Gå til innhold
Hundesonen.no

Fått hund, men den første eieren vil ha den tilbake igjen. Ingen skriftlig avtale?


Alzenas
 Share

Recommended Posts

Dette er en hjemmelmannskonflikt. Dersom 1 og 2 har en muntlig avtale (som er like bindende som en skriftlig, men vanskeligere å bevise). Har ikke 2 rett til å avhende hunden til 3. Når 2 likevel har gjort dette er eneste muligheten 3 kan få rett til hunden gjennom godtroerverv. Da må vilkårene i godtroervervloven (ekstinksjonsloven) § 1 være oppfylt. Lov om godtroerverv av løsøre § 1 forutsetter at mottaker er i aktsom "god tro" da de fikk hunden overlevert til seg. Å være i aktsom god tro innebærer at mottaker har en viss undersøkelsesplikt.

Når man overtar en omplasseringshund bør det kunne tenkes at den kan ha hatt tidligere eiere. Dette kan tyde på at 3 ikke har vært i aktsom god tro da hun ikke sjekket hundens chip eller forhørte seg grundigere. Et annet moment er at det har gått kort tid før 1 fremmet sin rett.

En streng tolkning av ekstl. § 1 tilsier at 3 ikke har ervervet rett til hunden da de ikke har undersøkt tilstrekkelig grundig.

Jeg vet ikke hvor strengt aktsomhetskravet tolkes i slike saker i praksis, men personlig hadde jeg ikke orket alt dramaet. Det finnes mange flotte omplasseringshunder som trenger trygge hjem. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette viser ihvertfall at det alltid finnes minst to sider av en sak, og i dette tilfellet virker det mer som fire sider ************ Skriver direkte til eierne her, for de sitter tydeligvis og

Her hadde jeg nok levert fra meg hunden og satset på å skaffe meg en annen fantastisk hund. Jeg hadde ikke orket å ha et "spøkelse" av 1 eier over ryggen hele tiden, spesielt dersom h*n bryr seg veld

Det har vel strengt tatt ingenting å si hvor sint gamle eier er eller hvem vi sympatiserer med og ikke? Poenget er at juridisk setter det ingen som på papiret eier hunden (er den virkelig ikke chippet

Men, det er utrolig dumt å ta inn en hund i huset som de VET fra før av har trigget allergien til barnet, selv om han er vaksinert så kan han reagere igjen og all sprøyte behandling er bortkastet.

@Helianthus det er ikke gode foreldre når de skal ta inn en hund som barnet har reagert på fra før, har selv levd med allergi selv og vet hvor vondt det er :(:icon_cry:

Barnet er "på bedringens vei" det vil si at han ikke er helt frisk, hvorfor da gamble med sykdommen til gutten og ta inn hunden som fra før har trigget allergien?

Vi vet ikke hele historien, men man må da få kommentere ut fra det vi vet, de har tross alt laget en tråd her inne for råd (vet at ikke eier 1 har laget tråden, men jeg skriver svarene mine til eier 3) :)

Jeg har hatt barn selv der legene mente at hun var allergisk og anbefalte meg å kvitte meg med bikkja, og det er bare fordi jeg er en vrang **** - og åpenbart en dårlig mor - at jeg nekta å kvitte meg med bikkja før det forelå bevis for at hun reagerte på den. Det gjorde hun ikke, hun var ikke allergisk mot en drit faktisk, hun hadde polypper og hovne mandler. En venninne av meg fikk beskjed om å kvitte seg med bikkjene sine fordi sønnen hennes var allergisk mot dem. Senere viste det seg at han har glutenallergi, ikke allergi mot hund. @Mud fikk beskjed om at A var allergisk mot hund, men hadde en reaksjon på muggsopp.. Jeg veit om et par tilfeller til der man som forelder blir møtt med beskjeden om å kvitte seg med husdyrene omtrent før man rekker å få noen diagnose, så jeg syns at det er drøyt at en hel ***** tråd på hundesonen dømmer eier 1 som dårlig mor basert på løse rykter og udokumenterte påstander, det trenger ikke å være verre enn at hun har møtt en av de utallige legene som mener at all sykdom hos barn stammer fra husdyrhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det stemmer.

Jeg avlivet hunden i mitt liv og omplasserte verdens beste bedlington fordi alle - inkl meg - var skråsikre på at A var allergisk. Og han VAR allergisk.

Men det var muggsoppallergi som gjorde at han reagerte på hund og sånn ca alt annet.

Men sånt er så vanskelig. Det finnes ingen fasiter. Barnelegen kalte A sin bedring nærmest mirakuløs, vi var alle forberedt på et barn som måtte skjermes fra alt fremover.

Nå er han 100 % frisk,selv fra eksemen.

Men han har vært ekstremt heldig og det er liksom ikke et fnugg av tvil om at det "bare" var muggsoppen lengre.

Andre er ikke nødvendigvis så heldige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det en mulighet for at barnet kanskje reagerte på noe annet enn hunden, men nå var det eier 1 som selv oppga at barnet var svært allergisk mot hunden og dette var åsaken til omplassering til å begynne med, men at dette tydeligvis har blitt bedre etter vaksinasjon, og sikkert litt for at barnet ikke utsettes for hunden hver dag i hjemmet. Forhåpentligvis blir partene enige og finner en løsning som "alle" kan leve med. For dette ser egentlig ut til å bli en vanskelig sak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det en mulighet for at barnet kanskje reagerte på noe annet enn hunden, men nå var det eier 1 som selv oppga at barnet var svært allergisk mot hunden og dette var åsaken til omplassering til å begynne med, men at dette tydeligvis har blitt bedre etter vaksinasjon. Forhåpentligvis blir partene enige og finner en løsning som "alle" kan leve med. For dette ser egentlig ut til å bli en vanskelig sak :)

De fleste foreldre som får beskjed om at barnet deres er allergisk mot husdyret, og derfor velger å omplassere, gjør jo det fordi at de tror på hva legen sier. Det betyr ikke at legen nødvendigvis har rett. I mitt tilfelle ble datteren min behandlet for astma-allergi i halvannet år før de fant ut at hun hadde hovne mandler og polypper, og etter operasjon så har hun hverken hatt astma eller allergi. Ikke noe mirakuløs kur eller vaksine, bare en feildiagnose som utgangspunkt - og det er nok vanligere enn vi tror, fordi særlig allergileger har en tendens til å skylde på husdyr om man skulle ha noen, så de gidder ikke engang å sjekke for annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste foreldre som får beskjed om at barnet deres er allergisk mot husdyret, og derfor velger å omplassere, gjør jo det fordi at de tror på hva legen sier. Det betyr ikke at legen nødvendigvis har rett. I mitt tilfelle ble datteren min behandlet for astma-allergi i halvannet år før de fant ut at hun hadde hovne mandler og polypper, og etter operasjon så har hun hverken hatt astma eller allergi. Ikke noe mirakuløs kur eller vaksine, bare en feildiagnose som utgangspunkt - og det er nok vanligere enn vi tror, fordi særlig allergileger har en tendens til å skylde på husdyr om man skulle ha noen, så de gidder ikke engang å sjekke for annet.

Det er litt vanskelig å bedrive synsing på hvorvidt legen har gitt en feil diagnose eller ikke, eller om legen faktisk har sjekket det opp nøye nok.... Mulig legen tok feil, mulig legen tok rett. La oss gå ut fra at eier 1 sier dette var grunnen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt vanskelig å bedrive synsing på hvorvidt legen har gitt en feil diagnose eller ikke, eller om legen faktisk har sjekket det opp nøye nok.... Mulig legen tok feil, mulig legen tok rett. La oss gå ut fra at eier 1 sier dette var grunnen. :P

Ikke så vanskelig at vi ikke synser at dette er en dårlig mor, tydeligvis. Det er det jeg kommenterer. Du og flere andre her har kommentert hvordan eier 1 er som mor, flere har skrevet at hun driter i barnet sitt. Det er det ikke grunnlag for å mene noe som helst om, ut fra opplysninger som har kommet frem i diskusjonen her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så vanskelig at vi ikke synser at dette er en dårlig mor, tydeligvis. Det er det jeg kommenterer. Du og flere andre her har kommentert hvordan eier 1 er som mor, flere har skrevet at hun driter i barnet sitt.

Har jeg?

"Jeg hadde syns det var uendelig kjipt, selvfølgelig. Men med barn jeg skriver selv har "masse allergi, men det driter jeg i" (Dette var et sitat) syns jeg det er vanskelig å ta det seriøst, for når alt kommer til alt er ønske og realitet to helt forskjellige ting. Barn med allergi kødder man ikke med. Jeg er så sort/hvit at jeg tenker at de omplasserte hunden av uansett årsak, årsaken var god, årsaken er der fortsatt - og de ønsker hunden nå tilbake, med akkurat de samme kriteriene som for ett år siden gjorde at de måtte omplassere."

"Første eier omplasserte hunden pga. barn og allergi. Barnet bor fortsatt hjemme, og er fortsatt allergisk. Jeg vet ikke helt hva vedkommende prøver å få ut av dette."

"Med barn som er så allergisk som hun selv sier at han er, tenker jeg at det går ei stund og så omplasseres hunden enda en gang til - DA er vi på en kasteball. Men dette er jo min personlige mening, barn og allergi er en kjip situasjon. Så jeg skjønner vel hvor første eier kommer fra, men dette virker ikke særlig lovende..."

Om jeg noen plasser her har gitt uttrykk for at eier 1 er en dårlig mor, beklager jeg. For jeg kjenner ikke vedkommende og kan ikke peke henne ut i en flokk på 5 en gang. Det jeg skulle frem til har jeg sitert over her, og det var det jeg selv har skrevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du spekulerer selv om du ikke er like direkte som andre, Alzenas:

Nei, de gjør ikke det. De har ingen papirer på at det er "deres" hund, de har som sagt heller ikke betalt for hunden. Det de har, er hunden og det de har kjøpt den til den. That`s it...

Første eier omplasserte hunden pga. barn og allergi. Barnet bor fortsatt hjemme, og er fortsatt allergisk. Jeg vet ikke helt hva vedkommende prøver å få ut av dette.

Jeg er heller ikke interessert i å være forvert, det kan by på så mangt av problemer:-P

Ideen om å prøve å lage en ny og skriftlig avtale på videre omplassering/salg er iallefall verdt å prøve.

Fri tolkning: Det var helt greit for første eier at hunden var vurdert avlivet av eier 2, og kommenterte på status at hun var veldig glad for at de fant et nytt hjem litt sånn i siste liten. Men etter noen dager var det altså blitt feil for henne og ville ha hunden tilbake. Guttungen til første eier er som hun selv skrev stappfull av allergi og grunnen til omplassering i fjor. Go figure...

Rykter florerer rundt på alle bygder, dessverre. Jeg kjenner eier 3 og deres hundehold - det er ingenting å utsette dem på. Men jeg skjønner at man blir skeptisk, og det må ha vært enklere å besøke eier 3?

Sitter ikke på pc nå, men jeg har print screen hvor eier 1 skriver rett ut "Gutten min har masse allergi, men det driter jeg i" men kanskje noen andre skrev det fra eier 1 sin profil?

Det du siterer fra eier 3 går på barna som var glad for det nye familiemedlemmet. Små barn blir raskt knyttet, de. Det gikk ikke på hunden.

Sak får det bare bli, jeg spurte her inne for å hjelpe

Selvsagt er det en mulighet for at barnet kanskje reagerte på noe annet enn hunden, men nå var det eier 1 som selv oppga at barnet var svært allergisk mot hunden og dette var åsaken til omplassering til å begynne med, men at dette tydeligvis har blitt bedre etter vaksinasjon, og sikkert litt for at barnet ikke utsettes for hunden hver dag i hjemmet. Forhåpentligvis blir partene enige og finner en løsning som "alle" kan leve med. For dette ser egentlig ut til å bli en vanskelig sak :)

Svarene i tråden her baseres først og fremst på hva du har lagt frem for slags opplysninger. Du er med og spekulerer i motivasjonen til å ta igjen hunden, og hvordan eier 1 har tenkt til å løse problemet med den stadig allergiske guttungen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har fått feildiagnostisert barna deres med hundeallergi, viste allergitest (ble det tatt blodprøve eller prikktest?) feilaktig positiv, eller testet de ikke og bare antok? Eller?

Blodprøve og prikketest viste at hun hadde mindre allergener i blodet en hva normalt er, så hun var skikkelig ikke allergisk mot noen ting. Det forandret ikke anbefalingene til allergi-legen, og det ble mer eller mindre antydet at jeg brydde meg mer om bikkja enn om hennes ve og vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du spekulerer selv om du ikke er like direkte som andre, Alzenas:

Jeg ser poenget ditt, men det var ikke det som var meningen. Det jeg har tenkt er at hunden ikke skal bli en kasteball, derfor jeg skrev at ønsker og realitet er ikke det samme. Altså tanken er kanskje god, men det kan faktisk gjøre at man må omplassere hunden en gang til av akkurat samme årsak, og det er jo på ingen måte bra. Det gikk ikke på verken barnet eller mor, men hunden, og eier 1 sin frykt for at hunden blir en kasteball, eller at den allerede er det.

Tror denne tråden gikk litt over sin mening, og det ikke er noe "Quick fix" på å finne ut hvem som har lov til hva. Det lureste er nok å oppsøke en advokat om 1 og 3 ikke kan bli enige om hva som skjer videre.

RED: Prøvde å gjøre den forståelig, så redigerte litt. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har selv en sønn hvor jeg ble anbefalt å ikke kjøpe kjeledyr for han reagerte mye på forskjellige ting og med kjeledyr i huset kunne han da også utvikle allergi mot det. Jeg valgte da og vente til han ble fem før jeg jeg kjøpte hunden og her gikk det fint. Han fikk lov til å modnes og utvikles med minst mulig iritanter utenom å bli ekstrem

Jeg reagerer på tekstene angående mor her ja. att barnet har allergi og at hun driter i det, at barnet er under vaksinering og ta en hund tilbake vil si at en har god sjanse for at vaksineringen blir bortkastet. Alle bør heller ha en dialog her enn å true hverandre, det komemr det ikke noe godt av. Og det vil på en elelr anne måte gå ut over hund og noen barn. Setter man bare seg selv først?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har fått feildiagnostisert barna deres med hundeallergi, viste allergitest (ble det tatt blodprøve eller prikktest?) feilaktig positiv, eller testet de ikke og bare antok? Eller?

Det eneste som slo ut på A var egg og det var sånn ca det eneste han kunne spise på den tiden.

Men som Barnelegen sa , allergitestene er svært unøyaktige, spesielt på små barn.

Det slo ikke ut på b.l.a tomat selv om ungen hovnet opp og fikk blemmer over hele kroppen hvis han tok en bit brødskive med leverpostei ( som inneholder små mengder tomatpuré).

Det er det kliniske man må se på.

Hvordan barnet faktisk reagerer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv da datteren min ble utredet for reflux ble det stilt spørsmål om hundene våre. Enda det har ingenting med saken å gjøre. Og som jeg har skrevet før, så er det ufint å spekulere i eier 1s utfordringer og det har igrunnen ingenting å si, det er uansett hennes valg å ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at når med viten og vilje har kvittet seg med hunden sin, og latt en annen overta denne - da har man ingen rettigheter. Uansett allergi på unger/ikke allergi på unger, hvorvidt man tror på rykter/ikke gjør det, om man ikke ønsker at hunden skal bli "kasteball" osv. Eier 1 tok et VALG da denne omplasserte hunden sin.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike saker blir bare gråsonejus da ingenting kan bevises, og det blir ofte ord mot ord og unødvendig mye krangling ut av det. Personlig hadde jeg innfunnet meg med at jeg i første omgang hadde omplassert et dyr, såpass respekt bør nåværende eier få, likegyldig om den har blitt reomplassert i etterkant. Gjort er gjort, og spist er spist.

I tillegg har det vært et allergispørsmål, og for å være sikker på å ikke havne i samme situasjon igjen hadde jeg anskaffet et kjæledyr som var mest mulig allergivennlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har da ingen rettigheter når man har gitt hunden eller hva det nå skal være til ny eier. Eier 1 valgte å kviitte seg med hunden, og ny eier kom på banen. Ny eier kunne ikke ha hunden, og fant nytt hjem til hunden.

Jeg ga bort fjordingene mine, og hva nye eiere gjorde med dem etterpå hadde jeg null innflytelse over. Fulgte med om dem hadde / har det bra, men dem er ikke mine lenger. Hingsten ble solgt til Belgia for å brukes i avl, og merra har det strålende der hun er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig syntes ikke at man skal ta til seg hunden inn i huset igjen når man vet at ungen KANSKJE kan reagere på hunden, jeg hadde ihvertfall aldri gjort det mot mitt barn, ikke før jeg viste 100% om det var allergi mot hund eller noe helt annet.

Kanskje hardt å ta i å kalle hun dårlig mor, men jeg syntes hun virket egoistisk når det virker som at hun SKAL ha hunden tilbake, men tenker ikke på at barnet kanskje kan reagere på hunden.

Jeg velger nå å trekke meg ut fra denne diskusjonen fordi jeg merker at jeg kanskje blir litt for provosert når det kommer til denne situasjonen (hund+allergi), har vært borti så mye allergi at jeg vet hvor vondt det er og kunne aldri utsatt noen for dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...