Gå til innhold
Hundesonen.no

Sinna på andre i flokken ved "reunion"


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Pim er leken og barnslig, og hun digger Tia og Cita og alt annet på fire bein. Hun er overhodet ingen hundeaggressiv hund.

Men når Cita var borte i forbindelse med valpekullet hennes, og hun kom tilbake etter to måneder, så knurret Pim på Cita ved første møte. Jeg har opplevd det samme når Tia har vært borte en ukes tid, men ikke tenkt noe særlig over det ettersom det gir seg etter to sekunder.

Vi kom hjem fra ferie i dag, og alle hundene har vært ulike steder. Først hentet vi Pim, og hun var glad og lykkelig for å se oss og alt er fint. En del timer senere henter vi Tia, og Pim blir utrolig sinna på henne. Jeg tar tak i Pim og forteller at det der er totalt uakseptabelt, og ber henne sette seg. Hun sitter, men hver gang Tia kommer for å få kos så viser Pim hele tannraden.

Jeg prøver å holde de adskilt, men Tia var lykkelig over å endelig se meg igjen, og det ender med at begge hundene flyr på hverandre. Og Pim var selvsagt den som provoserte frem det hele.

Pim har knurret på Tia ved andre tilfeller også: om Pim er i bur og Tia skal inn, så kan hun knurre. Det foregår bare i noen sekunder, og Tia overser det hele, og hundene slår seg til ro. Er Tia allerede i buret når Pim kommer inn så går alt som normalt. Derfor lurer jeg på om det kan ha noe med ressursforsvar å gjøre?

Er det noen som har opplevd noe lignende? Jeg syns det er rart, fordi hun ellers liker andre hunder og jeg tror hun trives godt i flokken.

Senere hentet vi Cita, og Pim ble liggende i bilburet uten å få hilse på henne. Da gikk alt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere som kan bruse seg opp ved "reunion". Ikke trenger de å ha vært borte fra hverandre lenge heller. Greia er å holde stressnivået så lavt så mulig når de møtes igjen (ikke slippe de rett på hverandre når de er gira, men be dem roe seg først. Og be dem gi f. så fort de begynner å "sur-ugle". Men uten å ta i noen! I det man fysisk tar i dem, blir det fort et signal for de andre om at "henne må vi ta, ja". Bare jeg sørger for å ha kontroll på kreka, går det i hvertfall veldig greit her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd litt det samme hvertfall. Omplasserte tispa, og hun var borte i tre måneder før hun kom tilbake på besøk. Da fløy hun rett på Tufani og skulle virkelig ta han! De to som hadde levd sammen i fire år. Jeg forsto virkelig ingenting. Men har fått høre at det er vanlig at det blir litt gnisninger etter å ha vært fra hverandre en stund. Men så voldsomt da gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odin kan også kjefte litt på Kovu etter at de har vært fra hverandre noen dager eller mer. De er stort sett gode venner, men jeg tror nok Odin trives alene også, og føler at han eier huset litt mer enn Kovu. Men her i huset er jo han eldst og har vært her lengst også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iflg Runar Næss så er dette med adskillelse i en flokk som å gå ut av en kinokø og så komme tilbake igjen - det er ikke gitt at du får samme plassen når du kommer tilbake. Det beste man kan gjøre er å gå tur sammen slik at de får gått seg til og sett at den andre ikke har forandret seg og at alt egentlig er ved det samme.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette er veldig utbredt, uavhengig av både kjønn og rase. Jeg går alltid tur med jentene sammen før vi går inn om de har vært adskilte over noe tid. Det er ved aktivitet at hunder "husker" at de er en flokk. Jeg ville også passa også på at det ikke blir noe eksaltert stemning og at det ikke blir noe å "passe på" for de enkelte hundene, som feks nettopp kos og ressursene eierne utgjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine kan bli sure på hverandre ved "reuinion". Men det har aldri vært noe som har holdt på lengre en ved første møte. Det går over i løpet av noen minutter hver gang. Men det kan like gjerne være den ene som den andre, litt avhengig av hvilken hund som kommer til hvilken leilighet etc. Chess brummer på Leja om vi ikke har vært hos min mor på en stund, og Leja vokter mat, leker etc. for Chess hvis hun kommer på besøk til oss og ikke har vært der på en stund. Nå bor vi alle sammen for tiden, så da har det ikke vært noe sånt. Men jeg regner med at situasjonen oppstår igjen nå som vi snart flytter med Leja og vi reiser hjem til mamma på besøk.

Jeg korrigerer den som brummer og fjerner mat eller andre ting de kan finne på å bråke om, og ellers prøver jeg å bare være som normalt. Jeg aksepterer ikke surmuling, så om den ene ikke gir seg blir den forvist vekk fra kosestund i sofaen eller sånne ting. Som sagt går det da fort over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, her er det høy bust og stive bein en stund. Uansett, tispe eller hannhund. Det er ikke samme greie når vi møter igjen long lost friends, kun når de to møtes igjen. De verste var nok Faro og Zizco. Der smalt det nok ett par ganger, eller har det vært kun bust og stive bein.

Så du kan nok puste med maven, helt normalt. Det ikke lov å gå ut av køen for så å snike seg inn igjen, fysj!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er helt vanlig. Jeg har ikke hatt det mellom mine, men forebygger det litt ved å gå en liten tur med dem i bånd før vi enten går inn eller de får løpe og herje litt etter litt rolig båndgåing. Etter korte adskillelser gjør jeg ingenting og det har aldri vært noe tull der. Men når de har vært en uke hver for seg osv, så er det greit å være litt føre var :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
    • Haha, jeg skjønner ikke at folk takler det. Hadde en venninne som bodde i 5. etg med valp, uten heis. Hvordan går det an, liksom? Vi bodde i leilighet med én trapp ned/ut da vi fikk Odin, med Kovu hadde vi hus og hage så døren stod stort sett åpen ut. Og uten mulighet for inngjerding hadde jeg ikke vurdert en gang. Selv om man kommer langt med langline da. Men å kunne ha hagedøra åpen og bare la hundene gå inn og ut som de vil er så deilig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...