Gå til innhold
Hundesonen.no

Sinna på andre i flokken ved "reunion"


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Pim er leken og barnslig, og hun digger Tia og Cita og alt annet på fire bein. Hun er overhodet ingen hundeaggressiv hund.

Men når Cita var borte i forbindelse med valpekullet hennes, og hun kom tilbake etter to måneder, så knurret Pim på Cita ved første møte. Jeg har opplevd det samme når Tia har vært borte en ukes tid, men ikke tenkt noe særlig over det ettersom det gir seg etter to sekunder.

Vi kom hjem fra ferie i dag, og alle hundene har vært ulike steder. Først hentet vi Pim, og hun var glad og lykkelig for å se oss og alt er fint. En del timer senere henter vi Tia, og Pim blir utrolig sinna på henne. Jeg tar tak i Pim og forteller at det der er totalt uakseptabelt, og ber henne sette seg. Hun sitter, men hver gang Tia kommer for å få kos så viser Pim hele tannraden.

Jeg prøver å holde de adskilt, men Tia var lykkelig over å endelig se meg igjen, og det ender med at begge hundene flyr på hverandre. Og Pim var selvsagt den som provoserte frem det hele.

Pim har knurret på Tia ved andre tilfeller også: om Pim er i bur og Tia skal inn, så kan hun knurre. Det foregår bare i noen sekunder, og Tia overser det hele, og hundene slår seg til ro. Er Tia allerede i buret når Pim kommer inn så går alt som normalt. Derfor lurer jeg på om det kan ha noe med ressursforsvar å gjøre?

Er det noen som har opplevd noe lignende? Jeg syns det er rart, fordi hun ellers liker andre hunder og jeg tror hun trives godt i flokken.

Senere hentet vi Cita, og Pim ble liggende i bilburet uten å få hilse på henne. Da gikk alt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere som kan bruse seg opp ved "reunion". Ikke trenger de å ha vært borte fra hverandre lenge heller. Greia er å holde stressnivået så lavt så mulig når de møtes igjen (ikke slippe de rett på hverandre når de er gira, men be dem roe seg først. Og be dem gi f. så fort de begynner å "sur-ugle". Men uten å ta i noen! I det man fysisk tar i dem, blir det fort et signal for de andre om at "henne må vi ta, ja". Bare jeg sørger for å ha kontroll på kreka, går det i hvertfall veldig greit her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd litt det samme hvertfall. Omplasserte tispa, og hun var borte i tre måneder før hun kom tilbake på besøk. Da fløy hun rett på Tufani og skulle virkelig ta han! De to som hadde levd sammen i fire år. Jeg forsto virkelig ingenting. Men har fått høre at det er vanlig at det blir litt gnisninger etter å ha vært fra hverandre en stund. Men så voldsomt da gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odin kan også kjefte litt på Kovu etter at de har vært fra hverandre noen dager eller mer. De er stort sett gode venner, men jeg tror nok Odin trives alene også, og føler at han eier huset litt mer enn Kovu. Men her i huset er jo han eldst og har vært her lengst også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iflg Runar Næss så er dette med adskillelse i en flokk som å gå ut av en kinokø og så komme tilbake igjen - det er ikke gitt at du får samme plassen når du kommer tilbake. Det beste man kan gjøre er å gå tur sammen slik at de får gått seg til og sett at den andre ikke har forandret seg og at alt egentlig er ved det samme.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette er veldig utbredt, uavhengig av både kjønn og rase. Jeg går alltid tur med jentene sammen før vi går inn om de har vært adskilte over noe tid. Det er ved aktivitet at hunder "husker" at de er en flokk. Jeg ville også passa også på at det ikke blir noe eksaltert stemning og at det ikke blir noe å "passe på" for de enkelte hundene, som feks nettopp kos og ressursene eierne utgjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine kan bli sure på hverandre ved "reuinion". Men det har aldri vært noe som har holdt på lengre en ved første møte. Det går over i løpet av noen minutter hver gang. Men det kan like gjerne være den ene som den andre, litt avhengig av hvilken hund som kommer til hvilken leilighet etc. Chess brummer på Leja om vi ikke har vært hos min mor på en stund, og Leja vokter mat, leker etc. for Chess hvis hun kommer på besøk til oss og ikke har vært der på en stund. Nå bor vi alle sammen for tiden, så da har det ikke vært noe sånt. Men jeg regner med at situasjonen oppstår igjen nå som vi snart flytter med Leja og vi reiser hjem til mamma på besøk.

Jeg korrigerer den som brummer og fjerner mat eller andre ting de kan finne på å bråke om, og ellers prøver jeg å bare være som normalt. Jeg aksepterer ikke surmuling, så om den ene ikke gir seg blir den forvist vekk fra kosestund i sofaen eller sånne ting. Som sagt går det da fort over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, her er det høy bust og stive bein en stund. Uansett, tispe eller hannhund. Det er ikke samme greie når vi møter igjen long lost friends, kun når de to møtes igjen. De verste var nok Faro og Zizco. Der smalt det nok ett par ganger, eller har det vært kun bust og stive bein.

Så du kan nok puste med maven, helt normalt. Det ikke lov å gå ut av køen for så å snike seg inn igjen, fysj!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er helt vanlig. Jeg har ikke hatt det mellom mine, men forebygger det litt ved å gå en liten tur med dem i bånd før vi enten går inn eller de får løpe og herje litt etter litt rolig båndgåing. Etter korte adskillelser gjør jeg ingenting og det har aldri vært noe tull der. Men når de har vært en uke hver for seg osv, så er det greit å være litt føre var :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...