Gå til innhold
Hundesonen.no

Fått hund, men den første eieren vil ha den tilbake igjen. Ingen skriftlig avtale?


Alzenas
 Share

Recommended Posts

Her virker det som det er personlige 'sårheter' som er fokus, ikke hunden.

Det høres ut som hunden har kommet til et fint hjem - det er ikke viktig for eier1, men at det ikke ble gjort 'riktig'. Så istedet for å gå i dialog/kommunikasjon med eier3, for å finne ut om det er et godt hjem, så går hun til angrep.

Grunnen til at hun selv omplasserte var altså allergi, tydeligvis alvorlig nok til omplassering. Nå driter hun i ungen og også hunden, bare hun får viljen sin og får gjort tingene slik hun vil. For hvis ungen har allergi, så må hun jo omplassere etter noe pining, så hunden får jo uansett nytt hjem. Ikke sikkert like godt hjem som hos eier3 engang .... det vet hun jo ikke, for hun har ikke gått i dialog/kommunisert med de så hun kan vite dette.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette viser ihvertfall at det alltid finnes minst to sider av en sak, og i dette tilfellet virker det mer som fire sider ************ Skriver direkte til eierne her, for de sitter tydeligvis og

Her hadde jeg nok levert fra meg hunden og satset på å skaffe meg en annen fantastisk hund. Jeg hadde ikke orket å ha et "spøkelse" av 1 eier over ryggen hele tiden, spesielt dersom h*n bryr seg veld

Det har vel strengt tatt ingenting å si hvor sint gamle eier er eller hvem vi sympatiserer med og ikke? Poenget er at juridisk setter det ingen som på papiret eier hunden (er den virkelig ikke chippet

Det er mye som er gjort feil i denne saken, at ingen av partene noen gang har laget en skriftlig kontrakt og ingen har vurdert å sjekke om hunden er chippet. Er mye som skurrer synes jeg da. Jeg har selv en omplasseringskatt jeg kjøpte privat, og den dagen jeg overtok han, signerte tidligere eier over chippen på meg. Jeg anser dette som et bevis på eierskap. Grunnen til det er at for å kunne få chippen byttet i nytt navn, må tidligere eier signere den over. Altså, hvem som helst kan ikke bare plukke med seg et dyr og selv få den omregistrert. Dersom ingen annen skriftlig kontrakt ligger, anser jeg den personen chippen er registrert hos, som dyrets rette eier. Det er jo derfor man chipper de, for å kunne vise eierskap dersom dyret forsvinner eller man på annen måte må bevise eierskap. Da vi importerte to ildere fra utlandet for noen år siden, var et av kravene at dyrene var chippet i vårt navn, som bevis på eierskap da de skulle gjennom tollen. Når et hjemløst dyr blir funnet, er det første man sjekker etter er chip. Chippen har jo en funksjon, det beviser eierskap på et dyr. Derfor chipper jeg mine dyr, og sørger alltid for at chippen står i mitt navn. Dette er en trist sak. I min mening er eier 1 juridisk eier av hunden da den er registrert i hennes navn. Alt annet blir ord mot ord. Men jeg håper uansett at de kommer til en enighet. Det er jo tydelig at eier 3 bryr seg om hunden, og jeg håper de får beholde den. I så tilfelle MÅ de få eier en å signere over chippen og signere kontrakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her virker det som det er personlige 'sårheter' som er fokus, ikke hunden.

Det høres ut som hunden har kommet til et fint hjem - det er ikke viktig for eier1, men at det ikke ble gjort 'riktig'. Så istedet for å gå i dialog/kommunikasjon med eier3, for å finne ut om det er et godt hjem, så går hun til angrep.

Grunnen til at hun selv omplasserte var altså allergi, tydeligvis alvorlig nok til omplassering. Nå driter hun i ungen og også hunden, bare hun får viljen sin og får gjort tingene slik hun vil. For hvis ungen har allergi, så må hun jo omplassere etter noe pining, så hunden får jo uansett nytt hjem. Ikke sikkert like godt hjem som hos eier3 engang ... det vet hun jo ikke, for hun har ikke gått i dialog/kommunisert med de så hun kan vite dette.

Jeg syntes det er fælt at hun driter i barnets helse, men det er et helt annet tema :no::hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier 1 har gitt beskjed om at hun har pratet med en advokat, og denne såkalte advokaten mener hun har en sterk sak. Eier 1 har også funnet ut at måten hun gikk frem på ikke hjelper på, og hun har nå begynt med "Så jeg spør, er dere villige til å gi oss xx tilbake...." Så jeg tror hun har innsett at det kanskje ikke går noen veier.

Jeg syns ikke navnet i chippen forklarer noe mer enn at eier 2 aldri brydde seg om å forandre navnet, fordi de eide jo hunden siden eier 1 omplasserte den. Mange tenker sånn også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hvem chippen er reg. på har så mye å si, sånn som jeg tolker saken (har kun det som er sagt her å gå etter).

"Eier 1" har vel skriftlig innrømmet og ha omplassert hunden til "eier 2"? Og det er vel ingen uenighet dem i mellom at det var "eier 2" som var eier av hunden når den ble omplassert til "eier 3"? Uenigheten er vel om det var en avtale og at hunden skulle tilbake til "eier 1". Og tror ikke at "eier 1" har noen ekstra rettigheter til hunden fordi h*n ikke gjorde som h*n skulle og omregistrerte hunden når h*n omplasserte.

Så spørsmålene er vel
1) Eksisterer det en muntlig avtale på at hunden skulle tilbake til "eier 1" dersom den skulle omplasseres fra "eier 2". Og fra ett av innleggene over her, virker det som at "eier 1" hadde fått beskjed/var klar over at "eier 2" forsøkte og omplassere hunden (og vurderte avliving siden de ikke fikk gjort det), og ikke sa noe. Og om "eier 1" var klar over at hunden ble forsøkt omplassert, og ikke hentet hjem hunden, har "eier 2" uansett oppfylt avtalen.

2) er den avtalen isåfall juridisk bindende. Og der kan det vel kanskje være i ordlyden av avtalen (uten at jeg er noen ekspert), men det er forskjell på "hunden overtas gratis/billig MOT at "xx" får førsteretten ved ny omplassering" og "xx ønsker førsteretten på hunden dersom "yy" ikke kan ha den lengere".

_____________________________

(innlegget over lagt ut mens jeg skrev)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hvem chippen er reg. på har så mye å si, sånn som jeg tolker saken (har kun det som er sagt her å gå etter).

"Eier 1" har vel skriftlig innrømmet og ha omplassert hunden til "eier 2"? Og det er vel ingen uenighet dem i mellom at det var "eier 2" som var eier av hunden når den ble omplassert til "eier 3"? Uenigheten er vel om det var en avtale og at hunden skulle tilbake til "eier 1". Og tror ikke at "eier 1" har noen ekstra rettigheter til hunden fordi h*n ikke gjorde som h*n skulle og omregistrerte hunden når h*n omplasserte.

Så spørsmålene er vel

1) Eksisterer det en muntlig avtale på at hunden skulle tilbake til "eier 1" dersom den skulle omplasseres fra "eier 2". Og fra ett av innleggene over her, virker det som at "eier 1" hadde fått beskjed/var klar over at "eier 2" forsøkte og omplassere hunden (og vurderte avliving siden de ikke fikk gjort det), og ikke sa noe. Og om "eier 1" var klar over at hunden ble forsøkt omplassert, og ikke hentet hjem hunden, har "eier 2" uansett oppfylt avtalen.

2) er den avtalen isåfall juridisk bindende. Og der kan det vel kanskje være i ordlyden av avtalen (uten at jeg er noen ekspert), men det er forskjell på "hunden overtas gratis/billig MOT at "xx" får førsteretten ved ny omplassering" og "xx ønsker førsteretten på hunden dersom "yy" ikke kan ha den lengere".

_____________________________

(innlegget over lagt ut mens jeg skrev)

Eier 1 har skrevet på melding til eier 3 om at hun ikke var klar over at hunden skulle omplasseres, og hun ble derfor satt ut når hun plutselig så hun hadde fått nytt hjem. Så det er en mulighet for at hun faktisk ikke var klar over at hunden skulle omplasseres før det allerede var en realitet. Men uttrykte glede over at hunden "endelig" fant sitt hjem. Eier 1 er redd for at hunden blir en kasteball og det kommer til å ødelegge henne. Jeg har ikke møtt hunden så dette kan jeg ikke uttale meg på, jeg ville tro hunden takler omplasseringen fint.

Eier 2 føler seg terrorisert av eier 1, og de mener fortsatt at de har omplassert hunden til riktig hjem og de ønsker at eier 3 skal beholde hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Men nå er jo faktisk eier 1 den eneste i denne historien med eierbevis, og som mener de hadde en muntlig avtale om tilbakelevering hvis omplassering. Da mener jeg det kan sammenlignes ettersom vi også bare hadde en muntlig avtale. :) Er jo litt på spissen da, men merker det påvirker litt hvor sympatien min ligger. Og det er ikke hos de som har hatt hunden i to dager.

Edit: Hva med den saken om Shira som FOD omplasserte videre og nektet å gi tilbake til eiere?

Noen likheter der også.

Edit igjen: Vi hadde avtalt skriftlig vi da kom vi på nå, men eksempelet står fremdeles.

Kanskje eier to skal grave litt i gamle FB meldinger og sånt hvis de har hatt kontakt der?

Jeg synes ikke denne saken kan sammenlignes med Shirasaken. Shira ble omplassert fra eieren sin uten eiers samtykke, denne hunden har med eier 1 sin samtykke blitt omplassert til eier 2. Eier 1 har da med andre ord gitt fra seg hunden, punktum! Det var eier 2 som nå eide hunden...

Har eier 3 prøvd å snakke med eier 1 over en kaffe og hyggelig tone? Vise at man er et godt hjem for hunden liksom :-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men alvorlig talt, de har hatt hunden siden fredag. Er det ikke bare å levere den tilbake? Hva er greia liksom. Bikkja har neppe knyttet seg til dem på den korte tiden.

Det kan så være, de ønsker jo å ha hunden. Så sålenge de orker å gå med usikkerheten rundt eier 1 får de vel bare prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På vegne av eier 1 skriver jeg.

først vil jeg henvende meg til Alzenas, jeg mener det på sin rett, å skrive sannheten i denne saken, så det kan du på vegne av "eier" 3 begynne med.

det ble lest en status på fredag, som eier 2 hadde skrevet, hunden skulle omplasseres, og de ble beroligende av beskjed, om at hunden kom til et godt hjem, å de("eier" 3), skulle være bekjente av eier 1. Noe som ikke var tilfelle, å det kom fram, da eier1 fikk bekymrings meldinger på søndagsmorgen.

Da begynte eier 1 å undersøke videre, da viser det seg at, det dukker opp rykter om "eier" 3 og enda flere bekymrings meldinger, også da om eier 2.

de kontaktet da eier 2 og "eier" 3 med påstand om at hunden skal tilbake til eier 1.

Klart eier 1 blir bekymret for hunden, når hun får alle de opplysningene, regner med at de fleste ville blitt det?

Å hvordan kan "eier" 3 påstå at gutten til eier 1 er "stappfull" av allergi?

som ifølge eier 1 er behandlet, å er nesten borte.

Å hvordan kan "eier" 3, si at eier 1 har fortalt til barna sine at hunden kommer hjem på mandag? noe som ikke er tilfelle!

det som ble sagt pr tlf, ifølge eier 1, var at hunden hadde vært dypt savnet siden den ble omplassert 18/1.14 som overhode ikke er over 1 år siden og sitat fra "eier" 3"hva skal jeg si til barna mine, som er blitt så glad i hunden, når du henter den" en hund binder ikke bånd etter to dager?

Eier 1 har ALDRI sagt at hun vil ha hunden avlivet, å det skal aldri skje ifølge eier 1.

Eier 1 kommer ikke til å gi etter, så det er nå opprettet sak mot eier 2 og "eier" 3. det er mulighet for "eier"3 å levere hunden til rette eier, å saken blir avsluttet.

Eier 1 og 2 har en muntlig avtale på at hunden skal tilbake til eier 1, å det er vitner i denne sak.

Ifølge det som kan leses her, så føler eier 2 seg terrorisert? Eier 1 har prøvd å få kontakt med eier 2 gjentatte ganger, på tlf, sms og på f.b, men har ikke til denne dag svart på noen av delene, å det kaller man ikke terrorisme.

Eier 1 sitt ønske er at hunden skal få komme hjem til vante omgivelser, å bli den hunden den var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På vegne av eier 1 skriver jeg.

først vil jeg henvende meg til Alzenas, jeg mener det på sin rett, å skrive sannheten i denne saken, så det kan du på vegne av "eier" 3 begynne med.

det ble lest en status på fredag, som eier 2 hadde skrevet, hunden skulle omplasseres, og de ble beroligende av beskjed, om at hunden kom til et godt hjem, å de("eier" 3), skulle være bekjente av eier 1. Noe som ikke var tilfelle, å det kom fram, da eier1 fikk bekymrings meldinger på søndagsmorgen.

Da begynte eier 1 å undersøke videre, da viser det seg at, det dukker opp rykter om "eier" 3 og enda flere bekymrings meldinger, også da om eier 2.

de kontaktet da eier 2 og "eier" 3 med påstand om at hunden skal tilbake til eier 1.

 

Klart eier 1 blir bekymret for hunden, når hun får alle de opplysningene, regner med at de fleste ville blitt det?

 

Å hvordan kan "eier" 3 påstå at gutten til eier 1 er "stappfull" av allergi?

som ifølge eier 1 er behandlet, å er nesten borte.

Å hvordan kan "eier" 3, si at eier 1 har fortalt til barna sine at hunden kommer hjem på mandag? noe som ikke er tilfelle!

det som ble sagt pr tlf, ifølge eier 1, var at hunden hadde vært dypt savnet siden den ble omplassert 18/1.14 som overhode ikke er over 1 år siden og sitat fra "eier" 3"hva skal jeg si til barna mine, som er blitt så glad i hunden, når du henter den" en hund binder ikke bånd etter to dager?

 

Eier 1 har ALDRI sagt at hun vil ha hunden avlivet, å det skal aldri skje ifølge eier 1.

Eier 1 kommer ikke til å gi etter, så det er nå opprettet sak mot eier 2 og "eier" 3. det er mulighet for "eier"3 å levere hunden til rette eier, å saken blir avsluttet.

Eier 1 og 2 har en muntlig avtale på at hunden skal tilbake til eier 1, å det er vitner i denne sak.

Ifølge det som kan leses her, så føler eier 2 seg terrorisert? Eier 1 har prøvd  å få kontakt med eier 2 gjentatte ganger, på tlf, sms og på f.b, men har ikke til denne dag svart på noen av delene, å det kaller man ikke terrorisme.

 

Eier 1 sitt ønske er at hunden skal få komme hjem til vante omgivelser, å bli den hunden den var.

Rykter florerer rundt på alle bygder, dessverre. Jeg kjenner eier 3 og deres hundehold - det er ingenting å utsette dem på. Men jeg skjønner at man blir skeptisk, og det må ha vært enklere å besøke eier 3?

Sitter ikke på pc nå, men jeg har print screen hvor eier 1 skriver rett ut "Gutten min har masse allergi, men det driter jeg i" men kanskje noen andre skrev det fra eier 1 sin profil?

Det du siterer fra eier 3 går på barna som var glad for det nye familiemedlemmet. Små barn blir raskt knyttet, de. Det gikk ikke på hunden.

Sak får det bare bli, jeg spurte her inne for å hjelpe

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud. Eier1 har omplassert hunden til eier2. Uansett om de hadde avtale eller ikke, så han man jo ikke noe man skulle ha sagt når man ikke er eier lengre ved omplassering.

La nå eier3 beholde hunden. Jeg hadde ikke gitt fra meg en hund, selv etter "bare" noen dager. Man blir fort glade i dem, da man er innstilt på å ha den i flere år når man får den.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om barnet til eier 1 er bra nå så skal jeg vedde på at allergien blomstrer opp igjen når hunden kommer tilbake i hjemmet.

Har barnet så kraftig allergi så har den ikke bare gått bort siden januar i år da de omplasserte hunden til eier 2, det er stor sansynlighet for at barnet blir sykt igjen, hvilken mor er villig til å utsette sitt barn for dette? Ingen god mor ihvertfall :(

Hunden har imorgen vært hos eier 3 og begynner å bli en av familien nå hos dem.

Jeg kan ikke skjønne at ikke eier 1 kan slå seg til ro med at hunden får det bra i sitt nye hjem, spesielt når hennes eget barn står i fare for å bli syk.

Er det tilfelle at hunden blir tatt tilbake av eier 1, så ville jeg faktisk sendt inn en bekymringsmelding når en mor tar den risikoen ved å kanskje gjøre sitt barn sykt pga hun vil ha tilbake hunden, i mitt hode er det IKKE greit og hun eier ikke empati for sitt barn og h*ns sykdom.

Og når eier 1 er så redd for at hunden skal bli en kasteball, hvorfor da ta tilbake hunden når hun vet i bakhodet at hunden mest sannsynlig må omplasseres igjen når barnet blir sykt.

Hvorfor ikke da la eier 3 få ha hunden og heller prøve å få litt bedre kontakt med dem så kan man kanskje få lov til å komme på besøk nå og da, den muligheten er nok mest sannsynlig ødelagt pga denne uenigheten, men det kan være at eier 3 vimse seg å være "store" og lar det skje.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På vegne av eier 1 skriver jeg.

først vil jeg henvende meg til Alzenas, jeg mener det på sin rett, å skrive sannheten i denne saken, så det kan du på vegne av "eier" 3 begynne med.

det ble lest en status på fredag, som eier 2 hadde skrevet, hunden skulle omplasseres, og de ble beroligende av beskjed, om at hunden kom til et godt hjem, å de("eier" 3), skulle være bekjente av eier 1. Noe som ikke var tilfelle, å det kom fram, da eier1 fikk bekymrings meldinger på søndagsmorgen.

Da begynte eier 1 å undersøke videre, da viser det seg at, det dukker opp rykter om "eier" 3 og enda flere bekymrings meldinger, også da om eier 2.

de kontaktet da eier 2 og "eier" 3 med påstand om at hunden skal tilbake til eier 1.

Klart eier 1 blir bekymret for hunden, når hun får alle de opplysningene, regner med at de fleste ville blitt det?

[..]

Dette viser ihvertfall at det alltid finnes minst to sider av en sak, og i dette tilfellet virker det mer som fire sider :hmm:

************ Skriver direkte til eierne her, for de sitter tydeligvis og leser i kulissene *******

Istedet for å høre på alle andre og la andre snakke på vegne av seg i et forum (Hallo? Hva er det for noe tull? Oppfør dere som voksne.. akkurat nå synes jeg synd på hunden som må være hos noen av dere!) så synes jeg de aktuelle partene bør slå strek over det som har skjedd av kommunikasjon (eller mangel på sådan) og ta dere en prat ansikt til ansikt. Hvis det er sånn at eier nr. 1 vil ha tilbake hunden også etter en ordentlig prat, så er det vel bare for eier nr 3 å levere tilbake hunden. At eier nr 1 blir i tvil etter "bekymringsmeldinger" er det ingenting å si på, men ikke legg for mye i sånne meldinger, da. Møt heller eier nr. 3 og få et skikkelig inntrykk.

*****************

Når det gjelder om eier 1 er en god mor eller ei, som utsetter sin snart tidligere allergiske sønn for hunden igjen så må jeg minne på at ingen her (unntatt talpersonen for eier 1) kjenner historien godt nok til å si noe om det. Kanskje allergien egentlig var en "allergi" eller kanskje ungen virkelig er på bedringens vei. Hva vet vi? Ikke så mye, og iallfall ikke nok til å bedømme om en person er en god forelder! Og uansett burde ikke den diskusjonen tas her..

Ferdig. Takk for oppmerksomheten ;)

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På vegne av eier 1 skriver jeg.

Å hvordan kan "eier" 3 påstå at gutten til eier 1 er "stappfull" av allergi?

som ifølge eier 1 er behandlet, å er nesten borte.

Ehhh, man kan ikke "behandle" bort allergi. Man kan holde symptomene i sjakk med haugevis av medisiner og ved å holde seg borte fra allergifremkallende objekter - MEN man kan ikke bli frisk fra allergi!

Små barn kan i noen tilfeller vokse av seg allergi, men det finnes ingen behandling som gjør en frisk.

Hilsen allergiker som har vært det hele sitt liv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. allergien, så har ISL rett, for eier 1 skrev senere: Når det gjelder allergien, så er han under vaksinasjon, så den er borte snart!

Det er uansett synd å høre på bygdedyret, for alle har en. Dette skjedde en familie som skulle kjøpe valp av meg en gang, noen ringte meg å sa loddrett ut at folkene var udugelige, hunden ville ikke få det godt, og jeg måtte ikke finne på å gi dem noe valp. De bodde på andre siden av Norge, så istedenfor å ikke la dem få kjøpe bestemte jeg meg for å ringe naboer av dem, og jeg tok det opp med dem direkte hva som var skjedd. Etter å ha gjort det, innså jeg at det bare var noen som var ute etter å ødelegge. Valpen fikk de, og hunden møtte jeg senere i voksen alder - En flott hund hos uten tvil en flott familie.

Rykter er ikke alltid fortjente, og hundehold er et like omstridt tema som barneoppdragelse. Alle har en mening om det. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. allergien, så har ISL rett, for eier 1 skrev senere: Når det gjelder allergien, så er han under vaksinasjon, så den er borte snart!

Men, det er utrolig dumt å ta inn en hund i huset som de VET fra før av har trigget allergien til barnet, selv om han er vaksinert så kan han reagere igjen og all sprøyte behandling er bortkastet.

@Helianthus det er ikke gode foreldre når de skal ta inn en hund som barnet har reagert på fra før, har selv levd med allergi selv og vet hvor vondt det er :(:icon_cry:

Barnet er "på bedringens vei" det vil si at han ikke er helt frisk, hvorfor da gamble med sykdommen til gutten og ta inn hunden som fra før har trigget allergien?

Vi vet ikke hele historien, men man må da få kommentere ut fra det vi vet, de har tross alt laget en tråd her inne for råd (vet at ikke eier 1 har laget tråden, men jeg skriver svarene mine til eier 3) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel såppas mange varianter av utsagn og historier at det er slett ikke godt å si hva som stemmer og hvem som faktisk har sagt hva. Om partene ikke greier å bli enige seg i mellom så ville jeg tatt kontakt med konfliktrådet eller advokat for å få hjelp!

http://www.konfliktraadet.no/

www.advokatenhjelperdeg.no

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel såppas mange varianter av utsagn og historier at det er slett ikke godt å si hva som stemmer og hvem som faktisk har sagt hva. Om partene ikke greier å bli enige seg i mellom så ville jeg tatt kontakt med konfliktrådet eller advokat for å få hjelp!

http://www.konfliktraadet.no/

www.advokatenhjelperdeg.no

Jeg tror partene har oppsøkt advokat, jeg har iallefall rådet til det. Politiet ble også kontaktet, men litt begrenset hva de kan gjøre annet enn å be partene om å finne en løsning som "alle" kan leve med - Og den tror jeg er løsbar, men det må begynnes med å finne ut at ryktene som florerer rundt eier 3 ikke er sanne, som jeg anslår som å være grunnen til at eier 1 ikke ønsker at de skulle overta hunden?

Ideen om en skriftlig kontrakt på at om hunden omplasseres/selges/avlives vil eier 1 ha beskjed, og også ha førsteretten til å få hunden tilbake syns jeg er fair. Da ligger det også en bindene kontrakt bak, og ikke ord mot ord rundt en avtale eier 2 mener ikke er gjort. For når alt kommer til alt er eier 1, 2 og 3 bare ute etter at hunden skal få det godt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...