Gå til innhold
Hundesonen.no

Brukshund


SynneWoll
 Share

Recommended Posts

Vet ikke om jeg beveger meg ut på dypt vann nå, men jeg er veldig interessert i å høre deres meninger om forskjellige hunderaser som brukes til noe annet enn de er "skapt" til.

Kan en fuglehund/jakt hund leve lykkelig uten å brukes i jakt? Kan en gjeterhund leve lykkelig uten å brukes til gjeting? Dere skjønner hvor jeg skal hen.

Jeg har selv en Gordon setter som ikke brukes til jakt for øyeblikket, får ofte høre at han kommer til å bli gal og aggressiv om jeg ikke begynner nå. Selv er vi på tur i minst en time i skog og mark hver dag (lengre turer i helger/ferier) trener mye apport og forskjellige kommandoer, vil han bli gal og aggressiv ? Selv brukes ikke foreldrene hans i jakt, eller noen av kullsøskene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han vil nok neppe bli gal og agressiv. Men jeg personlig syns jakthunder skal få jakte, det kan ha noe med at jeg syns det er så fantastisk vakkert å se på når hunder blir brukt til det de er skapt for, og hvor lykkelige de er da.
Unntaket er vorsteh av trekklinjer.

Men sånn generelt så tror jeg de kan ha det helt fint så lenge de får brukt seg nok fysisk og psykisk :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Border Collie som ikke blir brukt til gjeting (ei heller andre hundesporter). Han er en ren familiehund. Det har gått veldig fint, men nå har min det meste av livet sitt fått sikkert litt mer enn gjennomsnittet tur.

Jeg tenker og tror at skal man ha en rase som er avlet for noe spesielt som gjeting eller jakt så bør hunden få bruke seg. Ikke nødvendigvis til det den er avlet for, men den må få brukt kropp og hode nok til at individet er tilfredsstilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har hatt BC i familien og den gikk da som vanlig familiehund og var i grunnen lykkelig men en gang så dumpet vi over neon sauer som var vant til hunder og damen oppførte seg rett i forhold til sauene samlet dem og den gløden/intensiteten som hun viste når hun jobbet med dem den fikk vi aldri fram ellers selv om hun var en virkelig lykkelig hund. Hun ble ikke brukt fordi hun hadde en utrolig dårlig helse.

Jakthundene jeg ahr hatt har også framvist en god glød intensitet når dem har vært på jobb i forhold til det dem har vært avlet til. Den eneste som ikke har vist det hadde dårlig/merkelig jaktinstinkt. Jaktet kunn gGaupe og der fant jeg intensiteten igjen. Så skulle jeg ønsket meg en brukshund uten disse egenskapene hadde jeg gjerne tatt i mot en omplasseringshund som ikke duger til det den er tiltenkt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han vil nok neppe bli gal og agressiv. Men jeg personlig syns jakthunder skal få jakte, det kan ha noe med at jeg syns det er så fantastisk vakkert å se på når hunder blir brukt til det de er skapt for, og hvor lykkelige de er da.

Unntaket er vorsteh av trekklinjer.

Men sånn generelt så tror jeg de kan ha det helt fint så lenge de får brukt seg nok fysisk og psykisk :)

Kan jeg få spørre hva du mener med dette? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Kaja. Bikkja har det nok helt fint uten å bli jaktet med. Men av respekt for rasene, synes jeg en jakthund skal være hos en jeger ;)

Da blir det en del valper "til overs"….Og denne ideen ser jeg stort sett bare i nettfora. Lite IRL i de "jaktmiljøene" jeg har venner og bekjente.

Jeg har hatt fuglehunder hele livet. Min far jaktet/jakter og min bror jakter. Jeg jakter ikke. Fordi jeg (og heller ikke min mann) ikke har den helt store interessen.

Men vi har alltid, både jeg og min mann, vært fysisk aktive langt over gjennomsnittet. Og brukt hundene til trekk, på løpeturer i alle typer miljøer, og fjellturer der hundene har fått løpe løs. Jeg har alltid ved kjøp av jakthunder vært ærlig ovenfor oppdretter på at jeg ikke kommer til å jakte. Og aldri fått avslag som valpekjøper. De fleste oppdrettere er klar over at der ikke er nok "aktive jegere" til at de får solgt alle hundene til disse, og de er klar over følgende forskjeller mellom "jegere" og "fysisk aktive":

Jeg har venner som har fuglehunder og som jakter. Det blir noen få helger med rypejakt hver høst. De er langt fra like aktive fysisk som jeg er. Så mine hunder får mye fysisk mosjon hele året. Deres får begrenset mengde mosjon. Men altså jakt noen helger hver høst, der første dagene går med til å få opp formen på bikkja...

Og som en av mine oppdrettere sier til meg: De selger heller til "slike som meg". Enn til jeger som ikke gidder å trene bikkja resten av året utenom jakta. Og jeg har ikke inntrykk av at mine hunder mangler noe vesentlig i livet.

Som selskapshund alene derimot, hvis man ikke er veldig fysisk aktiv, syns jeg ikke fuglehunder egner seg. De ER mye mer krevende mosjonsmessig enn de aller fleste andre raser, inkl AH som jeg også har hatt noen eksemplarer av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da blir det en del valper "til overs"….Og denne ideen ser jeg stort sett bare i nettfora. Lite IRL i de "jaktmiljøene" jeg har venner og bekjente. Jeg har hatt fuglehunder hele livet. Min far jaktet/jakter og min bror jakter. Jeg jakter ikke. Fordi jeg (og heller ikke min mann) ikke har den helt store interessen. Men vi har alltid, både jeg og min mann, vært fysisk aktive langt over gjennomsnittet. Og brukt hundene til trekk, på løpeturer i alle typer miljøer, og fjellturer der hundene har fått løpe løs. Jeg har alltid ved kjøp av jakthunder vært ærlig ovenfor oppdretter på at jeg ikke kommer til å jakte. Og aldri fått avslag som valpekjøper. De fleste oppdrettere er klar over at der ikke er nok "aktive jegere" til at de får solgt alle hundene til disse, og de er klar over følgende forskjeller mellom "jegere" og "fysisk aktive": Jeg har venner som har fuglehunder og som jakter. Det blir noen få helger med rypejakt hver høst. De er langt fra like aktive fysisk som jeg er. Så mine hunder får mye fysisk mosjon hele året. Deres får begrenset mengde mosjon. Men altså jakt noen helger hver høst, der første dagene går med til å få opp formen på bikkja... Og som en av mine oppdrettere sier til meg: De selger heller til "slike som meg". Enn til jeger som ikke gidder å trene bikkja resten av året utenom jakta. Og jeg har ikke inntrykk av at mine hunder mangler noe vesentlig i livet. Som selskapshund alene derimot, hvis man ikke er veldig fysisk aktiv, syns jeg ikke fuglehunder egner seg. De ER mye mer krevende mosjonsmessig enn de aller fleste andre raser, inkl AH som jeg også har hatt noen eksemplarer av.
Nå er det langt ifra alle jegere som bare er aktive i jakten da.. Alle jeg kjenner med stående fulglehund, som jakter, trener hundene mye gjennom hele året. Ski/pulk/svømming/sacco/kløv/fjellet/apport osv. Pappa selger bare til folk som vil bruke hundene på jakt. Han har solgt til nybegynnere som har lyst på sin første jakthund. Og det er jeg helt enig i :) Men jeg vet noen av valpekjøperene ikke jakter lengre. Edit: Vi har forøvrig aldri hatt problem med å selge valpene. I alle tre kullene kunne vi solgt dobbelt så mange valper. Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da blir det en del valper "til overs"….Og denne ideen ser jeg stort sett bare i nettfora. Lite IRL i de "jaktmiljøene" jeg har venner og bekjente.

Egentlig ikke... Det varierer en del fra rase til rase. Hva som avles på, hvor lista ligger for å sette en hund i avl. osv. Men generelt er det mer enn stort nok marked for valper etter godt premierte jakthunder. Avler man derimot på upremierte hunder, kan man ikke forvente at kvalitetsbevisste jegere står i kø. Og det er bra, for da ER det en viss sjans for å kjøpe katta i sekken. Det er ingen selvfølge at en hund er en bra jakthund, selv om rasen er definert som en jakthundrase. Man får hva man avler på, og man får valpekjøpere deretter...

Men som sagt; jeg tror ikke HUNDEN lider om den ikke blir jaktet med. Støveren her hadde vært superfornøyd med å løpe milene sine om dagen, og ellers løpe og tulle rundt. Men jeg hadde ikke fått kjøpt henne, om ikke hun skulle jaktes med også ;-) Og det samme kan sies om de kortbeinte herfra... Nå er det bare en av dem som er kjøpt inn, men vi hadde ikke fått kjøpe den heller om den ikke skulle få jage...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke fått avslag fordi jeg ikke jakter. Oppdretteren til Bris ville jeg skulle kjøpe valp derfra fordi hun så jeg var så aktiv med Isak, og oppdretteren til Isak er kjempefornøyd med meg selv, og hun skryter masse av oss til meg. Og jeg tror hundene mine har det supert, de blir aktivisert mye mer enn den gjennomsnittlige hunden, og de blir brukt til ulike ting. Men jeg anbefaler ikke folk å kjøpe fuglehund om de ikke skal jakte, selv om jeg har gjort det :P Jeg har handlet etter hjertet og ikke bare hodet, men jeg vet med meg selv at jeg egentlig burde valgt en annen rase. Men jeg trives så godt med den rasen, og det kommer nok alltid til å være min hjerterase. Og så håper jeg at jeg får muligheten til å jakttrene de litt, for det er ikke det at jeg er uinteressert i det, men jeg har ikke bil og å reise langt for å trene er ikke bare bare. Det er ikke et bevisst valg å ikke jakte, men vi blir gjerne med og jeg vil veldig gjerne lære mer om det. Jeg har ikke noe behov for å jakte selv, men kan godt ta meg av treninga og heller bli med en jeger på jakt ;)

Jeg har ikke dårlig samvittighet for at vi ikke jakter, jeg bruker hundene mine mye og de er i god fysisk form og får brukt hodene sine :) Og man kan jo feks trene jaktmomenter uten å jakte også :)

Jeg vet jeg ikke "burde" hatt setter og det kommer nok en annen rase i hus, men jeg tror jeg alltid vil ha en setter i tillegg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil jeg si kommer helt an på individet. Jeg har hatt en Border collie hvor foreldrene hans var en utrolige gjeterhunder, mens hannhunden jeg hadde var mere opptatt å springe etter damene enn å gjete :P. Da jeg tok han med på tur og turen ble for lang i hans øyne så gikk han hjem å la seg på trappa. lol

Derimot en annen border collie jeg hadde var en gjeterhund med stor G. Jeg fant et passende hjem til han hvor han gjorde det kjempe bra på sau . Jeg var oppdretteren på den hunden . Han har gjort det veldig bra som gjeterhund. Kjenner jeg er stolt :D.

Noen brukshunder kan selvsagt bli brukt som familiehunder, men det finnes noen som bare er født til å gjøre det den er skapt til. Bare man tar hensyn til hunden så er det jo det som er viktigst. Forresten det var flere som ville ha den hunden som ble en enorm gjeterhund som familiehund, men jeg sa nei fordi jeg visste at han aldri kom til å bli en glad familiehund :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit om folk som går på "anti-jaktkurs" med shibaene sine (i Sverige), og da tenker jeg at de burde kjøpt seg en annen rase. Det er forsvinnende få shibaer som brukes til praktisk jakt i dag (men heldigvis mange som trenes mot ettersøk), men jeg måler alle hunder opp mot hvordan de hadde fungert praktisk i skauen, og det krever jo både en viss fysikk, en mental styrke og ikke minst at hunden har instinkter og driv.

Jeg sier ikke at en ikke skal kjøpe seg en shiba uten å jakte (jeg jakter jo ikke sjøl), men at en må ønske seg alle sider ved rasen og gjerne også fremodle driftene gjennom aktiviteter som er til glede for både eier og hund. Og det tenker jeg uansett hva slags rase en kjøper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det langt ifra alle jegere som bare er aktive i jakten da.. Alle jeg kjenner med stående fulglehund, som jakter, trener hundene mye gjennom hele året. Ski/pulk/svømming/sacco/kløv/fjellet/apport osv. Pappa selger bare til folk som vil bruke hundene på jakt. Han har solgt til nybegynnere som har lyst på sin første jakthund. Og det er jeg helt enig i :) Men jeg vet noen av valpekjøperene ikke jakter lengre. Edit: Vi har forøvrig aldri hatt problem med å selge valpene. I alle tre kullene kunne vi solgt dobbelt så mange valper. Sent from my iPhone using Tapatalk

Og som sagt - jeg kjenner og kjenner til mange med stående fuglehunder og elghunder som ikke er fysisk aktive.

Og så tror jeg en del valpekjøpere "smører tykt på", når de skal kjøpe valp, fordi de vil fremstå som "egnet". Jeg gidder ikke det, fordi jeg vet at det å få tak i en god valp aldri er et problem i praksis.

Egentlig ikke... Det varierer en del fra rase til rase. Hva som avles på, hvor lista ligger for å sette en hund i avl. osv. Men generelt er det mer enn stort nok marked for valper etter godt premierte jakthunder. Avler man derimot på upremierte hunder, kan man ikke forvente at kvalitetsbevisste jegere står i kø. Og det er bra, for da ER det en viss sjans for å kjøpe katta i sekken. Det er ingen selvfølge at en hund er en bra jakthund, selv om rasen er definert som en jakthundrase. Man får hva man avler på, og man får valpekjøpere deretter...

Men som sagt; jeg tror ikke HUNDEN lider om den ikke blir jaktet med. Støveren her hadde vært superfornøyd med å løpe milene sine om dagen, og ellers løpe og tulle rundt. Men jeg hadde ikke fått kjøpt henne, om ikke hun skulle jaktes med også ;-) Og det samme kan sies om de kortbeinte herfra... Nå er det bare en av dem som er kjøpt inn, men vi hadde ikke fått kjøpe den heller om den ikke skulle få jage...

Drivende hunder/harehunder osv, er det såpass få av (med unntak av dachs-rasene, som i stor grad har blitt selskapshunder) og såpass lite fører-orienterte at de er det stort sett jaktfolk som er interessert i. Jeg syns de er fine hunder, men kunne aldri tenkt meg å ha en selv, rett og slett fordi de er som de er - i hodet. At Pølsefrøken er et unntak, skyldes HENNES personlighet (hun er bla veldig god på innkalling og stikker ikke av, og er ganske fører-orientert). Beagle har siste årene blitt en populær familiehund og selges tydeligvis til svært mange som overhodet ikke jakter. (Det ble den også på 80-tallet der jeg vokste opp).

Der er mange raser som ikke brukes som "avlet for". Bla lundehund. Hvor mange med lundehund sanker lunde-egg…. :ahappy: Så at hunder KUN skal eies av de som kan bruke hunden som rasen opprinnelig er avlet for, er et argument jeg aldri kommer til å kjøpe.

Det er egne trekklinjer av Vorsteh, hvor de avles for trekk og ikke jakt, og brukes i trekk og ikke jakt.

Nå har jeg tidligere kjøpt KV bla av regjerende norgesmester og 5 x verdensmester ++ i nordisk/sprint. Han, og de fleste andre i det "miljøet" bruker hundene både til jakt og til trekk. (Og de er familiehunder i tillegg). Så forskjellen på "jaktlinjer" og "trekklinjer" ligger ikke i jaktinstinkt eller vilfinnerlyst primært, men i fysisk størrelse. Trekk-linjene er fysisk større enn de "rene" jaktlinjene. (og har blitt litt for store etter min smak). Og trekklinjene - de hundene har like stor grad (og statistisk spredning av) jaktlyst som de "rene" jaktlinjene. Mine "trekk-KV" hadde like mye jaktlyst som "jakt-KV". Og mine "jakt-KV" hadde like mye trekkvilje som mine "trekk-KV". Mye av begge deler hos begge grupper, mao. :)

Slik jeg ser det er der 3 - mulig 4 ulike "kjøpere" til fuglehunder (holder her drivende osv utenfor, siden TS spør ang gordon setter):

1. Jegeren som ikke er fysisk aktiv. De finnes der en del av. Dessverre.

2. Jegeren som er fysisk aktiv.

3. De som både jakter og driver aktivt med jaktprøver. De er oftest også fysisk aktive.

4. De fysisk aktive som ikke jakter.

For oppdretteren er det et pluss i boka med kjøper fra grp 3. For hunden er det sannsynligvis optimalt med kjøper fra grp 2 eller 3. Jeg sier "sannsynligvis", fordi disse hundene må uansett trenes for å at man skal kunne jakte med dem. Mao så modulerer man adferden slik at jaktinstinktet brukes til jegerens fordel (stand på rype, ev premie i konkurranse). Men nå vet jeg om dessverre at der er en del som bruker både ganske stygge aversiver (inkl strøm) for å tvinge hundens adferd dithen at premier kan høstes, så da kan man jo spørre seg om dette er til hundens beste.

Kjøper av gruppe nr 1 gir i mine øyne hunden et liv med redusert livskvalitet.Selv om den får jakte noen ganger. Alle er skapt for aktivitet.

Og kjøper av gruppe 4 bruker ikke hunden til jakt, og trener den derfor heller ikke mtp dette. At hunden da aldri får oppleve å ta stand på fugl er bare tull. Det gjør de like fullt på turer i fjell og mark. Og de holdes i fysisk god form og har et bra liv.Om enn det ikke blir en fjær i hatten for oppdretter av det livet ;) .

Så ift hva TS spør om, så mener jeg til min døyan dag at det går fint an å ha fuglehund uten å jakte :ahappy: . Så lenge hunden får et fysisk akivt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden får nok mentale utfordringer og fysisk mosjon tror jeg ikke den trenger å brukes til det rasen er laget til :) Er jo nok av eksempler på fuglehunder som er på jakt 10 dager i året og brukes svært lite ellers på året. Da tror jeg @Frida og fuglehundene sine settere har et mye bedre og mye mer aktivt liv enn slike jakthunder :)

Når det er sagt så var jeg nettopp med på gjeterhundkurs med gjeterhunden min og det å få se han jobbe med det som rasen er skapt til var fantastisk. Hvor mye som ligger innstinktivt i hunden, medfødt, og bare venter på å få komme frem :) Når det er sagt tror jeg ikke bikkja hadde kommet til å savne å gjete sau hvis vi aldri hadde prøvd det ;):) At folk er aktive med hundene tror jeg er viktigere enn at de brukes til det de er avlet frem til :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg kjøpte første hunden min for konformasjons pengene var rase ikke så nøye mere at fikk hund akkorat under en lang sommerferie så fikk god tid til valpen :) Jeg ringte på flere raser alt jeg visste var at tispe skulle jeg ha å ikke jakthund da ikke jakter. Det var ingen "passende" valper men,så tok en bekjent med et Engelsk Setter kull kontakt. Jeg var skeptisk første jeg sa var at ikke jaktet. Det var ingen problem han visste at hunden fikk det veldig bra med mye mosjon.

En tispe var gjenn så vi dro for se på hun ble med hjem ja :) Vanja var en den beste første hunden man kunne ha fått! Veldig bra gemytt,tok alt på strak labb,utrolig klok fra hun var ung ( jeg tenkte jo at alle hunder var sånn som forsto alt men,skjønner at en sånn hund får jeg nok aldri gjenn)Hun var jo såklart ivrig på fugler og jeg tenkte såklart på at hvor fint hun nok har fått det på jakt... Hun hadde et veldig aktivt liv jeg går veldig mye turer med hundene mye mere enn gjennomsnittet skjønner jeg. Var med på det meste ellers også.

Eneste negative var helsa hun hadde mye plager fra var 1 år men,ble nå 12 år og 3 mnd. 7 år i sommer siden måtte avlives. Da jeg så hvilken vei det bar med hun ville jeg skaffe meg valp for overlappe. Var usikker på rase Setter var jo det jeg var vant til selv om passet mange hunder opp gjennom årene. Ringte på et kull men,ingen tisper ledig. En nabo sjekket ut finn å der var det en Gordon Setter ( meste det) og Labrador tispe på 9 uker til salgs.Jeg var litt i tvil pga blanding men,fant ut av blanding av to raser nok ikke trenger bli så galt og Setter og Labrador nok ikke er den værste blandingen da!

Det visste seg til stemme :) Hun og Vanja som var hennes lærermester fikk desverre kun 10 mnd sammen sorgen var stor til alle da mistet Vanja. Frøkena er nå 8 år hun er mere fuglegal enn Vanja. Det som jeg syntes var uvant og kjedlig i starten ( kort radus) Synes jeg er helt fantastiskt i dag går løs overalt untatt ved veier er nok hovedgrunnen til at det muligens ikke blir renraset Setter mere. Skulle klonet Tara da jeg aner virkelig ikke hva som blir neste hund...Selv om fuglehunder nok har det best på jakt er jeg utrolig glad for at "dumpet" borti Setter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjeterhund som ikke gjeter :-) Han er brukshunden min og brukes til lydighet og spor, dessuten også aktiv turhund. Føler han får alt han trenger ;-)

Jeg er faktisk uinteressert i gjeting også, så det blir nok ikke prøvd at all...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Nå er jeg kanskje ikke rette personen til å snakke men..

Jeg kjøpte setter for å drive med jakt. Dro på jakttreninger, dressurtreninger osv med mål om at hunden skulle bli jakthundutstillinger. 15 år var jeg, og da min far sin interesse for jakt dalte så var det vanskelig for meg å komme meg ut i terrenget. De siste årene har jeg hatt med bikkja på jakt bare et par ganger, og jeg syns det er for lite. Og jeg har også litt dårlig samvittighet for det, for jeg sitter med en jakthund som ikke får jaktet. Han skal være med meg på jakt i høst også, men det blir liksom med det. Min hund får det han trenger selv om han ikke er noen jakthund, så han lider nok ikke. Men hvorfor kjøpe jakthund om man ikke jakter?

Jeg har hatt setter i 12 år, og skal fortsatt ha setter helt til jeg blir steingammal, men neste setter komme ikke i hus før jeg går mer på jakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor kjøpe jakthund om man ikke jakter?

Fordi man liker hundetypen. Fordi personlighetene til fuglehundene; intensiteten, trekkviljen osv passer som fot i hose for både meg og mannen min (og ungene for den saks skyld). Jeg har hatt andre raser. Og INGEN av dem har samme glade trekklyst og løpsvilje som fuglehundene. Ikke engang huskiene :) Og heller ikke samme "happy-go-lucky" personlighet - som enkelte "utenforstående" kaller "virring" :D

Fuglehundene er de eneste hundene vi har vært 100 % samstemte om hele gjengen her. (Og nå også frøken Dachs) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi man liker hundetypen. Fordi personlighetene til fuglehundene; intensiteten, trekkviljen osv passer som fot i hose for både meg og mannen min (og ungene for den saks skyld). Jeg har hatt andre raser. Og INGEN av dem har samme glade trekklyst og løpsvilje som fuglehundene. Ikke engang huskiene :) Og heller ikke samme "happy-go-lucky" personlighet - som enkelte "utenforstående" kaller "virring" :D

Fuglehundene er de eneste hundene vi har vært 100 % samstemte om hele gjengen her. (Og nå også frøken Dachs) :)

Enig med deg :) Jeg elsker alt ved setteren, de er så MEG på utrolig mange måter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også at brukshunden (jakthunden) skal brukes

I likhet med det Kaja nevner, så er det noe eget å se fuglehunden i søk og fuglearbeid.

I min rase får man ikke kjøpt hund om man ikke jakter /konkurranser, men det er fordi det er en liten rase, få kull og stor etterspørsel. På en del av de større rasene så er det nok annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han vil nok neppe bli gal og agressiv. Men jeg personlig syns jakthunder skal få jakte, det kan ha noe med at jeg syns det er så fantastisk vakkert å se på når hunder blir brukt til det de er skapt for, og hvor lykkelige de er da.

Enig. Skulle ønske jeg fikk lov til å jakte med mine, men det får ikke gruppe 10 lov til, gitt.

Så ja, jakthunder kan leve et fullverdig liv uten å jakte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...