Gå til innhold
Hundesonen.no

Napperase med mildt gemytt?


Trixi
 Share

Recommended Posts

Småsnuserne er jo fantastisk flotte. Men er det ikke mye terrier i de? Vil jo ha en sporty hund, som kan være med på ski og fjellturer, men den må ha litt ro i kroppen også.

Er schnauzerne skikkelig bjeffete? Stresser de mye? Snill mot andre dyr og barn? Vi har både barn og katter. Klarer de å finne roen inne i huset? Radius?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av terriere tenker jeg australsk, chesky og skotsk. Er jeg helt på villspor da? Har lest at både skotsk og australsk er blandt de mildeste, og også chesky men de er vel ikke å oppdrive i norge. Cairn må jeg også ta en titt på. (Beklager dobbeltposting)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småsnuserne er jo fantastisk flotte. Men er det ikke mye terrier i de? Vil jo ha en sporty hund, som kan være med på ski og fjellturer, men den må ha litt ro i kroppen også.

Er schnauzerne skikkelig bjeffete? Stresser de mye? Snill mot andre dyr og barn? Vi har både barn og katter. Klarer de å finne roen inne i huset? Radius?

Jeg går på Ringtrening med klubben, og da bjeffer de MYE. har også noen i gaten og hver gang de ser en hund bjeffer de utrolig mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver å lete meg fram blandt terriere ja, må sende litt mail rundt til oppdrettere å forhøre meg litt. Terriere har vel kanskje et ufortjent dårlig rykte. Det finnes jo mange flotte terriere som er harmonisk og lever godt i gjennomsnittlig aktive familier :)

Tror gubben har mest lyst på terrier egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av terriere tenker jeg australsk, chesky og skotsk. Er jeg helt på villspor da? Har lest at både skotsk og australsk er blandt de mildeste, og også chesky men de er vel ikke å oppdrive i norge. Cairn må jeg også ta en titt på. (Beklager dobbeltposting)

Har ikke lest første posten i denne tråden. :icon_redface: Så bare at noen nevnte navnet mitt og skotsk terrier.

Skotsk terrier er en mild rase i forhold til de andre terrierrasene ja. :ahappy:

Småsnuserne er jo fantastisk flotte. Men er det ikke mye terrier i de? Vil jo ha en sporty hund, som kan være med på ski og fjellturer, men den må ha litt ro i kroppen også.

Er schnauzerne skikkelig bjeffete? Stresser de mye? Snill mot andre dyr og barn? Vi har både barn og katter. Klarer de å finne roen inne i huset? Radius?

Man bør gå bort ifra raser med dvergben hvis man vil ha de med på skiturer, pga utfordringen med korte ben og snø. Med mindre det er hardpakka snø som de ikke synker ned i. I tillegg til fart, man kan ikke forvente en høy fart med en skotte. :P

Snusere kan jeg ikke si noe om, men nevner litt om skotten:

Fjellturer er null problem. Lite stress i rasen.

Lite bjeffing. Snill mot andre dyr og barn. Men man bør være obs på at det faktisk er en terrier og ikke ukritisk putte den sammen med mindre dyr. :P

Min skotte bor sammen med en katt, og kaniner. Hun kan virke avstandstøff mot kaninene gjennom gjerdet (later som hun jakter på de), men putter man henne oppi med dem så står hun å logrer og demper de. Hun er litt rar.

Tøff langt ifra, men langt ifra tøff. Eller noe sånt. :P

Kort radius, Kiwi går alltid ved beina mine på tur.

Raser med dvergben er utsatt for short ulna syndrome, noe som er greit å være obs på, sånn at hvis man er uheldig å ender opp med en valp med SU så vet man hva man skal se etter og få operert tidlig! (jo tidligere operasjon, jo bedre prognoser).

Har ikke @Taz en skotte? Hun kan kanskje fortelle litt om rasen. :)

Jo, jeg har den søteste lille skottejenta som finnes. :wub::P

IMG_4358_Kiwi_lite.jpg

IMG_1178_Kiwi.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småsnuserne er jo fantastisk flotte. Men er det ikke mye terrier i de? Vil jo ha en sporty hund, som kan være med på ski og fjellturer, men den må ha litt ro i kroppen også.
Er schnauzerne skikkelig bjeffete? Stresser de mye? Snill mot andre dyr og barn? Vi har både barn og katter. Klarer de å finne roen inne i huset? Radius?

Nei, småsnuserne er generelt mildere enn det typiske terriergemyttet. De er enkle og greie, hvor mye bjeffing det er på dem er veldig individuelt og hvor mye de får lov av eier. Min erfaring er at om de får brukt seg lite så har de også en tendens til å bli mer bråkete. Drar du på utstilling så er det veldig lite lyd rundt dvergschnauzerringen i forhold til veldig mange andre raser. Men det er jo en varsler, de sier fra når det kommer folk inn på territoriet. Hvor mye er dog litt opp til eier.

Ellers så er det full spiker ute og slappe av inne. De er med på alt, og går stort sett sammen med alt av andre hunder (min ene liker ikke hunder med utstående øyne og flat snute dog, men det handler mye om hva de er sosialisert med).

Det samme gjelder barn, katter og annet. Men det er ikke noe spesielt for snuserne, det gjelder jo alle raser stort sett. Blir de tilvent det fra de er valp så er alt a-okay.

10540852_10152292091611985_9066726027021

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver å lete meg fram blandt terriere ja, må sende litt mail rundt til oppdrettere å forhøre meg litt. Terriere har vel kanskje et ufortjent dårlig rykte. Det finnes jo mange flotte terriere som er harmonisk og lever godt i gjennomsnittlig aktive familier :)

Tror gubben har mest lyst på terrier egentlig.

Ja, det synes jeg også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvor førerorientert vil du ha da? Kromfohrlander er ikke veldig førerorientert. Ingen av de jeg har trent med har vært det ihvertfall. Men de er heller ikke sånne som stikker av i timesvis uten å bry seg om hvor du er heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så mye kunnskap om andre, men forrige hunden vår var en cairn terrier med et snev av papillon.

Hva som menes med førerorientert vet jeg ikke, men han passet inn med resten av kravene dine i det minste. En behagelig fyr som var med på alt før han ble gammel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terrier er jo ikke synonymt med terrier da - det er veldig mange forskjellige terrierraser, og mye forskjellig gemytt ute og går. Det samme innad i en rase også. Man har oppdrettere som avler på kreti og pleti og man har oppdrettere som setter gemytt høyt, og det er ikke gitt at alle oppdretterne har samme meninger om hva som er rasetypisk eller godt gemytt heller.

Hvis du finner en rase du ønsker deg som ikke er veldig liten tallmessig så skal det stort sett være mulig å finne en oppdretter som vektlegger det samme som deg. Dra på utstillinger, hils på oppdrettere, meld deg inn i rasegrupper på fb, spør og grav :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder en knapp på australsk terrier! Frisk rase, treningsvillig og førerorientert om du greier å motivere - ikke et stort problem om du har mat eller pipeleke, er min erfaring. Min forrige var sjeldent lenger unna enn 15 meter, den første var selvstendig og kunne forsvinne på tur, men han trente vi aldri noe særlig med, og også pappa sin holder seg også i nærheten. Naboens var med på tur så lenge hun gadd, da hun ble lei løp hun bare hjem igjen. Innkallingstrening er noe man ikke bør ta for gitt, men det er absolutt ikke umulig å ha aussiene løse - selv om du kan lese annet i "raseleksikon" på nettet.

I Sverige og delvis i Danmark har de utarbeidet en avlsstrategi på australsk terrier. De finner en viss trend mot lengre rygger, men jeg tror ikke det er et utbredt helseproblem. Det er likevel noe de forsøker å unngå i avlsarbeidet. Patella og øyeproblemer er de største utfordringene på rasen, men heller ikke der er det noe voldsomt å snakke om har jeg inntrykk av. De oppdretterne jeg har vært i kontakt med undersøker sine avlshunder.

Jeg passer for tiden en west highland white terrier, hun er mYe mildere og roligere til sinns enn aussiene mine, så det er forskjell på terrierne også. Ca samme størrelse, nappepels og en veldig søt og snill hund. Jeg kommer til å velge australsk terrier igjen neste gang, fordi jeg elsker personligheten, den gode helsen og praktiske størrelsen, intelligensen, pelsen (som er glattere og mykere enn westiens og cairns), fargene - alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for info :) Jeg har allerede sendt mail til de 3 oppdretterne på australsk i Norge, så får vi se da. Alt jeg har lest på nett er veldig positivt og veldig det jeg ser etter i en hund, turbo ute, kose inne :) Lest flere steder at aussien er den mildeste av terrierne og den med best helse, og det er viktig. I tillegg til størrelsen og at de røyter lite (ingenting?) og at de er utrolig vakre, gjør de til en favoritt blandt terrierne så langt :) Kan du fortelle litt om pelsstellet? Der står det mye forskjellig. Noen steder står det av man bare stusser de på beina og resten skal ikke nappes, mens andre påstår at de også skal nappes. Jeg elsker at de ser litt "ustelt" og rufsete ut :) Dette med å ha hunden løs må jeg nok bare ta som det kommer. Og går det ikke, så går det fint med langline også og løpestreng på hytta :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for info :) Jeg har allerede sendt mail til de 3 oppdretterne på australsk i Norge, så får vi se da. Alt jeg har lest på nett er veldig positivt og veldig det jeg ser etter i en hund, turbo ute, kose inne :) Lest flere steder at aussien er den mildeste av terrierne og den med best helse, og det er viktig. I tillegg til størrelsen og at de røyter lite (ingenting?) og at de er utrolig vakre, gjør de til en favoritt blandt terrierne så langt :) Kan du fortelle litt om pelsstellet? Der står det mye forskjellig. Noen steder står det av man bare stusser de på beina og resten skal ikke nappes, mens andre påstår at de også skal nappes. Jeg elsker at de ser litt "ustelt" og rufsete ut :) Dette med å ha hunden løs må jeg nok bare ta som det kommer. Og går det ikke, så går det fint med langline også og løpestreng på hytta :)

Så bra! Spennende med flere australske terriere å høre erfaringer fra!

Jeg kan fortelle mine erfaringer med pelsstell. Jeg har inntrykk av at det er to typer pels. Jeg vet ikke hvor utbredt denne todelingen egentlig er, men det er mitt inntrykk av de jeg har møtt og eiere jeg har snakket med. Den gamle typen, som er grovere, mer praktisk med normalpelsing i ansikt og på beina - den røde pelsen. Og den nye typen, som er avlet fram mot show - de har mer, finere og tettere pels over hele kroppen, også ansikt og bein, som ikke er noe problem om man er flink til å nappe (mer pels å nappe = mer frihet til å "style" på utstilling), men som MÅ stelles.

Målet med å nappe er å holde en god kvalitet på pelsen, som skal beskytte mot regn og kulde. Hvis pelsen ikke nappes, vokser den og blir mykere og lysere. Ingen av de jeg har kjent til har røytet i særlig grad, men underpelsen kan finnes igjen på gulvet i røytesesonger. Har aldri sett spor av pels i sofaen eller i sengen, kun på håndkleet etter tørking. Generelt sett skal pelsen nappes kort på ryggen (det svarte), men de skal ha forkle/krage i front som går fra ørene og ned på brystet. Hårtoppen på hodet skal være silkemyk (spesielt for australsk terrier, ingen andre terriere har silketopp!), og ikke gå i øynene. Halen vokser som en vifte, den er "tillatt" på utstilling, men jeg har ikke inntrykk av at det er særlig utbredt. De skal ha lang pels bak på beina og under magen, men labbene og forsiden av beina skal være kort. Av praktiske årsaker liker jeg de best så kort som mulig, også på undersiden. Kragen hører med da, gir litt rasepreg!

Robbie og Lille My var kullsøsken, Robbie bodde hos oss og My hos naboen. De var av den gamle typen, og hadde vakre nette hoder med pels som aldri var i veien. Vi gredde pelsen til Robbie innimellom, og han fikk en vask i ny og ne (var plaget med dårlig hud, fikk bade mye i perioder), men ble aldri nappet. Regn var ikke noe problem, men han brukte dekken om vinteren. My fikk et bad i ny og ne og en omgang med børsten, men ble aldri nappet. Hun frøs ikke nevneverdig om vinteren. Jeg møtte nylig en kullbror av disse, han er 14 år og blir barbert ned. Ikke helt heldig for pelsen tror jeg, men hunden er gammel og de gjør det som er best for velvære.

Isac var av en hElt annen type enn My og Robbie, mye mindre og "yndigere". Han hadde utstillingspels som grodde ukontrollert. Da jeg fikk han var han blitt klippet med saks, og jeg hadde håp om at han skulle "fikse seg selv" som Robbie gjorde. Det tok 8 mnd før jeg kom meg til en oppdretter som kunne hjelpe meg, da jeg innså at slaget var tapt. Jeg synes det var veldig vanskelig og Isac syntes det var ubehagelig, så det var fint med proff hjelp. Han ble lykkeligere etter at pelsen ble borte, jeg ble lykkeligere for å slippe all mulig drit som ble dratt inn, og han så rett og slett snasen ut! Isac var kastrert, dette kan ha påvirket pelskvaliteten. Han fikk en omgang til hos oppdretteren, ca 5 mnd etter. Planen var at han skulle få vårfrisyren fikset i juni, men dessverre måtte han avlives før den tid. Isac burde ideelt sett blitt nappet 3-4 ganger i året. Jeg hadde han i 1,5 år av hans 9 år, og han ble nappet to ganger hos meg. Han brukte dekken i mange minusgrader, men greide seg fint når det var kjølig og rett under null. Sokker var et must på frossen bakke.

Quentin er hos pappa, som ikke har greie på pelsstell. Q har derfor fått samme behandling som Robbie, men han har nok en mer "moderne" pels som krever mer. Jeg har nappet han tre ganger det siste året - jul, påske og i sommer. Pelsen til Q er veldig lettstelt, og jeg har ingen problemer med å plukke pelsen. Han ble veldig fin i sommer, da jeg passet han i to uker og kunne plukke på han jevnlig! Isac hadde en HELT annen kvalitet, hvor jeg ikke hadde sjans til å holde han selv i det hele tatt. Quentin er så aktiv ute at han ikke trenger klær før det blir skikkelig kaldt.

Jeg er langt fra noen ekspert på pelsstell, og synes egentlig det er noe herk, men dette var mine erfaringer! Neste aussie skal jeg være flink til å nappe fra starten av, slik at det er lett for meg og lett for hunden. Men jeg vil så langt det er mulig velge en hund med pels av "gammel type".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for info :)

Jeg har ingen erfaring med nappepels og kommer nok sannsynligvis til å sette hunden til noen andre for napping. Bor en i nærheta her som napper, så det går nok greit :) og så lenge pelsen ikke tover seg omtrent daglig og må børstes etter hver luftetur, så tror jeg det skal gå greit :)

Finnes det flere oppdrettere enn de tre nevnt på terrierklubbens side?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for info :)

Jeg har ingen erfaring med nappepels og kommer nok sannsynligvis til å sette hunden til noen andre for napping. Bor en i nærheta her som napper, så det går nok greit :) og så lenge pelsen ikke tover seg omtrent daglig og må børstes etter hver luftetur, så tror jeg det skal gå greit :)

Finnes det flere oppdrettere enn de tre nevnt på terrierklubbens side?

Jeg kjenner ikke til noen andre som driver aktivt i Norge i dag, men jeg ville sett til Sverige og Danmark hvis jeg var deg! De har et betydelig større utvalg av oppdrettere. Helt sikkert større spenn i kvalitet, men ta en kikk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...