Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hm, mer vokt enn hos en belger? Da utgår vel aussien også :) De er utrolig vakre, men kanskje litt for utfordrende. Har bare møtt en aussie, da, og den var artig. Belgere har jeg møtt mange av, men ingen nervøse, så jeg skjønner ikke helt hvorfor de blir betrakta som det. Men de er nok lettere å stresse enn mange andre, og veldig på, og den intensiteten blir for mye for oss der vi er nå. :)

Jeg vil tro at en aussie har mye mer vokt enn belger, da aussien også er en vokterhund, i tillegg til gjeterhund. Jeg har møtt veldig mange aussier, men veldig få belgere, og av de belgerene jeg har møtt, så har det bare vært èn som jeg synes virka ok i hodet. Men det er min opplevelse, Belger er uansett ikke en rase jeg er veldig opptatt av, annet enn at de er pene hunder da.

Faktisk, jeg følte det samme da jeg skulle kjøpe aussie, og valgte en annen rase. Etter å ha sett mer av denne rasen, og møtte noen oppdrettere, ble det helt klart en tabbe å velge denne. Jeg gikk for aussie, og jeg fikk en hund som passer meg 100% og mer enn det. Det var det jeg ville ha, og det var det eneste som fungerte for meg. Kjemien og ønsket må stemme!

Hvis dere virkelig vil ha Belger, så synes jeg faktisk dere skal gå for det :) Det finnes vel linjer av denne rasen, som ikke er veldig intense og aktive av seg?

Skrevet

Hm, ja, det går jo an å gå for belger, det er jo det vi egentlig ønsker oss. Har hatt en velfungerende belger før, mens broren min måtte omplassere en energiplugg av en annen verden for et par år siden. Ikke pga. at hunden var utrivelig, nervøs eller skarp, men fordi den trengte mer enn den fikk hos ham og derfor ble fryktelig slitsom og hadde separasjonsangst. Den kom inn i en familie med flere hunder, hvor den får trent masse og har ikke separasjonsangst lenger. Vi er vel redde for at vi skal oppleve det samme, og tenker derfor at belgern burde være nummer 2 hos oss nettopp for å unngå lignende problem. I tillegg tenker vi jo barn om et par års tid, og da vil vi jo gjerne ha en hund som er fornøyd med det den får, samtidig som den veldig gjerne er med på alt vi vil gjøre. I grunnen har vi jo lyst til å trene og lære triks/lydighet/agility, men vil jo også slippe kjempedårlig samvittighet fordi noen dager er kaos og vi ikke får trent.

Men det finnes kanskje linjer som fokuserer mest på å være familiehunder? Hvilke kenneler skulle vi snakket med da? :)

Kunne gjerne tenkt meg tips til kenneler for collie, flat, sheltie eller chodsky også :)

Skrevet

Hm, ja, det går jo an å gå for belger, det er jo det vi egentlig ønsker oss. Har hatt en velfungerende belger før, mens broren min måtte omplassere en energiplugg av en annen verden for et par år siden. Ikke pga. at hunden var utrivelig, nervøs eller skarp, men fordi den trengte mer enn den fikk hos ham og derfor ble fryktelig slitsom og hadde separasjonsangst. Den kom inn i en familie med flere hunder, hvor den får trent masse og har ikke separasjonsangst lenger. Vi er vel redde for at vi skal oppleve det samme, og tenker derfor at belgern burde være nummer 2 hos oss nettopp for å unngå lignende problem. I tillegg tenker vi jo barn om et par års tid, og da vil vi jo gjerne ha en hund som er fornøyd med det den får, samtidig som den veldig gjerne er med på alt vi vil gjøre. I grunnen har vi jo lyst til å trene og lære triks/lydighet/agility, men vil jo også slippe kjempedårlig samvittighet fordi noen dager er kaos og vi ikke får trent.

Men det finnes kanskje linjer som fokuserer mest på å være familiehunder? Hvilke kenneler skulle vi snakket med da? :)

Kunne gjerne tenkt meg tips til kenneler for collie, flat, sheltie eller chodsky også :)

Vikholmen har trivelige og brukbare belgere. De avler collie (langhår) også.

  • Like 1
Skrevet

En periode møtte jeg få hyggelige tollere, men de siste årene har jeg møtt mange fine tollere og kunne nesten tenke meg rasen selv.

Veldig søte hunder som også virker som trives med å brukes til det meste :)

Enig med dette. Ser ut til å snu med mentaliteten. :-) Tolleren er egentlig en super rase!

  • Like 2
Skrevet

Slenger ut en rase til som passer godt til første innlegget: bearded collie :)

Skikkelig happy go lucky hunder, og alt du lister opp passer

Skrevet

Takk for alle tips! :)

Har kikket litt mer på flatcoated retriever også, og søkt litt på youtube for å se hvordan de oppfører seg. Må si at jeg liker dem bedre enn labrador, i hvertfall. Og det virker som det er mer futt enn i en golden!

Får ta en titt på bearded collie også! Muligens et dumt spørsmål, men er det vanlig å klippe bort noe av pelsen dems? På bilder har de gjerne fryktelig mye og det henger mye nedi øynene, så lurer vel på om de pleier å ha noen helseproblemer pga. det :)

... og er det bearded collie Kapteinen i 101 dalmatinere er? :P

ColonelInfobox.jpg

Skrevet

Jeg forstår egentlig fortsatt ikke hvorfor dere ikke bare går for belger :P

De alle fleste belgere er rene familiehunder og fungerer godt som det.

Men som i alle andre raser er det forskjell på individer og linjer. Dere har fått til en Terv-hannhund før, det klarer dere sannsynligvis fint igjen.

Jeg passet i sin tid en portugisisk vannhund med ekstrem seperasjonsangst, det betyr ikke at rasen er mer utsatt for det. Ingen av mine belgere har hatt problemer med å være alene, ei heller med rolige dager.

Den ene hadde problemer med nervøsitet som sagt, men den var heller utskuddet enn normalen i rasen.

Hannhundene kan være litt "morsomme" i pubertet, men med et godt grunnlag går det stort sett helt fint :)

Jeg hadde aldri i verden taklet hverken flat (herregud, for noen høyenergiske surrebikkjer!) eller labrador ( nei, de er ikke født rolige... ) så jeg er muligens litt inhabil :innocent:

Skrevet

Takk for alle tips! :)

Har kikket litt mer på flatcoated retriever også, og søkt litt på youtube for å se hvordan de oppfører seg. Må si at jeg liker dem bedre enn labrador, i hvertfall. Og det virker som det er mer futt enn i en golden!

Får ta en titt på bearded collie også! Muligens et dumt spørsmål, men er det vanlig å klippe bort noe av pelsen dems? På bilder har de gjerne fryktelig mye og det henger mye nedi øynene, så lurer vel på om de pleier å ha noen helseproblemer pga. det :)

Flaten kan være et ypperlig valg. Det er store hunder, men det er utrolig trivelige hunder med godt driv og arbeidsglede!

Ang beardis. Jeg har «vokst opp» med en, han er 9 år nå.

Som så mange andre raser må du være veldig nøye på valg av oppdretter.

Beardisen til foreldrene mine har hatt hudproblematikk siden han ble voksen (rundt 3 år), noe tendenser til eksem på grunn av allergi, i tillegg til Seborre. I tillegg er han noe nervøs av natur, men dette ville nok vært en annen historie om vi fikk han ved 8 uker, og ikke 5mnd… Han er ekstremt lydvár og har hele livet vært mer stresset enn jeg synes en hund skal være.

Men tilgjengjeld er han en happy type, som liker å leke, glad i flokken sin, vokter/varsler om han får muligheten til det, kort radius løs, og veldig glad i aktivitet (de er også lette på foten, så å bruke de i AG er helt mulig) :)

Det har vært noe HD på rasen, så sørg for å se etter oppdrettere som røntger og tar hensyn til helsa på avlsdyr, så vel som mentalitet.

Vi har klippet han fra han var en 5 år gammel, fordi pelsstellet ble for mye. Han har derfor dårlig med underull, og er tynnpelset, så det er ikke å anbefale. Men når beardisene blir gamle klippes de gjerne ned uansett, fordi huden blir tørr og ekkel, og tåler ikke børstinga på samme måte.

Skal du gå for Collie type, så ville jeg sett på korthårscollie.. :)

Skrevet

Jeg kan egentlig kun uttale meg om tolleren (og delvis litt flatcoated).

Jeg har ikke inntrykk av at de er noe særlig krevende, selvom ryktet sier at de er det. De har som de fleste andre hunder, behov for aktivitet og stimuli - men ikke noe større behov enn feks en flat. De tollerne jeg har møtt, har vært menneskekjære, smarte, snille og flinke til både det ene og det andre. Men selvsagt så er det mye rart innad rasen, så dersom valget faller på toller - så vær nøye på oppdrettere. Kjøp kun fra oppdrettere som har mye erfaring og en mening med oppdrettet sitt.

De tollerne jeg kjenner til, er i allefall veldig enkle å ha i hus. De er løs alene hjemme, mens man er på jobb. Ute kan de vokte litt/bjeffe litt - særlig hvis det går noen ukjente og litt rare forbi.. Ellers så passer de godt innen agility og andre hundesporter, og en ypperlig familiehund ut fra mine erfaringer. Det var jo feks en toller som ble norgesmester i agility i år ;) Men, alle raser har sine positive og negative sider - og jeg kan ikke legge skjul på at jeg er veldig glad i rasen :)

Flatcoated er også supre familiehunder, alltid glade og klar for eventyr :) ville nok passet dere bra, selvom de er en god del større enn tollerne. Men er flat'en egnet til agilitybanen? Det vet jeg ikke..

Det er viktig å huske på uansett rase, er at mye ligger i genene - men enda mer i hvordan man trener/behandler den under oppveksten :)

  • Like 1
Skrevet

Takk for utfyllende svar om tollere! :) Så det er stort sett gamle rykter om at tollerne har dårlig mentalitet? For det virker på meg som man må være veldig nøye med oppdretter uansett rase. At trening og oppdragelse har mye å si er det heller ingen tvil om.

Vi kommer nok til å dra på utstilling for å se på hunder snart, og se om vi får hilst på noen av de aktuelle rasene. Både belger, toller, sheltie og alt annet :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan egentlig kun uttale meg om tolleren (og delvis litt flatcoated).

Jeg har ikke inntrykk av at de er noe særlig krevende, selvom ryktet sier at de er det. De har som de fleste andre hunder, behov for aktivitet og stimuli - men ikke noe større behov enn feks en flat. De tollerne jeg har møtt, har vært menneskekjære, smarte, snille og flinke til både det ene og det andre. Men selvsagt så er det mye rart innad rasen, så dersom valget faller på toller - så vær nøye på oppdrettere. Kjøp kun fra oppdrettere som har mye erfaring og en mening med oppdrettet sitt.

Nå har jo du kjøpt valp fra en hannhund som har fått 11 kull og 77 avkom etter seg siden 2010, også snakker du allikevel om å være nøye med oppdretter? Kun 14 avkom røntget. Selv om oppdretter av hannhunden som er brukt er beryktet i miljøet for måten det blir avlet på. Jaja...

TS: Tolleren ER en krevende hund. Mitt inntrykk er utover det at de mest krevende individene blir lite hyggelige hunder om de ikke får brukt seg nok. Nervøsitet, ressursforsvar, aggresivitet. Ofte mye stress og mye lyd av de jeg har sett i trening. Har enda til gode å møte en virkelig trivlig toller, tror jeg. Uten noen nykker i forhold til nervøsitet eller aggressivitet.

Men en god toller er en fantastisk hund og det er helt sikkert mulig å få tak i. Og det er morsomme hunder med mye futt (vel, i alle fall en del linjer, møtt noen slappfiser og). Men om du er usikker på om dere kan gi den det den trenger mentalt så ville jeg droppa det. Og misforstå meg rett, jeg digger egentlig tolleren. Men det følger dessverre ofte med en del annet enn bare bra ting.

Ellers høres det jo ut som en golden, flat eller labrador fra passe aktive linjer kan passe dere godt :-) Men det er, som det har blitt diskutert på sonen mange ganger før, ofte ganske krevende hunder i unghundperioden :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har dessverre mye av de samme erfaringene som @soelvd. Det må dog poengteres at det finnes flottere tollere, men de er i markant undertall. Jeg hadde "gleden" av å trene med en høyt premiert utgave for 2 år siden, og på hver eneste trening var det hvining, piping og bjeffing konstant. Det er greit at retrievere kan være slitsomt i sin begeistring, men legg til nervøsitet og mye lyd - det blir for mye for de fleste, beklageligvis. Jeg har også observert endel ufin adferd rettet mot andre hunder, spesielt samkjønnsaggresjon, og det er det jo ellers fint lite av i retrieverleiren. Endel av skylden må tillegges svært eksplosiv vekst over kort tid.

Skulle jeg kjøpt toller ville jeg sjekket ut begge foreldredyr nøye, begge skulle ha fullført MH og jeg ville ha vektlagt gemytt og adferd foran eksteriør i 10 av 10 tilfeller.

Skrevet

Nå har jo du kjøpt valp fra en hannhund som har fått 11 kull og 77 avkom etter seg siden 2010, også snakker du allikevel om å være nøye med oppdretter? Kun 14 avkom røntget. Selv om oppdretter av hannhunden som er brukt er beryktet i miljøet for måten det blir avlet på. Jaja...

TS: Tolleren ER en krevende hund. Mitt inntrykk er utover det at de mest krevende individene blir lite hyggelige hunder om de ikke får brukt seg nok. Nervøsitet, ressursforsvar, aggresivitet. Ofte mye stress og mye lyd av de jeg har sett i trening. Har enda til gode å møte en virkelig trivlig toller, tror jeg. Uten noen nykker i forhold til nervøsitet eller aggressivitet.

Men en god toller er en fantastisk hund og det er helt sikkert mulig å få tak i. Og det er morsomme hunder med mye futt (vel, i alle fall en del linjer, møtt noen slappfiser og). Men om du er usikker på om dere kan gi den det den trenger mentalt så ville jeg droppa det. Og misforstå meg rett, jeg digger egentlig tolleren. Men det følger dessverre ofte med en del annet enn bare bra ting.

Ellers høres det jo ut som en golden, flat eller labrador fra passe aktive linjer kan passe dere godt :-) Men det er, som det har blitt diskutert på sonen mange ganger før, ofte ganske krevende hunder i unghundperioden :)

JA, jeg snakker om å være nøye med oppdretter - FORDI jeg snakker av erfaring! Hadde jeg vært nøye, hadde jeg aldri hatt den hunden jeg har idag. Likevel har jeg vært "heldig" og har en frisk hund som fungerer veldig fint i min hverdag. Min hund har minimalt med lyd, er ikke aggressiv eller generelt nervøs. Så du trenger virkelig ikke å stille spørsmål med mine råd - spesielt siden jeg aldri har anbefalt oppdretteren til min hund!

Det er jo veldig synd du har til gode å møte en trivelig toller. Jeg på andre siden, har til gode å møte en som ikke er trivelig..

Lyd, piping, hvining osv finner man så og si i alle raser. Nervøsitet finnes også rundt omkring, så derfor må man jo være nøye på oppdretter og avkom. Jeg underkjenner ikke at det finnes mye rart i rasen - men jeg vil virkelig ikke fremstille tolleren som "værstingen" innenfor retrieverne.

Det finnes mange gode og erfarne toller oppdrettere - så hvis TS ønsker en toller, så er det ikke så vanskelig å finne en god en - men da må man forvente lange ventelister.

- Men så har jo TS mange andre gode forslag til raser som kan passer, det trenger absolutt ikke være en toller. Sheltie brukes jo veldig ofte til agility, men da må jo kravet om størrelse tas vekk..

  • Like 1
Skrevet

JA, jeg snakker om å være nøye med oppdretter - FORDI jeg snakker av erfaring! Hadde jeg vært nøye, hadde jeg aldri hatt den hunden jeg har idag. Likevel har jeg vært "heldig" og har en frisk hund som fungerer veldig fint i min hverdag. Min hund har minimalt med lyd, er ikke aggressiv eller generelt nervøs. Så du trenger virkelig ikke å stille spørsmål med mine råd - spesielt siden jeg aldri har anbefalt oppdretteren til min hund!

Det er jo veldig synd du har til gode å møte en trivelig toller. Jeg på andre siden, har til gode å møte en som ikke er trivelig..

Lyd, piping, hvining osv finner man så og si i alle raser. Nervøsitet finnes også rundt omkring, så derfor må man jo være nøye på oppdretter og avkom. Jeg underkjenner ikke at det finnes mye rart i rasen - men jeg vil virkelig ikke fremstille tolleren som "værstingen" innenfor retrieverne.

Det finnes mange gode og erfarne toller oppdrettere - så hvis TS ønsker en toller, så er det ikke så vanskelig å finne en god en - men da må man forvente lange ventelister.

Da får jeg bare beklage. Jeg trodde dette var din andre toller og i så fall burde du jo ha kjent miljøet etterhvert... :)

Man kan kanskje finne sånt i andre raser også, men det betyr ikke at det er ok. Og i alle fall ikke når veldig mange sliter med det. Jeg kjenner bare til golden, flat, labrador og toller, men av de fire vil jeg så absolutt se på tolleren som "verstingen".

Det ER vanskelig å få tak i en god toller synes jeg. Nettopp fordi man enten havner på eviglange ventelister eller at kullene rett og slett ikke blir annonsert i det hele tatt. Man må ha to føtter innafor.

Men, dette er ingen tollerdiskusjon og antar TS har fått med seg at man bør være obs. :)

  • Like 1
Skrevet

... og er det bearded collie Kapteinen i 101 dalmatinere er? :P

ColonelInfobox.jpg

Colonel (Obersten) er en Old English Sheepdog, han bor sammen med katten Sersjant Tibbs og Hesten Kapteinen.

Selv ville jeg styrt unna toller, har truffet en god del av dem gjennom årene, og kan vel pr i dag si at jeg kjenner kun én toller som jeg anser å være en bra hund. Dette er en import fra jaktlinjer.

Jeg traff på et par Chodsky Pez forrige helg. Syntes det var utrolig herlige hunder, disse var valper, men basert på hva eier fortalte meg om rasen, fikk jeg et godt inntrykk av den, Sånn i tilfelle du vil ha flere alternativer :)

  • Like 1
Skrevet

OT, men stress, nervøsitet og mye lyd skal faktisk ikke forekomme i de fleste retrievere, da er det noe gærnt. De skal være arbeidsvillige som få, men de versjonene jeg har sett som har gitt meg et dårlig inntrykk har ikke hatt særlig til av-og-på knapp og nervøsitet hos bikkjer er noe av det verste jeg vet.

Det er ikke spesielt mye lyd i en flat eller i en labrador og det skal det heller ikke være.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Burde ikke være problem å finne en belger til deres bruk. Velger dere likevel å vente med den til senere, ville jeg gått for collie. Chodsky pes er også veldig spennende rase, men fåtallig. Jeg ville følt det tryggere med collie. Slik jeg har forstått det kan chodskyen ha de samme utfordringene som belger - usikkerhet, stress osv. Hvor mange er det i Norge nå? 10?

Skrevet

Burde ikke være problem å finne en belger til deres bruk. Velger dere likevel å vente med den til senere, ville jeg gått for collie. Chodsky pes er også veldig spennende rase, men fåtallig. Jeg ville følt det tryggere med collie. Slik jeg har forstått det kan chodskyen ha de samme utfordringene som belger - usikkerhet, stress osv. Hvor mange er det i Norge nå? 10?

Tror det er rundt en 30 chodskyer i Norge nå, kjenner hvertfall til 14 stykker rundt her som jeg kommer på i farten :) sånn som jeg kjenner til dem er det lettlærte og sosiale hunder uten alt for mye stress, men er ikke sikker alle er sånn fordet altså :)

  • Like 1
Skrevet

Supert det isåfall. Har sett et par på konk og de virket kule, så håper jo flertallet er sånn.

Spennende rase som kunne vært aktuell for meg og, om belgeren ikke hadde eksistert :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...