Gå til innhold
Hundesonen.no

Fått hund, men den første eieren vil ha den tilbake igjen. Ingen skriftlig avtale?


Alzenas
 Share

Recommended Posts

Her virker det som det er personlige 'sårheter' som er fokus, ikke hunden.

Det høres ut som hunden har kommet til et fint hjem - det er ikke viktig for eier1, men at det ikke ble gjort 'riktig'. Så istedet for å gå i dialog/kommunikasjon med eier3, for å finne ut om det er et godt hjem, så går hun til angrep.

Grunnen til at hun selv omplasserte var altså allergi, tydeligvis alvorlig nok til omplassering. Nå driter hun i ungen og også hunden, bare hun får viljen sin og får gjort tingene slik hun vil. For hvis ungen har allergi, så må hun jo omplassere etter noe pining, så hunden får jo uansett nytt hjem. Ikke sikkert like godt hjem som hos eier3 engang .... det vet hun jo ikke, for hun har ikke gått i dialog/kommunisert med de så hun kan vite dette.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette viser ihvertfall at det alltid finnes minst to sider av en sak, og i dette tilfellet virker det mer som fire sider ************ Skriver direkte til eierne her, for de sitter tydeligvis og

Her hadde jeg nok levert fra meg hunden og satset på å skaffe meg en annen fantastisk hund. Jeg hadde ikke orket å ha et "spøkelse" av 1 eier over ryggen hele tiden, spesielt dersom h*n bryr seg veld

Det har vel strengt tatt ingenting å si hvor sint gamle eier er eller hvem vi sympatiserer med og ikke? Poenget er at juridisk setter det ingen som på papiret eier hunden (er den virkelig ikke chippet

Det er mye som er gjort feil i denne saken, at ingen av partene noen gang har laget en skriftlig kontrakt og ingen har vurdert å sjekke om hunden er chippet. Er mye som skurrer synes jeg da. Jeg har selv en omplasseringskatt jeg kjøpte privat, og den dagen jeg overtok han, signerte tidligere eier over chippen på meg. Jeg anser dette som et bevis på eierskap. Grunnen til det er at for å kunne få chippen byttet i nytt navn, må tidligere eier signere den over. Altså, hvem som helst kan ikke bare plukke med seg et dyr og selv få den omregistrert. Dersom ingen annen skriftlig kontrakt ligger, anser jeg den personen chippen er registrert hos, som dyrets rette eier. Det er jo derfor man chipper de, for å kunne vise eierskap dersom dyret forsvinner eller man på annen måte må bevise eierskap. Da vi importerte to ildere fra utlandet for noen år siden, var et av kravene at dyrene var chippet i vårt navn, som bevis på eierskap da de skulle gjennom tollen. Når et hjemløst dyr blir funnet, er det første man sjekker etter er chip. Chippen har jo en funksjon, det beviser eierskap på et dyr. Derfor chipper jeg mine dyr, og sørger alltid for at chippen står i mitt navn. Dette er en trist sak. I min mening er eier 1 juridisk eier av hunden da den er registrert i hennes navn. Alt annet blir ord mot ord. Men jeg håper uansett at de kommer til en enighet. Det er jo tydelig at eier 3 bryr seg om hunden, og jeg håper de får beholde den. I så tilfelle MÅ de få eier en å signere over chippen og signere kontrakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her virker det som det er personlige 'sårheter' som er fokus, ikke hunden.

Det høres ut som hunden har kommet til et fint hjem - det er ikke viktig for eier1, men at det ikke ble gjort 'riktig'. Så istedet for å gå i dialog/kommunikasjon med eier3, for å finne ut om det er et godt hjem, så går hun til angrep.

Grunnen til at hun selv omplasserte var altså allergi, tydeligvis alvorlig nok til omplassering. Nå driter hun i ungen og også hunden, bare hun får viljen sin og får gjort tingene slik hun vil. For hvis ungen har allergi, så må hun jo omplassere etter noe pining, så hunden får jo uansett nytt hjem. Ikke sikkert like godt hjem som hos eier3 engang ... det vet hun jo ikke, for hun har ikke gått i dialog/kommunisert med de så hun kan vite dette.

Jeg syntes det er fælt at hun driter i barnets helse, men det er et helt annet tema :no::hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier 1 har gitt beskjed om at hun har pratet med en advokat, og denne såkalte advokaten mener hun har en sterk sak. Eier 1 har også funnet ut at måten hun gikk frem på ikke hjelper på, og hun har nå begynt med "Så jeg spør, er dere villige til å gi oss xx tilbake...." Så jeg tror hun har innsett at det kanskje ikke går noen veier.

Jeg syns ikke navnet i chippen forklarer noe mer enn at eier 2 aldri brydde seg om å forandre navnet, fordi de eide jo hunden siden eier 1 omplasserte den. Mange tenker sånn også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hvem chippen er reg. på har så mye å si, sånn som jeg tolker saken (har kun det som er sagt her å gå etter).

"Eier 1" har vel skriftlig innrømmet og ha omplassert hunden til "eier 2"? Og det er vel ingen uenighet dem i mellom at det var "eier 2" som var eier av hunden når den ble omplassert til "eier 3"? Uenigheten er vel om det var en avtale og at hunden skulle tilbake til "eier 1". Og tror ikke at "eier 1" har noen ekstra rettigheter til hunden fordi h*n ikke gjorde som h*n skulle og omregistrerte hunden når h*n omplasserte.

Så spørsmålene er vel
1) Eksisterer det en muntlig avtale på at hunden skulle tilbake til "eier 1" dersom den skulle omplasseres fra "eier 2". Og fra ett av innleggene over her, virker det som at "eier 1" hadde fått beskjed/var klar over at "eier 2" forsøkte og omplassere hunden (og vurderte avliving siden de ikke fikk gjort det), og ikke sa noe. Og om "eier 1" var klar over at hunden ble forsøkt omplassert, og ikke hentet hjem hunden, har "eier 2" uansett oppfylt avtalen.

2) er den avtalen isåfall juridisk bindende. Og der kan det vel kanskje være i ordlyden av avtalen (uten at jeg er noen ekspert), men det er forskjell på "hunden overtas gratis/billig MOT at "xx" får førsteretten ved ny omplassering" og "xx ønsker førsteretten på hunden dersom "yy" ikke kan ha den lengere".

_____________________________

(innlegget over lagt ut mens jeg skrev)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hvem chippen er reg. på har så mye å si, sånn som jeg tolker saken (har kun det som er sagt her å gå etter).

"Eier 1" har vel skriftlig innrømmet og ha omplassert hunden til "eier 2"? Og det er vel ingen uenighet dem i mellom at det var "eier 2" som var eier av hunden når den ble omplassert til "eier 3"? Uenigheten er vel om det var en avtale og at hunden skulle tilbake til "eier 1". Og tror ikke at "eier 1" har noen ekstra rettigheter til hunden fordi h*n ikke gjorde som h*n skulle og omregistrerte hunden når h*n omplasserte.

Så spørsmålene er vel

1) Eksisterer det en muntlig avtale på at hunden skulle tilbake til "eier 1" dersom den skulle omplasseres fra "eier 2". Og fra ett av innleggene over her, virker det som at "eier 1" hadde fått beskjed/var klar over at "eier 2" forsøkte og omplassere hunden (og vurderte avliving siden de ikke fikk gjort det), og ikke sa noe. Og om "eier 1" var klar over at hunden ble forsøkt omplassert, og ikke hentet hjem hunden, har "eier 2" uansett oppfylt avtalen.

2) er den avtalen isåfall juridisk bindende. Og der kan det vel kanskje være i ordlyden av avtalen (uten at jeg er noen ekspert), men det er forskjell på "hunden overtas gratis/billig MOT at "xx" får førsteretten ved ny omplassering" og "xx ønsker førsteretten på hunden dersom "yy" ikke kan ha den lengere".

_____________________________

(innlegget over lagt ut mens jeg skrev)

Eier 1 har skrevet på melding til eier 3 om at hun ikke var klar over at hunden skulle omplasseres, og hun ble derfor satt ut når hun plutselig så hun hadde fått nytt hjem. Så det er en mulighet for at hun faktisk ikke var klar over at hunden skulle omplasseres før det allerede var en realitet. Men uttrykte glede over at hunden "endelig" fant sitt hjem. Eier 1 er redd for at hunden blir en kasteball og det kommer til å ødelegge henne. Jeg har ikke møtt hunden så dette kan jeg ikke uttale meg på, jeg ville tro hunden takler omplasseringen fint.

Eier 2 føler seg terrorisert av eier 1, og de mener fortsatt at de har omplassert hunden til riktig hjem og de ønsker at eier 3 skal beholde hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Men nå er jo faktisk eier 1 den eneste i denne historien med eierbevis, og som mener de hadde en muntlig avtale om tilbakelevering hvis omplassering. Da mener jeg det kan sammenlignes ettersom vi også bare hadde en muntlig avtale. :) Er jo litt på spissen da, men merker det påvirker litt hvor sympatien min ligger. Og det er ikke hos de som har hatt hunden i to dager.

Edit: Hva med den saken om Shira som FOD omplasserte videre og nektet å gi tilbake til eiere?

Noen likheter der også.

Edit igjen: Vi hadde avtalt skriftlig vi da kom vi på nå, men eksempelet står fremdeles.

Kanskje eier to skal grave litt i gamle FB meldinger og sånt hvis de har hatt kontakt der?

Jeg synes ikke denne saken kan sammenlignes med Shirasaken. Shira ble omplassert fra eieren sin uten eiers samtykke, denne hunden har med eier 1 sin samtykke blitt omplassert til eier 2. Eier 1 har da med andre ord gitt fra seg hunden, punktum! Det var eier 2 som nå eide hunden...

Har eier 3 prøvd å snakke med eier 1 over en kaffe og hyggelig tone? Vise at man er et godt hjem for hunden liksom :-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men alvorlig talt, de har hatt hunden siden fredag. Er det ikke bare å levere den tilbake? Hva er greia liksom. Bikkja har neppe knyttet seg til dem på den korte tiden.

Det kan så være, de ønsker jo å ha hunden. Så sålenge de orker å gå med usikkerheten rundt eier 1 får de vel bare prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På vegne av eier 1 skriver jeg.

først vil jeg henvende meg til Alzenas, jeg mener det på sin rett, å skrive sannheten i denne saken, så det kan du på vegne av "eier" 3 begynne med.

det ble lest en status på fredag, som eier 2 hadde skrevet, hunden skulle omplasseres, og de ble beroligende av beskjed, om at hunden kom til et godt hjem, å de("eier" 3), skulle være bekjente av eier 1. Noe som ikke var tilfelle, å det kom fram, da eier1 fikk bekymrings meldinger på søndagsmorgen.

Da begynte eier 1 å undersøke videre, da viser det seg at, det dukker opp rykter om "eier" 3 og enda flere bekymrings meldinger, også da om eier 2.

de kontaktet da eier 2 og "eier" 3 med påstand om at hunden skal tilbake til eier 1.

Klart eier 1 blir bekymret for hunden, når hun får alle de opplysningene, regner med at de fleste ville blitt det?

Å hvordan kan "eier" 3 påstå at gutten til eier 1 er "stappfull" av allergi?

som ifølge eier 1 er behandlet, å er nesten borte.

Å hvordan kan "eier" 3, si at eier 1 har fortalt til barna sine at hunden kommer hjem på mandag? noe som ikke er tilfelle!

det som ble sagt pr tlf, ifølge eier 1, var at hunden hadde vært dypt savnet siden den ble omplassert 18/1.14 som overhode ikke er over 1 år siden og sitat fra "eier" 3"hva skal jeg si til barna mine, som er blitt så glad i hunden, når du henter den" en hund binder ikke bånd etter to dager?

Eier 1 har ALDRI sagt at hun vil ha hunden avlivet, å det skal aldri skje ifølge eier 1.

Eier 1 kommer ikke til å gi etter, så det er nå opprettet sak mot eier 2 og "eier" 3. det er mulighet for "eier"3 å levere hunden til rette eier, å saken blir avsluttet.

Eier 1 og 2 har en muntlig avtale på at hunden skal tilbake til eier 1, å det er vitner i denne sak.

Ifølge det som kan leses her, så føler eier 2 seg terrorisert? Eier 1 har prøvd å få kontakt med eier 2 gjentatte ganger, på tlf, sms og på f.b, men har ikke til denne dag svart på noen av delene, å det kaller man ikke terrorisme.

Eier 1 sitt ønske er at hunden skal få komme hjem til vante omgivelser, å bli den hunden den var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På vegne av eier 1 skriver jeg.

først vil jeg henvende meg til Alzenas, jeg mener det på sin rett, å skrive sannheten i denne saken, så det kan du på vegne av "eier" 3 begynne med.

det ble lest en status på fredag, som eier 2 hadde skrevet, hunden skulle omplasseres, og de ble beroligende av beskjed, om at hunden kom til et godt hjem, å de("eier" 3), skulle være bekjente av eier 1. Noe som ikke var tilfelle, å det kom fram, da eier1 fikk bekymrings meldinger på søndagsmorgen.

Da begynte eier 1 å undersøke videre, da viser det seg at, det dukker opp rykter om "eier" 3 og enda flere bekymrings meldinger, også da om eier 2.

de kontaktet da eier 2 og "eier" 3 med påstand om at hunden skal tilbake til eier 1.

 

Klart eier 1 blir bekymret for hunden, når hun får alle de opplysningene, regner med at de fleste ville blitt det?

 

Å hvordan kan "eier" 3 påstå at gutten til eier 1 er "stappfull" av allergi?

som ifølge eier 1 er behandlet, å er nesten borte.

Å hvordan kan "eier" 3, si at eier 1 har fortalt til barna sine at hunden kommer hjem på mandag? noe som ikke er tilfelle!

det som ble sagt pr tlf, ifølge eier 1, var at hunden hadde vært dypt savnet siden den ble omplassert 18/1.14 som overhode ikke er over 1 år siden og sitat fra "eier" 3"hva skal jeg si til barna mine, som er blitt så glad i hunden, når du henter den" en hund binder ikke bånd etter to dager?

 

Eier 1 har ALDRI sagt at hun vil ha hunden avlivet, å det skal aldri skje ifølge eier 1.

Eier 1 kommer ikke til å gi etter, så det er nå opprettet sak mot eier 2 og "eier" 3. det er mulighet for "eier"3 å levere hunden til rette eier, å saken blir avsluttet.

Eier 1 og 2 har en muntlig avtale på at hunden skal tilbake til eier 1, å det er vitner i denne sak.

Ifølge det som kan leses her, så føler eier 2 seg terrorisert? Eier 1 har prøvd  å få kontakt med eier 2 gjentatte ganger, på tlf, sms og på f.b, men har ikke til denne dag svart på noen av delene, å det kaller man ikke terrorisme.

 

Eier 1 sitt ønske er at hunden skal få komme hjem til vante omgivelser, å bli den hunden den var.

Rykter florerer rundt på alle bygder, dessverre. Jeg kjenner eier 3 og deres hundehold - det er ingenting å utsette dem på. Men jeg skjønner at man blir skeptisk, og det må ha vært enklere å besøke eier 3?

Sitter ikke på pc nå, men jeg har print screen hvor eier 1 skriver rett ut "Gutten min har masse allergi, men det driter jeg i" men kanskje noen andre skrev det fra eier 1 sin profil?

Det du siterer fra eier 3 går på barna som var glad for det nye familiemedlemmet. Små barn blir raskt knyttet, de. Det gikk ikke på hunden.

Sak får det bare bli, jeg spurte her inne for å hjelpe

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud. Eier1 har omplassert hunden til eier2. Uansett om de hadde avtale eller ikke, så han man jo ikke noe man skulle ha sagt når man ikke er eier lengre ved omplassering.

La nå eier3 beholde hunden. Jeg hadde ikke gitt fra meg en hund, selv etter "bare" noen dager. Man blir fort glade i dem, da man er innstilt på å ha den i flere år når man får den.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om barnet til eier 1 er bra nå så skal jeg vedde på at allergien blomstrer opp igjen når hunden kommer tilbake i hjemmet.

Har barnet så kraftig allergi så har den ikke bare gått bort siden januar i år da de omplasserte hunden til eier 2, det er stor sansynlighet for at barnet blir sykt igjen, hvilken mor er villig til å utsette sitt barn for dette? Ingen god mor ihvertfall :(

Hunden har imorgen vært hos eier 3 og begynner å bli en av familien nå hos dem.

Jeg kan ikke skjønne at ikke eier 1 kan slå seg til ro med at hunden får det bra i sitt nye hjem, spesielt når hennes eget barn står i fare for å bli syk.

Er det tilfelle at hunden blir tatt tilbake av eier 1, så ville jeg faktisk sendt inn en bekymringsmelding når en mor tar den risikoen ved å kanskje gjøre sitt barn sykt pga hun vil ha tilbake hunden, i mitt hode er det IKKE greit og hun eier ikke empati for sitt barn og h*ns sykdom.

Og når eier 1 er så redd for at hunden skal bli en kasteball, hvorfor da ta tilbake hunden når hun vet i bakhodet at hunden mest sannsynlig må omplasseres igjen når barnet blir sykt.

Hvorfor ikke da la eier 3 få ha hunden og heller prøve å få litt bedre kontakt med dem så kan man kanskje få lov til å komme på besøk nå og da, den muligheten er nok mest sannsynlig ødelagt pga denne uenigheten, men det kan være at eier 3 vimse seg å være "store" og lar det skje.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På vegne av eier 1 skriver jeg.

først vil jeg henvende meg til Alzenas, jeg mener det på sin rett, å skrive sannheten i denne saken, så det kan du på vegne av "eier" 3 begynne med.

det ble lest en status på fredag, som eier 2 hadde skrevet, hunden skulle omplasseres, og de ble beroligende av beskjed, om at hunden kom til et godt hjem, å de("eier" 3), skulle være bekjente av eier 1. Noe som ikke var tilfelle, å det kom fram, da eier1 fikk bekymrings meldinger på søndagsmorgen.

Da begynte eier 1 å undersøke videre, da viser det seg at, det dukker opp rykter om "eier" 3 og enda flere bekymrings meldinger, også da om eier 2.

de kontaktet da eier 2 og "eier" 3 med påstand om at hunden skal tilbake til eier 1.

Klart eier 1 blir bekymret for hunden, når hun får alle de opplysningene, regner med at de fleste ville blitt det?

[..]

Dette viser ihvertfall at det alltid finnes minst to sider av en sak, og i dette tilfellet virker det mer som fire sider :hmm:

************ Skriver direkte til eierne her, for de sitter tydeligvis og leser i kulissene *******

Istedet for å høre på alle andre og la andre snakke på vegne av seg i et forum (Hallo? Hva er det for noe tull? Oppfør dere som voksne.. akkurat nå synes jeg synd på hunden som må være hos noen av dere!) så synes jeg de aktuelle partene bør slå strek over det som har skjedd av kommunikasjon (eller mangel på sådan) og ta dere en prat ansikt til ansikt. Hvis det er sånn at eier nr. 1 vil ha tilbake hunden også etter en ordentlig prat, så er det vel bare for eier nr 3 å levere tilbake hunden. At eier nr 1 blir i tvil etter "bekymringsmeldinger" er det ingenting å si på, men ikke legg for mye i sånne meldinger, da. Møt heller eier nr. 3 og få et skikkelig inntrykk.

*****************

Når det gjelder om eier 1 er en god mor eller ei, som utsetter sin snart tidligere allergiske sønn for hunden igjen så må jeg minne på at ingen her (unntatt talpersonen for eier 1) kjenner historien godt nok til å si noe om det. Kanskje allergien egentlig var en "allergi" eller kanskje ungen virkelig er på bedringens vei. Hva vet vi? Ikke så mye, og iallfall ikke nok til å bedømme om en person er en god forelder! Og uansett burde ikke den diskusjonen tas her..

Ferdig. Takk for oppmerksomheten ;)

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På vegne av eier 1 skriver jeg.

Å hvordan kan "eier" 3 påstå at gutten til eier 1 er "stappfull" av allergi?

som ifølge eier 1 er behandlet, å er nesten borte.

Ehhh, man kan ikke "behandle" bort allergi. Man kan holde symptomene i sjakk med haugevis av medisiner og ved å holde seg borte fra allergifremkallende objekter - MEN man kan ikke bli frisk fra allergi!

Små barn kan i noen tilfeller vokse av seg allergi, men det finnes ingen behandling som gjør en frisk.

Hilsen allergiker som har vært det hele sitt liv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. allergien, så har ISL rett, for eier 1 skrev senere: Når det gjelder allergien, så er han under vaksinasjon, så den er borte snart!

Det er uansett synd å høre på bygdedyret, for alle har en. Dette skjedde en familie som skulle kjøpe valp av meg en gang, noen ringte meg å sa loddrett ut at folkene var udugelige, hunden ville ikke få det godt, og jeg måtte ikke finne på å gi dem noe valp. De bodde på andre siden av Norge, så istedenfor å ikke la dem få kjøpe bestemte jeg meg for å ringe naboer av dem, og jeg tok det opp med dem direkte hva som var skjedd. Etter å ha gjort det, innså jeg at det bare var noen som var ute etter å ødelegge. Valpen fikk de, og hunden møtte jeg senere i voksen alder - En flott hund hos uten tvil en flott familie.

Rykter er ikke alltid fortjente, og hundehold er et like omstridt tema som barneoppdragelse. Alle har en mening om det. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. allergien, så har ISL rett, for eier 1 skrev senere: Når det gjelder allergien, så er han under vaksinasjon, så den er borte snart!

Men, det er utrolig dumt å ta inn en hund i huset som de VET fra før av har trigget allergien til barnet, selv om han er vaksinert så kan han reagere igjen og all sprøyte behandling er bortkastet.

@Helianthus det er ikke gode foreldre når de skal ta inn en hund som barnet har reagert på fra før, har selv levd med allergi selv og vet hvor vondt det er :(:icon_cry:

Barnet er "på bedringens vei" det vil si at han ikke er helt frisk, hvorfor da gamble med sykdommen til gutten og ta inn hunden som fra før har trigget allergien?

Vi vet ikke hele historien, men man må da få kommentere ut fra det vi vet, de har tross alt laget en tråd her inne for råd (vet at ikke eier 1 har laget tråden, men jeg skriver svarene mine til eier 3) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel såppas mange varianter av utsagn og historier at det er slett ikke godt å si hva som stemmer og hvem som faktisk har sagt hva. Om partene ikke greier å bli enige seg i mellom så ville jeg tatt kontakt med konfliktrådet eller advokat for å få hjelp!

http://www.konfliktraadet.no/

www.advokatenhjelperdeg.no

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel såppas mange varianter av utsagn og historier at det er slett ikke godt å si hva som stemmer og hvem som faktisk har sagt hva. Om partene ikke greier å bli enige seg i mellom så ville jeg tatt kontakt med konfliktrådet eller advokat for å få hjelp!

http://www.konfliktraadet.no/

www.advokatenhjelperdeg.no

Jeg tror partene har oppsøkt advokat, jeg har iallefall rådet til det. Politiet ble også kontaktet, men litt begrenset hva de kan gjøre annet enn å be partene om å finne en løsning som "alle" kan leve med - Og den tror jeg er løsbar, men det må begynnes med å finne ut at ryktene som florerer rundt eier 3 ikke er sanne, som jeg anslår som å være grunnen til at eier 1 ikke ønsker at de skulle overta hunden?

Ideen om en skriftlig kontrakt på at om hunden omplasseres/selges/avlives vil eier 1 ha beskjed, og også ha førsteretten til å få hunden tilbake syns jeg er fair. Da ligger det også en bindene kontrakt bak, og ikke ord mot ord rundt en avtale eier 2 mener ikke er gjort. For når alt kommer til alt er eier 1, 2 og 3 bare ute etter at hunden skal få det godt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...