Gå til innhold
Hundesonen.no

Turhund - hvilken rase?


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De fleste småttiser er søte med kløv da

Hmm...?

Tja, det spørs vell hva du sammenligner med.. Det er stor forskjell på spisshunder og de fleste gr 1 hunder, selv om man sammenligner stødige gode eksemplarer uten negative trekk. De er rett å slett b

Spisshunder er nydelige da, men man tar en sjanse både hva gjelder lydnivå og mentalitet. Det er jo solide bruksbikkjer, trenger å få utløp for litt av hvert. Men bjeffing osv kan man jo gjøre endel med selv også, og det kommer jo an på hvordan dere bor. Blir hunden stående mye alene på utsiden av et hus kan det fort ende opp i mye kjedebjeffing.

Men hadde absolutt likt å hatt en hus selv, spissrasene er jo mer urhunder enn de andre med senere innkrysning av ulv (det er dog lenge siden likevel) og som sådan er det litt mer fart i dem. Bor dere i nærheten av bjørn eller ulv anbefaler jeg karelsk bjørnhund :cowboy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke lagt noe merke til at Belger har gjeterhundstress i seg. Men nå har jeg kanskje vært heldig med de jeg har møtt.

Tja, det spørs vell hva du sammenligner med.. Det er stor forskjell på spisshunder og de fleste gr 1 hunder, selv om man sammenligner stødige gode eksemplarer uten negative trekk. De er rett å slett bare veldig forskjellige i væremåte. En belger vil ha en helt annen intensitet å reaktivitet enn de fleste spisshunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke lagt noe merke til at Belger har gjeterhundstress i seg. Men nå har jeg kanskje vært heldig med de jeg har møtt.
Det er vel mer at jeg oppfatter intensiteten de har som stress. Ikke at de nødvendigvis er stressa, så deg var litt dårlig skrevet av meg. Men ja, det kommer nok litt an på hva man sammenligner med. Jeg synes belgere, bc og kelpie virker stressa alle sammen, sikkert fordi jeg er vant med (og trives med) "fattetheten" til Staffen min.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mer at jeg oppfatter intensiteten de har som stress. Ikke at de nødvendigvis er stressa, så deg var litt dårlig skrevet av meg. Men ja, det kommer nok litt an på hva man sammenligner med. Jeg synes belgere, bc og kelpie virker stressa alle sammen, sikkert fordi jeg er vant med (og trives med) væremåten til Staffen min.

Ja, det er nok stor forskjell på dem.

Vi har riktignok vært meget heldig med vår, som er så bedagelig annlagt at det ikke ligner grisen. Men av de andre jeg har møtt er jo gira på å jobbe på en litt annen måten en staffen. Kan tenke meg det blit endel forskjeller.

Jeg syns det var fryktelig stor forskjell på finsk lapphund valpen vi nettopp passet, og Khal og ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mer at jeg oppfatter intensiteten de har som stress. Ikke at de nødvendigvis er stressa, så deg var litt dårlig skrevet av meg. Men ja, det kommer nok litt an på hva man sammenligner med. Jeg synes belgere, bc og kelpie virker stressa alle sammen, sikkert fordi jeg er vant med (og trives med) "fattetheten" til Staffen min.

*knis* Staffe og fattethet! :P litt vittig! Jeg tenker på staffestress da jeg har møtt mange stressa og gærne staffer. Kelpien min er bare barnematen :-D lol

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vil dere ha en så liten hund som buhund og lapphund? Med turhund tenker jeg en hund som kan bære skikkelig vekt i kløv og trekke ordentlig på ski, da må de minimum være tjue kilo, helst mer. Men dere tenker kanskje mer på turhund som hund som vil være med på tur og som tåler klimaet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*knis* Staffe og fattethet! :P litt vittig! Jeg tenker på staffestress da jeg har møtt mange stressa og gærne staffer. Kelpien min er bare barnematen :-D lol

Det handler sikkert mye om hva man er vant med da, jeg oppfatter staffer stort sett som veldig fattet og rolige å ha med å gjøre i treningssituasjoner :) I lek havner de i en helt annen kategori :teehe:

Men vil dere ha en så liten hund som buhund og lapphund? Med turhund tenker jeg en hund som kan bære skikkelig vekt i kløv og trekke ordentlig på ski, da må de minimum være tjue kilo, helst mer. Men dere tenker kanskje mer på turhund som hund som vil være med på tur og som tåler klimaet?

Tja, den burde jo kunne bære sitt eget utstyr hvertfall. Men i hovedsak tåle klimaet ja, og være litt trekkHJELP i det minste :) Staffen trekker godt nok på ski han, og han er 16 kg tung ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler sikkert mye om hva man er vant med da, jeg oppfatter staffer stort sett som veldig fattet og rolige å ha med å gjøre i treningssituasjoner :) I lek havner de i en helt annen kategori :teehe:

Tja, den burde jo kunne bære sitt eget utstyr hvertfall. Men i hovedsak tåle klimaet ja, og være litt trekkHJELP i det minste :) Staffen trekker godt nok på ski han, og han er 16 kg tung ;)

Vår lapphund brukes til trekking på ski, og da samboer som oftest veier rundt 90 kg, ikke noe problem det. Hab har også egen kløv hvor han bærer sine egne ting, og litt av vårt, og ofte fisken vi har fått på vei hjem fra fjellet. Heller ikke noe problem for han det. Vår veier mellom 18 og 19 kg, og er ca 50 cm høy. Og har veldig lite lyd i seg. Passer perfekt som tur selskap i all slags vær. Han storkoser seg ute.

Vår kan ikke gå så innmari mye løs, mye vår skyld som ikke har trent nok på det, men han har mye instinkter i seg og stikker etter rådyr, rein og annet spennende. Og han er såpass selvstendig at han da ikke bryr seg om hvor vi er hen da. Reinsdyr kikker virkelig inn gamle instinkter hos han.

Bruker han også til diverse triks, kose lp og kose agility. Trils er han dritgod på, lp så som så, han blir fort lei av slike "stramme" øvelser og tilbyr da andre ting (spilke død under fellesdekk når det er 1/2 min igjen og sånn :P ) og agility digger han, men vil nok aldri få super fart og intesiteten der.

Men kjenner lapper som er mye mer førerorientert og på enn vår også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå uttaler jeg meg om rasen slik den skal være og slik jeg kjenner den. Det er ingen hemmelighet at enkelte egenskaper har blitt vannet ut etter at man begynte å fokusere på eksteriør i avl (og kun det), men dette er ikke noe problem om man velger rett oppdretter. Grunnen til at en retriever har så liten radius er at de holder seg med jegeren. Hvis du ser en klassisk retrieverjakt så går hundene som regel rett bak eier/jeger - helt løse. På "løstur" kan de få en raptus her og der, men det er sjeldent snakk om lengre distanser og det er enda sjeldnere snakk om at de ikke kommer lynkjapt tilbake. Hvis dette er et uttalt problem ville jeg også stilt endel spørsmål ved opptreningen av hundene.

Da antar jeg at familien min bare har vært uheldige. Flatene i familien kommer fra oppdrettere som driver med både jakt og utstilling, og som legger vekt på gode arbeidsegenskaper. Goldene er fra rene utstillingslinjer. Jeg opplever flattene som å ha middels/stor radius (ofte ute av synsfeltet), men veldig liten jaktlyst (som i stikke av etter dyr). Nå mener jeg ikke å si at de er problematiske å ha løse på tur, absolutt ikke, men jeg opplever dem bare ikke som å ha spesielt lav radius. Når hundene er samlet på gården til min søster, så er det flattene og spisshunden som stikker av, mens whippetene og dvergpinscherne er igjen på gården.

Jeg vet ikke hvordan hundene har blitt trent, men tror nok at flere av dem kunne ha hatt bedre innkalling.

Jeg vil fremdeles anbefale flat (eller en annen retriever, men flaten er min favoritt) til TS. Flotte, (dum)snille og allsidige hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da antar jeg at familien min bare har vært uheldige. Flatene i familien kommer fra oppdrettere som driver med både jakt og utstilling, og som legger vekt på gode arbeidsegenskaper. Goldene er fra rene utstillingslinjer. Jeg opplever flattene som å ha middels/stor radius (ofte ute av synsfeltet), men veldig liten jaktlyst (som i stikke av etter dyr). Nå mener jeg ikke å si at de er problematiske å ha løse på tur, absolutt ikke, men jeg opplever dem bare ikke som å ha spesielt lav radius. Når hundene er samlet på gården til min søster, så er det flattene og spisshunden som stikker av, mens whippetene og dvergpinscherne er igjen på gården.

Jeg vet ikke hvordan hundene har blitt trent, men tror nok at flere av dem kunne ha hatt bedre innkalling.

Jeg vil fremdeles anbefale flat (eller en annen retriever, men flaten er min favoritt) til TS. Flotte, (dum)snille og allsidige hunder :)

Nå er både flat'en og labradoren en apporterende fuglehund som skal hente dyret når de får beskjed, ingen av våre har noengang hatt tendenser til å fly på andre dyr (med unntak av en og annen veldig deilig skogsmus). De skal iallefall ha mindre radius enn mange andre, har de ikke det så har dessverre oppdretterne sovet litt i timen. Og selv om de stikker 50 m så skal de komme på blunket ved innkalling, men dette er jo noe man trener opp. Forskjellen fra andre raser er at de lett lar seg avstandskommandere (også et krav under jakt). Det at de er så førerorienterte gjør jo all jobb ti ganger lettere, uansett hva det gjelder. Og retrieverne skal gå godt overens med andre dyr.

Det er nok mange raser som har liten radius, men jeg tror ikke de du nevner her er aktuelle for ts pga størrelse og pels?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er både flat'en og labradoren en apporterende fuglehund som skal hente dyret når de får beskjed, ingen av våre har noengang hatt tendenser til å fly på andre dyr (med unntak av en og annen veldig deilig skogsmus). De skal iallefall ha mindre radius enn mange andre, har de ikke det så har dessverre oppdretterne sovet litt i timen. Og selv om de stikker 50 m så skal de komme på blunket ved innkalling, men dette er jo noe man trener opp. Forskjellen fra andre raser er at de lett lar seg avstandskommandere (også et krav under jakt). Det at de er så førerorienterte gjør jo all jobb ti ganger lettere, uansett hva det gjelder. Og retrieverne skal gå godt overens med andre dyr.

Det er nok mange raser som har liten radius, men jeg tror ikke de du nevner her er aktuelle for ts pga størrelse og pels?

Tror egentlig det bare er definisjonen på lav radius som er forskjellig hos oss. Angående å stikke av, så vet jeg ikke, jeg har jo bare hatt tisper selv, så aldri fått erfare dette med at hannhunder som stikker av etter løpetidstisper. BCen vår låste opp døren, og stakk ned på fotballbanen om hun fikk lyst - men det er liksom det nærmeste jeg har kommet hunder som stikker av. Det blir spennende å se om flaten til min søster nå vil bli anderledes, hun er utrolig flink med han, og de trener mye :)

Nei, jeg anbefaler hverken whippet eller dvergpinscher til ts. Nevnte dem kun som sammenligning med tanke på radius :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

finsk lapphund passer jo på veldig mye her, de er stødige og utholdne, tåler vær og vind, lettstelte, og trenger sjeldent påkledning. Typ i 20-30 minus setter de nok også pris på potesokker, men ellers sjeldent behov for bekledning - så lenge pelskvaliteten er korrekt :) Ofte har hannene best pelskvalitet virker det som, men går jo mye på linjer dette.

Tisper har idealstørrelse 44 cm, hannhunder 49 cm. Jaktinnstinktet skal ikke være stort, de sporer endel, men skal ikke nødvendigvis jage etter, liksom. De er jo egentlig avlet frem for å vokte reinsdyrflokken (og drive og samle), så da vil en jo ikke ha en hund som stikker på jakt :P Vet det finnes enkelte linjer med mer jakt, og minst en oppdretter i sverige som spesifikt prøver å avle frem jaktlapphunder og det finnes endel individer som går jakt, men de er jo egentlig ikke jakthunder, og skal heller ikke være det. Men mange er gode sporhunder, de ble blant annet brukt til å spore opp rovdyr som hadde tatt for seg i flokkene, og skal være tøffe nok til å gå etter bjørn.

10641226_10152245600537186_5865503937897Dette er tanten til min hund som har spora opp bjørn på jobb i Kirkenesområdet :)

Men det er jo rett og, de grunnleggende instinktene er nok noe vannet ut i rasen som en helhet, og de er nok mer aktive allround familiehunder.

De fleste lever nok helt fint med det aktivitetsnivået dere skissererer. Finnes noen individer som vil ha mer, og noen mindre, men de fleste ligger nok rundt der.

Min er en hannhund på 3 år, og er vel sikkert en aktiv familiehund :P Vi stortrives i skog og mark, drar gjerne på teltturer (men er litt godværsturister da, vi gidder ikke om det er bare drittvær), og aldri har jeg opplevd at han ikke ville ha gått videre eller ikke trivdes ute .P Som unghund var pelsen litt upraktisk, men det er vanlig. Når han fikk voksenpelsen er det lite som fester seg i den, det beste glir ut bare han rister seg eller blir tørr. Litt snøklumper når det er klabbevær. Men det er jo varierende pelskvalitet, så det finnes jo individer som klabber og ting som fester seg, så man kan jo være uheldig. Jeg passer moren til min for tida, og har hatt henne med på fjellturer flere ganger. Hun ble kastrert i fjor, og etter det har hun fått horribel pels, tørker sent, møkk detter ikke ut lengre og kvister og drit fester seg. Så i helga måtte jeg for første gang ha med børste på telttur :P Ellers er han godkjent besøkshund med erfaring på både barn og eldre (så absolutt en sosial og trygg kar), og vi trener både LP og rallylydighet, og han er veldig flink. Matmor er en annen historie :P

Jo, kløv og trekk. Jeg tror at vi har litt å gå på på begge deler, han er absolutt en habil kløvhund og bærer lett sin egen mat etc. Han veier rundt 19 kg, og bærer uten problem 4-5 kg, men vanligvis en 2-3 kg. Aldri hatt noe problem med det, selv om vi kan gå hele dagen. Han kunne vært en bedre trekkhund i oppoverbakker, men ellers er han en god trekkhjelp. Min har litt utviklingspotensiale på å gå rett fremover, men det er jo en treningssak. Fjorvinter hadde vi jo ikke snø, og da ble jo naturlig nok treninga minimal og de få turene vi hadde fikk vi jo ikke så mye ut av treningsmessig, men veldig kos. Men klart, de blir jo aldri husky, verken i trekkvilje eller styrke :P

1098302_10153951369775341_1858487604_n.j

10270473_10154099087605341_2183479803952

Samkjønnsaggresjon er noe som forekommer på hanner, men er ikke ønskelig. Er blitt økt fokus på dette i det siste, heldigvis. Lyd, vel, det er endel individer med mye lyd dessverre, men raseklubben er ganske klar på det, at overdrevne bjeffere er uønskelig, og er et negativt trekk i forhold til avl. De skal ikke være ustanselige gneldrere. Joda, lav terskel vil de nok ha for varsling, men stressgneldring er uønsket. Gjør man jobben på linjer etc er det ikke så vanskelig å finne rolige invidier. Min teori er at det handler endel om linjer, enkelte ligger høyere på stress enn andre og vil ha lettere til å ty til lyd. De mer lugne vil ofte ha mindre lyd. Samt at individer som får brukt seg skikkelig, har mindre lyd. Ei jeg kjenner med lapphund måtte ha sin i lengre ro-perioder pga hofteproblemer, han gikk fra å være en veldig rolig og kul fyr til å bli gneldrete og slitsom, bjeffing på alt og intet. Min er veldig stille, varsler ikke og bjeffer ikke på folk som går forbi hagen etc, kun katter og reinsdyr som drar ham igang .P Ikke henger han seg på andre som bjeffer heller. Og han er ikke noe unikum :)

Eh, har glemt sikkert halvparten av spørsmålene dine .P Men lapsk vallhund som også har blitt nevnt vil jo også fungere godt, du vil nok få mer futt og fart med den rasen. De har god pels de også, selv om de er mer korthåret. Stødige og gode hunder. Muligens noe mer samkjønnsaggresjon (omtalt som noe mer ranghøye), men det skal ikke være et uttalt problem det heller. Er mer arbeidshunder og med mer arbeidshode (også noe mer jakt), mens den finske er mer selskapsvarianten som trives med masse aktivitet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte umiddelbart på eurasier jeg, når jeg leste første post. Kan det være noe?
I følge raseklubben er eurasieren

"en selvsikker, rolig og avbalansert hund. Den har forholdsvis “lang lunte» og lar seg ikke lett provosere. En Eurasier skal være vaktsom og oppmerksom, uten å være gneldrete og bjeffer lite. En Eurasier knytter sterke bånd til familien sin og regnes som varsom, snill og leken med barn, men kan være reservert overfor fremmede.
Eurasieren er intelligent, men ikke nødvendigvis lettlært. Til det er den for selvstendig. Det kreves en konsekvent og trygg eier som trener med bestemt, men vennlig hånd. Eurasieren krever moderat med aktivitet."

Jeg har riktignok bare kjent en eurasier, men den var til gjengjeld en perfekt tur og familiehund. Veldig ukomplisert, kort radius, lite lyd og veldig lite pelsstell (bortsett fra når den røytet ned huset to ganger i året). Den var rett og slett en hyggelig fyr som ikke giret seg opp unødig, men tok det meste på strak labb. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vorsteh trekker heller ikke i oppoverbakker @Aslan, selvom han har en enorm trekkvilje eller så bakker han ut om det blir tungt oppover :P

Men om de spenner han for sammen med en annen hund? :ahappy:

Tror det er ganske vanlig om man løper/trekker med kun EN hund. Da gidder de ikke i motbakkene. Men med en gang man spenner for to eller fler blir det konkurranse.

Dog har jeg hatt to stk vorsteh som trakk som f… uansett! Også i de bratteste motbakkene :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min FL er bare 6 månder enda. Han har lav terskel for å bjeffe, men han blir ikke stående og gneldre. Jeg har fått dempa det en del, men er fortsatt litt lyd i gutten. :ahappy: Moren til min var ikke spesielt bjeffete av seg. Gikk kurs med 2 andre FL valper, de hadde også lav terskel for bjeffing. Har dog møtt et eksemplar av rasen som var lydløs, men eier hadde jobbet hardt får å få det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke den som pusher egen rase i hytt og pine, men jeg tenkte berner sennenhund da jeg leste startinnlegget.

Stor og robust, kan både trekke (snørekjøring eller pulk) og bære kløv, og liker oppriktig å få jobbe med familien sin. Elsker snøen over sommeren, tåler kulde bedre enn meg, har minimalt med jaktinstinkt, er flokkorienterte og familievennlige, det er en rolig og fin hund å ha inne, men den har arbeidsgir for ute. Det er en allsidig rase for ulike aktiviteter, om en ikke satser på høyeste nivå i konkurranse.

Jeg trener LP og spor med mine, for eksempel.

Det er en stor og tung rase, ja, men den skal være atletisk og bevegelig til tyngden sin, og det er mange som har aktive vinterliv med sine bernere. Jeg vet ikke opp ned på ski, så mine får ikke boltre seg på de områdene, men de bærer gjerne kløv og trekker kjerre med stolthet og glede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke den som pusher egen rase i hytt og pine, men jeg tenkte berner sennenhund da jeg leste startinnlegget.

Stor og robust, kan både trekke (snørekjøring eller pulk) og bære kløv, og liker oppriktig å få jobbe med familien sin. Elsker snøen over sommeren, tåler kulde bedre enn meg, har minimalt med jaktinstinkt, er flokkorienterte og familievennlige, det er en rolig og fin hund å ha inne, men den har arbeidsgir for ute. Det er en allsidig rase for ulike aktiviteter, om en ikke satser på høyeste nivå i konkurranse.

Jeg trener LP og spor med mine, for eksempel.

Det er en stor og tung rase, ja, men den skal være atletisk og bevegelig til tyngden sin, og det er mange som har aktive vinterliv med sine bernere. Jeg vet ikke opp ned på ski, så mine får ikke boltre seg på de områdene, men de bærer gjerne kløv og trekker kjerre med stolthet og glede.

Tror ikke det er en altfor dum ide altså. Ingen hindring at de er store hvertfall, i går satt han og siklet på Bullmastiff så :teehe:

Hva heter de berner sennenene som er korthårede igjen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er en altfor dum ide altså. Ingen hindring at de er store hvertfall, i går satt han og siklet på Bullmastiff så :teehe:

Hva heter de berner sennenene som er korthårede igjen? :)

Grosser schweizer Sennenhund

Appenzeller Sennenhund

Entlebucher sennenhund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasier er spisshund uten jaktinstinkt ;) Varierende innslag av lyd, men ikke inntrykk av de som gneldrebikkjer. Min har litt lyd, men det begrenser seg til varsling på døren og den slags, ikke bjeffing på alt av lyder liksom.

Ellers synes jeg FL eller en atletisk berner virker som gode forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...