Få barn med allergi når man selv har allergi

[Sprettballen]

En gang i framtiden har jeg lyst på barn, det er ikke noe som er under vurdering nå, men om noen år kanskje. Når jeg er ferdig med studier og har hus og hage med stakittgjerde osv.

Min største frykt som mor, er å få et barn med allergi mot hund. Hund er en stor del av livet mitt, og selv om det finnes allergivennlige hunderaser, så er det raser jeg aldri har vurdert som aktuelle i det hele tatt. For mye pelsstell, for lite driv og motor osv.

Jeg har selv hatt allergi mot forskjellige typer mat, mot paracet, penicilin og har nå fått påvist allergi mot hund, katt og husstøvmidd, de tre siste riktignok i voksen alder. Allergien mot hund merker jeg ikke så mye til, allergi mot katt er helt ekstremt(fikk pustebesvær av å være på et dyrlegekontor hvor de hadde katt i bur i et annet rom) Min nåværende samboer har ingen allergier, men det hjelper vel kanskje ikke når jeg er såpass plaget med allergi.

Mine framtidige barn ser jeg for meg å vokse opp med hunder, og min største frykt er at de skal bli allergiske mot de firbente jeg elsker.

Dere som har barn, hvordan har dere løst dette? Jeg selv kan jo velge å beholde hundene på tross av allergien, det kan jeg ikke gjøre mot et barn. Er det noen som vet om arvegangen i allegi, hvor stor sannsynlighet for at mine barn kan bli plaget av allergi? Kan nevnes også at mine søsken har plager med allergi,men i mye mindre grad. Det begrenser seg stort sett til pollenallergier.

[Malamuten]

Tja, allergi kan være arvelig, men folk uten allergi i nær slekt får jo også barn med allergier, og folk med allergier får barn uten. Jeg tror det er mer sammensatt enn som så. Dessuten så virker jo forskning og gå i retning av at vi er blitt mer allergiske gjevnt over i takt med mindre vanlig å ha dyr, mer renslighet osv osv. Det tyder jo på at eksterne faktorer også kan ha noe å si, ikke bare arv og gener. Uansett så er det jo gambling, helt uavhengig av om du har allergi eller ikke.

Forøvrig så er det jo en god del man kan gjøre, litt avhengig av graden av allergi, men det går jo fra å være nøye med renhold inne, holde hunden ut av soverom, hyppig vask av hund osv, til å holde hundene ute av huset konstant. Finnes jo flere bruksraser som kan tåle hundegårdsliv uten noen store tilpasninger (sch m.fl. har jo god pels til å tåle helårs utegang så lenge de har ly) og ellers så burde jo de fleste kunne bo "ute" så lenge man bygger gode nok le til dem, feks eget oppvarmet rom med hundegård utenfor og hundeluke imellom, med inngang utenifra slik at hunden slipper å innom huset.

[Enits]

Jeg har ingen allergier, barnefar har alt av allergier. Min datter er kun allergisk mot støv

[Mud]

Når de mente bestemt på Ullevål at A sine pusteproblemer skyldtes bikkjene innså jeg at bikkjene faktisk var noe jeg kunne klare meg fint uten.

Det var trist og tragisk, men når barnet kommer er barnets helse så uendelig mye viktigere enn noe annet plutselig.

Etter å ha slitt med mange forskjellige "allergier" sine første leveår er kidden friskmeldt.

Både jeg og far har allergi i familien ( jeg er vel omtrent den eneste i min familie som ikke har allergi) , men kidden ble altså ikke allergisk slik det først så veldig ut som.

[Astrum]

Er det noen som vet om arvegangen i allegi, hvor stor sannsynlighet for at mine barn kan bli plaget av allergi? Kan nevnes også at mine søsken har plager med allergi,men i mye mindre grad. Det begrenser seg stort sett til pollenallergier.

Dette er sannsynligvis det nærmeste du kommer et medisinsk korrekt svar på ovennevnte spørsmål:

Tja, allergi kan være arvelig, men folk uten allergi i nær slekt får jo også barn med allergier, og folk med allergier får barn uten. Jeg tror det er mer sammensatt enn som så. Dessuten så virker jo forskning og gå i retning av at vi er blitt mer allergiske gjevnt over i takt med mindre vanlig å ha dyr, mer renslighet osv osv. Det tyder jo på at eksterne faktorer også kan ha noe å si, ikke bare arv og gener. Uansett så er det jo gambling, helt uavhengig av om du har allergi eller ikke.

Det er stor sannsynlighet for at trådstarter er atopiker (altså at hun er genetisk predisponert til å produsere mer av et antistoff [igE] som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner). Atopi er sterkt knyttet til arv, spesielt fra mor til barn. Spesifikke allergier har fått påvist mer eller mindre arvelige komponenter avhengig av allergitype, men studier peker også på at miljø har mye å si.

En av de mer berømte teoriene (som har en del evidens bak seg) er den såkalte "renslighetsteorien", som Malamuten er inne på: Dersom barn i løpet av bestemte år under sin oppvekst ikke blir presentert for allergener (stoffer som kan fremkalle allergi) på grunn av (overdreven) renslighet, vil immunforsvaret reagere kraftigere (type 1 hypersensitivitetsreaksjon/"ekte allergi") når vedkommende kommer i kontakt med disse stoffene senere.

At miljø spiller en ikke-uvesentlig rolle, støttes også av at forekomsten av allergiske sykdommer hos barn, ifølge Norsk elektronisk legehåndbok, har steget i industrialiserte vestlige land de siste 20-30 årene. Årsaken er man ikke helt sikker på, men renslighetsteorien nevnt ovenfor har noe støtte gjennom flere studier.

[Zitka]

Når de mente bestemt på Ullevål at A sine pusteproblemer skyldtes bikkjene innså jeg at bikkjene faktisk var noe jeg kunne klare meg fint uten.

Det var trist og tragisk, men når barnet kommer er barnets helse så uendelig mye viktigere enn noe annet plutselig.

Etter å ha slitt med mange forskjellige "allergier" sine første leveår er kidden friskmeldt.

Både jeg og far har allergi i familien ( jeg er vel omtrent den eneste i min familie som ikke har allergi) , men kidden ble altså ikke allergisk slik det først så veldig ut som.

Jeg kjente det også da jeg ble mamma at jeg hadde lett kasta hundene ut av huset hvis det var helsa til barnet mitt det sto på..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Gjest]

Allergi har nok en betydelig arvelig komponent. Jeg er multiallergiker (med astma), har allergiske søsken og far, og har fått allergiske barn. Hele gjengen. Ingen mot hund.Men jeg og flere med meg, mot katt. Men hadde det vært snakk om å velge mitt barns helse, så hadde hundene gått om nødvendig. Uten å blunke.
Ikke bekymre deg. Livet blir FYLLT opp til randen av barnet ditt den dagen du blir mor. Og den dagen, om nødvendig, blir valget lett. Tro det eller ei

[Lillekrapyl]

Min mann har allergi mot hund, men reagerer lite.

Ellers er han allergisk mot pollen, og tar medisiner for det.

Vår sønn ser ikke ut til å være allergisk mot noe.

[MiO]

Jeg er helt enig med Frk. Nesevis over; den dagen du får barn, vil alle valg som er til barnets beste gi seg selv og være lettere enn du frykter nå.

FØR man får barn er det umulig, helt umulig, å vite eller skjønne hvor mye man faktisk går opp i sine egne barn og hvor uendelig mye de betyr. Kjærlighet får en helt ny dimensjon! Du trodde du elsket samboeren din? Du trodde du elsket hundene dine? Vel, alt det overskygges av kjærligheten man har til sine egne barn. Det vil du, som alle andre kvinner før deg, oppdage den dagen det er din tur å få barn :- )

Man blir løvemor. Alt som kan skade barnet; du nøler ikke med å få det ryddet unna veien. Man gjør det kanskje med tungt hjerte hvis det gjelder et kjæledyr, men man kommer over det og man trøstes av at barnet (det aller viktigste i livet) får det bedre.

Jeg trodde ikke det var mulig å elske noen så vanvittig høyt FØR jeg fikk barn. Skjønte det ikke. Ikke før babyen ble lagt på magen min og jeg kastet et blikk på han og kjente den største flodbølgen av kjærlighet jeg noensinne har kjent.

Ikke snakk om at noen hund kan måle seg med det. Aldri. Skulle guttungen mot formodning plutselig bli allergisk mot hunder, ville jeg ikke nøle. ALT for å beskytte barnet. Så får man heller klare seg uten hund noen år til barnet blir eldre eller vokser av seg allergien.

Men personlig er jeg ikke engstelig og forventer ikke noen allergier, for hverken jeg eller faren hans har noen allergier (eller jeg er allergisk mot en bestemt type pencillin, men det er jo lett å unngå). Ikke har mine søsken eller foreldre allergier heller, og samme på faren hans sin side. Dessuten har jeg et avslappet forhold til renslighet i den forstand at vi har litt støv i krokene her hjemme Bare sunt for en baby å vokse opp med noe som immunforsvaret kan bryne seg på!

[roxie88]

Noen i familien min fikk barn nr 2 som viste seg å være allergisk. De eide da 2 settere og lagde hunderom til de istedet for å omplassere hundene. Funka nok ikke så bra som de håpet, for det jeg husker best fra den ungen er at hele hans oppvekst var han så tett i brystet, snørret og hostet og hørtes helt forferdelig ut. Hver gang han kom på besøk til tanta si her tok det en dag og så pustet han så mye lettere. Å utsette ungen sin slik, å leve med så mye plager kun for å beholde hundene det skjønner jeg ikke den dag i dag at de gjorde. Nå er han voksen og har vokst det av seg men jeg overdriver ikke hvis jeg sier at han var tydelig plaget av allergi i iallefall 10 år.

Morsiden min har mye allergi, og for hver generasjon så har de bare blitt verre og verre Tanta mi er veldig allergisk, hennes to gutter er allergiske og den eldste gutten har fått et barn selv som er mye mer allergisk enn han igjen.