Gå til innhold
Hundesonen.no

Fått hund, men den første eieren vil ha den tilbake igjen. Ingen skriftlig avtale?


Recommended Posts

Skrevet

Dette er en hjemmelmannskonflikt. Dersom 1 og 2 har en muntlig avtale (som er like bindende som en skriftlig, men vanskeligere å bevise). Har ikke 2 rett til å avhende hunden til 3. Når 2 likevel har gjort dette er eneste muligheten 3 kan få rett til hunden gjennom godtroerverv. Da må vilkårene i godtroervervloven (ekstinksjonsloven) § 1 være oppfylt. Lov om godtroerverv av løsøre § 1 forutsetter at mottaker er i aktsom "god tro" da de fikk hunden overlevert til seg. Å være i aktsom god tro innebærer at mottaker har en viss undersøkelsesplikt.

Når man overtar en omplasseringshund bør det kunne tenkes at den kan ha hatt tidligere eiere. Dette kan tyde på at 3 ikke har vært i aktsom god tro da hun ikke sjekket hundens chip eller forhørte seg grundigere. Et annet moment er at det har gått kort tid før 1 fremmet sin rett.

En streng tolkning av ekstl. § 1 tilsier at 3 ikke har ervervet rett til hunden da de ikke har undersøkt tilstrekkelig grundig.

Jeg vet ikke hvor strengt aktsomhetskravet tolkes i slike saker i praksis, men personlig hadde jeg ikke orket alt dramaet. Det finnes mange flotte omplasseringshunder som trenger trygge hjem. Lykke til :)

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette viser ihvertfall at det alltid finnes minst to sider av en sak, og i dette tilfellet virker det mer som fire sider ************ Skriver direkte til eierne her, for de sitter tydeligvis og

Det har vel strengt tatt ingenting å si hvor sint gamle eier er eller hvem vi sympatiserer med og ikke? Poenget er at juridisk setter det ingen som på papiret eier hunden (er den virkelig ikke chippet

Muntlige avtaler er også bindende, men det er jo en grunn til at man anbefaler å ha skriftlige kontrakter i slike saker. Men uansett, eier 1 har gitt fra seg hunden til eier 2, og dermed også råde

Skrevet

Det finnes også flere organisasjoner rundt om i landet som tilbyr gratis rettshjelp. Du kan jo undersøke om det er noen slike i nærheten av deg? :)

Skrevet

Men, det er utrolig dumt å ta inn en hund i huset som de VET fra før av har trigget allergien til barnet, selv om han er vaksinert så kan han reagere igjen og all sprøyte behandling er bortkastet.

@Helianthus det er ikke gode foreldre når de skal ta inn en hund som barnet har reagert på fra før, har selv levd med allergi selv og vet hvor vondt det er :(:icon_cry:

Barnet er "på bedringens vei" det vil si at han ikke er helt frisk, hvorfor da gamble med sykdommen til gutten og ta inn hunden som fra før har trigget allergien?

Vi vet ikke hele historien, men man må da få kommentere ut fra det vi vet, de har tross alt laget en tråd her inne for råd (vet at ikke eier 1 har laget tråden, men jeg skriver svarene mine til eier 3) :)

Jeg har hatt barn selv der legene mente at hun var allergisk og anbefalte meg å kvitte meg med bikkja, og det er bare fordi jeg er en vrang **** - og åpenbart en dårlig mor - at jeg nekta å kvitte meg med bikkja før det forelå bevis for at hun reagerte på den. Det gjorde hun ikke, hun var ikke allergisk mot en drit faktisk, hun hadde polypper og hovne mandler. En venninne av meg fikk beskjed om å kvitte seg med bikkjene sine fordi sønnen hennes var allergisk mot dem. Senere viste det seg at han har glutenallergi, ikke allergi mot hund. @Mud fikk beskjed om at A var allergisk mot hund, men hadde en reaksjon på muggsopp.. Jeg veit om et par tilfeller til der man som forelder blir møtt med beskjeden om å kvitte seg med husdyrene omtrent før man rekker å få noen diagnose, så jeg syns at det er drøyt at en hel ***** tråd på hundesonen dømmer eier 1 som dårlig mor basert på løse rykter og udokumenterte påstander, det trenger ikke å være verre enn at hun har møtt en av de utallige legene som mener at all sykdom hos barn stammer fra husdyrhold.

Skrevet

Jepp, det stemmer.

Jeg avlivet hunden i mitt liv og omplasserte verdens beste bedlington fordi alle - inkl meg - var skråsikre på at A var allergisk. Og han VAR allergisk.

Men det var muggsoppallergi som gjorde at han reagerte på hund og sånn ca alt annet.

Men sånt er så vanskelig. Det finnes ingen fasiter. Barnelegen kalte A sin bedring nærmest mirakuløs, vi var alle forberedt på et barn som måtte skjermes fra alt fremover.

Nå er han 100 % frisk,selv fra eksemen.

Men han har vært ekstremt heldig og det er liksom ikke et fnugg av tvil om at det "bare" var muggsoppen lengre.

Andre er ikke nødvendigvis så heldige.

Skrevet

Selvsagt er det en mulighet for at barnet kanskje reagerte på noe annet enn hunden, men nå var det eier 1 som selv oppga at barnet var svært allergisk mot hunden og dette var åsaken til omplassering til å begynne med, men at dette tydeligvis har blitt bedre etter vaksinasjon, og sikkert litt for at barnet ikke utsettes for hunden hver dag i hjemmet. Forhåpentligvis blir partene enige og finner en løsning som "alle" kan leve med. For dette ser egentlig ut til å bli en vanskelig sak :)

Skrevet

Selvsagt er det en mulighet for at barnet kanskje reagerte på noe annet enn hunden, men nå var det eier 1 som selv oppga at barnet var svært allergisk mot hunden og dette var åsaken til omplassering til å begynne med, men at dette tydeligvis har blitt bedre etter vaksinasjon. Forhåpentligvis blir partene enige og finner en løsning som "alle" kan leve med. For dette ser egentlig ut til å bli en vanskelig sak :)

De fleste foreldre som får beskjed om at barnet deres er allergisk mot husdyret, og derfor velger å omplassere, gjør jo det fordi at de tror på hva legen sier. Det betyr ikke at legen nødvendigvis har rett. I mitt tilfelle ble datteren min behandlet for astma-allergi i halvannet år før de fant ut at hun hadde hovne mandler og polypper, og etter operasjon så har hun hverken hatt astma eller allergi. Ikke noe mirakuløs kur eller vaksine, bare en feildiagnose som utgangspunkt - og det er nok vanligere enn vi tror, fordi særlig allergileger har en tendens til å skylde på husdyr om man skulle ha noen, så de gidder ikke engang å sjekke for annet.

Skrevet

De fleste foreldre som får beskjed om at barnet deres er allergisk mot husdyret, og derfor velger å omplassere, gjør jo det fordi at de tror på hva legen sier. Det betyr ikke at legen nødvendigvis har rett. I mitt tilfelle ble datteren min behandlet for astma-allergi i halvannet år før de fant ut at hun hadde hovne mandler og polypper, og etter operasjon så har hun hverken hatt astma eller allergi. Ikke noe mirakuløs kur eller vaksine, bare en feildiagnose som utgangspunkt - og det er nok vanligere enn vi tror, fordi særlig allergileger har en tendens til å skylde på husdyr om man skulle ha noen, så de gidder ikke engang å sjekke for annet.

Det er litt vanskelig å bedrive synsing på hvorvidt legen har gitt en feil diagnose eller ikke, eller om legen faktisk har sjekket det opp nøye nok.... Mulig legen tok feil, mulig legen tok rett. La oss gå ut fra at eier 1 sier dette var grunnen. :P

Skrevet

Det er litt vanskelig å bedrive synsing på hvorvidt legen har gitt en feil diagnose eller ikke, eller om legen faktisk har sjekket det opp nøye nok.... Mulig legen tok feil, mulig legen tok rett. La oss gå ut fra at eier 1 sier dette var grunnen. :P

Ikke så vanskelig at vi ikke synser at dette er en dårlig mor, tydeligvis. Det er det jeg kommenterer. Du og flere andre her har kommentert hvordan eier 1 er som mor, flere har skrevet at hun driter i barnet sitt. Det er det ikke grunnlag for å mene noe som helst om, ut fra opplysninger som har kommet frem i diskusjonen her.

Skrevet

Ikke så vanskelig at vi ikke synser at dette er en dårlig mor, tydeligvis. Det er det jeg kommenterer. Du og flere andre her har kommentert hvordan eier 1 er som mor, flere har skrevet at hun driter i barnet sitt.

Har jeg?

"Jeg hadde syns det var uendelig kjipt, selvfølgelig. Men med barn jeg skriver selv har "masse allergi, men det driter jeg i" (Dette var et sitat) syns jeg det er vanskelig å ta det seriøst, for når alt kommer til alt er ønske og realitet to helt forskjellige ting. Barn med allergi kødder man ikke med. Jeg er så sort/hvit at jeg tenker at de omplasserte hunden av uansett årsak, årsaken var god, årsaken er der fortsatt - og de ønsker hunden nå tilbake, med akkurat de samme kriteriene som for ett år siden gjorde at de måtte omplassere."

"Første eier omplasserte hunden pga. barn og allergi. Barnet bor fortsatt hjemme, og er fortsatt allergisk. Jeg vet ikke helt hva vedkommende prøver å få ut av dette."

"Med barn som er så allergisk som hun selv sier at han er, tenker jeg at det går ei stund og så omplasseres hunden enda en gang til - DA er vi på en kasteball. Men dette er jo min personlige mening, barn og allergi er en kjip situasjon. Så jeg skjønner vel hvor første eier kommer fra, men dette virker ikke særlig lovende..."

Om jeg noen plasser her har gitt uttrykk for at eier 1 er en dårlig mor, beklager jeg. For jeg kjenner ikke vedkommende og kan ikke peke henne ut i en flokk på 5 en gang. Det jeg skulle frem til har jeg sitert over her, og det var det jeg selv har skrevet.

Skrevet

Du spekulerer selv om du ikke er like direkte som andre, Alzenas:

Nei, de gjør ikke det. De har ingen papirer på at det er "deres" hund, de har som sagt heller ikke betalt for hunden. Det de har, er hunden og det de har kjøpt den til den. That`s it...

Første eier omplasserte hunden pga. barn og allergi. Barnet bor fortsatt hjemme, og er fortsatt allergisk. Jeg vet ikke helt hva vedkommende prøver å få ut av dette.

Jeg er heller ikke interessert i å være forvert, det kan by på så mangt av problemer:-P

Ideen om å prøve å lage en ny og skriftlig avtale på videre omplassering/salg er iallefall verdt å prøve.

Fri tolkning: Det var helt greit for første eier at hunden var vurdert avlivet av eier 2, og kommenterte på status at hun var veldig glad for at de fant et nytt hjem litt sånn i siste liten. Men etter noen dager var det altså blitt feil for henne og ville ha hunden tilbake. Guttungen til første eier er som hun selv skrev stappfull av allergi og grunnen til omplassering i fjor. Go figure...

Rykter florerer rundt på alle bygder, dessverre. Jeg kjenner eier 3 og deres hundehold - det er ingenting å utsette dem på. Men jeg skjønner at man blir skeptisk, og det må ha vært enklere å besøke eier 3?

Sitter ikke på pc nå, men jeg har print screen hvor eier 1 skriver rett ut "Gutten min har masse allergi, men det driter jeg i" men kanskje noen andre skrev det fra eier 1 sin profil?

Det du siterer fra eier 3 går på barna som var glad for det nye familiemedlemmet. Små barn blir raskt knyttet, de. Det gikk ikke på hunden.

Sak får det bare bli, jeg spurte her inne for å hjelpe

Selvsagt er det en mulighet for at barnet kanskje reagerte på noe annet enn hunden, men nå var det eier 1 som selv oppga at barnet var svært allergisk mot hunden og dette var åsaken til omplassering til å begynne med, men at dette tydeligvis har blitt bedre etter vaksinasjon, og sikkert litt for at barnet ikke utsettes for hunden hver dag i hjemmet. Forhåpentligvis blir partene enige og finner en løsning som "alle" kan leve med. For dette ser egentlig ut til å bli en vanskelig sak :)

Svarene i tråden her baseres først og fremst på hva du har lagt frem for slags opplysninger. Du er med og spekulerer i motivasjonen til å ta igjen hunden, og hvordan eier 1 har tenkt til å løse problemet med den stadig allergiske guttungen.

Skrevet

Dere som har fått feildiagnostisert barna deres med hundeallergi, viste allergitest (ble det tatt blodprøve eller prikktest?) feilaktig positiv, eller testet de ikke og bare antok? Eller?

Skrevet

Dere som har fått feildiagnostisert barna deres med hundeallergi, viste allergitest (ble det tatt blodprøve eller prikktest?) feilaktig positiv, eller testet de ikke og bare antok? Eller?

Blodprøve og prikketest viste at hun hadde mindre allergener i blodet en hva normalt er, så hun var skikkelig ikke allergisk mot noen ting. Det forandret ikke anbefalingene til allergi-legen, og det ble mer eller mindre antydet at jeg brydde meg mer om bikkja enn om hennes ve og vel.

Skrevet

Du spekulerer selv om du ikke er like direkte som andre, Alzenas:

Jeg ser poenget ditt, men det var ikke det som var meningen. Det jeg har tenkt er at hunden ikke skal bli en kasteball, derfor jeg skrev at ønsker og realitet er ikke det samme. Altså tanken er kanskje god, men det kan faktisk gjøre at man må omplassere hunden en gang til av akkurat samme årsak, og det er jo på ingen måte bra. Det gikk ikke på verken barnet eller mor, men hunden, og eier 1 sin frykt for at hunden blir en kasteball, eller at den allerede er det.

Tror denne tråden gikk litt over sin mening, og det ikke er noe "Quick fix" på å finne ut hvem som har lov til hva. Det lureste er nok å oppsøke en advokat om 1 og 3 ikke kan bli enige om hva som skjer videre.

RED: Prøvde å gjøre den forståelig, så redigerte litt. :-)

Guest lijenta
Skrevet

Har selv en sønn hvor jeg ble anbefalt å ikke kjøpe kjeledyr for han reagerte mye på forskjellige ting og med kjeledyr i huset kunne han da også utvikle allergi mot det. Jeg valgte da og vente til han ble fem før jeg jeg kjøpte hunden og her gikk det fint. Han fikk lov til å modnes og utvikles med minst mulig iritanter utenom å bli ekstrem

Jeg reagerer på tekstene angående mor her ja. att barnet har allergi og at hun driter i det, at barnet er under vaksinering og ta en hund tilbake vil si at en har god sjanse for at vaksineringen blir bortkastet. Alle bør heller ha en dialog her enn å true hverandre, det komemr det ikke noe godt av. Og det vil på en elelr anne måte gå ut over hund og noen barn. Setter man bare seg selv først?

Skrevet

Dere som har fått feildiagnostisert barna deres med hundeallergi, viste allergitest (ble det tatt blodprøve eller prikktest?) feilaktig positiv, eller testet de ikke og bare antok? Eller?

Det eneste som slo ut på A var egg og det var sånn ca det eneste han kunne spise på den tiden.

Men som Barnelegen sa , allergitestene er svært unøyaktige, spesielt på små barn.

Det slo ikke ut på b.l.a tomat selv om ungen hovnet opp og fikk blemmer over hele kroppen hvis han tok en bit brødskive med leverpostei ( som inneholder små mengder tomatpuré).

Det er det kliniske man må se på.

Hvordan barnet faktisk reagerer.

  • Like 1
Skrevet

Selv da datteren min ble utredet for reflux ble det stilt spørsmål om hundene våre. Enda det har ingenting med saken å gjøre. Og som jeg har skrevet før, så er det ufint å spekulere i eier 1s utfordringer og det har igrunnen ingenting å si, det er uansett hennes valg å ta.

Skrevet

Jeg tenker at når med viten og vilje har kvittet seg med hunden sin, og latt en annen overta denne - da har man ingen rettigheter. Uansett allergi på unger/ikke allergi på unger, hvorvidt man tror på rykter/ikke gjør det, om man ikke ønsker at hunden skal bli "kasteball" osv. Eier 1 tok et VALG da denne omplasserte hunden sin.

  • Like 4
Skrevet

Slike saker blir bare gråsonejus da ingenting kan bevises, og det blir ofte ord mot ord og unødvendig mye krangling ut av det. Personlig hadde jeg innfunnet meg med at jeg i første omgang hadde omplassert et dyr, såpass respekt bør nåværende eier få, likegyldig om den har blitt reomplassert i etterkant. Gjort er gjort, og spist er spist.

I tillegg har det vært et allergispørsmål, og for å være sikker på å ikke havne i samme situasjon igjen hadde jeg anskaffet et kjæledyr som var mest mulig allergivennlig.

Skrevet

Som sagt, jeg tror konfliktrådet kan være et godt alternativ her. Frivillig for alle parter, men kan hjelpe der politiet ikke kan, så lenge alle parter er interesserte i å finne en løsning.

  • Like 1
Skrevet

Man har da ingen rettigheter når man har gitt hunden eller hva det nå skal være til ny eier. Eier 1 valgte å kviitte seg med hunden, og ny eier kom på banen. Ny eier kunne ikke ha hunden, og fant nytt hjem til hunden.

Jeg ga bort fjordingene mine, og hva nye eiere gjorde med dem etterpå hadde jeg null innflytelse over. Fulgte med om dem hadde / har det bra, men dem er ikke mine lenger. Hingsten ble solgt til Belgia for å brukes i avl, og merra har det strålende der hun er :)

Skrevet

Jeg personlig syntes ikke at man skal ta til seg hunden inn i huset igjen når man vet at ungen KANSKJE kan reagere på hunden, jeg hadde ihvertfall aldri gjort det mot mitt barn, ikke før jeg viste 100% om det var allergi mot hund eller noe helt annet.

Kanskje hardt å ta i å kalle hun dårlig mor, men jeg syntes hun virket egoistisk når det virker som at hun SKAL ha hunden tilbake, men tenker ikke på at barnet kanskje kan reagere på hunden.

Jeg velger nå å trekke meg ut fra denne diskusjonen fordi jeg merker at jeg kanskje blir litt for provosert når det kommer til denne situasjonen (hund+allergi), har vært borti så mye allergi at jeg vet hvor vondt det er og kunne aldri utsatt noen for dette.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...