Norsk Miniature American Shepherd Klubb

[Mud]

@Mud

Klarer du å se forskjellen på raser som er planlagt og fremavlet over lang tid med mange krysninger for å oppnå en hund som kan tilby noe andre ikke kan? En golden retriever og en labrador jakter ikke på samme måte, og de apporterer ikke på samme måte.

Man har øttogførti raser på den størrelsen, og en vanlig aussie/border collie/midt-på-treet gjeterhund er da vitterlig ikke stor? Det er jo knapt forskjell på dem. Hadde de nå enda fått inn noe nytt blod og tenkt annerledes så kunne dette vært fornuftig, men når man selekterer i så stor grad får det følger for bikkjene. Vi har over 400 raser, skal vi begynne med miniatyrversjoner og molosserutgaver av hele gjengen?

Vel, nå ble jo "rasen" avlet for å gjete mindre husdyr?

Igjen, dette er liksom ikke et nytt lite påfunn fra folk som vil ha dvergaussie? Jeg har ikke all verdens Google muligheter, men første gang jeg undersøkte litt rundt om rasen minnes jeg at jeg leste at første raseklubben ble dannet i 1960 av de som ville bevare den mindre varianten som var tilpasset gjeting av sau og geit.

Igjen : den større varianten ble anerkjent på 90 tallet.

DET sagt synes jeg det er på tide å ta innover seg at hunders bruk ikke først og fremst er jakt og gjeting, men til familie og sportsbruk.

Jeg lever i 2014 og det gjør hundene våre også.

Jeg er forøvrig veldig nysgjerrig på hvor stor prosentandel aussier som har blitt avlet for gjeting de siste 20-30 årene. .

[Aussieglis]

At MAS'en er blitt avlet frem fordi "man syntes de mindre var søte" er en påstand som dere skeptikere her inne har kokt ihop, og den påstanden stiller jeg meg ikke bak. De avles for å brukes i hundesport. Du får mye hund i en liten pakke = du har et ekstra gear å kjøre på. Det handler mye om konkurranse. Min erfaring er at de svenske oppdretterne (det er de jeg har studert), absolutt fokuserer på et sunnt hode og en sunn kropp. Dette er ikke showhunder. Hvorfor skulle man avle de hovedsaklig mtp utseende. Uteseende kommer i tredje rekke. Før vi kommer til juli 2015, har det ikke vært arrangert show for MAS noe sted i verden.

Usikker på om det er noen fast praksis ang registrering av valper. I Norge er det vel NOX for blandingshunder og uregistrerte raser. Men fra sommeren 2015 vil jeg tro hundene vil registreres i AKC i tillegg.

Den avles for hundesport, men er ikke en registrert rase så den kan ikke oppnå mange ting under f.eks lydighet, agility, gjeting og bruks.

Mye hund i liten kropp HAR man jo allerede i aussien. Det du beskriver om at det er så vanskelig å finne små aussier er BS. Alt man trenger å gjøre er å sette seg inn i linjer og finne kombinasjoner hvor foreldredyrene er relativt små. Da lover jeg deg at deg vil være minst èn liten krutt-tønne i kullet. (Jeg har en sånn selv, liksom...)

Det handler om konkurranse? Jeg ser ikke at noen av disse svenske oppdretterne er veldig aktive konkurransemennesker.. Og hva er vitsen med å utvikle en hund for en klasse i AG når den ikke vil "hevde" seg i statistikken siden det er en blandingshund? For de har vel enda en del restrictions på hva de kan oppnå og hvilke resultater som ender opp noensteds?

Edit: det virker som man ikke helt husker at Aussien er en ganske "ny" rase.

Så vidt meg bekjent har det vært kjempet for den mindre utgaven i flere år før Aussien ble godkjent med den standaren den har i dag.

Aussien har hatt en slags standard å gå etter i maaaange år før den ble godkjent som rase og populariteten på de økte. Om man googler godt så finner man eldgamle bilder av australian shepherds, og de ser akkurat ut som mange linjer enda gjør idag. Null forskjell bortsett fra i farger og størrelse, og slik er det jo enda. Og slik SKAL det være!

Fra AUSTRALIAN shepherds rasestandard:

Size, Proportion, Substance: Size - The preferred height for males is 20 to 23 inches, females 18 to 21 inches. Quality is not to be sacrificed in favor of size.

På godt norsk vil det da si at størrelse ikke skal overstyre kvalitet ellers. Dvs. er en aussie på 40cm en like god aussie som en på 48cm.

Joda, man kan jo det. Men så er det dette med størrelsessprik i et kull osvosv. Man skal være rimelig heldig dersom man finner et kull av en kombinasjon man liker, hvor slekta generelt er små og valpen man velger/får tildelt også er liten. For mange er jo faktisk i det øvre sjiktet når det kommer til høyde. For min del blir det for stort - jeg trives best med hunder på størrelse med sheltien, hvertfall per i dag

Da kjøper du en sheltie og ikke en aussie?

De har aldri vært aussies?? Det er jo rasen det er tatt utgangspunkt i, man har jo avlet på små aussies.

Og hvordan kan du si at det ikke er avlet for vokt og gjeting? Ja, de er avlet for å bli mindre, men det jeg har inntrykk av - hvertfall når en ser mot oppdrettere i Sverige, er at ønsket er å bevare egenskapene. Såklart har man jo de som bare vil at det skal være små kosehunder også, som man gjerne har på de fleste raser.

Også syns jeg det blir feil å sammenligne med alle disse doodlene. Det er jo blandingshunder hvor en mixer to forskjellige raser i nesten hver kombinasjon, det er jo ikke målet med MAS sånn jeg ser det. Nå blir den jo også godkjent i AKC.

Jeg har forståelse for at du helst ville sett at man holdt seg til aussien i og med at dette er din rase altså, det er ikke det. Men samtidig har jeg forståelse for at man ønsker å videreutvikle MASen også - som de som er forkjempere for forøvrig ser ut til å kalle nettop MAS og ikke blande sammen med aussien, som du reagerer på

Ingen aussier idag er avlet FOR vokt. Vaktinnstinktet deres ligger latent i de aller fleste i mer eller mindre grad, ofte er det mer i de bruksavlede. Og link meg gjerne til oppdrettere av MAS som gjeter.

Å bevare arbeidsegenskaper er ikke barebare. Det er ikke bare å ta en hund som ser ut som den er gira på sau og blande med en annen hund som ser ut som den er gira på sau også har man tatt vare på gjeterinnstinkter. Man må faktisk gjete med hundene for å vite og se hva som ligger der. Samme gjelder alle andre innstinkter vi bruker under hundesport som jakt, lek og samarbeidslyst osv.

Og blandingsavl? De fleste avler på små individ av aussien, så direkte blandingsavl er det jo ikke - selv om noen et eller annet sted sikkert kan finne på å blande inn mindre raser.

Egentlig skulle jeg jo bare tatt min lille snertne aussietispe på 16kg og 47cm og parret henne med en papillon/border collie blanding på 7kg. Da hadde jeg nok fått minst et par valper som hadde lignet på en liten søt aussie! Også kan jeg selge de for 12000 på finn.no, og kalle de suverene sportshunder.

Om jeg ikke føler for ordentlig blandingshundavl, så kan jeg bruke 1mnds tid på å google meg frem til en veldig liten aussie hanhund. Så parrer jeg My med han, og vips får vi masse valper som er mindre enn standaren. Jeg trenger ikke bry meg om å få resultater på My, og jeg trenger ikke vite mer enn at hanhunden ikke har HD:E for det blir jo så små lette hunder og de andre sykdommene som aussien kan ha overser jeg bare akkurat nå, for det er ikke så nøye. Epilepsi er ikke noe stress. Ikke katarakt heller. Auto immune sykdommer bryr vi oss ikke om.. Osv.

Men dersom den blir fremstilt på en god måte, som en brukshund og at dette også blir målsettingen i forhold til avlen syns jeg et sånt prosjekt er spennende. Jeg skjønner likevel godt at ting kan virke "skummelt" til den blir godkjent av FCI/NKK.

Når aussien, "mor" til deres rase, allerede sliter med dette problemet... Folk vet ikke det er en brukshund fordi den rett og slett er for vakker for sitt eget beste. Folk vil bare ha en søt blå hund med kort hale.. Hvilke egenskaper den hunden kommer med er ikke så nøye. Iallefall ikke før den blir 7mnd og vanskelig å ha i hus..

Jeg har fulgt litt med på Internett over flommen av disse, og dvergpreg er inntrykket jeg sitter med. Og ser til stadighet et problem med epilepsi. Har amerika satt noe standard/veiledning for helse?

Epilepsi er et alt for stort problem på den ordentlige aussien også, desverre, så det er jo ikke noen overraskelse.

Eeh? Virkelig? Viss det er det du får utav å lese innlegget mitt å den måten du har tenkt å utrykke deg på så gidder jeg ikke å svare en gang. Les igjen å er det noe du lurer på vedr det jeg skrev så kan du spørre på en skikkelig måte uten å tillegge meg meninger som jeg ikke en gang har hintet om å ha.

Hva? Jeg må ha misforstått deg litt, og du meg veldig. Beklager, jeg mente ingenting vondt men var tydelig opphetet under the making of det der innlegget. Unnskyld, det hadde ingenting med deg å gjøre; jeg blir opphetet av den her diskusjonen og har irritert meg over den i mange år.

Det varierer fra raseklubb til raseklubb hvilke krav det er. I en rase hvor det er fokus på det er det krav om øyelysning før evt parring.

Det er dog ikke bare å registrere sykdommer. Aussien som rase har mange helseutfordringer, og når man bevisst selekterer på et allerede svakt grunnlag produserer man hunder som stiller sist i helsekøen og genyttet kan bli seriøst utfordret; epilepsi, autoimmune sykdommer, kreft +++. Nervøsitet og angstadferd på mentalbiten.

Signerer denne. Aussien har alle disse problemene fra førav, og det er pga dårlig avl... Og da har ingen en gang tatt å avlet aussier for størrelse. Om vanlige aussie oppdrettere skulle stresset med hvor høye hundene er i tillegg til hvor mye pels de har, hvor showete de er osv. så hadde aussien slitt ENDA mer.. Og da tenker jeg logisk nok at MAS'en gjør det. Sliter enda mer, altså.

Ja, jeg ser jo utfordringen. Så du sier utspringet (aussien) i utgangspunket har en liten genpool? Så det vil ikke hjelpe at de minste ausiene omregistreres til MAS hvis rasen godkjennes i NKK? Vil det fortsatt være for få individer?

Aussien har liten genpool ja.

Hvorfor skal de små aussiene omregistreres til MAS? Det er jo SMÅ aussier, ikke en MAS.

Aussien har nærmest eksplodert siden den ble godkjent på 90 tallet, og uten at jeg vet om det gjelder Aussie er det erfaringsmessig slikt som ødelegger genpoolen.

Aussien har vel alltid hatt ganske liten genpool. En god del av den lille genpoolen tror jeg var eksisterende lenge før rasen ble godkjent som rase.

I USA begynte man å registrere aussier på 1950-tallet, forøvrig. Som "sheepdogs" vel og merke. Et komplisert system som ikke funket noe særlig bra og som funket værre og værre for hver gang en hund byttet eier f.eks.

Så rasen er noe eldre enn man vil tro ved første øyekast.

Aussies have three very distinct sub-populations, between which only minimal crossing occurs: The working lines, show lines and the Mini-Aussie, sometimes called the North American Shepherd. Dogs from of each of these sub-populations may be registered with the Australian Shepherd Club of America and might also be registered with other organizations, either as Australian Shepherds or, in the case of the Minis, as a separate breed.

The show dogs form the largest group and are mostly descended from dogs produced by the Flintridge kennel, which was active in the 1960s and 70s. The working lines are more varied in background but much fewer in number. The Minis, consist of dogs considered “undersized” by the standards of the breed as a whole; they are comparatively few in number and mostly descend from only three lines. The show-line Aussies and the Minis are experiencing difficulties with genetic defects. The problem is less acute in the working lines, due to their greater diversity, but may some day become so because they are so few in number.

http://www.workingaussiesource.com/stockdoglibrary/sharp_heresy_article.htm

Skal man liksom ha en show aussie, en bruks aussie og en mini aussie da? Skal det være 3 forskjellige raser?

Men MAS er selektert etter størrelsen. På samme måte som Aussien. Som tidligere nevnt : Aussien fikk godkjent sin standard på 90 tallet. Før standaren var satt tør jeg vedde mye på at de fantes i både større og mindre utgaver, som hos alle andre raser.

Alt etter hva de ble brukt til å gjete.

Før standaren ble satt tror jeg aussiene så 99,8% like ut som de gjør idag. Eller kanskje 98%, så er de 2% i forskjell idag noe vi ser iform av ENDA penere showhunder. Aussien varierer mye i str. fordi standaren sier at den kan det. Fordi kvalitet (ellers eksteriør og mentalitet, arbeidsegenskaper og helse) skal komme FØR størrelsen deres.

I aussie-avl tas det særdeles lite hensyn til str. på hundene. Helse, gemytt og arbeidsegenskaper kommer lenge før str. Noen oppdrettere tenker kanskje en god del på str. om de er veldig show-intr, men jeg tror ikke engang de tenker utrolig mye på størrelse annet enn at tispe/hanhund skal "passe sammen" sånn høvelig. Jevne valper i str. er jo sikkert vel og bra, men man er ikke sikret det heller selv om tispen veier 17kg og hanhunden veier 21.

Å si at aussien er selektert etter størrelse blir HELT feil å si. Den eneste "aussie-typen" som er det er MAS'en, som jo også kalles North American Shepherd?

[Anki]

"Før standaren ble satt tror jeg aussiene så 99,8% like ut som de gjør idag. Eller kanskje 98%, så er de 2% i forskjell idag noe vi ser iform av ENDA penere showhunder. Aussien varierer mye i str. fordi standaren sier at den kan det. Fordi kvalitet (ellers eksteriør og mentalitet, arbeidsegenskaper og helse) skal komme FØR størrelsen deres."

Sa du ikke nettopp selv i forrige innlegg at rasen så lik ut i dag, med unntak av farge og størrelse? Farge og størrelse er jo ganske signifikant vil jeg si. Og i dette innlegget motsier du plutselig deg selv.

"Å si at aussien er selektert etter størrelse blir HELT feil å si. Den eneste "aussie-typen" som er det er MAS'en, som jo også kalles North American Shepherd?"

Nei, North American Shepherd var et var navneforslagene når det skulle velges et annet navn enn miniature australian shepherd. Valget endte på Miniature american shepherd - MAS. Men personlig ville jeg foretrukket NAS, fordi navnet eksluderer "miniatyr", som jeg opplever som et negativt ord som ikke taler til rasens fordel. For de er ikke små i den forstand, og kan ikke sidestilles med andre miniatyrraser i størrelse i det hele tatt.

[Guest Bølla]

@Aussieglis

Flotte bikkjer! Det skaper sikkert splid innad i miljøet, men jeg synes det er veldig fornuftig å ha den ene setningen om kvalitet og størrelse. Det viktigste er nå en gang det som bor i hundene, ikke hvor mange cm de er over manken.

@Mud

Etter hva jeg har klart å finne ut, så har aussien blitt avlet på siden 1800-tallet i USA.

[Guest Belgerpia]

Fenomenet er likefullt det samme. Det blir litt som om vi skulle avlet frem en mini-labrador uten å krysse inn andre raser. Med tidens tann vil det jo ikke være noe annet enn et sykdomstempel.

Men amerikanerne avler jo min. labradorer og hevder at de bare er små utgaver av vanlig labrador....... Utrolig hva man får i miniversjon i USA

[Aussieglis]

Sa du ikke nettopp selv i forrige innlegg at rasen så lik ut i dag, med unntak av farge og størrelse? Farge og størrelse er jo ganske signifikant vil jeg si. Og i dette innlegget motsier du plutselig deg selv.

Nei, North American Shepherd var et var navneforslagene når det skulle velges et annet navn enn miniature australian shepherd. Valget endte på Miniature american shepherd - MAS. Men personlig ville jeg foretrukket NAS, fordi navnet eksluderer "miniatyr", som jeg opplever som et negativt ord som ikke taler til rasens fordel. For de er ikke små i den forstand, og kan ikke sidestilles med andre miniatyrraser i størrelse i det hele tatt.

Nei, du misforsto meg. Jeg sa at rasen ser lik ut idag som før de ble godkjent som rase; med MASSE sprik i størrelse, farger, bygning osv. Slik har de alltid sett ut, for når rasen kom til amerika med båter fulle av sau fra spania så varierte hundene utrolig mye i utseende. Disse hundene ble så det som mange, mange år senere ble til Australian Shepherd.

Jeg mener oppriktig at man er garantert å finne en aussie som passer en, nettopp fordi de har såppass mangfold som rase, både utseendemessig, arbeidsmessig osv. Slik var det før i tiden, og slik er det enda, selv om show-linjer tar over mer og mer og det er den type hund folk forbinder med ordet "aussie"

Farge og størrelse har ingenting å si for en ranch-hund som skulle gjete sau, kyr, gris, ender og what's not. Det har heller ingenting å si for agility eller lydighet. I agility spiller vel str en rolle ja, men igjen; det er bare å finne seg en aussie i det mindre sjiktet. Man trenger ikke lage en "mini aussie" >_<

Denne hanhunden er en knapp cm høyere enn My og veier 1,5kg mer. Av arbeidslinjer.

Flotte tisper, et hakk større enn My

Ganske liten men kompakt og flott tispe, veier 15kg og er 43cm høy.

Windsors Beautiful Girl, Billie, veier 13kg og er 42cm høy. Import fra USA, bor i Sverige.

Hun er en AUSTRALIAN SHEPHERD, ikke en MAS.

@Aussieglis

Flotte bikkjer! Det skaper sikkert splid innad i miljøet, men jeg synes det er veldig fornuftig å ha den ene setningen om kvalitet og størrelse. Det viktigste er nå en gang det som bor i hundene, ikke hvor mange cm de er over manken.

@Mud

Etter hva jeg har klart å finne ut, så har aussien blitt avlet på siden 1800-tallet i USA.

Helt enig

Og ja, det begynte på 1800 tallet!

[Guest Bølla]

Men amerikanerne avler jo min. labradorer og hevder at de bare er små utgaver av vanlig labrador.... Utrolig hva man får i miniversjon i USA

Jeg kan ikke si at jeg er overrasket, den motsatte trenden (med rottadorer) var jeg klar over, men... Vi får bare inderlig håpe at denne sykelige trenden fra USA aldri får fotfeste i Norge og FCI generelt. Lov å håpe...

Edit; Jeg synes australian shepherd er nydelige hunder (tenker da på de virkelige brukshundene), jeg hadde glede av å være i hus med en slik i 2 år i min tidlige ungdom da jeg bodde en periode i USA, den ble brukt aktivt på gården og var virkelig som en sirkushest å regne, den kunne lære seg ALT. Jeg registrerer jo at showhundene har tatt fullstendig over, og det er leit. Men rasens hjemland er jo tross alt USA og når de selv legger tilrette for en slik utvikling så er det lite å gjøre. Man ser jo også her at pelshysteriet har tatt helt overhånd, en ekstremt og massiv pels gagner veldig få hunder. Det fører med seg en rekke hudlidelser og det er verdt å tenke på.

Men helt nydelige bikkjer er de. Det farlige er jo at veldig mange kommer til å falle for en mini-versjon av disse, når folk har gått lei av pomeranian og chihuahua ser man seg gjerne rundt etter noe nytt.

[Red Merle]

@Aussieglis :D

Hæ? Er det ikke bedre å få litt oversikt over rasen og utviklingen av den før man går til klubber og ber om å få den godkjent?


Sent from my iPhone using Tapatalk

Tror du en rase blir godkjent sånn ut av det blå? Noen må løfte en finger for at ting skal skje. Jo flere som engasjerer seg, jo bedre.

Hvorfor er det et svakt grunnlag, bare fordi de er små?

Fordi det ikke finnes noen utenfra som følger opp helsen på dem i Norge!
Når den er ferdig godkjent i USa, deretter FCI, Da kan man begynne å avle på dem som rasehunder. Akkuratt nå, er denne avlen, synonym, men blandingsavl -selvom foreldrene er av samme opphav. Dette er det samme som Siloh Shepherd, Tamaskan, Alpha Blue Bulldog, Dorset Old Tyme, Lanradoodle, King Shepherd og alle de rasene som er ''etablert'' men ikke registert. Ingen følger de opp (unntatt oppdrettere som sikker vil ha litt ekstra cash i lomma).

[Guest Bølla]

@Red Merle

Det er ikke alle ny-raser man kan sammenligne med denne versjonen av en aussie. Det å redusere et allerede utfordret genmateriale er i beste tilfelle svært dumt og det er overhodet ikke langsiktig eller gjort på vegne av hunders ve og vel. Veldig mange raser er helt unyttige i dag hvis man ser på bakgrunnen for grunnlaget av rasen, mange er jo skapt bare for å være familiehunder og mange hunder er på nedadgående ferd bare fordi hundeeiere synes utseende på den hundet er flott men man ønsker å dempe eller fjerne alle de naturlige instinktene som nettopp er spesielt for rasen (noe som skjer med mange gjeterhunder).

Det å tenke nytt er ikke nødvendigvis dumt, men de trendene med å krysse 2-3 raser og tro at man får jackpot er korttenkt, og det samme er å selektere så ekstremt på størrelse som tenketanken bak denne utgaven står for.

[Aussieglis]

Her er en MAS oppdretter. Mange mindre aussier har hun ja.. Og midt imellom hele flokken; en tispe på 47cm.

Nei, MAS'er har ikke forskjellig str de..

Ikke klarer hun å bestemme seg for om hun har miniature australian shepherds eller miniature american shepherds heller.

[Mud]

@Aussieglis

Flotte bikkjer! Det skaper sikkert splid innad i miljøet, men jeg synes det er veldig fornuftig å ha den ene setningen om kvalitet og størrelse. Det viktigste er nå en gang det som bor i hundene, ikke hvor mange cm de er over manken.

@Mud

Etter hva jeg har klart å finne ut, så har aussien blitt avlet på siden 1800-tallet i USA.

Jepp, og det har da altså MAS også

På den tiden var det ingen standard..

[Guest Bølla]

Jepp, og det har da altså MAS også

På den tiden var det ingen standard..

Men det er jo ingen forskjell? Standarden til aussie sier at størrelse ikke går på bekostning av kvalitet. På den tiden var folk også fornuftige, hunder ble avlet etter brukshensyn og slik har nå folk gjort det i årevis. Før standarder kom ble det meste nitidig notert og lagret av folk som hadde bruk for disse hundene, og det gjelder stort sett alle raser. Aussien er ingen ny hund, showversjonen er derimot noe som har tatt av siden 70-tallet.

Så hva er vitsen med å selektere ut for enda ett eksteriørt trekk og samtidig lage skjøre og syke bikkjer?

[Mud]

Men det er jo ingen forskjell? Standarden til aussie sier at størrelse ikke går på bekostning av kvalitet. På den tiden var folk også fornuftige, hunder ble avlet etter brukshensyn og slik har nå folk gjort det i årevis. Før standarder kom ble det meste nitidig notert og lagret av folk som hadde bruk for disse hundene, og det gjelder stort sett alle raser. Aussien er ingen ny hund, showversjonen er derimot noe som har tatt av siden 70-tallet.

Så hva er vitsen med å selektere ut for enda ett eksteriørt trekk og samtidig lage skjøre og syke bikkjer?

Som sagt : jeg personlig har intet behov for hverken Aussie eller MAS.

Men jeg ser ikke at den ene er verre enn den andre...

Jeg er ikke enig i at MAS nødvendigvis er sykere. Det er faktisk ikke så sort/hvitt og enkelt. For alt vi vet har oppdrettere av MAS vært langt flinkere til å ta hensyn til helse og inavlsgraden enn de som har avlet Aussien.

Det VIL komme nye raser og nye varianter av raser enten man liker det eller ikke, det betyr ikke dermed at de er dårligere.

[Guest Bølla]

Som sagt : jeg personlig har intet behov for hverken Aussie eller MAS.

Men jeg ser ikke at den ene er verre enn den andre...

Jeg er ikke enig i at MAS nødvendigvis er sykere. Det er faktisk ikke så sort/hvitt og enkelt. For alt vi vet har oppdrettere av MAS vært langt flinkere til å ta hensyn til helse og inavlsgraden enn de som har avlet Aussien.

Det VIL komme nye raser og nye varianter av raser enten man liker det eller ikke, det betyr ikke dermed at de er dårligere.

Som sagt så har jeg ikke så store problemer med nye raser så lenge man ikke IGJEN utfordret et allerede skralt genmateriale, noe man gjør her. Den eneste måten å øke en genpopulasjon på er å få inn nytt blod, og det er jo ikke som at de skaper en ny rase, det er jo bare en variant som er ekstremt lite forskjellig fra originalen. Og hva er egentlig poenget?

For å si det så det blir forståelig for alle;

"Etolog Kenth Svartberg visade i en studie år 2006 att i rasar där utstälningsintresset är stort uppvisar hundar generellt mer rädsla och mindre lekfullhet, socialitet, nyfikenhet och aggressivitet jämfort med raser som inte är lika vanliga i utställningsringen. Eftersom socialitet och lekfullhet är högre hos våra mer populära större raser än hos de mer sällsynta förefaller dessa egenskaper vara efterfrågande och önskvärda hos hundägere i allmänhet. Svartberg konstaterer därför att selektion för utställningsframgångar kan vara i konflikt med selektion för de egenskaper som önskas hos våra sällskaps-, familje och sport-/tevlingshundar."

Selekterer man for mye på eksteriørmessige egenskaper går det ut over arvematerialet, og mange gener er koplet (dvs de ligger så tett sammen at om man fjerner ett, så fjerner man to-tre). Jeg vet ikke om du så dokumentaren som gikk på NRK ift forskningsprosjektet i Russland hvor de forsøkte å avle frem tamme rever. Det som er det synlige resultatet der (og som selvfølgelig også skjedde med ulvene da de ble domestisert) er at når man selekterer på mentale egenskaper så begynner plutselig eksteriørtrekk å endre seg; plutselig kom det hvite rever, flekkete rever og rever med prikkdannelse, forskjellige øyefarger og fasong på ørene.

Det samme skjer, bare i motsatt rekkefølge, når man selekterer på eksteriørmessige faktorer.

[Aussieglis]

Men jeg ser ikke at den ene er verre enn den andre...

Jeg er ikke enig i at MAS nødvendigvis er sykere. Det er faktisk ikke så sort/hvitt og enkelt. For alt vi vet har oppdrettere av MAS vært langt flinkere til å ta hensyn til helse og inavlsgraden enn de som har avlet Aussien.

Hentet fra working aussie source:

"The show dogs form the largest group and are mostly descended from dogs produced by the Flintridge kennel, which was active in the 1960s and 70s. The working lines are more varied in background but much fewer in number. The Minis, consist of dogs considered “undersized” by the standards of the breed as a whole; they are comparatively few in number and mostly descend from only three lines. The show-line Aussies and the Minis are experiencing difficulties with genetic defects. The problem is less acute in the working lines, due to their greater diversity, but may some day become so because they are so few in number."

Altså, genpolen er liten. Alle aussier slekter på hverandre så å si om man leter langt nok bak. Men minien er i gruppen av aussietyper som sliter mest, den og show-typen. Så kommer arbeidslinjene siden de er så få sammenlignet med showlinjer.

Så er det bare å legge på det å selektivt avle for størrelse, og hva dèt vil gjøre.

[Red Merle]

Jeg ser at noen MAS testes for DM. SÅ vidt meg bekjent er ikke dette noe som er veldig vanlig på Australian Shepherd, iallefall ikke i Norge, men mer vanlig på f.eks Korthåret Collie. Men det forekommer jo. Hvorfor tester de MAS for dette? Er det sykdom som har kommet som følge av avlen? Er det noe de er plaget av ?

[maysofie]

Hvordan kan hundene være internasjonal champion, BIS og BISS når rasen ikke er bredt godkjent?

[Mud]

Hentet fra working aussie source:

"The show dogs form the largest group and are mostly descended from dogs produced by the Flintridge kennel, which was active in the 1960s and 70s. The working lines are more varied in background but much fewer in number. The Minis, consist of dogs considered undersized by the standards of the breed as a whole; they are comparatively few in number and mostly descend from only three lines. The show-line Aussies and the Minis are experiencing difficulties with genetic defects. The problem is less acute in the working lines, due to their greater diversity, but may some day become so because they are so few in number."

Altså, genpolen er liten. Alle aussier slekter på hverandre så å si om man leter langt nok bak. Men minien er i gruppen av aussietyper som sliter mest, den og show-typen. Så kommer arbeidslinjene siden de er så få sammenlignet med showlinjer.

Så er det bare å legge på det å selektivt avle for størrelse, og hva dèt vil gjøre.

Hvordan vet du at genpoolen er liten? Altså jeg ANER ikke om den er det, men vet du om den er det?

Altså , i følge det du skriver var det en storkennel som produserte mesteparten av linjene dagens showaussier stammer fra i tiden ETTER man begynte å avle på det som nå kalles MAS, sant?

Altså var "rrasene " allerede delt når dette skjedde.

Men i motsetning til hos Aussien har Stamboka til MAS fortsatt vært åpen frem til nå så vidt jeg har forstått.

Altså får jeg ikke regnestykket ditt til å ha den endelige fasiten du har.

Det kan faktisk hende at de som drev med oppdrett av den mindre varianten var pittelitt mer bevisste enn de som drev med Aussien, og at Stamboken faktisk har vært åpen mye lengre kan ha gjort at man faktisk har en bredere genpool siden man har avlet inn hunder fra Aussien som faller utenom Aussiens standard, sant?

I stedenfor å avle vilt på de som vinner mest?

Igjen : jeg sier ikke at det nødvendigvis er sånn, men jeg skjønner virkelig ikke argumentene for at de MÅ ha mindre genpool når all logikk tilsier at den like gjerne kan ha langt større?

En liten digresjon : de som tror innavl er forbeholdt showlinjer trenger en wakeup call.

Mildt sagt.

Jeg er vokst opp med jegere og gjeterhunder rundt meg på alle kanter Og vokste mer eller mindre opp hos en fyr som drev med Elghunder ( og var utstillingsdommer merkelig nok, han var liksom egentlig ikke typen. .. ) , inavlsgraden var ikke mindre der...

[Guest Bølla]

Litt OT, men

Et lite utrop som er verdt å ta med seg i begge leire

[Anette]

I American Kennel Club

Nå ser jeg ikke helt på at ting er godkjent der på så veldig jippi da woo. Er ganske mange FCI raser som ikke kan stille i AKC, samt AKC har ganske "åpne" og mye er tillatt.

At en "rase" er godkjent i AKC betyr ikke at det noe umidelbart vil skje i FCI.

[SiriEveline]

Hvor mye genmateriale har man måttet si ifra seg ved å kun velge små individer?

Enten har man vært veldig kritisk og hatt helse og gemytt øverst i fokus, deretter korrekt eksteriør og kun brukt hunder som var i mindre enden av skalaen. Men da ville nok ikke utviklingen vært der den er idag ville den?

Det kan virke som om endel har blitt ofret på veien? Hvis det finnes noe fakta eller uttalelser på hvordan selekteringen er gjort kunne jeg gjerne tenke meg å se det.

Samt hvordan videre avl skal gjøres dersom rasen blir videre godkjent for å unngå en liten genpool.

[Mackenzie]

Fordi det ikke finnes noen utenfra som følger opp helsen på dem i Norge!!

Når den er ferdig godkjent i USa, deretter FCI, Da kan man begynne å avle på dem som rasehunder. Akkuratt nå, er denne avlen, synonym, men blandingsavl -selvom foreldrene er av samme opphav. Dette er det samme som Siloh Shepherd, Tamaskan, Alpha Blue Bulldog, Dorset Old Tyme, Lanradoodle, King Shepherd og alle de rasene som er ''etablert'' men ikke registert. Ingen følger de opp (unntatt oppdrettere som sikker vil ha litt ekstra cash i lomma).

Altså, man må da kunne avle på dem som om de er rasehunder selv om de ikke er godkjent også, følge en tenkt ut standard man har laget (for enkelte tanker har man jo når man har bestemt seg for å avle slik), sortere ut osv. Rett og slett fordi at dersom man ikke gjør det ender man jo opp med svært ulike hunder, og hva skal man liksom da presentere for klubbene og be dem godkjenne? Merkelig tankegang syns jeg.

Også reagerer jeg litt på det siste utsagnet ditt. Man kan jaggu meg være interessert i en rase (også om den ikke er godkjent enda) uten å kun være interessert i "litt ekstra cash i lomma". Å følge opp en rase, overvåke avl og til og med lage og opprettholde databaser krever mye tid og er noe man gjør dersom man virkelig ønsker rasen å lykkes - det er jo ikke en inntektskilde akkurat.

Hvordan vet du at genpoolen er liten? Altså jeg ANER ikke om den er det, men vet du om den er det?

Altså , i følge det du skriver var det en storkennel som produserte mesteparten av linjene dagens showaussier stammer fra i tiden ETTER man begynte å avle på det som nå kalles MAS, sant?

Altså var "rrasene " allerede delt når dette skjedde.

Men i motsetning til hos Aussien har Stamboka til MAS fortsatt vært åpen frem til nå så vidt jeg har forstått.

Altså får jeg ikke regnestykket ditt til å ha den endelige fasiten du har.

Det kan faktisk hende at de som drev med oppdrett av den mindre varianten var pittelitt mer bevisste enn de som drev med Aussien, og at Stamboken faktisk har vært åpen mye lengre kan ha gjort at man faktisk har en bredere genpool siden man har avlet inn hunder fra Aussien som faller utenom Aussiens standard, sant?

I stedenfor å avle vilt på de som vinner mest?

Igjen : jeg sier ikke at det nødvendigvis er sånn, men jeg skjønner virkelig ikke argumentene for at de MÅ ha mindre genpool når all logikk tilsier at den like gjerne kan ha langt større?

En liten digresjon : de som tror innavl er forbeholdt showlinjer trenger en wakeup call.

Mildt sagt.

Jeg er vokst opp med jegere og gjeterhunder rundt meg på alle kanter Og vokste mer eller mindre opp hos en fyr som drev med Elghunder ( og var utstillingsdommer merkelig nok, han var liksom egentlig ikke typen. .. ) , inavlsgraden var ikke mindre der...

Dette.

Nå ser jeg ikke helt på at ting er godkjent der på så veldig jippi da woo. Er ganske mange FCI raser som ikke kan stille i AKC, samt AKC har ganske "åpne" og mye er tillatt.

At en "rase" er godkjent i AKC betyr ikke at det noe umidelbart vil skje i FCI.

Det er jo et skritt i riktig retning (eller feil, avhengig av hvordan man ser på det) likevel. Man kan jo håpe på FCI-godkjennelse, selv om jeg ikke tror folk akkurat holder pusten for at det skjer.

Hvor mye genmateriale har man måttet si ifra seg ved å kun velge små individer?

Enten har man vært veldig kritisk og hatt helse og gemytt øverst i fokus, deretter korrekt eksteriør og kun brukt hunder som var i mindre enden av skalaen. Men da ville nok ikke utviklingen vært der den er idag ville den?

Det kan virke som om endel har blitt ofret på veien? Hvis det finnes noe fakta eller uttalelser på hvordan selekteringen er gjort kunne jeg gjerne tenke meg å se det.

Samt hvordan videre avl skal gjøres dersom rasen blir videre godkjent for å unngå en liten genpool.

Dette er spørsmål jeg også lurer på.. Jeg har faktisk sendt avgårde en mail til de to oppdretterne vi har i Norge, og håper på å få svar på noe av det.

[Mud]

Hvor mye genmateriale har man måttet si ifra seg ved å kun velge små individer?

Enten har man vært veldig kritisk og hatt helse og gemytt øverst i fokus, deretter korrekt eksteriør og kun brukt hunder som var i mindre enden av skalaen. Men da ville nok ikke utviklingen vært der den er idag ville den?

Det kan virke som om endel har blitt ofret på veien? Hvis det finnes noe fakta eller uttalelser på hvordan selekteringen er gjort kunne jeg gjerne tenke meg å se det.

Samt hvordan videre avl skal gjøres dersom rasen blir videre godkjent for å unngå en liten genpool.

Problemet er jo ikke nødvendigvis selekteringen så lenge man har is i magen og ikke avler for mange kull.

Hos enkelte små raser har de fint klart å holde inavlsgraden nede ved å ha ett kull per tispe og maks 2 per hannhund feks.

Det blir selvfølgelig et rent tapsprosjekt for oppdrettere og det er sikkert himla mye vanskeligere med raser det er etterspørsel etter, men med åpen stambok er det lov å håpe at genpoolen ikke er helt katastrofe.

[SiriEveline]

Problemet er jo ikke nødvendigvis selekteringen så lenge man har is i magen og ikke avler for mange kull.

Hos enkelte små raser har de fint klart å holde inavlsgraden nede ved å ha ett kull per tispe og maks 2 per hannhund feks.

Det blir selvfølgelig et rent tapsprosjekt for oppdrettere og det er sikkert himla mye vanskeligere med raser det er etterspørsel etter, men med åpen stambok er det lov å håpe at genpoolen ikke er helt katastrofe.

Det er derfor jeg spørr om det er tilfelle. Så får vi se hva svaret er. Som du selv nevner snakker vi rene tapsprosjekt og det er ikke alle som syntes det er en fristende måte å drive oppdrett på. Men ja, la oss selvfølgelig håpe det er sånn man har gått frem.

[Mud]

Det er derfor jeg spørr om det er tilfelle. Så får vi se hva svaret er. Som du selv nevner snakker vi rene tapsprosjekt og det er ikke alle som syntes det er en fristende måte å drive oppdrett på. Men ja, la oss selvfølgelig håpe det er sånn man har gått frem.

Ja, det er liksom det som er usikkerhetsmomentet. Jeg har forstått det slik at det er en ganske populær rase i USA, og det er sjeldent et godt tegn.

Men hvis en andel av oppdrettere har lært av andres feil kan man jo fortsatt håpe mener jeg . Ikke alle amerikanere er iidioter og ikke alle oppdretter for penger.