Gå til innhold
Hundesonen.no

Napperase med mildt gemytt?


Recommended Posts

Skrevet

Da tenker jeg liten/middels størrelse. Ikke flat nese eller lang rygg.

Familiehund, middels aktiv, sporty og kan være med på "alt".

Liten radius.

Førerorientert.

Ikke versting på bjeffing.

Finnes det? :lol:

Skrevet

Småsnuserne er jo fantastisk flotte. Men er det ikke mye terrier i de? Vil jo ha en sporty hund, som kan være med på ski og fjellturer, men den må ha litt ro i kroppen også.

Er schnauzerne skikkelig bjeffete? Stresser de mye? Snill mot andre dyr og barn? Vi har både barn og katter. Klarer de å finne roen inne i huset? Radius?

Skrevet

Av terriere tenker jeg australsk, chesky og skotsk. Er jeg helt på villspor da? Har lest at både skotsk og australsk er blandt de mildeste, og også chesky men de er vel ikke å oppdrive i norge. Cairn må jeg også ta en titt på. (Beklager dobbeltposting)

  • Like 1
Skrevet

Småsnuserne er jo fantastisk flotte. Men er det ikke mye terrier i de? Vil jo ha en sporty hund, som kan være med på ski og fjellturer, men den må ha litt ro i kroppen også.

Er schnauzerne skikkelig bjeffete? Stresser de mye? Snill mot andre dyr og barn? Vi har både barn og katter. Klarer de å finne roen inne i huset? Radius?

Jeg går på Ringtrening med klubben, og da bjeffer de MYE. har også noen i gaten og hver gang de ser en hund bjeffer de utrolig mye.

Skrevet

Synes du skal gå for en terrier jeg.... :P Vi trenger flere av dem på Sonen :P Det går jo ann å kikke til utlandet , hvis du vil ha en rase som er fåtallig her i Norge :)

  • Like 1
Skrevet

Prøver å lete meg fram blandt terriere ja, må sende litt mail rundt til oppdrettere å forhøre meg litt. Terriere har vel kanskje et ufortjent dårlig rykte. Det finnes jo mange flotte terriere som er harmonisk og lever godt i gjennomsnittlig aktive familier :)

Tror gubben har mest lyst på terrier egentlig.

Skrevet

Av terriere tenker jeg australsk, chesky og skotsk. Er jeg helt på villspor da? Har lest at både skotsk og australsk er blandt de mildeste, og også chesky men de er vel ikke å oppdrive i norge. Cairn må jeg også ta en titt på. (Beklager dobbeltposting)

Har ikke lest første posten i denne tråden. :icon_redface: Så bare at noen nevnte navnet mitt og skotsk terrier.

Skotsk terrier er en mild rase i forhold til de andre terrierrasene ja. :ahappy:

Småsnuserne er jo fantastisk flotte. Men er det ikke mye terrier i de? Vil jo ha en sporty hund, som kan være med på ski og fjellturer, men den må ha litt ro i kroppen også.

Er schnauzerne skikkelig bjeffete? Stresser de mye? Snill mot andre dyr og barn? Vi har både barn og katter. Klarer de å finne roen inne i huset? Radius?

Man bør gå bort ifra raser med dvergben hvis man vil ha de med på skiturer, pga utfordringen med korte ben og snø. Med mindre det er hardpakka snø som de ikke synker ned i. I tillegg til fart, man kan ikke forvente en høy fart med en skotte. :P

Snusere kan jeg ikke si noe om, men nevner litt om skotten:

Fjellturer er null problem. Lite stress i rasen.

Lite bjeffing. Snill mot andre dyr og barn. Men man bør være obs på at det faktisk er en terrier og ikke ukritisk putte den sammen med mindre dyr. :P

Min skotte bor sammen med en katt, og kaniner. Hun kan virke avstandstøff mot kaninene gjennom gjerdet (later som hun jakter på de), men putter man henne oppi med dem så står hun å logrer og demper de. Hun er litt rar.

Tøff langt ifra, men langt ifra tøff. Eller noe sånt. :P

Kort radius, Kiwi går alltid ved beina mine på tur.

Raser med dvergben er utsatt for short ulna syndrome, noe som er greit å være obs på, sånn at hvis man er uheldig å ender opp med en valp med SU så vet man hva man skal se etter og få operert tidlig! (jo tidligere operasjon, jo bedre prognoser).

Har ikke @Taz en skotte? Hun kan kanskje fortelle litt om rasen. :)

Jo, jeg har den søteste lille skottejenta som finnes. :wub::P

IMG_4358_Kiwi_lite.jpg

IMG_1178_Kiwi.jpg

  • Like 3
Skrevet

Småsnuserne er jo fantastisk flotte. Men er det ikke mye terrier i de? Vil jo ha en sporty hund, som kan være med på ski og fjellturer, men den må ha litt ro i kroppen også.
Er schnauzerne skikkelig bjeffete? Stresser de mye? Snill mot andre dyr og barn? Vi har både barn og katter. Klarer de å finne roen inne i huset? Radius?

Nei, småsnuserne er generelt mildere enn det typiske terriergemyttet. De er enkle og greie, hvor mye bjeffing det er på dem er veldig individuelt og hvor mye de får lov av eier. Min erfaring er at om de får brukt seg lite så har de også en tendens til å bli mer bråkete. Drar du på utstilling så er det veldig lite lyd rundt dvergschnauzerringen i forhold til veldig mange andre raser. Men det er jo en varsler, de sier fra når det kommer folk inn på territoriet. Hvor mye er dog litt opp til eier.

Ellers så er det full spiker ute og slappe av inne. De er med på alt, og går stort sett sammen med alt av andre hunder (min ene liker ikke hunder med utstående øyne og flat snute dog, men det handler mye om hva de er sosialisert med).

Det samme gjelder barn, katter og annet. Men det er ikke noe spesielt for snuserne, det gjelder jo alle raser stort sett. Blir de tilvent det fra de er valp så er alt a-okay.

10540852_10152292091611985_9066726027021

  • Like 2
Skrevet

Prøver å lete meg fram blandt terriere ja, må sende litt mail rundt til oppdrettere å forhøre meg litt. Terriere har vel kanskje et ufortjent dårlig rykte. Det finnes jo mange flotte terriere som er harmonisk og lever godt i gjennomsnittlig aktive familier :)

Tror gubben har mest lyst på terrier egentlig.

Ja, det synes jeg også :)

Skrevet

Ser det er en del sykdom på kromfohrlander. Er igrunn ute etter en sunn rase.

Har jo noen terriere jeg liker og schnauzer. Ellers finnes det vel ikke små napperaser?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hvor førerorientert vil du ha da? Kromfohrlander er ikke veldig førerorientert. Ingen av de jeg har trent med har vært det ihvertfall. Men de er heller ikke sånne som stikker av i timesvis uten å bry seg om hvor du er heller.

Skrevet

Jeg har ikke så mye kunnskap om andre, men forrige hunden vår var en cairn terrier med et snev av papillon.

Hva som menes med førerorientert vet jeg ikke, men han passet inn med resten av kravene dine i det minste. En behagelig fyr som var med på alt før han ble gammel...

Skrevet

Terrier er jo ikke synonymt med terrier da - det er veldig mange forskjellige terrierraser, og mye forskjellig gemytt ute og går. Det samme innad i en rase også. Man har oppdrettere som avler på kreti og pleti og man har oppdrettere som setter gemytt høyt, og det er ikke gitt at alle oppdretterne har samme meninger om hva som er rasetypisk eller godt gemytt heller.

Hvis du finner en rase du ønsker deg som ikke er veldig liten tallmessig så skal det stort sett være mulig å finne en oppdretter som vektlegger det samme som deg. Dra på utstillinger, hils på oppdrettere, meld deg inn i rasegrupper på fb, spør og grav :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg holder en knapp på australsk terrier! Frisk rase, treningsvillig og førerorientert om du greier å motivere - ikke et stort problem om du har mat eller pipeleke, er min erfaring. Min forrige var sjeldent lenger unna enn 15 meter, den første var selvstendig og kunne forsvinne på tur, men han trente vi aldri noe særlig med, og også pappa sin holder seg også i nærheten. Naboens var med på tur så lenge hun gadd, da hun ble lei løp hun bare hjem igjen. Innkallingstrening er noe man ikke bør ta for gitt, men det er absolutt ikke umulig å ha aussiene løse - selv om du kan lese annet i "raseleksikon" på nettet.

I Sverige og delvis i Danmark har de utarbeidet en avlsstrategi på australsk terrier. De finner en viss trend mot lengre rygger, men jeg tror ikke det er et utbredt helseproblem. Det er likevel noe de forsøker å unngå i avlsarbeidet. Patella og øyeproblemer er de største utfordringene på rasen, men heller ikke der er det noe voldsomt å snakke om har jeg inntrykk av. De oppdretterne jeg har vært i kontakt med undersøker sine avlshunder.

Jeg passer for tiden en west highland white terrier, hun er mYe mildere og roligere til sinns enn aussiene mine, så det er forskjell på terrierne også. Ca samme størrelse, nappepels og en veldig søt og snill hund. Jeg kommer til å velge australsk terrier igjen neste gang, fordi jeg elsker personligheten, den gode helsen og praktiske størrelsen, intelligensen, pelsen (som er glattere og mykere enn westiens og cairns), fargene - alt.

Skrevet

Takk for info :) Jeg har allerede sendt mail til de 3 oppdretterne på australsk i Norge, så får vi se da. Alt jeg har lest på nett er veldig positivt og veldig det jeg ser etter i en hund, turbo ute, kose inne :) Lest flere steder at aussien er den mildeste av terrierne og den med best helse, og det er viktig. I tillegg til størrelsen og at de røyter lite (ingenting?) og at de er utrolig vakre, gjør de til en favoritt blandt terrierne så langt :) Kan du fortelle litt om pelsstellet? Der står det mye forskjellig. Noen steder står det av man bare stusser de på beina og resten skal ikke nappes, mens andre påstår at de også skal nappes. Jeg elsker at de ser litt "ustelt" og rufsete ut :) Dette med å ha hunden løs må jeg nok bare ta som det kommer. Og går det ikke, så går det fint med langline også og løpestreng på hytta :)

  • Like 1
Skrevet

Takk for info :) Jeg har allerede sendt mail til de 3 oppdretterne på australsk i Norge, så får vi se da. Alt jeg har lest på nett er veldig positivt og veldig det jeg ser etter i en hund, turbo ute, kose inne :) Lest flere steder at aussien er den mildeste av terrierne og den med best helse, og det er viktig. I tillegg til størrelsen og at de røyter lite (ingenting?) og at de er utrolig vakre, gjør de til en favoritt blandt terrierne så langt :) Kan du fortelle litt om pelsstellet? Der står det mye forskjellig. Noen steder står det av man bare stusser de på beina og resten skal ikke nappes, mens andre påstår at de også skal nappes. Jeg elsker at de ser litt "ustelt" og rufsete ut :) Dette med å ha hunden løs må jeg nok bare ta som det kommer. Og går det ikke, så går det fint med langline også og løpestreng på hytta :)

Så bra! Spennende med flere australske terriere å høre erfaringer fra!

Jeg kan fortelle mine erfaringer med pelsstell. Jeg har inntrykk av at det er to typer pels. Jeg vet ikke hvor utbredt denne todelingen egentlig er, men det er mitt inntrykk av de jeg har møtt og eiere jeg har snakket med. Den gamle typen, som er grovere, mer praktisk med normalpelsing i ansikt og på beina - den røde pelsen. Og den nye typen, som er avlet fram mot show - de har mer, finere og tettere pels over hele kroppen, også ansikt og bein, som ikke er noe problem om man er flink til å nappe (mer pels å nappe = mer frihet til å "style" på utstilling), men som MÅ stelles.

Målet med å nappe er å holde en god kvalitet på pelsen, som skal beskytte mot regn og kulde. Hvis pelsen ikke nappes, vokser den og blir mykere og lysere. Ingen av de jeg har kjent til har røytet i særlig grad, men underpelsen kan finnes igjen på gulvet i røytesesonger. Har aldri sett spor av pels i sofaen eller i sengen, kun på håndkleet etter tørking. Generelt sett skal pelsen nappes kort på ryggen (det svarte), men de skal ha forkle/krage i front som går fra ørene og ned på brystet. Hårtoppen på hodet skal være silkemyk (spesielt for australsk terrier, ingen andre terriere har silketopp!), og ikke gå i øynene. Halen vokser som en vifte, den er "tillatt" på utstilling, men jeg har ikke inntrykk av at det er særlig utbredt. De skal ha lang pels bak på beina og under magen, men labbene og forsiden av beina skal være kort. Av praktiske årsaker liker jeg de best så kort som mulig, også på undersiden. Kragen hører med da, gir litt rasepreg!

Robbie og Lille My var kullsøsken, Robbie bodde hos oss og My hos naboen. De var av den gamle typen, og hadde vakre nette hoder med pels som aldri var i veien. Vi gredde pelsen til Robbie innimellom, og han fikk en vask i ny og ne (var plaget med dårlig hud, fikk bade mye i perioder), men ble aldri nappet. Regn var ikke noe problem, men han brukte dekken om vinteren. My fikk et bad i ny og ne og en omgang med børsten, men ble aldri nappet. Hun frøs ikke nevneverdig om vinteren. Jeg møtte nylig en kullbror av disse, han er 14 år og blir barbert ned. Ikke helt heldig for pelsen tror jeg, men hunden er gammel og de gjør det som er best for velvære.

Isac var av en hElt annen type enn My og Robbie, mye mindre og "yndigere". Han hadde utstillingspels som grodde ukontrollert. Da jeg fikk han var han blitt klippet med saks, og jeg hadde håp om at han skulle "fikse seg selv" som Robbie gjorde. Det tok 8 mnd før jeg kom meg til en oppdretter som kunne hjelpe meg, da jeg innså at slaget var tapt. Jeg synes det var veldig vanskelig og Isac syntes det var ubehagelig, så det var fint med proff hjelp. Han ble lykkeligere etter at pelsen ble borte, jeg ble lykkeligere for å slippe all mulig drit som ble dratt inn, og han så rett og slett snasen ut! Isac var kastrert, dette kan ha påvirket pelskvaliteten. Han fikk en omgang til hos oppdretteren, ca 5 mnd etter. Planen var at han skulle få vårfrisyren fikset i juni, men dessverre måtte han avlives før den tid. Isac burde ideelt sett blitt nappet 3-4 ganger i året. Jeg hadde han i 1,5 år av hans 9 år, og han ble nappet to ganger hos meg. Han brukte dekken i mange minusgrader, men greide seg fint når det var kjølig og rett under null. Sokker var et must på frossen bakke.

Quentin er hos pappa, som ikke har greie på pelsstell. Q har derfor fått samme behandling som Robbie, men han har nok en mer "moderne" pels som krever mer. Jeg har nappet han tre ganger det siste året - jul, påske og i sommer. Pelsen til Q er veldig lettstelt, og jeg har ingen problemer med å plukke pelsen. Han ble veldig fin i sommer, da jeg passet han i to uker og kunne plukke på han jevnlig! Isac hadde en HELT annen kvalitet, hvor jeg ikke hadde sjans til å holde han selv i det hele tatt. Quentin er så aktiv ute at han ikke trenger klær før det blir skikkelig kaldt.

Jeg er langt fra noen ekspert på pelsstell, og synes egentlig det er noe herk, men dette var mine erfaringer! Neste aussie skal jeg være flink til å nappe fra starten av, slik at det er lett for meg og lett for hunden. Men jeg vil så langt det er mulig velge en hund med pels av "gammel type".

Skrevet

Takk for info :)

Jeg har ingen erfaring med nappepels og kommer nok sannsynligvis til å sette hunden til noen andre for napping. Bor en i nærheta her som napper, så det går nok greit :) og så lenge pelsen ikke tover seg omtrent daglig og må børstes etter hver luftetur, så tror jeg det skal gå greit :)

Finnes det flere oppdrettere enn de tre nevnt på terrierklubbens side?

Skrevet

Takk for info :)

Jeg har ingen erfaring med nappepels og kommer nok sannsynligvis til å sette hunden til noen andre for napping. Bor en i nærheta her som napper, så det går nok greit :) og så lenge pelsen ikke tover seg omtrent daglig og må børstes etter hver luftetur, så tror jeg det skal gå greit :)

Finnes det flere oppdrettere enn de tre nevnt på terrierklubbens side?

Jeg kjenner ikke til noen andre som driver aktivt i Norge i dag, men jeg ville sett til Sverige og Danmark hvis jeg var deg! De har et betydelig større utvalg av oppdrettere. Helt sikkert større spenn i kvalitet, men ta en kikk!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...