Gå til innhold
Hundesonen.no

Norsk Miniature American Shepherd Klubb


Anki
 Share

Recommended Posts

Det er da stor forskjell på disse hundene… Av det jeg har sett i USA er det MINIATYR - dvergvekst - det går i …

ToyAustralianShepherds~~element155.JPG

TeaCupToyAustralianShepherdcjscooter2.JP

8678364.jpg

Men disse vil ikke møte kravene til eksteriør på utstillinger, så det bekymrer meg ikke. USA avler toy og teacup-versjoner av de fleste raser... Det er kun miniature som er godjent i AKC, ikke disse andre sakene som er iblandet diverse småraser for å "jukse" seg ned i størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 306
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, man kan jo lure på om australian shepherd burde ha nettopp det navnet når rasens hjemland er USA.

Vel, nå ble jo "rasen" avlet for å gjete mindre husdyr? Igjen, dette er liksom ikke et nytt lite påfunn fra folk som vil ha dvergaussie? Jeg har ikke all verdens Google muligheter, men første ga

Jeg kan ingenting om denne "rasen", og sånn forutenom sykdom/skavanker som jeg ikke kan se (og dermed ikke aner om er et problem eller ikke), hva er verre med denne enn sheltie feks? Jeg kan jo ikke s

Posted Images

Men i og med at miniature american shepherd er en mini aussie så er det vel i realiteten det samme. De startet jo som mini aussie - avl på de minste individene for å komme seg ned i størrelse.

Joda, men rent formelt sett så skal man jo bruke det navnet om en rase, som den har blitt registrert som. Aussieklubben vil ikke ha noe med denne rasen å gjøre, og det må bare aksepteres. Hvorfor blåse ild i glørene? Vi har fått vår godkjenning med det nye navnet, noe vi ikke kunne få ved å kalle dem mini aussie. Det er bare på papiret. Hvis det hjelper deg med å skjønne hvilken hund det er snakk om, så kall den gjerne mini aussie for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men rent formelt sett så skal man jo bruke det navnet om en rase, som den har blitt registrert som. Aussieklubben vil ikke ha noe med denne rasen å gjøre, og det må bare aksepteres. Hvorfor blåse ild i glørene? Vi har fått vår godkjenning med det nye navnet, noe vi ikke kunne få ved å kalle dem mini aussie. Det er bare på papiret. Hvis det hjelper deg med å skjønne hvilken hund det er snakk om, så kall den gjerne mini aussie for min del.

Her er det fremdeles en mini aussie, like it or not :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, er dette så veldig forskjellige fra de hundene vi ser på utstillingsarenaen i dag? Pomeranian er en ekstrem minispets og english toy terrier ble også avlet mindre fra manchester terrier (godt mulig jeg mikser navnene her), som opprinnelig kommer fra doberman igjen. Folks behov for å være med på å "lage" en rase er jo helt hinsides, det er over 400 raser i dag, man skulle jo tro at man fant en hund som kunne dekke behovet.

En border collie eller aussie er jo ikke molossere heller, det er små til mellomstore hunder, og de eneste brukshundene som har blitt avlet for å være små er jakthunder som må komme seg inn i hi og trange passasjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BS! Bare av den grunn at mini aussie har blitt en "greie" så avles det som fy på SMÅ aussier, bare for å få SMÅ aussier. Er det sunn avl? Nei. Jeg har også sett flere med denne rasen fordømme de fleste oppdrettere... Alt alt aaaalt for mange vil bare lage små søte aussier. Helse kommer etterpå..

Og jo, ekstremt mange av de har dverg-preg. Mange av bildene du har postet viser hunder med små trekk forskjellige usunne greier de også. Store hoder og korte bein i forhold til kroppen etc. Men de er jo små, så da er det jo greit..

Min aussie er 47cm mankehøyde. Hun kunne nesten vært en mini aussie. Det er ingen forskjell, bortsett fra at disse hundene blir en motegreie, en slags enkel versjon av aussien.. Liker du at amerikanerne lager mini malamuter? For det gjør de sikkert også. Det føles liksom som et slags hån av rasen, på et merkelig vis. Det gjør meg bare trist..?

Om du googler miniature australian shepherd og ser på bilderesultatene vil du se veldig mye rart.

Mini-aussien kan være opptil 47cm såvidt jeg har forstått? Det er jo en aussie, bare i liten versjon. I sverige er det en kjempe lekker aussietispe fra amerikanske gjeterlinjer og hun er 13kg og gudene vet hvor lav... Men hun er ikke en mini aussie. -__-

Hvorfor skal man lage en ny rase av en rase som allerede eksisterer? Appåtil en MINI versjon? Alle oppegående hundemennesker vet hvilke problemer som følger med små søte hunder. De blir populære, og folk avler over en lav sko.. Vips har man laget noe som ikke burde sett lyset. Som ikke har noen _grunn_ til å se lyset.

Om en aussie er for stor for en, for aktiv, krever for mye; så kjøper man en annen rase.. Man lager ikke en versjon av rasen som passer en. Aussien er en gjeter og brukshund, sportshund i ordets rette forstand. En potet. Hvorfor skal man ha en liten og en stor potet? Spesielt når den lille poteten bare blir ødelagt av mennesker uansett.

Jupp!

Har akkurat samme inntrykk. Samme sier de i sverige hører jeg. Og garantert i alle andre land.. Finnes sikkert noen fine individer, men liksom.. (why?)

Nettopp! :)

Vet du str. på disse hundene?

Signerer denne! :)

Som en sportshund du liksom. De blir avlet som selskapshunder... Som appåtil skal være så små, fargerike og søte som mulig. Det ender aaaldri bra. Sheltien f.eks sliter jo enda med at ingen vil snakke om at rasen kan ha HD osv. For nei, det fins ikke HD på sheltie...

Aussien har en god del helse-issues som må tas nøye hensyn til under avl, og jeg vil eller tør ikke tenke på hvor mye av dette som blir oversett i jakten på den perfekte lille søte dukkehunden med fine farger.. :(

Man kan FINT kombinere byliv med et aktivt hundeliv! Man trenger ikke ha en mini aussie for å gjøre det! Man kan ha en vanlig aussie, eller om den blir for stor, velge en annen rase..

En aussie tvers igjennom er avlet for å jobbe hele dagen, kunne snu sinte stae okser og passe på gården. En mini aussie er avlet for å være liten. Men samtidig avles de for å være små av individer som kanskje enda har en del ordentlig aussie i seg, og vips får man masse på kjøpet som man ikke hadde tenkt på heller.. Huuuff. Liker ikke å tenke på dette jeg :P

Spesielt tispen så jo noe snodig ut i formen. Det er ikke verdens mest sunneste bygget aussie det der, om hun er voksen.. :/ Hvor store er disse da?

Man finner nok av ordentlige aussier som er mindre enn hva standaren sier. Standaren til Australian Shepherd sier vel også at størrelse ikke skal gå foran kvalitet ellers. Så en aussie på 42cm kan være like bra som en på 48.

Langt, men relativt saklig respondert. Folk skal få ha sine meninger, og de sterkeste kommer selvfølgelig alltid fra de som eier en aussie. Jeg forstår at mange er imot nye raser, men mange av de rasene dere selv sitter med er blitt avlet frem i løpet av de siste hundre årene - og startet som blandingsraser. Folks behov endrer seg med tiden, fordi våre levesett endrer seg. Jeg ønsker ikke å fremme avl som går på bekostning av gemytt og helse. Selv om det finnes mennesker med feil fokus, skal man ikke ta alle for én. Og hva de gjør i USA er virkelig ikke i mine hender å gjøre noe med. Alt er ekstremt der, i begge ytterpunkter. Jeg kan ikke gjøre annet enn å kjøpe meg en hund som kommer fra sunne og friske linjer (det er krav om øyelysning og HD/AD-rtg før avl), og evt velge å føre disse genene videre i nye kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie er ikke den ordentlige rasens egentlige navn heller, så mini aussie blir jo ganske riktig å si?

De forsøkte å få rasen godkjent som miniature australian shepherd. Mini aussie er bare en forkortelse, slik som aussie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat denne diskusjonen ( mer eller mindre ) husker jeg fra når jrt skulle godkjennes :)

Det er ikke særlig lenge siden.

Uhm... nå vet jeg ikke når rasen ble godkjent i FCI, men rasen var avlet frem for jaktbruk og har vært kjent og brukt i noen hundre år. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langt, men relativt saklig respondert. Folk skal få ha sine meninger, og de sterkeste kommer selvfølgelig alltid fra de som eier en aussie. Jeg forstår at mange er imot nye raser, men mange av de rasene dere selv sitter med er blitt avlet frem i løpet av de siste hundre årene - og startet som blandingsraser. Folks behov endrer seg med tiden, fordi våre levesett endrer seg. Jeg ønsker ikke å fremme avl som går på bekostning av gemytt og helse. Selv om det finnes mennesker med feil fokus, skal man ikke ta alle for én. Og hva de gjør i USA er virkelig ikke i mine hender å gjøre noe med. Alt er ekstremt der, i begge ytterpunkter. Jeg kan ikke gjøre annet enn å kjøpe meg en hund som kommer fra sunne og friske linjer (det er krav om øyelysning og HD/AD-rtg før avl), og evt velge å føre disse genene videre i nye kull.

Men det er jo ikke snakk om å blande, det er snakk om å avle på små individer av samme rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langt, men relativt saklig respondert. Folk skal få ha sine meninger, og de sterkeste kommer selvfølgelig alltid fra de som eier en aussie. Jeg forstår at mange er imot nye raser, men mange av de rasene dere selv sitter med er blitt avlet frem i løpet av de siste hundre årene - og startet som blandingsraser. Folks behov endrer seg med tiden, fordi våre levesett endrer seg. Jeg ønsker ikke å fremme avl som går på bekostning av gemytt og helse. Selv om det finnes mennesker med feil fokus, skal man ikke ta alle for én. Og hva de gjør i USA er virkelig ikke i mine hender å gjøre noe med. Alt er ekstremt der, i begge ytterpunkter. Jeg kan ikke gjøre annet enn å kjøpe meg en hund som kommer fra sunne og friske linjer (det er krav om øyelysning og HD/AD-rtg før avl), og evt velge å føre disse genene videre i nye kull.

Men nå er vi altså i en nokså annen tid; en opplysningstid hvor hunders helse har veldig stort fokus, og fortids raseavl sees på med tildels kritiske (kanskje til og med hatske) øyne. Miniatyrhunder sliter med en mengde problemer som følge av en ekstrem konstruksjon; for å nevne noe så er det patellaluksasjon, øyne som faller ut av skallen, kollaps av pusterør, heteslag, ekstrem pelsmengde som fører til alvorlige hudproblemer og bløt gane med følgelig pusteproblemer.

Miniatyr betyr jo i ordets rette forstand en ekstremt liten hund, og jeg ser ikke helt hvilke behov denne skal dekke som ikke andre gjør? En mastiff gjør ikke mer ut av seg enn en pomeranian når inne i hus, og hva angår sporter som agility osv så har man jo allerede raser som utmerker seg stort og som har en perfekt størrelse for sporten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man vil ha en mindre brukshund så får man feks både kelpie og mudi i str under 50cm, pyrinerisk gjeterhund også...

Jeg greier ikke helt å se poenget. Men har du link til bruksoppdrettere av rasen i Sverige? :)

Annet enn at de er gjeterhunder, er det to helt andre hunder. Jeg har selv vurdert mudi ganske seriøst, men etter å ha møtt noen stykker og snakket med eierne, så ombestemte jeg meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er vi altså i en nokså annen tid; en opplysningstid hvor hunders helse har veldig stort fokus, og fortids raseavl sees på med tildels kritiske (kanskje til og med hatske) øyne. Miniatyrhunder sliter med en mengde problemer som følge av en ekstrem konstruksjon; for å nevne noe så er det patellaluksasjon, øyne som faller ut av skallen, kollaps av pusterør, heteslag, ekstrem pelsmengde som fører til alvorlige hudproblemer og bløt gane med følgelig pusteproblemer.

Miniatyr betyr jo i ordets rette forstand en ekstremt liten hund, og jeg ser ikke helt hvilke behov denne skal dekke som ikke andre gjør? En mastiff gjør ikke mer ut av seg enn en pomeranian når inne i hus, og hva angår sporter som agility osv så har man jo allerede raser som utmerker seg stort og som har en perfekt størrelse for sporten.

Takk, jeg jobber på dyreklinkk så jeg vet godt hva som definerer sykelig avl. Jeg kan godt ramse opp en lang rekke som medisinsk sett ikke burde eksistere i det hele tatt: f.eks engelsk bulldog som med få unntak, verken kan unnfange eller føde uten hjelp fra oss. Men jeg synes det blir for drøyt å trekke inn genetiske feil som ikke på noen måte vil kunne dukke opp hos MAS'en, i en slik diskusjon som dette. Vil du snakke genetikk og avl generelt, så ta det til en ny tråd. Av de tingene du nevner så vil kanskje patellaluksasjon være noe som kan forekomme, men det har jeg sett på alt fra russisk toy til BC. Du har aldri noen garanti. Ikke heng deg for mye opp i ordet miniatyr, fordi MAS'en er ikke egentlig en miniatyr. Ikke de som avles på i Nord Europa. Og utifra den rasestandarden som er satt i USA, vil veldig mange av hundene der borte (slik som de googlebildene), ikke bli stambokført heller. Det er det som er det gode med en stambok. Man luker ut de som ikke gjør en god jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fins det noen helsestatestikk?

Aussien har jo endel issus som EP, øyelidelser, Transitional Vertebra, tannmangel, spondliose o.l.

Hvordan er MAS med tanke på innavlsgrad på rasen? Ofte når man skaper nye raser så bruker man jo hyppig de samme hundene og linjeavler hardt. Og her er det jo evt linjeavlet på Aussie og ikke seperate raser.

Fins det noen statestikk på rasen i USA?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BS! Bare av den grunn at mini aussie har blitt en "greie" så avles det som fy på SMÅ aussier, bare for å få SMÅ aussier. Er det sunn avl? Nei. Jeg har også sett flere med denne rasen fordømme de fleste oppdrettere... Alt alt aaaalt for mange vil bare lage små søte aussier. Helse kommer etterpå..

-Det trenger jo ikke å være usunn avl heller. Seriøse oppdrettere bør kunne klare å ha to tanker i huet av gangen, så det ikke kun er størrelse det går på. Hvordan ellers har man endt opp med de mindre hundene vi har i dag, som dansk-svensk gårdshund etc?

Og jo, ekstremt mange av de har dverg-preg. Mange av bildene du har postet viser hunder med små trekk forskjellige usunne greier de også. Store hoder og korte bein i forhold til kroppen etc. Men de er jo små, så da er det jo greit..

-Og alle andre raser har individer som er dårlige, det betyr ikke at rasen i seg selv er totalt ødelagt. Vil du legge ved et bilde og peke på hva du syns er galt?

Min aussie er 47cm mankehøyde. Hun kunne nesten vært en mini aussie. Det er ingen forskjell, bortsett fra at disse hundene blir en motegreie, en slags enkel versjon av aussien.. Liker du at amerikanerne lager mini malamuter? For det gjør de sikkert også. Det føles liksom som et slags hån av rasen, på et merkelig vis. Det gjør meg bare trist..?

Om du googler miniature australian shepherd og ser på bilderesultatene vil du se veldig mye rart.

-Men de fleste miniature australian shepherd som finnes enda og som blir gjenspeilet i bildesøk er jo fra USA, og det er som regel der man finner den mest ekstreme avlen. Alt skal være minst mulig, ha mest pels etc. Det er ikke bare denne hunden man finner mye rart i bildesøk da..

Hvorfor skal man lage en ny rase av en rase som allerede eksisterer? Appåtil en MINI versjon? Alle oppegående hundemennesker vet hvilke problemer som følger med små søte hunder. De blir populære, og folk avler over en lav sko.. Vips har man laget noe som ikke burde sett lyset. Som ikke har noen _grunn_ til å se lyset.

-Alle oppegående mennesker skjønner vel også at en hund kan være liten uten at det nødvendigvis MÅ være proppfult av feil og skavanker og bulende øyne og ditten og datten. Det finnes sunne, små hunder. Det finnes små hunder som ikke blir avlet på kun for å være "små og søte". Hvorfor kan ikke denne være en av de??

Om en aussie er for stor for en, for aktiv, krever for mye; så kjøper man en annen rase.. Man lager ikke en versjon av rasen som passer en. Aussien er en gjeter og brukshund, sportshund i ordets rette forstand. En potet. Hvorfor skal man ha en liten og en stor potet? Spesielt når den lille poteten bare blir ødelagt av mennesker uansett.

- Tankegang som dette syns jeg blir litt rart. Som om ikke aussien kom til fordi man ønsket å utbedre en rase man likte men mente hadde potensiale til mer, liksom? Sånn som alle andre raser.

Vet du str. på disse hundene?

-Nei, det gjør jeg ikke, men fant den via linken til @Anki samt facebookgruppen. Hun kan sikkert fortelle deg mer om størrelsen.

Som en sportshund du liksom. De blir avlet som selskapshunder... Som appåtil skal være så små, fargerike og søte som mulig. Det ender aaaldri bra. Sheltien f.eks sliter jo enda med at ingen vil snakke om at rasen kan ha HD osv. For nei, det fins ikke HD på sheltie...

Aussien har en god del helse-issues som må tas nøye hensyn til under avl, og jeg vil eller tør ikke tenke på hvor mye av dette som blir oversett i jakten på den perfekte lille søte dukkehunden med fine farger.. :(

Man kan FINT kombinere byliv med et aktivt hundeliv! Man trenger ikke ha en mini aussie for å gjøre det! Man kan ha en vanlig aussie, eller om den blir for stor, velge en annen rase..

En aussie tvers igjennom er avlet for å jobbe hele dagen, kunne snu sinte stae okser og passe på gården. En mini aussie er avlet for å være liten. Men samtidig avles de for å være små av individer som kanskje enda har en del ordentlig aussie i seg, og vips får man masse på kjøpet som man ikke hadde tenkt på heller.. Huuuff. Liker ikke å tenke på dette jeg :P

- Hvordan vet du at man avler på hundene kun for å få en liten "ubrukelig" hund? Mener du at det er umulig å få små hunder, samtidig som en bevarer gode egenskaper som en brukshund skal ha? Da bruker jeg igjen dansk-svensk gårdshund som eksempel. Eller JRT og andre terriere, sheltie (trass enkelte helseproblemer) osv. Ellers er jeg enig med deg at man må være forsiktig og svært seriøs i avl for å passe på at fokuset ikke forsvinner fra helse osv.

Spesielt tispen så jo noe snodig ut i formen. Det er ikke verdens mest sunneste bygget aussie det der, om hun er voksen.. :/ Hvor store er disse da?

-Enig med deg at tispen så snodig ut i formen her. Men jeg kommer samtidig over flere bilder hvor de ser sunne og sterke ut, så de finnes absolutt.

Nå er det ikke mening å være "forkjemper" for rasen, men det er enkelte ting jeg bare ikke klarer å skjønne meg på når det kommer til kritikk her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fins det noen helsestatestikk?

Aussien har jo endel issus som EP, øyelidelser, Transitional Vertebra, tannmangel, spondliose o.l.

Hvordan er MAS med tanke på innavlsgrad på rasen? Ofte når man skaper nye raser så bruker man jo hyppig de samme hundene og linjeavler hardt. Og her er det jo evt linjeavlet på Aussie og ikke seperate raser.

Fins det noen statestikk på rasen i USA?

Det finner du ut av like godt som jeg. Jeg sitter ikke på noen papirer hvertfall. Avlsbasen er ikke så liten som du skulle tro, fordi størrelsene er så varierende hos aussien. En del som ikke kan stille sine små individer, "omregistrerer" og bruker dem i MAS-avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, jeg jobber på dyreklinkk så jeg vet godt hva som definerer sykelig avl. Jeg kan godt ramse opp en lang rekke som medisinsk sett ikke burde eksistere i det hele tatt: f.eks engelsk bulldog som med få unntak, verken kan unnfange eller føde uten hjelp fra oss. Men jeg synes det blir for drøyt å trekke inn genetiske feil som ikke på noen måte vil kunne dukke opp hos MAS'en, i en slik diskusjon som dette. Vil du snakke genetikk og avl generelt, så ta det til en ny tråd. Av de tingene du nevner så vil kanskje patellaluksasjon være noe som kan forekomme, men det har jeg sett på alt fra russisk toy til BC. Du har aldri noen garanti. Ikke heng deg for mye opp i ordet miniatyr, fordi MAS'en er ikke egentlig en miniatyr. Ikke de som avles på i Nord Europa. Og utifra den rasestandarden som er satt i USA, vil veldig mange av hundene der borte (slik som de googlebildene), ikke bli stambokført heller. Det er det som er det gode med en stambok. Man luker ut de som ikke gjør en god jobb.

Altså, det er en "rase" som har fått benevnelsen miniatyr i rasenavnet sitt. I USA og AKC ser de også ut som en miniatyr. Jeg kan virkelig ikke se at FCI skal godkjenne en rase som ser akkurat ut som aussien men som er 3 cm kortere, for å sette det på spissen.

Dette er nå en gang eksteriørdrevet avl, og derfor får du også reaksjoner. Eksteriørdrevet avl fører med seg en rekke plager for dyrene på lang sikt, og det er veldokumentert i svært mange ledd.

Når rasene som er velkjente og mangetallige i dag ble laget og planlagt så gikk det over mange år. Man krysset inn andre raser for å endre arbeidsegenskapene til hundene eller få bedre funksjonalitet. Jeg kan ikke se at dette skal ha noen andre mål enn å produsere en gjeterhund i miniatyrstørrelse - med andre ord en tikkende bombe som alle 19-årige jenter kan få lyst på. Mentaliteten til aussien vil jo være akkurat den samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finner du ut av like godt som jeg. Jeg sitter ikke på noen papirer hvertfall. Avlsbasen er ikke så liten som du skulle tro, fordi størrelsene er så varierende hos aussien. En del som ikke kan stille sine små individer, "omregistrerer" og bruker dem i MAS-avl.

Unnskyld?

Hvor finner jeg statestikk da? Jeg har googlet og finner ikke noe informasjon. Men jeg regnet med at du som engasjert kunne henvise til det.

Men greit da vet jeg at engasjerte i rasen ikke ønsker snakke om rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det er en "rase" som har fått benevnelsen miniatyr i rasenavnet sitt. I USA og AKC ser de også ut som en miniatyr. Jeg kan virkelig ikke se at FCI skal godkjenne en rase som ser akkurat ut som aussien men som er 3 cm kortere, for å sette det på spissen.

Dette er nå en gang eksteriørdrevet avl, og derfor får du også reaksjoner. Eksteriørdrevet avl fører med seg en rekke plager for dyrene på lang sikt, og det er veldokumentert i svært mange ledd.

Når rasene som er velkjente og mangetallige i dag ble laget og planlagt så gikk det over mange år. Man krysset inn andre raser for å endre arbeidsegenskapene til hundene eller få bedre funksjonalitet. Jeg kan ikke se at dette skal ha noen andre mål enn å produsere en gjeterhund i miniatyrstørrelse - med andre ord en tikkende bombe som alle 19-årige jenter kan få lyst på. Mentaliteten til aussien vil jo være akkurat den samme.

Syns absolutt ikke det er noe heldig at den har miniatyr i sitt rasenavn - særlig fordi det ikke er snakk om en 20cm høy hund, men nærmere 40. Det er stor forskjell på å plukke ut de minste hundene i avlen for å nå ned til en 40cm +/-, i forhold til å ekstremavle til det blir en virkelig miniatyrhund på rundt 20 cm. Det er jo såklart eksteriørdrevet avl likevel, men man får mye mindre ekstreme trekk, i og med at små individer dukker opp i vanlige aussiekull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...