Gå til innhold
Hundesonen.no

Favorittlek som barn


Aya
 Share

Recommended Posts

Høres jo ut som dere har lekt den heeeeelt feil. Poenget var jo å bli kysset. Så vi delte deltakerne i gutter og jenter og løp hver vår vei rundt et hus. Så måtte man kysse de man møtte på :lol:

Vi gjorde det på samme måte, det som er den triste delen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Indianer og cowboy var en annen favoritt. Kline seg inn med blåbær i hele ansiktet og lage mat av granskudd og kirsebærblomster :heart:

Mitt indianernavn er Omba. Venninnen min het Bobo. Helt håpløst. Ingen indianere heter da Bobo. Omba derimot er svært vanlig :whistle:

Haha, mitt var Lille Pil. Pappa var Smygende ullteppe. :P

Her lekte vi mye indianer (ikke cowboy, lol), pappa lagde pil og buer til oss. Lekte også turtles, løvenes konge og pochahontas. E

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I klassen vår var det fire gutter som kunne tungekyss i sjette klasse. Det ble deres jobb å lære opp alle jentene. Vi byttet på hvem vi klinte med, så det ble rettferdig. Det var i grunnen dette som var poenget med klassefester en periode :lol:

det er da rettferdig :lol:

Husker det var noe sånt hos oss også :P

Nostalgi :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Værste er at jeg husker ikke så mye hva vi drev med, men;

-boksen går

-paradiser

-strikk

-tau

-kongen befaler

-grønt lys

-kongen på Haugen om vinteren

-løpe unna de store guttene for å unngå snøbasing :P og det var ikke mobbing. De store gutta gjorde ingen forskjell på noen. De tok alle - unntatt lærerne som regel :P

Ellers så sparket vi mye bygde-fotball. En blanding mellom fotball og rugby. Rekorden var vel 3 brudd på et friminutt :lol:

Og så ellers lekte vi mye i snøhuler og trær, og så ellers snakka vi bare..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boksen går er favoritten min enda, men det er svært sjelden noen vil leke med meg :(

Du kan få komme til meg og leke :D.

Jeg husker vel de fleste av de nevnte lekene og var vel med på det meste, men syntes i grunnen de var ganske kjedelige :lol:. Jeg foretrakk balleker.... eller alt som hadde med snø å gjøre... Ake på akebrett, hoppe på ski, lage huler etc :).

... også var jeg alltid indianer med trekniv og øks som bestefar hadde laget til meg :lol:. Og selvsagt pannebånd med fjær og klær med frynser av noe slag....

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fin tråd :)

Pangboks (boksen går ;-)

Spille med klinkekuler (den gang det var grusvei i bygda..nostalgi!! / føler meg gammel ;-)

Hoppe strikk

Rampestreker hos gamle damene i bygda (som å plante om frøene i grønnsakshagene mm) :P

Leke i/ ha klubb i bunkersene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Paradis

Bom 50 og gjemsel. Da møttes alle ungene i gata, gjerne når det var mørkt. Jeg likte det egentlig ikke, men ble med for å ha noe å gjøre på

Pokemon - spilte med kort og lekte med figurer

Dracoheads og gogos

Hull i hatten

Også lekte vi hester. Tok på oss knebeskyttere og håndbeskyttere, og brukte hundebånd til tøylet. Når vi hadde på beskyttelsene lagde det sånn gøy hestelignende lyd når vi gikk på alle fire. En rytter og en hest, også gikk vi rundt i gatene :P

Vi fant også opp en lek vi kalte "se og bli sett". Ikke logisk navn, for poenget var å ikke bli sett. Vi gikk langs veien, og poenget var å gjemme seg for bilene og evt andre gående. Vi hadde på refleks, og det var nesten om å gjøre å kaste seg ned skrenter og grøfter. Jo mer dramatisk, jo mer gøy! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Fnis* Apropos leke hest ... Da jeg var ca fire år fant foreldrene mine meg i stallen, krabbende rundt i boksen til den største hesten - naken. Hvem har vel hørt om en hest med klær liksom?? :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boksen går, hver sommer på kveldene samlet både stort og smått seg og lekte den på lekeplassen, var jo så morsomt å bli eldre å få være lengre ute å leke den. Det året det ble lagt nye yttervegger og utkanten av lekeplassen ble brukt til lagrinsplass for div. planker og utstyr var det ekstra gøy husker jeg.

Lekte mye rødt lys også, og krig faktisk. Løpe i fjellet fra morgen til kveld omtrent. Vi var ute hele dagen, uansett vær, ofte bare avbrutt av middag. Bodde i borettslag så foreldrene hang i vinudene å ropte på ungene... Hahaha, nostalgi ja.

By the way.. the beste i hele verden på vinteren var å ligge i snø skavla å få nugatti skiver klappet i hop seilende ut av stue vinduet. De smakte aller best. Litt off topic, men kom på det nå og bare måtte dele :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste jeg visste var å leke i sandkasse med bror og kompisene hans, med biler og greier. :lol: guttejente anyone?

Takhys er det jeg syns var kulest på skolen, samme greia som @Ingvild skriver om som jeg ikke husker hva hun kaldte. Kaste ball over et tak, får man tak i den så og så mange ganger uten at den treffer bakken så skal man løpe rundt og kaste på de andre. Jeg kan ikke kaste en ball om det så står om livet, men jeg er/var ikke så værst på å ta i mot. :lol:

Paradis, kongen befaler, rødt lys, stiv heks, hoppe strikk var gøy også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...