Gå til innhold
Hundesonen.no

Fått hund, men den første eieren vil ha den tilbake igjen. Ingen skriftlig avtale?


Alzenas
 Share

Recommended Posts

Dette er en hjemmelmannskonflikt. Dersom 1 og 2 har en muntlig avtale (som er like bindende som en skriftlig, men vanskeligere å bevise). Har ikke 2 rett til å avhende hunden til 3. Når 2 likevel har gjort dette er eneste muligheten 3 kan få rett til hunden gjennom godtroerverv. Da må vilkårene i godtroervervloven (ekstinksjonsloven) § 1 være oppfylt. Lov om godtroerverv av løsøre § 1 forutsetter at mottaker er i aktsom "god tro" da de fikk hunden overlevert til seg. Å være i aktsom god tro innebærer at mottaker har en viss undersøkelsesplikt.

Når man overtar en omplasseringshund bør det kunne tenkes at den kan ha hatt tidligere eiere. Dette kan tyde på at 3 ikke har vært i aktsom god tro da hun ikke sjekket hundens chip eller forhørte seg grundigere. Et annet moment er at det har gått kort tid før 1 fremmet sin rett.

En streng tolkning av ekstl. § 1 tilsier at 3 ikke har ervervet rett til hunden da de ikke har undersøkt tilstrekkelig grundig.

Jeg vet ikke hvor strengt aktsomhetskravet tolkes i slike saker i praksis, men personlig hadde jeg ikke orket alt dramaet. Det finnes mange flotte omplasseringshunder som trenger trygge hjem. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette viser ihvertfall at det alltid finnes minst to sider av en sak, og i dette tilfellet virker det mer som fire sider ************ Skriver direkte til eierne her, for de sitter tydeligvis og

På en måte forstår jeg hvor eier 1 kommer fra. Men samtidig så synes jeg hun takler denne situasjonen "dårlig" og kommer med trusler til tross for beroligelser fra eier 3 (som fremstår som helt uskyl

Her hadde jeg nok levert fra meg hunden og satset på å skaffe meg en annen fantastisk hund. Jeg hadde ikke orket å ha et "spøkelse" av 1 eier over ryggen hele tiden, spesielt dersom h*n bryr seg veld

Men, det er utrolig dumt å ta inn en hund i huset som de VET fra før av har trigget allergien til barnet, selv om han er vaksinert så kan han reagere igjen og all sprøyte behandling er bortkastet.

@Helianthus det er ikke gode foreldre når de skal ta inn en hund som barnet har reagert på fra før, har selv levd med allergi selv og vet hvor vondt det er :(:icon_cry:

Barnet er "på bedringens vei" det vil si at han ikke er helt frisk, hvorfor da gamble med sykdommen til gutten og ta inn hunden som fra før har trigget allergien?

Vi vet ikke hele historien, men man må da få kommentere ut fra det vi vet, de har tross alt laget en tråd her inne for råd (vet at ikke eier 1 har laget tråden, men jeg skriver svarene mine til eier 3) :)

Jeg har hatt barn selv der legene mente at hun var allergisk og anbefalte meg å kvitte meg med bikkja, og det er bare fordi jeg er en vrang **** - og åpenbart en dårlig mor - at jeg nekta å kvitte meg med bikkja før det forelå bevis for at hun reagerte på den. Det gjorde hun ikke, hun var ikke allergisk mot en drit faktisk, hun hadde polypper og hovne mandler. En venninne av meg fikk beskjed om å kvitte seg med bikkjene sine fordi sønnen hennes var allergisk mot dem. Senere viste det seg at han har glutenallergi, ikke allergi mot hund. @Mud fikk beskjed om at A var allergisk mot hund, men hadde en reaksjon på muggsopp.. Jeg veit om et par tilfeller til der man som forelder blir møtt med beskjeden om å kvitte seg med husdyrene omtrent før man rekker å få noen diagnose, så jeg syns at det er drøyt at en hel ***** tråd på hundesonen dømmer eier 1 som dårlig mor basert på løse rykter og udokumenterte påstander, det trenger ikke å være verre enn at hun har møtt en av de utallige legene som mener at all sykdom hos barn stammer fra husdyrhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det stemmer.

Jeg avlivet hunden i mitt liv og omplasserte verdens beste bedlington fordi alle - inkl meg - var skråsikre på at A var allergisk. Og han VAR allergisk.

Men det var muggsoppallergi som gjorde at han reagerte på hund og sånn ca alt annet.

Men sånt er så vanskelig. Det finnes ingen fasiter. Barnelegen kalte A sin bedring nærmest mirakuløs, vi var alle forberedt på et barn som måtte skjermes fra alt fremover.

Nå er han 100 % frisk,selv fra eksemen.

Men han har vært ekstremt heldig og det er liksom ikke et fnugg av tvil om at det "bare" var muggsoppen lengre.

Andre er ikke nødvendigvis så heldige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det en mulighet for at barnet kanskje reagerte på noe annet enn hunden, men nå var det eier 1 som selv oppga at barnet var svært allergisk mot hunden og dette var åsaken til omplassering til å begynne med, men at dette tydeligvis har blitt bedre etter vaksinasjon, og sikkert litt for at barnet ikke utsettes for hunden hver dag i hjemmet. Forhåpentligvis blir partene enige og finner en løsning som "alle" kan leve med. For dette ser egentlig ut til å bli en vanskelig sak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det en mulighet for at barnet kanskje reagerte på noe annet enn hunden, men nå var det eier 1 som selv oppga at barnet var svært allergisk mot hunden og dette var åsaken til omplassering til å begynne med, men at dette tydeligvis har blitt bedre etter vaksinasjon. Forhåpentligvis blir partene enige og finner en løsning som "alle" kan leve med. For dette ser egentlig ut til å bli en vanskelig sak :)

De fleste foreldre som får beskjed om at barnet deres er allergisk mot husdyret, og derfor velger å omplassere, gjør jo det fordi at de tror på hva legen sier. Det betyr ikke at legen nødvendigvis har rett. I mitt tilfelle ble datteren min behandlet for astma-allergi i halvannet år før de fant ut at hun hadde hovne mandler og polypper, og etter operasjon så har hun hverken hatt astma eller allergi. Ikke noe mirakuløs kur eller vaksine, bare en feildiagnose som utgangspunkt - og det er nok vanligere enn vi tror, fordi særlig allergileger har en tendens til å skylde på husdyr om man skulle ha noen, så de gidder ikke engang å sjekke for annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste foreldre som får beskjed om at barnet deres er allergisk mot husdyret, og derfor velger å omplassere, gjør jo det fordi at de tror på hva legen sier. Det betyr ikke at legen nødvendigvis har rett. I mitt tilfelle ble datteren min behandlet for astma-allergi i halvannet år før de fant ut at hun hadde hovne mandler og polypper, og etter operasjon så har hun hverken hatt astma eller allergi. Ikke noe mirakuløs kur eller vaksine, bare en feildiagnose som utgangspunkt - og det er nok vanligere enn vi tror, fordi særlig allergileger har en tendens til å skylde på husdyr om man skulle ha noen, så de gidder ikke engang å sjekke for annet.

Det er litt vanskelig å bedrive synsing på hvorvidt legen har gitt en feil diagnose eller ikke, eller om legen faktisk har sjekket det opp nøye nok.... Mulig legen tok feil, mulig legen tok rett. La oss gå ut fra at eier 1 sier dette var grunnen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt vanskelig å bedrive synsing på hvorvidt legen har gitt en feil diagnose eller ikke, eller om legen faktisk har sjekket det opp nøye nok.... Mulig legen tok feil, mulig legen tok rett. La oss gå ut fra at eier 1 sier dette var grunnen. :P

Ikke så vanskelig at vi ikke synser at dette er en dårlig mor, tydeligvis. Det er det jeg kommenterer. Du og flere andre her har kommentert hvordan eier 1 er som mor, flere har skrevet at hun driter i barnet sitt. Det er det ikke grunnlag for å mene noe som helst om, ut fra opplysninger som har kommet frem i diskusjonen her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så vanskelig at vi ikke synser at dette er en dårlig mor, tydeligvis. Det er det jeg kommenterer. Du og flere andre her har kommentert hvordan eier 1 er som mor, flere har skrevet at hun driter i barnet sitt.

Har jeg?

"Jeg hadde syns det var uendelig kjipt, selvfølgelig. Men med barn jeg skriver selv har "masse allergi, men det driter jeg i" (Dette var et sitat) syns jeg det er vanskelig å ta det seriøst, for når alt kommer til alt er ønske og realitet to helt forskjellige ting. Barn med allergi kødder man ikke med. Jeg er så sort/hvit at jeg tenker at de omplasserte hunden av uansett årsak, årsaken var god, årsaken er der fortsatt - og de ønsker hunden nå tilbake, med akkurat de samme kriteriene som for ett år siden gjorde at de måtte omplassere."

"Første eier omplasserte hunden pga. barn og allergi. Barnet bor fortsatt hjemme, og er fortsatt allergisk. Jeg vet ikke helt hva vedkommende prøver å få ut av dette."

"Med barn som er så allergisk som hun selv sier at han er, tenker jeg at det går ei stund og så omplasseres hunden enda en gang til - DA er vi på en kasteball. Men dette er jo min personlige mening, barn og allergi er en kjip situasjon. Så jeg skjønner vel hvor første eier kommer fra, men dette virker ikke særlig lovende..."

Om jeg noen plasser her har gitt uttrykk for at eier 1 er en dårlig mor, beklager jeg. For jeg kjenner ikke vedkommende og kan ikke peke henne ut i en flokk på 5 en gang. Det jeg skulle frem til har jeg sitert over her, og det var det jeg selv har skrevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du spekulerer selv om du ikke er like direkte som andre, Alzenas:

Nei, de gjør ikke det. De har ingen papirer på at det er "deres" hund, de har som sagt heller ikke betalt for hunden. Det de har, er hunden og det de har kjøpt den til den. That`s it...

Første eier omplasserte hunden pga. barn og allergi. Barnet bor fortsatt hjemme, og er fortsatt allergisk. Jeg vet ikke helt hva vedkommende prøver å få ut av dette.

Jeg er heller ikke interessert i å være forvert, det kan by på så mangt av problemer:-P

Ideen om å prøve å lage en ny og skriftlig avtale på videre omplassering/salg er iallefall verdt å prøve.

Fri tolkning: Det var helt greit for første eier at hunden var vurdert avlivet av eier 2, og kommenterte på status at hun var veldig glad for at de fant et nytt hjem litt sånn i siste liten. Men etter noen dager var det altså blitt feil for henne og ville ha hunden tilbake. Guttungen til første eier er som hun selv skrev stappfull av allergi og grunnen til omplassering i fjor. Go figure...

Rykter florerer rundt på alle bygder, dessverre. Jeg kjenner eier 3 og deres hundehold - det er ingenting å utsette dem på. Men jeg skjønner at man blir skeptisk, og det må ha vært enklere å besøke eier 3?

Sitter ikke på pc nå, men jeg har print screen hvor eier 1 skriver rett ut "Gutten min har masse allergi, men det driter jeg i" men kanskje noen andre skrev det fra eier 1 sin profil?

Det du siterer fra eier 3 går på barna som var glad for det nye familiemedlemmet. Små barn blir raskt knyttet, de. Det gikk ikke på hunden.

Sak får det bare bli, jeg spurte her inne for å hjelpe

Selvsagt er det en mulighet for at barnet kanskje reagerte på noe annet enn hunden, men nå var det eier 1 som selv oppga at barnet var svært allergisk mot hunden og dette var åsaken til omplassering til å begynne med, men at dette tydeligvis har blitt bedre etter vaksinasjon, og sikkert litt for at barnet ikke utsettes for hunden hver dag i hjemmet. Forhåpentligvis blir partene enige og finner en løsning som "alle" kan leve med. For dette ser egentlig ut til å bli en vanskelig sak :)

Svarene i tråden her baseres først og fremst på hva du har lagt frem for slags opplysninger. Du er med og spekulerer i motivasjonen til å ta igjen hunden, og hvordan eier 1 har tenkt til å løse problemet med den stadig allergiske guttungen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har fått feildiagnostisert barna deres med hundeallergi, viste allergitest (ble det tatt blodprøve eller prikktest?) feilaktig positiv, eller testet de ikke og bare antok? Eller?

Blodprøve og prikketest viste at hun hadde mindre allergener i blodet en hva normalt er, så hun var skikkelig ikke allergisk mot noen ting. Det forandret ikke anbefalingene til allergi-legen, og det ble mer eller mindre antydet at jeg brydde meg mer om bikkja enn om hennes ve og vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du spekulerer selv om du ikke er like direkte som andre, Alzenas:

Jeg ser poenget ditt, men det var ikke det som var meningen. Det jeg har tenkt er at hunden ikke skal bli en kasteball, derfor jeg skrev at ønsker og realitet er ikke det samme. Altså tanken er kanskje god, men det kan faktisk gjøre at man må omplassere hunden en gang til av akkurat samme årsak, og det er jo på ingen måte bra. Det gikk ikke på verken barnet eller mor, men hunden, og eier 1 sin frykt for at hunden blir en kasteball, eller at den allerede er det.

Tror denne tråden gikk litt over sin mening, og det ikke er noe "Quick fix" på å finne ut hvem som har lov til hva. Det lureste er nok å oppsøke en advokat om 1 og 3 ikke kan bli enige om hva som skjer videre.

RED: Prøvde å gjøre den forståelig, så redigerte litt. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har selv en sønn hvor jeg ble anbefalt å ikke kjøpe kjeledyr for han reagerte mye på forskjellige ting og med kjeledyr i huset kunne han da også utvikle allergi mot det. Jeg valgte da og vente til han ble fem før jeg jeg kjøpte hunden og her gikk det fint. Han fikk lov til å modnes og utvikles med minst mulig iritanter utenom å bli ekstrem

Jeg reagerer på tekstene angående mor her ja. att barnet har allergi og at hun driter i det, at barnet er under vaksinering og ta en hund tilbake vil si at en har god sjanse for at vaksineringen blir bortkastet. Alle bør heller ha en dialog her enn å true hverandre, det komemr det ikke noe godt av. Og det vil på en elelr anne måte gå ut over hund og noen barn. Setter man bare seg selv først?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har fått feildiagnostisert barna deres med hundeallergi, viste allergitest (ble det tatt blodprøve eller prikktest?) feilaktig positiv, eller testet de ikke og bare antok? Eller?

Det eneste som slo ut på A var egg og det var sånn ca det eneste han kunne spise på den tiden.

Men som Barnelegen sa , allergitestene er svært unøyaktige, spesielt på små barn.

Det slo ikke ut på b.l.a tomat selv om ungen hovnet opp og fikk blemmer over hele kroppen hvis han tok en bit brødskive med leverpostei ( som inneholder små mengder tomatpuré).

Det er det kliniske man må se på.

Hvordan barnet faktisk reagerer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv da datteren min ble utredet for reflux ble det stilt spørsmål om hundene våre. Enda det har ingenting med saken å gjøre. Og som jeg har skrevet før, så er det ufint å spekulere i eier 1s utfordringer og det har igrunnen ingenting å si, det er uansett hennes valg å ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at når med viten og vilje har kvittet seg med hunden sin, og latt en annen overta denne - da har man ingen rettigheter. Uansett allergi på unger/ikke allergi på unger, hvorvidt man tror på rykter/ikke gjør det, om man ikke ønsker at hunden skal bli "kasteball" osv. Eier 1 tok et VALG da denne omplasserte hunden sin.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike saker blir bare gråsonejus da ingenting kan bevises, og det blir ofte ord mot ord og unødvendig mye krangling ut av det. Personlig hadde jeg innfunnet meg med at jeg i første omgang hadde omplassert et dyr, såpass respekt bør nåværende eier få, likegyldig om den har blitt reomplassert i etterkant. Gjort er gjort, og spist er spist.

I tillegg har det vært et allergispørsmål, og for å være sikker på å ikke havne i samme situasjon igjen hadde jeg anskaffet et kjæledyr som var mest mulig allergivennlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har da ingen rettigheter når man har gitt hunden eller hva det nå skal være til ny eier. Eier 1 valgte å kviitte seg med hunden, og ny eier kom på banen. Ny eier kunne ikke ha hunden, og fant nytt hjem til hunden.

Jeg ga bort fjordingene mine, og hva nye eiere gjorde med dem etterpå hadde jeg null innflytelse over. Fulgte med om dem hadde / har det bra, men dem er ikke mine lenger. Hingsten ble solgt til Belgia for å brukes i avl, og merra har det strålende der hun er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig syntes ikke at man skal ta til seg hunden inn i huset igjen når man vet at ungen KANSKJE kan reagere på hunden, jeg hadde ihvertfall aldri gjort det mot mitt barn, ikke før jeg viste 100% om det var allergi mot hund eller noe helt annet.

Kanskje hardt å ta i å kalle hun dårlig mor, men jeg syntes hun virket egoistisk når det virker som at hun SKAL ha hunden tilbake, men tenker ikke på at barnet kanskje kan reagere på hunden.

Jeg velger nå å trekke meg ut fra denne diskusjonen fordi jeg merker at jeg kanskje blir litt for provosert når det kommer til denne situasjonen (hund+allergi), har vært borti så mye allergi at jeg vet hvor vondt det er og kunne aldri utsatt noen for dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...