi ganske seriøst, men etter å ha møtt noen stykker og snakket med eierne, så ombestemte jeg meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er vi altså i en nokså annen tid; en opplysningstid hvor hunders helse har veldig stort fokus, og fortids raseavl sees på med tildels kritiske (kanskje til og med hatske) øyne. Miniatyrhunder sliter med en mengde problemer som følge av en ekstrem konstruksjon; for å nevne noe så er det patellaluksasjon, øyne som faller ut av skallen, kollaps av pusterør, heteslag, ekstrem pelsmengde som fører til alvorlige hudproblemer og bløt gane med følgelig pusteproblemer.

Miniatyr betyr jo i ordets rette forstand en ekstremt liten hund, og jeg ser ikke helt hvilke behov denne skal dekke som ikke andre gjør? En mastiff gjør ikke mer ut av seg enn en pomeranian når inne i hus, og hva angår sporter som agility osv så har man jo allerede raser som utmerker seg stort og som har en perfekt størrelse for sporten.

Takk, jeg jobber på dyreklinkk så jeg vet godt hva som definerer sykelig avl. Jeg kan godt ramse opp en lang rekke som medisinsk sett ikke burde eksistere i det hele tatt: f.eks engelsk bulldog som med få unntak, verken kan unnfange eller føde uten hjelp fra oss. Men jeg synes det blir for drøyt å trekke inn genetiske feil som ikke på noen måte vil kunne dukke opp hos MAS'en, i en slik diskusjon som dette. Vil du snakke genetikk og avl generelt, så ta det til en ny tråd. Av de tingene du nevner så vil kanskje patellaluksasjon være noe som kan forekomme, men det har jeg sett på alt fra russisk toy til BC. Du har aldri noen garanti. Ikke heng deg for mye opp i ordet miniatyr, fordi MAS'en er ikke egentlig en miniatyr. Ikke de som avles på i Nord Europa. Og utifra den rasestandarden som er satt i USA, vil veldig mange av hundene der borte (slik som de googlebildene), ikke bli stambokført heller. Det er det som er det gode med en stambok. Man luker ut de som ikke gjør en god jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fins det noen helsestatestikk?

Aussien har jo endel issus som EP, øyelidelser, Transitional Vertebra, tannmangel, spondliose o.l.

Hvordan er MAS med tanke på innavlsgrad på rasen? Ofte når man skaper nye raser så bruker man jo hyppig de samme hundene og linjeavler hardt. Og her er det jo evt linjeavlet på Aussie og ikke seperate raser.

Fins det noen statestikk på rasen i USA?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BS! Bare av den grunn at mini aussie har blitt en "greie" så avles det som fy på SMÅ aussier, bare for å få SMÅ aussier. Er det sunn avl? Nei. Jeg har også sett flere med denne rasen fordømme de fleste oppdrettere... Alt alt aaaalt for mange vil bare lage små søte aussier. Helse kommer etterpå..

-Det trenger jo ikke å være usunn avl heller. Seriøse oppdrettere bør kunne klare å ha to tanker i huet av gangen, så det ikke kun er størrelse det går på. Hvordan ellers har man endt opp med de mindre hundene vi har i dag, som dansk-svensk gårdshund etc?

Og jo, ekstremt mange av de har dverg-preg. Mange av bildene du har postet viser hunder med små trekk forskjellige usunne greier de også. Store hoder og korte bein i forhold til kroppen etc. Men de er jo små, så da er det jo greit..

-Og alle andre raser har individer som er dårlige, det betyr ikke at rasen i seg selv er totalt ødelagt. Vil du legge ved et bilde og peke på hva du syns er galt?

Min aussie er 47cm mankehøyde. Hun kunne nesten vært en mini aussie. Det er ingen forskjell, bortsett fra at disse hundene blir en motegreie, en slags enkel versjon av aussien.. Liker du at amerikanerne lager mini malamuter? For det gjør de sikkert også. Det føles liksom som et slags hån av rasen, på et merkelig vis. Det gjør meg bare trist..?

Om du googler miniature australian shepherd og ser på bilderesultatene vil du se veldig mye rart.

-Men de fleste miniature australian shepherd som finnes enda og som blir gjenspeilet i bildesøk er jo fra USA, og det er som regel der man finner den mest ekstreme avlen. Alt skal være minst mulig, ha mest pels etc. Det er ikke bare denne hunden man finner mye rart i bildesøk da..

Hvorfor skal man lage en ny rase av en rase som allerede eksisterer? Appåtil en MINI versjon? Alle oppegående hundemennesker vet hvilke problemer som følger med små søte hunder. De blir populære, og folk avler over en lav sko.. Vips har man laget noe som ikke burde sett lyset. Som ikke har noen _grunn_ til å se lyset.

-Alle oppegående mennesker skjønner vel også at en hund kan være liten uten at det nødvendigvis MÅ være proppfult av feil og skavanker og bulende øyne og ditten og datten. Det finnes sunne, små hunder. Det finnes små hunder som ikke blir avlet på kun for å være "små og søte". Hvorfor kan ikke denne være en av de??

Om en aussie er for stor for en, for aktiv, krever for mye; så kjøper man en annen rase.. Man lager ikke en versjon av rasen som passer en. Aussien er en gjeter og brukshund, sportshund i ordets rette forstand. En potet. Hvorfor skal man ha en liten og en stor potet? Spesielt når den lille poteten bare blir ødelagt av mennesker uansett.

- Tankegang som dette syns jeg blir litt rart. Som om ikke aussien kom til fordi man ønsket å utbedre en rase man likte men mente hadde potensiale til mer, liksom? Sånn som alle andre raser.

Vet du str. på disse hundene?

-Nei, det gjør jeg ikke, men fant den via linken til @Anki samt facebookgruppen. Hun kan sikkert fortelle deg mer om størrelsen.

Som en sportshund du liksom. De blir avlet som selskapshunder... Som appåtil skal være så små, fargerike og søte som mulig. Det ender aaaldri bra. Sheltien f.eks sliter jo enda med at ingen vil snakke om at rasen kan ha HD osv. For nei, det fins ikke HD på sheltie...

Aussien har en god del helse-issues som må tas nøye hensyn til under avl, og jeg vil eller tør ikke tenke på hvor mye av dette som blir oversett i jakten på den perfekte lille søte dukkehunden med fine farger.. :(

Man kan FINT kombinere byliv med et aktivt hundeliv! Man trenger ikke ha en mini aussie for å gjøre det! Man kan ha en vanlig aussie, eller om den blir for stor, velge en annen rase..

En aussie tvers igjennom er avlet for å jobbe hele dagen, kunne snu sinte stae okser og passe på gården. En mini aussie er avlet for å være liten. Men samtidig avles de for å være små av individer som kanskje enda har en del ordentlig aussie i seg, og vips får man masse på kjøpet som man ikke hadde tenkt på heller.. Huuuff. Liker ikke å tenke på dette jeg :P

- Hvordan vet du at man avler på hundene kun for å få en liten "ubrukelig" hund? Mener du at det er umulig å få små hunder, samtidig som en bevarer gode egenskaper som en brukshund skal ha? Da bruker jeg igjen dansk-svensk gårdshund som eksempel. Eller JRT og andre terriere, sheltie (trass enkelte helseproblemer) osv. Ellers er jeg enig med deg at man må være forsiktig og svært seriøs i avl for å passe på at fokuset ikke forsvinner fra helse osv.

Spesielt tispen så jo noe snodig ut i formen. Det er ikke verdens mest sunneste bygget aussie det der, om hun er voksen.. :/ Hvor store er disse da?

-Enig med deg at tispen så snodig ut i formen her. Men jeg kommer samtidig over flere bilder hvor de ser sunne og sterke ut, så de finnes absolutt.

Nå er det ikke mening å være "forkjemper" for rasen, men det er enkelte ting jeg bare ikke klarer å skjønne meg på når det kommer til kritikk her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fins det noen helsestatestikk?

Aussien har jo endel issus som EP, øyelidelser, Transitional Vertebra, tannmangel, spondliose o.l.

Hvordan er MAS med tanke på innavlsgrad på rasen? Ofte når man skaper nye raser så bruker man jo hyppig de samme hundene og linjeavler hardt. Og her er det jo evt linjeavlet på Aussie og ikke seperate raser.

Fins det noen statestikk på rasen i USA?

Det finner du ut av like godt som jeg. Jeg sitter ikke på noen papirer hvertfall. Avlsbasen er ikke så liten som du skulle tro, fordi størrelsene er så varierende hos aussien. En del som ikke kan stille sine små individer, "omregistrerer" og bruker dem i MAS-avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, jeg jobber på dyreklinkk så jeg vet godt hva som definerer sykelig avl. Jeg kan godt ramse opp en lang rekke som medisinsk sett ikke burde eksistere i det hele tatt: f.eks engelsk bulldog som med få unntak, verken kan unnfange eller føde uten hjelp fra oss. Men jeg synes det blir for drøyt å trekke inn genetiske feil som ikke på noen måte vil kunne dukke opp hos MAS'en, i en slik diskusjon som dette. Vil du snakke genetikk og avl generelt, så ta det til en ny tråd. Av de tingene du nevner så vil kanskje patellaluksasjon være noe som kan forekomme, men det har jeg sett på alt fra russisk toy til BC. Du har aldri noen garanti. Ikke heng deg for mye opp i ordet miniatyr, fordi MAS'en er ikke egentlig en miniatyr. Ikke de som avles på i Nord Europa. Og utifra den rasestandarden som er satt i USA, vil veldig mange av hundene der borte (slik som de googlebildene), ikke bli stambokført heller. Det er det som er det gode med en stambok. Man luker ut de som ikke gjør en god jobb.

Altså, det er en "rase" som har fått benevnelsen miniatyr i rasenavnet sitt. I USA og AKC ser de også ut som en miniatyr. Jeg kan virkelig ikke se at FCI skal godkjenne en rase som ser akkurat ut som aussien men som er 3 cm kortere, for å sette det på spissen.

Dette er nå en gang eksteriørdrevet avl, og derfor får du også reaksjoner. Eksteriørdrevet avl fører med seg en rekke plager for dyrene på lang sikt, og det er veldokumentert i svært mange ledd.

Når rasene som er velkjente og mangetallige i dag ble laget og planlagt så gikk det over mange år. Man krysset inn andre raser for å endre arbeidsegenskapene til hundene eller få bedre funksjonalitet. Jeg kan ikke se at dette skal ha noen andre mål enn å produsere en gjeterhund i miniatyrstørrelse - med andre ord en tikkende bombe som alle 19-årige jenter kan få lyst på. Mentaliteten til aussien vil jo være akkurat den samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finner du ut av like godt som jeg. Jeg sitter ikke på noen papirer hvertfall. Avlsbasen er ikke så liten som du skulle tro, fordi størrelsene er så varierende hos aussien. En del som ikke kan stille sine små individer, "omregistrerer" og bruker dem i MAS-avl.

Unnskyld?

Hvor finner jeg statestikk da? Jeg har googlet og finner ikke noe informasjon. Men jeg regnet med at du som engasjert kunne henvise til det.

Men greit da vet jeg at engasjerte i rasen ikke ønsker snakke om rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det er en "rase" som har fått benevnelsen miniatyr i rasenavnet sitt. I USA og AKC ser de også ut som en miniatyr. Jeg kan virkelig ikke se at FCI skal godkjenne en rase som ser akkurat ut som aussien men som er 3 cm kortere, for å sette det på spissen.

Dette er nå en gang eksteriørdrevet avl, og derfor får du også reaksjoner. Eksteriørdrevet avl fører med seg en rekke plager for dyrene på lang sikt, og det er veldokumentert i svært mange ledd.

Når rasene som er velkjente og mangetallige i dag ble laget og planlagt så gikk det over mange år. Man krysset inn andre raser for å endre arbeidsegenskapene til hundene eller få bedre funksjonalitet. Jeg kan ikke se at dette skal ha noen andre mål enn å produsere en gjeterhund i miniatyrstørrelse - med andre ord en tikkende bombe som alle 19-årige jenter kan få lyst på. Mentaliteten til aussien vil jo være akkurat den samme.

Syns absolutt ikke det er noe heldig at den har miniatyr i sitt rasenavn - særlig fordi det ikke er snakk om en 20cm høy hund, men nærmere 40. Det er stor forskjell på å plukke ut de minste hundene i avlen for å nå ned til en 40cm +/-, i forhold til å ekstremavle til det blir en virkelig miniatyrhund på rundt 20 cm. Det er jo såklart eksteriørdrevet avl likevel, men man får mye mindre ekstreme trekk, i og med at små individer dukker opp i vanlige aussiekull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...