Gå til innhold
Hundesonen.no

Norsk Miniature American Shepherd Klubb


Recommended Posts

Skrevet

Det er da stor forskjell på disse hundene… Av det jeg har sett i USA er det MINIATYR - dvergvekst - det går i …

ToyAustralianShepherds~~element155.JPG

TeaCupToyAustralianShepherdcjscooter2.JP

8678364.jpg

Men disse vil ikke møte kravene til eksteriør på utstillinger, så det bekymrer meg ikke. USA avler toy og teacup-versjoner av de fleste raser... Det er kun miniature som er godjent i AKC, ikke disse andre sakene som er iblandet diverse småraser for å "jukse" seg ned i størrelse.

  • Svar 304
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, man kan jo lure på om australian shepherd burde ha nettopp det navnet når rasens hjemland er USA.

Vel, nå ble jo "rasen" avlet for å gjete mindre husdyr? Igjen, dette er liksom ikke et nytt lite påfunn fra folk som vil ha dvergaussie? Jeg har ikke all verdens Google muligheter, men første ga

Jeg kan ingenting om denne "rasen", og sånn forutenom sykdom/skavanker som jeg ikke kan se (og dermed ikke aner om er et problem eller ikke), hva er verre med denne enn sheltie feks? Jeg kan jo ikke s

Posted Images

Skrevet

Men i og med at miniature american shepherd er en mini aussie så er det vel i realiteten det samme. De startet jo som mini aussie - avl på de minste individene for å komme seg ned i størrelse.

Joda, men rent formelt sett så skal man jo bruke det navnet om en rase, som den har blitt registrert som. Aussieklubben vil ikke ha noe med denne rasen å gjøre, og det må bare aksepteres. Hvorfor blåse ild i glørene? Vi har fått vår godkjenning med det nye navnet, noe vi ikke kunne få ved å kalle dem mini aussie. Det er bare på papiret. Hvis det hjelper deg med å skjønne hvilken hund det er snakk om, så kall den gjerne mini aussie for min del.

Skrevet

Joda, men rent formelt sett så skal man jo bruke det navnet om en rase, som den har blitt registrert som. Aussieklubben vil ikke ha noe med denne rasen å gjøre, og det må bare aksepteres. Hvorfor blåse ild i glørene? Vi har fått vår godkjenning med det nye navnet, noe vi ikke kunne få ved å kalle dem mini aussie. Det er bare på papiret. Hvis det hjelper deg med å skjønne hvilken hund det er snakk om, så kall den gjerne mini aussie for min del.

Her er det fremdeles en mini aussie, like it or not :)

  • Like 1
Skrevet

Om man vil ha en mindre brukshund så får man feks både kelpie og mudi i str under 50cm, pyrinerisk gjeterhund også...

Jeg greier ikke helt å se poenget. Men har du link til bruksoppdrettere av rasen i Sverige? :)

Skrevet

Akkurat denne diskusjonen ( mer eller mindre ) husker jeg fra når jrt skulle godkjennes :)

Det er ikke særlig lenge siden.

  • Like 2
Skrevet

Altså, er dette så veldig forskjellige fra de hundene vi ser på utstillingsarenaen i dag? Pomeranian er en ekstrem minispets og english toy terrier ble også avlet mindre fra manchester terrier (godt mulig jeg mikser navnene her), som opprinnelig kommer fra doberman igjen. Folks behov for å være med på å "lage" en rase er jo helt hinsides, det er over 400 raser i dag, man skulle jo tro at man fant en hund som kunne dekke behovet.

En border collie eller aussie er jo ikke molossere heller, det er små til mellomstore hunder, og de eneste brukshundene som har blitt avlet for å være små er jakthunder som må komme seg inn i hi og trange passasjer.

Skrevet

BS! Bare av den grunn at mini aussie har blitt en "greie" så avles det som fy på SMÅ aussier, bare for å få SMÅ aussier. Er det sunn avl? Nei. Jeg har også sett flere med denne rasen fordømme de fleste oppdrettere... Alt alt aaaalt for mange vil bare lage små søte aussier. Helse kommer etterpå..

Og jo, ekstremt mange av de har dverg-preg. Mange av bildene du har postet viser hunder med små trekk forskjellige usunne greier de også. Store hoder og korte bein i forhold til kroppen etc. Men de er jo små, så da er det jo greit..

Min aussie er 47cm mankehøyde. Hun kunne nesten vært en mini aussie. Det er ingen forskjell, bortsett fra at disse hundene blir en motegreie, en slags enkel versjon av aussien.. Liker du at amerikanerne lager mini malamuter? For det gjør de sikkert også. Det føles liksom som et slags hån av rasen, på et merkelig vis. Det gjør meg bare trist..?

Om du googler miniature australian shepherd og ser på bilderesultatene vil du se veldig mye rart.

Mini-aussien kan være opptil 47cm såvidt jeg har forstått? Det er jo en aussie, bare i liten versjon. I sverige er det en kjempe lekker aussietispe fra amerikanske gjeterlinjer og hun er 13kg og gudene vet hvor lav... Men hun er ikke en mini aussie. -__-

Hvorfor skal man lage en ny rase av en rase som allerede eksisterer? Appåtil en MINI versjon? Alle oppegående hundemennesker vet hvilke problemer som følger med små søte hunder. De blir populære, og folk avler over en lav sko.. Vips har man laget noe som ikke burde sett lyset. Som ikke har noen _grunn_ til å se lyset.

Om en aussie er for stor for en, for aktiv, krever for mye; så kjøper man en annen rase.. Man lager ikke en versjon av rasen som passer en. Aussien er en gjeter og brukshund, sportshund i ordets rette forstand. En potet. Hvorfor skal man ha en liten og en stor potet? Spesielt når den lille poteten bare blir ødelagt av mennesker uansett.

Jupp!

Har akkurat samme inntrykk. Samme sier de i sverige hører jeg. Og garantert i alle andre land.. Finnes sikkert noen fine individer, men liksom.. (why?)

Nettopp! :)

Vet du str. på disse hundene?

Signerer denne! :)

Som en sportshund du liksom. De blir avlet som selskapshunder... Som appåtil skal være så små, fargerike og søte som mulig. Det ender aaaldri bra. Sheltien f.eks sliter jo enda med at ingen vil snakke om at rasen kan ha HD osv. For nei, det fins ikke HD på sheltie...

Aussien har en god del helse-issues som må tas nøye hensyn til under avl, og jeg vil eller tør ikke tenke på hvor mye av dette som blir oversett i jakten på den perfekte lille søte dukkehunden med fine farger.. :(

Man kan FINT kombinere byliv med et aktivt hundeliv! Man trenger ikke ha en mini aussie for å gjøre det! Man kan ha en vanlig aussie, eller om den blir for stor, velge en annen rase..

En aussie tvers igjennom er avlet for å jobbe hele dagen, kunne snu sinte stae okser og passe på gården. En mini aussie er avlet for å være liten. Men samtidig avles de for å være små av individer som kanskje enda har en del ordentlig aussie i seg, og vips får man masse på kjøpet som man ikke hadde tenkt på heller.. Huuuff. Liker ikke å tenke på dette jeg :P

Spesielt tispen så jo noe snodig ut i formen. Det er ikke verdens mest sunneste bygget aussie det der, om hun er voksen.. :/ Hvor store er disse da?

Man finner nok av ordentlige aussier som er mindre enn hva standaren sier. Standaren til Australian Shepherd sier vel også at størrelse ikke skal gå foran kvalitet ellers. Så en aussie på 42cm kan være like bra som en på 48.

Langt, men relativt saklig respondert. Folk skal få ha sine meninger, og de sterkeste kommer selvfølgelig alltid fra de som eier en aussie. Jeg forstår at mange er imot nye raser, men mange av de rasene dere selv sitter med er blitt avlet frem i løpet av de siste hundre årene - og startet som blandingsraser. Folks behov endrer seg med tiden, fordi våre levesett endrer seg. Jeg ønsker ikke å fremme avl som går på bekostning av gemytt og helse. Selv om det finnes mennesker med feil fokus, skal man ikke ta alle for én. Og hva de gjør i USA er virkelig ikke i mine hender å gjøre noe med. Alt er ekstremt der, i begge ytterpunkter. Jeg kan ikke gjøre annet enn å kjøpe meg en hund som kommer fra sunne og friske linjer (det er krav om øyelysning og HD/AD-rtg før avl), og evt velge å føre disse genene videre i nye kull.

Skrevet

Aussie er ikke den ordentlige rasens egentlige navn heller, så mini aussie blir jo ganske riktig å si?

De forsøkte å få rasen godkjent som miniature australian shepherd. Mini aussie er bare en forkortelse, slik som aussie.

Skrevet

Her er det fremdeles en mini aussie, like it or not :)

Bare veldig urelevant og usmakelig. Kall dem hva du vil. Rasen ER registrert som MAS. :)

Skrevet

Akkurat denne diskusjonen ( mer eller mindre ) husker jeg fra når jrt skulle godkjennes :)

Det er ikke særlig lenge siden.

Uhm... nå vet jeg ikke når rasen ble godkjent i FCI, men rasen var avlet frem for jaktbruk og har vært kjent og brukt i noen hundre år. ;)

Skrevet

Langt, men relativt saklig respondert. Folk skal få ha sine meninger, og de sterkeste kommer selvfølgelig alltid fra de som eier en aussie. Jeg forstår at mange er imot nye raser, men mange av de rasene dere selv sitter med er blitt avlet frem i løpet av de siste hundre årene - og startet som blandingsraser. Folks behov endrer seg med tiden, fordi våre levesett endrer seg. Jeg ønsker ikke å fremme avl som går på bekostning av gemytt og helse. Selv om det finnes mennesker med feil fokus, skal man ikke ta alle for én. Og hva de gjør i USA er virkelig ikke i mine hender å gjøre noe med. Alt er ekstremt der, i begge ytterpunkter. Jeg kan ikke gjøre annet enn å kjøpe meg en hund som kommer fra sunne og friske linjer (det er krav om øyelysning og HD/AD-rtg før avl), og evt velge å føre disse genene videre i nye kull.

Men det er jo ikke snakk om å blande, det er snakk om å avle på små individer av samme rase.

Skrevet

Men det er jo ikke snakk om å blande, det er snakk om å avle på små individer av samme rase.

Hvor størrelsen på avlshunden gjerne er en svakhet arvet fra den opprinnelige rasen, og størrelsen ofte er viktigere en enkelte andre faktorer.

  • Like 1
Skrevet

Langt, men relativt saklig respondert. Folk skal få ha sine meninger, og de sterkeste kommer selvfølgelig alltid fra de som eier en aussie. Jeg forstår at mange er imot nye raser, men mange av de rasene dere selv sitter med er blitt avlet frem i løpet av de siste hundre årene - og startet som blandingsraser. Folks behov endrer seg med tiden, fordi våre levesett endrer seg. Jeg ønsker ikke å fremme avl som går på bekostning av gemytt og helse. Selv om det finnes mennesker med feil fokus, skal man ikke ta alle for én. Og hva de gjør i USA er virkelig ikke i mine hender å gjøre noe med. Alt er ekstremt der, i begge ytterpunkter. Jeg kan ikke gjøre annet enn å kjøpe meg en hund som kommer fra sunne og friske linjer (det er krav om øyelysning og HD/AD-rtg før avl), og evt velge å føre disse genene videre i nye kull.

Men nå er vi altså i en nokså annen tid; en opplysningstid hvor hunders helse har veldig stort fokus, og fortids raseavl sees på med tildels kritiske (kanskje til og med hatske) øyne. Miniatyrhunder sliter med en mengde problemer som følge av en ekstrem konstruksjon; for å nevne noe så er det patellaluksasjon, øyne som faller ut av skallen, kollaps av pusterør, heteslag, ekstrem pelsmengde som fører til alvorlige hudproblemer og bløt gane med følgelig pusteproblemer.

Miniatyr betyr jo i ordets rette forstand en ekstremt liten hund, og jeg ser ikke helt hvilke behov denne skal dekke som ikke andre gjør? En mastiff gjør ikke mer ut av seg enn en pomeranian når inne i hus, og hva angår sporter som agility osv så har man jo allerede raser som utmerker seg stort og som har en perfekt størrelse for sporten.

Skrevet

Om man vil ha en mindre brukshund så får man feks både kelpie og mudi i str under 50cm, pyrinerisk gjeterhund også...

Jeg greier ikke helt å se poenget. Men har du link til bruksoppdrettere av rasen i Sverige? :)

Annet enn at de er gjeterhunder, er det to helt andre hunder. Jeg har selv vurdert mudi ganske seriøst, men etter å ha møtt noen stykker og snakket med eierne, så ombestemte jeg meg.

Skrevet

Men nå er vi altså i en nokså annen tid; en opplysningstid hvor hunders helse har veldig stort fokus, og fortids raseavl sees på med tildels kritiske (kanskje til og med hatske) øyne. Miniatyrhunder sliter med en mengde problemer som følge av en ekstrem konstruksjon; for å nevne noe så er det patellaluksasjon, øyne som faller ut av skallen, kollaps av pusterør, heteslag, ekstrem pelsmengde som fører til alvorlige hudproblemer og bløt gane med følgelig pusteproblemer.

Miniatyr betyr jo i ordets rette forstand en ekstremt liten hund, og jeg ser ikke helt hvilke behov denne skal dekke som ikke andre gjør? En mastiff gjør ikke mer ut av seg enn en pomeranian når inne i hus, og hva angår sporter som agility osv så har man jo allerede raser som utmerker seg stort og som har en perfekt størrelse for sporten.

Takk, jeg jobber på dyreklinkk så jeg vet godt hva som definerer sykelig avl. Jeg kan godt ramse opp en lang rekke som medisinsk sett ikke burde eksistere i det hele tatt: f.eks engelsk bulldog som med få unntak, verken kan unnfange eller føde uten hjelp fra oss. Men jeg synes det blir for drøyt å trekke inn genetiske feil som ikke på noen måte vil kunne dukke opp hos MAS'en, i en slik diskusjon som dette. Vil du snakke genetikk og avl generelt, så ta det til en ny tråd. Av de tingene du nevner så vil kanskje patellaluksasjon være noe som kan forekomme, men det har jeg sett på alt fra russisk toy til BC. Du har aldri noen garanti. Ikke heng deg for mye opp i ordet miniatyr, fordi MAS'en er ikke egentlig en miniatyr. Ikke de som avles på i Nord Europa. Og utifra den rasestandarden som er satt i USA, vil veldig mange av hundene der borte (slik som de googlebildene), ikke bli stambokført heller. Det er det som er det gode med en stambok. Man luker ut de som ikke gjør en god jobb.

Skrevet

Fins det noen helsestatestikk?

Aussien har jo endel issus som EP, øyelidelser, Transitional Vertebra, tannmangel, spondliose o.l.

Hvordan er MAS med tanke på innavlsgrad på rasen? Ofte når man skaper nye raser så bruker man jo hyppig de samme hundene og linjeavler hardt. Og her er det jo evt linjeavlet på Aussie og ikke seperate raser.

Fins det noen statestikk på rasen i USA?

Skrevet

BS! Bare av den grunn at mini aussie har blitt en "greie" så avles det som fy på SMÅ aussier, bare for å få SMÅ aussier. Er det sunn avl? Nei. Jeg har også sett flere med denne rasen fordømme de fleste oppdrettere... Alt alt aaaalt for mange vil bare lage små søte aussier. Helse kommer etterpå..

-Det trenger jo ikke å være usunn avl heller. Seriøse oppdrettere bør kunne klare å ha to tanker i huet av gangen, så det ikke kun er størrelse det går på. Hvordan ellers har man endt opp med de mindre hundene vi har i dag, som dansk-svensk gårdshund etc?

Og jo, ekstremt mange av de har dverg-preg. Mange av bildene du har postet viser hunder med små trekk forskjellige usunne greier de også. Store hoder og korte bein i forhold til kroppen etc. Men de er jo små, så da er det jo greit..

-Og alle andre raser har individer som er dårlige, det betyr ikke at rasen i seg selv er totalt ødelagt. Vil du legge ved et bilde og peke på hva du syns er galt?

Min aussie er 47cm mankehøyde. Hun kunne nesten vært en mini aussie. Det er ingen forskjell, bortsett fra at disse hundene blir en motegreie, en slags enkel versjon av aussien.. Liker du at amerikanerne lager mini malamuter? For det gjør de sikkert også. Det føles liksom som et slags hån av rasen, på et merkelig vis. Det gjør meg bare trist..?

Om du googler miniature australian shepherd og ser på bilderesultatene vil du se veldig mye rart.

-Men de fleste miniature australian shepherd som finnes enda og som blir gjenspeilet i bildesøk er jo fra USA, og det er som regel der man finner den mest ekstreme avlen. Alt skal være minst mulig, ha mest pels etc. Det er ikke bare denne hunden man finner mye rart i bildesøk da..

Hvorfor skal man lage en ny rase av en rase som allerede eksisterer? Appåtil en MINI versjon? Alle oppegående hundemennesker vet hvilke problemer som følger med små søte hunder. De blir populære, og folk avler over en lav sko.. Vips har man laget noe som ikke burde sett lyset. Som ikke har noen _grunn_ til å se lyset.

-Alle oppegående mennesker skjønner vel også at en hund kan være liten uten at det nødvendigvis MÅ være proppfult av feil og skavanker og bulende øyne og ditten og datten. Det finnes sunne, små hunder. Det finnes små hunder som ikke blir avlet på kun for å være "små og søte". Hvorfor kan ikke denne være en av de??

Om en aussie er for stor for en, for aktiv, krever for mye; så kjøper man en annen rase.. Man lager ikke en versjon av rasen som passer en. Aussien er en gjeter og brukshund, sportshund i ordets rette forstand. En potet. Hvorfor skal man ha en liten og en stor potet? Spesielt når den lille poteten bare blir ødelagt av mennesker uansett.

- Tankegang som dette syns jeg blir litt rart. Som om ikke aussien kom til fordi man ønsket å utbedre en rase man likte men mente hadde potensiale til mer, liksom? Sånn som alle andre raser.

Vet du str. på disse hundene?

-Nei, det gjør jeg ikke, men fant den via linken til @Anki samt facebookgruppen. Hun kan sikkert fortelle deg mer om størrelsen.

Som en sportshund du liksom. De blir avlet som selskapshunder... Som appåtil skal være så små, fargerike og søte som mulig. Det ender aaaldri bra. Sheltien f.eks sliter jo enda med at ingen vil snakke om at rasen kan ha HD osv. For nei, det fins ikke HD på sheltie...

Aussien har en god del helse-issues som må tas nøye hensyn til under avl, og jeg vil eller tør ikke tenke på hvor mye av dette som blir oversett i jakten på den perfekte lille søte dukkehunden med fine farger.. :(

Man kan FINT kombinere byliv med et aktivt hundeliv! Man trenger ikke ha en mini aussie for å gjøre det! Man kan ha en vanlig aussie, eller om den blir for stor, velge en annen rase..

En aussie tvers igjennom er avlet for å jobbe hele dagen, kunne snu sinte stae okser og passe på gården. En mini aussie er avlet for å være liten. Men samtidig avles de for å være små av individer som kanskje enda har en del ordentlig aussie i seg, og vips får man masse på kjøpet som man ikke hadde tenkt på heller.. Huuuff. Liker ikke å tenke på dette jeg :P

- Hvordan vet du at man avler på hundene kun for å få en liten "ubrukelig" hund? Mener du at det er umulig å få små hunder, samtidig som en bevarer gode egenskaper som en brukshund skal ha? Da bruker jeg igjen dansk-svensk gårdshund som eksempel. Eller JRT og andre terriere, sheltie (trass enkelte helseproblemer) osv. Ellers er jeg enig med deg at man må være forsiktig og svært seriøs i avl for å passe på at fokuset ikke forsvinner fra helse osv.

Spesielt tispen så jo noe snodig ut i formen. Det er ikke verdens mest sunneste bygget aussie det der, om hun er voksen.. :/ Hvor store er disse da?

-Enig med deg at tispen så snodig ut i formen her. Men jeg kommer samtidig over flere bilder hvor de ser sunne og sterke ut, så de finnes absolutt.

Nå er det ikke mening å være "forkjemper" for rasen, men det er enkelte ting jeg bare ikke klarer å skjønne meg på når det kommer til kritikk her.

Skrevet

Fins det noen helsestatestikk?

Aussien har jo endel issus som EP, øyelidelser, Transitional Vertebra, tannmangel, spondliose o.l.

Hvordan er MAS med tanke på innavlsgrad på rasen? Ofte når man skaper nye raser så bruker man jo hyppig de samme hundene og linjeavler hardt. Og her er det jo evt linjeavlet på Aussie og ikke seperate raser.

Fins det noen statestikk på rasen i USA?

Det finner du ut av like godt som jeg. Jeg sitter ikke på noen papirer hvertfall. Avlsbasen er ikke så liten som du skulle tro, fordi størrelsene er så varierende hos aussien. En del som ikke kan stille sine små individer, "omregistrerer" og bruker dem i MAS-avl.

Skrevet

Takk, jeg jobber på dyreklinkk så jeg vet godt hva som definerer sykelig avl. Jeg kan godt ramse opp en lang rekke som medisinsk sett ikke burde eksistere i det hele tatt: f.eks engelsk bulldog som med få unntak, verken kan unnfange eller føde uten hjelp fra oss. Men jeg synes det blir for drøyt å trekke inn genetiske feil som ikke på noen måte vil kunne dukke opp hos MAS'en, i en slik diskusjon som dette. Vil du snakke genetikk og avl generelt, så ta det til en ny tråd. Av de tingene du nevner så vil kanskje patellaluksasjon være noe som kan forekomme, men det har jeg sett på alt fra russisk toy til BC. Du har aldri noen garanti. Ikke heng deg for mye opp i ordet miniatyr, fordi MAS'en er ikke egentlig en miniatyr. Ikke de som avles på i Nord Europa. Og utifra den rasestandarden som er satt i USA, vil veldig mange av hundene der borte (slik som de googlebildene), ikke bli stambokført heller. Det er det som er det gode med en stambok. Man luker ut de som ikke gjør en god jobb.

Altså, det er en "rase" som har fått benevnelsen miniatyr i rasenavnet sitt. I USA og AKC ser de også ut som en miniatyr. Jeg kan virkelig ikke se at FCI skal godkjenne en rase som ser akkurat ut som aussien men som er 3 cm kortere, for å sette det på spissen.

Dette er nå en gang eksteriørdrevet avl, og derfor får du også reaksjoner. Eksteriørdrevet avl fører med seg en rekke plager for dyrene på lang sikt, og det er veldokumentert i svært mange ledd.

Når rasene som er velkjente og mangetallige i dag ble laget og planlagt så gikk det over mange år. Man krysset inn andre raser for å endre arbeidsegenskapene til hundene eller få bedre funksjonalitet. Jeg kan ikke se at dette skal ha noen andre mål enn å produsere en gjeterhund i miniatyrstørrelse - med andre ord en tikkende bombe som alle 19-årige jenter kan få lyst på. Mentaliteten til aussien vil jo være akkurat den samme.

Skrevet

Det finner du ut av like godt som jeg. Jeg sitter ikke på noen papirer hvertfall. Avlsbasen er ikke så liten som du skulle tro, fordi størrelsene er så varierende hos aussien. En del som ikke kan stille sine små individer, "omregistrerer" og bruker dem i MAS-avl.

Unnskyld?

Hvor finner jeg statestikk da? Jeg har googlet og finner ikke noe informasjon. Men jeg regnet med at du som engasjert kunne henvise til det.

Men greit da vet jeg at engasjerte i rasen ikke ønsker snakke om rasen.

Skrevet

Altså, det er en "rase" som har fått benevnelsen miniatyr i rasenavnet sitt. I USA og AKC ser de også ut som en miniatyr. Jeg kan virkelig ikke se at FCI skal godkjenne en rase som ser akkurat ut som aussien men som er 3 cm kortere, for å sette det på spissen.

Dette er nå en gang eksteriørdrevet avl, og derfor får du også reaksjoner. Eksteriørdrevet avl fører med seg en rekke plager for dyrene på lang sikt, og det er veldokumentert i svært mange ledd.

Når rasene som er velkjente og mangetallige i dag ble laget og planlagt så gikk det over mange år. Man krysset inn andre raser for å endre arbeidsegenskapene til hundene eller få bedre funksjonalitet. Jeg kan ikke se at dette skal ha noen andre mål enn å produsere en gjeterhund i miniatyrstørrelse - med andre ord en tikkende bombe som alle 19-årige jenter kan få lyst på. Mentaliteten til aussien vil jo være akkurat den samme.

Syns absolutt ikke det er noe heldig at den har miniatyr i sitt rasenavn - særlig fordi det ikke er snakk om en 20cm høy hund, men nærmere 40. Det er stor forskjell på å plukke ut de minste hundene i avlen for å nå ned til en 40cm +/-, i forhold til å ekstremavle til det blir en virkelig miniatyrhund på rundt 20 cm. Det er jo såklart eksteriørdrevet avl likevel, men man får mye mindre ekstreme trekk, i og med at små individer dukker opp i vanlige aussiekull.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...